Denne gangen er det professor Trond Berg Eriksen som svinger kniven (og det blir hakket blodigere enn da Anders Heger lurte seg inn på Harald Eia bakfra):
Mange kritikere vil nok synes at kapittelet om rase tar prisen. På dette punktet
stilner min latter. Det er mulig at Eia og Ihle forsøker å være morsomme, men
her melder jeg pass. Jeg har aldri følt meg som en naturlig forbruker av
jødevitser og historier om afrikanernes penisstørrelse. Det betyr ikke at jeg er
ukjent med tonen. Om vi holder moralen og politikken utenfor, er kapittelet så
bedrøvelig lesning fordi det fra ende til annen er skrekkelig dårlig
gjennomtenkt. Jeg mener ikke at rasebegrepet ville være ubrukelig i enhver
tenkelig vitenskapelig sammenheng, men da måtte det defineres og presiseres
nærmere.(...)
Boken ender på trynet med et par tirader om biologi og menneskeverd som min naturlige sjenanse forbyr meg å referere. Det som begynte som artig flyplasslesning, ender i løse luften, i fritt fall. Styr heller unna.
Ellers: Torvunds drapsforsøk på Lorentzen, men Eia var først ute med kniven.
Tjohei!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar