Egypts blokade av Gaza

Ble du overrasket nå? Joda, norske media har lykkes i å skape et inntrykk av at blokaden av Gaza er noe styggedom som røverstaten Israel holder på med. Men neida, blokaden er et pent og pyntelig samarbeid mellom Israel og Egypt. Kunnskapsløsheten reflekteres tydelig i blogger som denne.

Nå har til og med Aftenpostens korrespondent oppdaget Egypt (ingen prestasjon når han er Midtøsten-korrespondent for den gamle tanta). Jørgen Lohne skriver 22.juni bl.a.:

Åpningen av grensen mot Gazastripen er Egypts forsøk på straks å distansere
seg fra israelernes blodige raid mot konvoien som ville bryte blokaden mandag
31. mai (...) Onsdag 2. juni kunne jeg i grensebyen Rafah se hvordan palestinere
tålmodig satt i kø for å få plass på en av de få bussene som fikk slippe
gjennom. Det er ingen fri flyt av varer og mennesker Kairo har gått med på. Alle
som får reise ut, har en spesialtillatelse fra egyptiske grensemyndigheter med
grunnlag i studier, medisinsk behandling eller gyldig oppholdstillatelse i
utlandet.
(...)
Likevel kan det nok hevdes at Egypt har sluppet lettere fra verdens
fordømmelse av avstengningen av den lille landstripen ved Middelhavet enn
Israel. Ofte er det bare israelsk grensestengning og avskjæring av havområdet
som omtales som blokaden, mens Egypts rolle blir glemt.

Lohne poengterer at Egypts president har sterke egeninteresser i blokaden: Mubarak ønsker å isolere Hamas for at de ikke skal bidra til å styrke sine nære allierte i Egypt (Det muslimske brorskap). Egypt er altså ikke bare i lomma på storebror Israel og USA. Relasjonen til Israel/USA er bare en og muligens den minste viktige grunnen til at Mubarak fortsetter den strenge blokaden på tross av de alvorlige konsekvensene for Egypts omdømme i regionen.

Sleiper seg unna kritikk.

Kafka i Cleveland

Alyssa Thomas er bare seks år, men har allerede rukket å komme på listen over passasjerer som ikke får fly i USA, melder VG.

Ikke urimelig at noen personer er uønskede ombord i fly, men unektelig noe pussig at en seksårig jente anses som et sikkerhetsproblem.

Historien blir enda mer bisarr: Familien kontaktet styresmaktene ved Homeland Security, men fikk et nedslående svar. I et brev står det at statusen til seksåringen vil forbli slik den er nå. De vil heller ikke uttale seg i detalj om hvorfor hun står på listen, i følge VG.



Altså "tiltalt og dømt" av ukjent grunn, uten mulighet til å renvaske seg. Jeg trodde amerikanerne hadde borgerretter.






Alyssa bin Laden.

Tredveårskrigen

George Friedman:
The 30-Year War in Afghanistan
(STRATFOR, 29.juni 2010, utdrag)

This report is republished with permission of STRATFOR

The Afghan War is the longest war in U.S. history. It began in 1980 and continues to rage. It began under Democrats but has been fought under both Republican and Democratic administrations, making it truly a bipartisan war. The conflict is an odd obsession of U.S. foreign policy, one that never goes away and never seems to end. As the resignation of Gen. Stanley McChrystal reminds us, the Afghan War is now in its fourth phase.

The first phase of the Afghan War began with the Soviet invasion in December 1979, when the United States, along with Saudi Arabia and Pakistan, organized and sustained Afghan resistance to the Soviets.
...
The second phase lasted from 1989 until 2001. The forces the United States and its allies had trained and armed now fought each other in complex coalitions for control of Afghanistan.
...
The third phase began onSept. 11, 2001, when al Qaeda launched attacks on the mainland United States.
...
The fourth phase of the war began in 2009, when U.S. President Barack Obama decided to pursue a more aggressive strategy in Afghanistan. Though the Bush administration had toyed with this idea, it was Obama who implemented it fully.
...

Though Obama’s goals were not altogether clear, they might be stated as follows

1. Deny al Qaeda a base in Afghanistan.


2. Create an exit strategy from Afghanistan similar to the one in Iraq by creating the conditions for negotiating with the Taliban; make denying al Qaeda a base a condition for the resulting ruling coalition.


3. Begin withdrawal by 2011.
   

To do this, there would be three steps:

1. Increase the number and aggressiveness of U.S. forces in Afghanistan.


2. Create Afghan security forces under the current government to take over from the Americans.


3. Increase pressure on the Taliban by driving a wedge between them and the population and creating intra-insurgent rifts via effective counterinsurgency tactics.

In analyzing this strategy, there is an obvious issue: While al Qaeda was based in Afghanistan in 2001, Afghanistan is no longer its primary base of operations. The group has shifted to Pakistan, Yemen, Somalia and other countries. As al Qaeda is thus not dependent on any one country for its operational base, denying it bases in Afghanistan does not address the reality of its dispersion. Securing Afghanistan, in other words, is no longer the solution to al Qaeda.
-----------

Friedman argumenterer også for at USAs egentlige strategi er å gå i allianse med lokale krigsherrer (i stedet for primært å styrke Karzai), altså delegere eller outsource sikkerhetsarbeidet. Jeg kjenner ikke de lokale forholdene i Afghanistan, men jeg er ganske usikker på hvor skarpe skillene er mellom diverse krigsherrer og selve Taliban - Afghanistan er jo et land uten klart senter og med stadig skiftende allianser.

Det er krig. Soldater blir drept i tjeneste. Hvem som er usle kryp og hvem som er terrorister skal være usagt.

- Dette er en kristen by

- Parader med lettkledde menn - noen med nesten perverse antrekk - er ikke noe som går hjem i Norge, sier Frps Sylvi Listhaug til Dagbladet.

- For eksempel folk som går kledd i lakk og lær er noe mange reagerer negativt på. Å stille i trusa på Karl Johan er heller ikke noe jeg liker, Oslo er jo tross alt hovedstaden i et kristent land, Oslo er en kristen by, sier Listhaug.

- Dersom disse homsene krever særbehandling og ikke klarer å følge vanlige norske regler for pent antrekk, kan de like godt reise tilbake dit de kom fra, avslutter hun med ettertrykk.




Gå i dekning! Moralpolitimester Listhaug er i farta.

(Listhaug er Frper, bare for minne om det.)

Nedtrekk av humanitære styrker fra begrensede militære operasjoner

George Orwell introduserte Newspeak, i Norge er vi med Støre-speak ikke så langt unna. Norge er selvsagt ikke involvert i krig i Afghanistan, vi bare innse at selv i begrensede militære operasjoner skyter man med skarpt og folk dør. Når man ikke er i krig trenger man heller ikke innrømme at man gir opp eller taper, altså stikker med halen mellom beina. Neida, utenriksminister Støre skisserer bare et nedtrekk av styrker.

Oppdatering: Hjorthen-speak.

Nedtrekk: Støre trekker ned rullegardinet så vi slipper å se den ubehagelige sannheten.

Ferm negresse

Jon Gelius er nå NRKs utsendte i Washington. Vi som overværer hans reportasjer lærer kanskje ikke så mye, men det er tydelig at den godeste Gelius gjennomgår en intens voksenopplæring. I P2s klassiker "verden på lørdag" fortalte om sitt møte med det amerikanske samfunnet. Han hadde blant annet møtt en "ferm negresse", som han sa. Med de to ordene klarte han å oppsummere to viktige trekk ved USA: Mange er overvektige og de mange svarte amerikanerne kalles "negre" (eller negresser for kvinnekjønnet).* I sitt korrespondentbrev klarte han også fortelle at USA har en del regler, og at disse reglene må følges, slikt skaper ofte byråkrati. Dessuten er det varmt om sommeren i Washington, og da er det fint med aircondition. Observant, denne Gelius.

*I Norge kalles de for muslimer, som er synonymt med innvandrer.

Startvansker: USA er ikke helt som Arendal.

Stopp Frpiseringen!

Administrasjonssjef Liv Løberg (60) i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell innrømmer at hun har forfalsket studiebevis og at hennes CV ikke er korrekt, skriver VG. Løberg er også Frp-politiker i Akershus.

Dette illustrerer noe som gjentatte ganger har vært påpekt i denne spalten: Frpere har ikke respekt for norske lover og normer. Frpere føler seg hevet over de lovene, normene og tradisjonene nordmenn må følge. Hva blir det neste? At Frp vil kreve egen domstol for Frpere? Hagen vil i hvertfall ha bort de lovene som ikke passer for Frpere.

Mitt budskap er altså endtydig: Denne Frpiseringen av Norge må vi sette en stopper for. Det er norsk lov og norsk styresett som skal gjelde. Vi vil ikke tillate særregler for noen enkeltgrupper. Vi kan ikke tillate en utvikling der norsk lov erstattes av Frp-regler. CV og vitnemål har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre, slik denne Frperen later til å tro. Så altså dere Frpere - følg norske regler eller reis tilbake dit dere kom fra.


Frps formann er såre fornøyd med at Frpiseringen nå har trengt inn i det innerste av statens tunge byråkrati.

Tunneler til Gaza

Mye og berettiget kritikk blir rettet mot Israel pga blokaden av Gaza. Nå kan vi i VG lese om underjordiske tunneler fra Gaza til Egypt. Til Egypt? Hvorfor krysser ikke gazittene grensen til Egypt på jordoverflaten? Hvorfor kan de ikke bare dra på harrytur slik vi gjør?

Svaret er veldig enkelt: Egypt og Israel samarbeider om blokaden.

Men hva er svaret på kontrollspørsmålet ingen bryr seg med å stille: Hvorfor er Egypt med på blokaden? Faktum er at både Abbas og Egypt er for sjøblokaden. Kan noen fortelle oss hvorfor?


Hvorfor peker man bare på Israel?

Homonasjonalismen

Feminismen har som kjent gjort rasismen og særlig motstanden mot islam stueren. I Norge har særlig Hege Storhaugs Human Rights Service gjort maksimalt ut av dette: Ved å kjempe mot undertrykking av kvinner, omskjæring etc har de forsøkt å gjøre egen posisjon uangripelig. Frp har overraskende nok fått en feministisk agenda, men det er overhode ikke overraskende når vi ser at dette først og fremst er et verktøy i Frps innvandringsfiendtlige agenda.

Nå ser det ut til at ytre høyre også forsøker å kidnappe homosaken som et hendig verktøy i sin kamp mot muslimismen og annen vederstyggelighet. Dette passer naturligvis Hege Storhaug perfekt, likeså hennes paranoide ghostwriter Bruce Bawer (begge er homofile antimuslimister), hva Hans Rustad innerst på mørkeloftet mener får den som orker lukten finne ut av. Verre blir det kanskje for Frp som frir til tradisjonalister og moralkonservative særlig i kristelige miljøer, på dette punktet finner jo konservative muslimer sine nærmeste allierte i Krf og i Frp.

Homonasjonalismen* er altså et tveegget sverd.

*Må ikke forveksles med homorasisme, som er rasismeaktige atferd eller holdninger til homofile. Ord er vanskelig...



Når nasjonalister velger homojævler i kamp mot jævla muslimer er frontene tilspisset.

MEDVIRKNING TIL MASSEDRAP - 26. november 1942

MEDVIRKNING TIL MASSEDRAP - 26. november 1942


G
”Men det er viktig her å være klar over at han ikke er tiltalt for å ha visst om eller at han burde visst om hva som skulle skje med jødene etter deportasjonen. Hvis så var tilfelle så ville han jo blitt tiltalt for uaktsomt drap, eller verre, medvirkning til forsettelig drap på hundrevis av jøder. Det er meget langt fra det- Ingen har funnet det bevist, heller ikke påtalemyndigheten som reiste tiltalen.” H.r.dommer Georg Fredrik Rieber-Mohn – Dagsnytt atten, NRK P2 14.2.2007

E
”For å bli strafferettslig ansvarlig for medvirkning til massedrap, må man ha utvist forsett, det vil si at man må ha vært klar over at de deporterte skulle henrettes. Dette var man ikke klar over ved deportasjonen fra Norge senhøsten 1942, da gasskamrene og holocaust var ukjent blandt nordmenn og vel også de fleste tyskere.” Spesialrådgiver i Justisdepartementet Georg Fredrik Rieber-Mohn, Samtiden 4 - 2009 s.123

H
”Det er blitt meddelt at Lublin er den første polske by som er befridd for jøder. I det siste kommer det stadig oftere meldinger om massehenrettelser av jøder særlig i de små provinsbyene. 700.000 jøder har på denne måten måttet bøte med livet.” Håndslag nr. 6, 9. august 1942 s. 4 Krigstrykk, Nasjonalbiblioteket, Oslo.

E
“DEN POLSKE REGJERING har sendt ut en erklæring om de tyske massemord av jøder under okkupasjonen av Polen. Over 700.000 er blitt myrdet av nazistene i Polen, heter det i erklæringen.” London-Nytt nr. 273, 27. juni 1942. s.1 Krigstrykk, Nasjonalbiblioteket, Oslo.

N
”Politiinspektør R
R ble leder for Oslo/Akeravdelingen med tittel av politiinspektør fra 1. juli 1942. Samtidig som han var sjef for avdelingen, ledet han den seksjonen som arbeidet med ærekrenkelser, legemsfornærmelser, fornærmelser mot NS, flyktningsaker og flyveblad.” Professor, dr. jur. Knut Sveri – ”Landsvikoppgjørets merkeligste rettssak” Særtrykk ”Lov og frihet” Festskrift til Johs. Andenæs 1982 s.347 (”Flyveblad” innebefatter illegale trykksaker som Håndslag og London-Nytt.)

E
Det var Statspolitiets overvåkingstjeneste som arkiverte Håndslag nr. 6, 9. august 1942, og London-Nytt nr. 273, 27. juni 1942. Kilde: Nasjonalbiblioteket, Oslo

M
Det var den seksjonen ved Statspolitiet som ble ledet av Knut Rød, som leste, etterforsket og arkiverte Håndslag nr. 6, 9. august 1942, og London-Nytt nr. 273, 27. juni 1942, flere måneder før norske jøder ble arrestert av norsk politi under ledelse av Knut Rød, og deportert til Auschwitz i Polen.

------------

«Gehenem» («helvete» på jiddisch). Det er laget av den norske kunstneren Victor Lind (Morgenbladet 9.april 2010).

Vil avkle Storberget

Justisministeren begrenser seg til monologer og pressemeldinger:
Vil avkle Storberget

Tar ansvar: Politikerne kan ikke jussen, og tør ikke diskutere datalagringsdirektivet med oss, sier Jon Wessel-Aas.

Navn: Jon Wessel-Aas, leder den Internasjonale juristkommisjonen.

Senterpartiet har invitert stortingspartiene minus Ap til det de kaller «et bredt forlik for personvernet» når EUs datalagringsdirektiv skal behandles. Hva tenker du om det?

– Jeg ble bekymret første gang jeg hørte om det, på Kleppas datalagringsseminar. Da sa hun at hun ville ha en norsk lov som skulle ivareta de samme hensynene som datalagringsdirektivet. Og da spiller det ingen rolle. Nå er det blitt presisert at Sp ikke vil ha lagringsplikt, og det er den vi angriper.

Så nå er du optimist?

– Jeg har fått forsikringer fra sentrale Sp-ere om at dette forliket ikke skal innebære lagringsplikt. Men når partiet henvender seg så tydelig til Høyre, der ledelsen ikke synes å se forskjell på slette- og lagringsplikt, frykter jeg at Sp kommer til å hoppe bukk over det prinsipielle spørsmålet.

Som er …?

– Som er at makthaverne ikke uten videre skal kunne lagre informasjon om borgernes nettverk og bevegelser. Statene har alltid måttet begrunne overfor akkurat deg hvorfor nettopp den opplysningen om deg må lagres. Det har alltid vært krav om en individualisert grunn, i strafferetten at en konkret etterforskingsgrunn. Vilkårlig, systematisk masseregistrering bryter med det. Noen før oss forsto at man aldri kan overskue hvordan opplysninger kan bli misbrukt i framtiden. Og at maktforholdet mellom stat og borger forskyves hvis staten tvinger seg til mer informasjon om borgerne enn hva som kan forvares overfor den enkelte.

Hvorfor er det det viktigste?

– Det er den avgjørende, prinsipielle grensen. Det har vært tydelig nå i det siste, med diskusjonen om at kommunikasjonsformer som Gmail, Skype og MSN ikke omfattes av direktivet. Enhver rasjonell deltaker i debatten kan se at direktivet er foreldet i henhold til dets eget formål. Det ble laget i 2006 fordi privat lagring endret seg, mindre ble lagret. Og siden den gang har den forandret seg mer. Nå foreslås det i EU at Google-søk skal omfattes. Men de kriminelle kommer alltid til å finne nye steder, så du kommer aldri i mål. Kontrollspiralen slutter aldri.

Erna Solberg sier at vi kan implementere direktivet i dets nåværende form og bruke veto retten dersom EU gjør endringer. Er ikke det nok?

– Poenget er at hvis prinsippet brytes, mister vi som samfunn liksom møydommen. Solberg erkjenner ikke, iallfall ikke offentlig, at man tråkker over en viktig grense. Hun sier liksom at vi ikke skal mase om seinere utvidelser, fordi vi kan reservere oss mot dem. Men det er helt irrasjonelt. Grensen går her og nå. Hvis vi tråkker over den, har vi ikke noen egentlige argumenter igjen når utvidelsene kommer.

Du savner den prinsipielle diskusjonen?

– Det har vært ganske tydelig for oss at Ap aldri har ønsket noen diskusjon. De har aktivt gått inn for ikke å si noe. Men så begynte det som smått med noen bloggere som ble til Stopp Datalagringsdirektivet. Jeg tror det har tvunget fram en debatt vi ikke ville fått hvis det var opp til politikerne.

Hva er problemet?

– Som jurist, og som en som har vært involvert i flere høringsprosesser, er jeg godt vant med at ikke alle som sitter på Stortinget har like mye innsikt i det de vedtar. Jeg vet jo det er mange politikere som ikke har satt seg inn i dette spørsmålet, og som bare har fått det forklart muntlig. Det er derfor du ser noe så sjeldent som at representanter for min stand bruker masse fritid på å få debatten ut av bunken med høringsuttalelser.

I debatten har dere vært langt tydeligere enn tilhengerne. Har debatten vært god?

– Jeg kan bare konstatere at verken Storberget eller noen av medlemmene i Aps stortingsgruppe har stilt opp i debatter med fra Advokatforeningen eller ICJ. De har bevisst unngått å møte noen som kan avkle argumentasjonen deres. I stedet sender han fotsoldatene, Politiet, for å ta saken. Storberget selv har stort sett begrenset seg til monologer og pressemeldinger.

Hva skal du si, den dagen Storberget stiller?

– Jeg vil bare at han skal innrømme at direktivet er et paradigmeskifte med hensyn til rettsstaten. Hvis Ap, Høyre-ledelsen og Politiet hadde gått med på å diskutere de prinsippene som faktisk står på spill her, at vi skal begynne med preaktiv massebevissikring av borgernes kommunikasjon, hadde det vært mindre behov for oss i debatten.

For Aps Helga Pedersen er kampen mot barneporno det viktige argumentet for direktivet. Motstanderne anklager henne for å redusere debatten til følelser, men det kan jo høres litt sentimentalt ut når dere jurister begynner å snakke om «de fundamentale rettsprinsipper.»

– Jeg har full respekt for folk som tenker at vi må komme oss ned på jorda, og at det blir veldig mye snakk om abstrakte prinsipper. Og det er klart at vi ikke har et sånt kort som barnepornografi. Vi forsvarer prinsipper som skal sikre at fundamentale, men kompliserte prosesser i en demokratisk rettsstat, skal respekteres. Gjør de ikke det, brytes også rettsstaten ned.

Men er ikke EU-landene som har innført direktivet rettsstater lenger?

– Det er akkurat det Ap-erne sier når de blir trengt opp i hjørnet. Poenget er at en demokratisk rettsstat består av en rekke gjensidig avhengige prosesser. Her er det snakk om en et alvorlig angrep på disse, ikke en revolusjon. Tenk på varslervern og kildevern, to eksempler på noen som mister beskyttelsen med direktivet. Når de blir færre og færre, ser du ikke skaden umiddelbart. Og mainstreamnordmannen merker ikke at noe skjer. Når han merker det, vet du at det er for seint.

-------------
Sakset fra Klassekampen 19.juni, gjengitt uten tillatelse.

Jon Wessel-Aas har sin egen blogg.

Andre oppdateringer:
Nei til datalagring
Snubler i egen arroganse
Drittsekkene går fri
Ingen steder å gjemme seg
Hei til "iPhone-direktivet"
Sps-kompromissforslag

Et annet Afrika

NRK 1 viser i dette øyeblikk første episode av The No. 1 Ladies' Detective Agency. Serien er produsert av BBC og HBO, sistnevnte kjent for originale kvalitetsserier som Sopranos. For en gangs skyld får vi altså se et Afrika som ikke handler om fattigdom, krig eller apartheid. Rett og slett et Afrika med vanlige folk, folk med personlighet i stedet for hudfarge. Det endog fremstilt i en fornøyelig og sympatisk form. Foreløpig lovende. Her kan vi vente mer når HBO og folk som Anthony Minghella (død 2008) og ringreven Sydney Pollack (død 2008) står bak.

Oppdatering:

Vindheims omtale. Og bokanmeldelse i Ny Tid (2004), via Vindheim.

Frp: Spår opptøyer i Bærum

Lederen i Oslo Frp er overbevist om at sameopptøyene i Kautokeino vil spre seg til Bærum og Oslo Vest, skriver Aftenposten.

De voldsomme sameopptøyene i Kautokeino vekker skarpe reaksjoner. Fremskrittspartiets leder i Oslo, Christian Tybring-Gjedde er nemlig overbevist om at vi kommer til å få lignende tilstander i Bærum og Oslo Vest. Nå går stortingsrepresentanten fra Oslo vest ut og advarer mot forholdene.

–Opptøyer vil finne sted om ikke innvandringen fra Nord-Norge endres, og antallet årlig innvandring reduseres betraktelig. De kulturelle motsetninger blir rett og slett for store. Jeg ser vanskelig at dette er til å unngå, sier han, og viser til at det nå bor flere samer i Bærum enn i Kautokeino. Vi vet jo alle hvordan de kulturelle motsetningene i Kautokeino endte i blodbad. Dersom samene hadde latt seg kristne, lært seg norsk og lagt av sin finske drikkekultur ville det aldri blitt noen konflikt i Kautokeino, understreker Tybring-Gjedde.


Lukter kristenmanns blod.

Gaza-konvoien: En varslet konfrontasjon

Natt til 31.mai ble skipene i Gaza-konvoien (Gaza flotilla) bordet av israelske soldater. Bordingen skjedde i internasjonalt farevann og en rekke sivile tyrkere ble skutt og drept. De kraftige reaksjonene på Israels brutale fremferd var berettiget både moralsk og folkerettslig. La oss et derfor legge den moralistiske reaksjonen til side et øyeblikk og i stedet se på de realpolitiske aspektene av denne konfrontasjon som faktisk var temmelig forutsigbar.

En slik varslet konfrontasjon er typisk eksempel på det spillteoretikerne kaller chicken game (feigingspillet). Streik er et annet eksempel. To biler på kollisjonskurs er det klassiske eksempel: Den som først psyker ut og svinger unna er en feiging (og taper), dersom ingen svinger unna taper begge (de frontkolliderer). Spørsmålet blir altså hva de to partene ville vinne eller tape ved å vike eller kjøre på.

1. Israels perspektiv
Fra Israels perspektiv er landet i en krigssituasjon med Hamas og har dermed (mener Israel) moralsk og juridisk rett til å innføre en marineblokade av Gaza.* Mer konkret henger blokaden nært sammen med at Hamas kidnappet den israelske soldaten Gilad Shalit og nekter å slippe ham fri. Dette er også helt forutsigbart på bakgrunn av Israels politikk om aldri å etterlate egne soldater bak fiendens linjer. Fra Israels perspektiv var dermed Gaza-konvoiens forsøk på bryte blokaden en støtte til deres fiende, Hamas. Innrikspolitisk ville det dermed vært et stort prestisjenederlag å slippe konvoien gjennom. Samtidig ville det være et internasjonalt prestisjenederlag å arrestere sivile skip med en rekke kjente og prominente personer om bord (endog skip fra Tyrkia, Israels eneste venn i den islamske verden), selv om dette ville ha mindre å bety for relasjonen til USA. Fra den israelske regjering og miliæres perspektiv var bording av skipene det minste av to onder, på kort sikt i det minste.

2. Gaza-aktivistenes perspektiv
I motsetning til Israel definerer aktivistene konvoien som fredelig nødhjelp.** De hadde en klar strategi om opptre ikke-voldelig,*** men samtidig presse seg langt inn i Gazas farevann som mulig ved den uunngåelige konfrontasjonen med Israels marine. Derfor var det viktig å ikke "psyke ut" for tidlig. Aktivistene må ha forstått at de hadde temmelig liten sjanse til å slippe gjennom. Det måtte altså være selve den ikke-voldelige konfrontasjonen som var strategien. Ved fylle skipene med nødhjelpsvarer og fremstående personer fra en rekke land (endog fra Israel), ville konfrontasjonen avsløre Israels politikk og opinionen ville få øynene opp for den absurde og tragiske situasjonen. Denne gevinsten ville de (som i et klassisk chicken game) bare oppnå ved å provosere Israels militære til handling. Det tragiske utfallet av bordingen gjorde paradoksalt nok gevinsten større for aktivistene (og dermed for gazittene).

Konklusjon
Spillet er imidlertid ikke symmetrisk. Israel har den fysiske overmakten, men taper prestisje uansett hvordan de håndterer situasjonen - Israel har rett og slett malt seg opp i et hjørne. Aktivistene har lite å tape så lenge Israels marine ikke skyter for å drepe. Jo mer våpen og blod, desto mer sympati vinner aktivistene. Det å fylle skipene med sivilister og fremstående personer fra en rekke land er en genistrek: Det gir konvoien stor oppmerksomhet, det blir mange taleføre vitner til Israels handlemåte og begrenser Israels handlingsrom (Israel er allerede i ferd med å miste støtten fra Tyrkia). Jo flere skip som sendes, desto vanskeligere blir det for Israel å bruke rå makt.

I sum kan altså slike konvoier overraskende nok vise seg å være den beste måten å løse opp den fastlåste situasjonen. I allefall 1000 ganger mer effektivt enn å boikotte israelske appelsiner. Men å sende skip fra Iran (Israels hovedfiende) kan bli en bomerang. Selv om aktivistene har gode intensjoner kan de i sin iver lett havne i seng med ekstremister som Hamas, slik Bjørn Gabrielsen påpekte.

*De færreste tar seg bryet med å påpeke at Egypt (som har grense mot Gaza) bidrar til blokaden. Selv president Abbas er sjøblokade er OK, et perspektiv han deler med en flere arabiske ledere i området.

**Mat og medisiner slipper gjennom, så denne framingen er en tilsnikelse som blir adoptert av vest-europeisk media.

***Dog noe uklart om de tyrkiske aktivistene i IHH hadde andre planer.


Vareleveransen var underordnet, konfrontasjonen derimot.

Nøytral kristendom

– Norge vil lettere bli dømt for hijab-forbud i EMD enn land med tradisjon for sekularitet og livssynslikestilling, mener Senter for menneskerettigheter (i følge Fritanke).



En trussel mot Norges statsreligion.

- HRS er islamfiendtlig

– Det blir feil å gi integreringsmidler til en organisasjon som bidrar til det motsatte, hevder Antirasistisk Senter.

av ÅSE BRANDVOLD (Klassekampen 11.juni 2010)

– Norske muslimer opplever stadig mer islamofobi. Samtidig gir staten støtte til en islamfiendtlig organisasjon.

Dette sa leder for Antirasistisk Senter Kari-Helene Partapuoli under overrekkelsen av en bred rasismerapport til statsråd Audun Lysbakken (SV) i går. Organisasjonen hun sikter til er Human Rights Service (HRS), som behandles i et eget kapittel i rapporten under overskriften «islamofobi».

Bidrar til det motsatte

– Det blir feil å gi statlig støtte for integrering og samhandling til en organisasjon, som etter vår oppfatning bidrar til det motsatte, sier Mari Linløkken i Antirasistisk Senter til Klassekampen.

Linløkken har vært redaktør for rapporten og koordinert innsatsen til de elleve organisasjonene som har bidratt, deriblant Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Hennes anbefaling til norske myndigheter er å seriøst vurdere om HRS oppfyller formålet til den tilskuddsposten de får statlig støtte fra, nemlig posten for landsdekkende innvandrerorganisasjoner, som arbeider for sosial inkludering og å sikre like muligheter, rettigheter og plikter.

Omstridte Bruce Bawer

I kapittelet om islamofobi hvor HRS har fått en framtredende plass trekker de blant annet fram en av HRS´ ansatte Bruce Bawer, som er en svært kontroversiell amerikansk skribent og forfatter. På sin blogg har han framført det han mener er løsningen på problemet med muslimsk dominans i Europa: «Europeiske myndigheter har en klar vei ut av dette marerittet. De har militære. De har politi. De har fengsler. De er i posisjon til å deportere flylaster med folk hver dag. De kan starte med å redde Europa i morgen.»

– HRS vil si at de driver rettighetsarbeid for muslimske kvinner. Men måten de omtaler muslimer på er generaliserende, og det rammer alle muslimer, sier Mari Linløkken til Klassekampen.

Hun vil ikke spekulere i hvordan vektleggingen av HRS vil tas opp i FNs rasismekomité. Men hun tror islamofobi er et tema de er opptatt av. Hun tror også at Bruce Bawer er kjent for komiteens medlemmer. Klassekampen er kjent med at sju av komiteens 18 medlemmer har bakgrunn fra land som er helt eller delvis muslimske, kan føre til at de fatter interesse for HRS´ islamkritiske virksomhet.

– Min erfaring er at hva norske organisasjoner spiller inn i stor grad legger grunnlag for hva komiteen kommer med, sa Lysbakken under presentasjonen og la til.

– På den måten har vi laget et ris til egen bak når vi har finansiert denne rapporten, sa Lysbakken.

Han har tidligere hatt det overordnede ansvaret for en gjennomgang Integrerings- og mangfoldsdirektoratet hadde av HRS hvor søkelyset var på eventuelle uetiske metoder. Gjennomgangen endte med at organisasjonen fortsatt fikk statlig integreringstilskudd.

– Er du enig med Antirasistisk Senter når de kaller HRS for en islamfiendtlig organisasjon, Audun Lysbakken?

– Jeg er enig i det overordnede perspektivet de har på islamofobi. Altfor ofte handler integreringsdebatten om det som ikke er integrering. Istedenfor å fokusere på for eksempel arbeid, fokuserer man på hijabdebatt. Det bidrar til å hausse opp en stemning som vi må kunne kalle islamofobi. Dette ser vi tendenser til i Norge. Men jeg vil ikke nå kommentere enkeltpunkter i rapporten. Vi får heller komme tilbake til spørsmålet om HRS.

– Lysbakken støtter oss

– Det seiler opp en voldsom ideologisk kamp i Europa, der frihetsverdier som ligger til grunn for det vidunderlige samfunnet vårt skal måtte bryne seg kraftig på krefter som avskyr den samme friheten som brakte dem hit. Et paradoks, men et brutalt faktum. HRS har siden oppstarten for 10 år siden valgt side: frihetsverdiene er ikke til forhandling.

Slik summerer Hege Storhaug opp sitt tilsvar til kritikken i en e-post til Klassekampen. Hun ønsket å presisere at hun i går ikke hadde mulighet til å gå dypt inn i innholdet i rapporten, fordi hun sto på reisefot. Hun ville heller ikke møte Klassekampen, men valgte å svare via e-post.

Storhaug hevder at ingen i Norge har jobbet mer for å løfte muslimske jenter og kvinnene inn i frihet enn HRS.

– Det skal vi fortsette med, og med oss på laget har vi blant andre Lysbakken som støtter HRS i at helseundersøkelser av jenters underliv skal gjeninnføres, skriver Storhaug.

Hun viser til at flertallet i SVs programkomité som Lysbakken ledet i 2008 gikk inn for obligatorisk underlivssjekk for alle norske skolebarn. Men da Klassekampen snakket med Lysbakken om obligatorisk underlivssjekk i forrige uke, sa han at en slik sjekk var uaktuell politikk for regjeringen. Lysbakken skal snart i gang med å evaluere resultatet av de frivillige undersøkelsene som retter seg mot enkelte risikogrupper.

Denne praksisen blir også kritisert i rapporten til FNs rasediskrimineringskomité for å snu et viktig rettsprinsipp på hodet, nemlig at du som forelder i et land hvor omskjæring praktiseres mer enn 30 prosent, er skyldig inntil det motsatt er bevist.

Ikke overrasket

Hege Storhaug er ikke overrasket over at rapporten har en slagside mot kritikk av islam, og legger til at det i FN-systemet jobbes intenst for å forby slik kritikk.

– At sterke politiske motstandere av HRS, som OMOD, Antirasistisk Senter og Mira-senteret har vært med å utarbeide rapporten, understøtter useriøsiteten. Grunntekstene i islam ruinerer daglig menneskers liv, slik grunntekster i kristendommen gjorde i tidligere tider. Ingen ble så vidt jeg vet definert som syke når kritikk mot denne religionen ble brakt til torgs, skriver Storhaug, som står fullt inne for sitatet sitt om Wilders.

– At jeg mener Wilders i mange uttalelser går for langt – som å forby koranen – får meg ikke til å mene at han skal få en offentlig munnkurv. Ytringsfriheten er hellig, mennesket er ukrenkelig, med det er ikke påståtte «profeter» eller «hellige» tekster. At islam har brakt med seg ubehag til Europa, er et uomtvistelig faktum – hvis man har fulgt med utviklingen og sentrale hendelser de siste årene med et ærlig og humanistisk blikk, skriver Storhaug.

----
sakset fra Klassekampen, gjengitt uten tillatelse

Lysbakken støtter rasistreir

Klassekampen skrev lørdag at organisasjonen Human Rights Service ennå ikke har mottatt driftsmidler for 2010 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi konkluderer må med at HRS er berettiget støtte. Det går fram av tilsagnsbrevet Klassekampen har fått innsyn i, at utbetalingen blir på 1,83 millioner, omtrent det samme som de fikk i fjor (Klassekampen 17.juni 2010).

IMDi er statens fagetat for bl.a. koordinering av arbeidet mot rasisme og diskriminering. IMDi er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet hvor Audun Lysbakken (SV) er sjef.

Det er komplett uforståelig at IMDi fortsetter å støtte HRS. HRS fremmer rasisme og islamofobi ved at sprer desinformasjon, oppspinn og løse påstander som for offentligheten pakkes inn som fakta og sannhet. Det er virkelig nedslående at en klok mann som Bore er velvillig innstilt til dette våset. Det er rett og slett en skandale at dette rasismereiret får statsstøtte. Hva blir det neste? At man gir statsstøtte til Vigrid for at de sier sannheten om jødedommen? For at Vigrid er "moststrøms"?

HRS er en tenketank for Frp, la Siv Jensen finansiere tøvet.


Litt rasisme, for balansens skyld.

Dylan: Every Grain of Sand

In the time of my confession, in the hour of my deepest need
When the pool of tears beneath my feet flood every newborn seed
There's a dying voice within me reaching out somewhere
Toiling in the danger and in the morals of despair.

Don't have the inclination to look back on any mistake
Like Cain, I now behold this chain of events that I must break
In the fury of the moment I can see the master's hand
In every leaf that trembles, in every grain of sand.

Oh, the flowers of indulgence and the weeds of yesteryear
Like criminals, they have choked the breath of conscience and good cheer
The sun beat down upon the steps of time to light the way
To ease the pain of idleness and the memory of decay.

I gaze into the doorway of temptation's angry flame
And every time I pass that way I always hear my name
Then onward in my journey I come to understand
That every hair is numbered like every grain of sand.

I have gone from rags to riches in the sorrow of the night
In the violence of a summer's dream, in the chill of a wintry light
In the bitter dance of loneliness fading into space
In the broken mirror of innocence on each forgotten face.

I hear the ancient footsteps like the motion of the sea
Sometimes I turn, there's someone there, other time it's only me
I am hanging in the balance of the reality of man
Like every sparrow falling, like every grain of sand.

skrevet av Bob Dylan (halvkristen jøde), 1981
praktfull fremføring særlig av Emmylou Harris
Dylan har fortsatt ikke fått Nobelprisen i litteratur

Jævla DnB NOR!

Ivar Petter Røeggen er en glad mann i dag. Han mener han ble lurt inn i et avansert «spareprodukt» av DnB NOR og tapte 250 000 kroner. Oslo tingrett ga ham medhold i at han fikk mangelfull informasjon før han gikk inn i spareproduktet, og banken ble dømt til å betale tilbake pengene han tapte, som om han aldri hadde gått inn i det lånefinansierte spareproduktet. Skriver Dagbladet.

Dette kan visstnok koste norske banker over 10 mrd, gitt sakens presedens. Skal tro hva informasjonssjefen mener om at bankene med DnB NOR i spissen har lurt kundene for et slikt beløp? Skal han skrive Jævla kunder! eller kanskje Jævla DnB! på bloggen sin?



Robin Hood?
DnB ranet sine egne kunder, nekter å betale tilbake utbyttet.

Jeg er Julian Assange

Ifølge den britiske avisen Independent skal Wikileaks sitte på så mange som 260.000 hemmelige dokumenter. Disse dokumentene skal ha blitt lekket til Wikileaks av den amerikanske Irak-soldaten Bradley Manning (22). Manning er den samme personen som ga Wikileaks tilgang til helikoptervideon fra Irak, og han sitter nå i et amerikansk fengsel i Kuwait. Pentagon gjør nå alt for å komme i kontakt med Wikileaks grunnlegger Julian Assange for å stoppe publiseringen, men Assange befinner seg på et hemmelig sted, og det har han gjort de seneste dagene. Dette skriver VG.

Dette er eksempel på dokumenter som virkelig betyr noe og Wikileaks gjør et prisverdig arbeid. Noe folk som Per Edgar Kokkvold tydeligvis ikke har forstått, jeg har iallefall ikke registrert så mye som et pip fra den ellers taletrengte Cockvold. Han tar jo ellers på seg sin mest pompøse stemme så snart en eller annen islamistisk idiot hytter med neven, men når Pentagon, verdens største militærmakt, truer ytringsfriheten og offentlighetens innsikt i statens gjøren og laden da sitter han helt stille. Som en redd liten mus.



Jeg er ikke Per Edgar Kokkvold. Likheten er hverken tilfeldig eller tilsiktet, den er uunngåelig.

Krigen, sier de gamle, krigen...

I Norge sier vi, i allefall den eldre garde, ganske enkelt Krigen, og mener naturligvis andre verdenskrig. For det er liksom ingen andre kriger å snakke om enn den som varte fra 1940 til 1945.

Men neida, krigen begynte ikke 9.april 1940, den begynte 1. sept 1939. Og Norge var vel egentlig aldri med i krigen, joda landet ble okkupert etter noen små trefninger. De norske styrkene kapitulerte og dermed var det etter noen uker slutt på Norges eneste krig i vår tid.

Men neida, anført av fredspresten Kjell M. Bondevik har Norge vært i nærmest kontinuerlig krig de siste 11 årene: Kosovo, Irak, Afghanistan. I likhet med Hitlers okkupasjon av Norge er disse krigene uerklærte for Norges del.

"Hysj, krigen er her," skriver Magnus Nystrand i Dagbladet:

15. mai publiserte Klassekampen en opptelling over hvilke begreper forsvarsminister Grete Faremo har brukt om Afghanistan-operasjonen. Faremo kaller det deltakelse, engasjement, bidrag, og aller helst innsats, men tar aldri ordet krig i sin munn. (...) Norske styrker har siden nyttår vært i kamper gjennomsnittlig hver tredje dag, og intensiteten i kampene vil øke.

I Danmark kommer det øyensynelig mer realistisk informasjon til offentligheten: «For hver mann som graver brønner, er det 50 som skyter. (...) Vi bidrar ikke først og fremst til gjenoppbygging, vi bidrar til å slå folk i hjel», sier en Afghanistan veteran og beskylder politikerne for å gi et urealistisk bilde av hva som egentlig foregår.



Vi er i krig, men si det for all del ikke høyt, det kan skade Støres popularitet.

En ganske brysom religion

Den malaysiske politikeren Anwar Ibrahim deltok nylig på Oslo Freedom Forum. Fra DN (22.mai):

- Bør vi frykte de radikale islamistene i Malaysia?

- Nei. Jeg setter grensen ved dem som støtter bruk av terror og vold. Altfor mange mennesker i Vesten setter likhetstegn mellom radikalisme og voldsbruk. Personer med ekstreme religiøse synspunkter er ikke noe problem i seg selv. Jeg støtter ikke ekstremister, men jeg forsøker å engasjere dem. Problemene oppstår når man avviser dem i utgangspunktet, sier Anwar Ibrahim.

- Skal Vesten ha noe håp om å komme i dialog med den muslimske verdenen, må man starte med å engasjere, ikke med å avvise. USAs president Bush startet med å avvise og angripe muslimer av alle slag. Derfor har hans krig mot terror slått feil.

- Så hvordan starter man en dialog?

- Hvis du for eksempel sier at du ønsker frihet, er det et prinsipp alle kan forenes om. Men hvis du sier at politisk islamisme er det motsatte av frihet, ber du om bråk, for hvordan kan du vite at all politisk islam avviser frihet?
(...)
Anwar sier at nabolandet Indonesia, verdens største muslimske nasjon, har vist at det ikke er noen motsetning mellom islam og politisk demokrati. Siden Suharto-regimet falt i 1998, har landet hatt en rekke frie valg, senest ifjor. Fire presidenter har hatt makten etterhvert som folket har valgt og vraket.

- I Indonesia får alle delta i den politiske prosessen. Vil du ha sharialov? Det er bare å stille til valg. Vil du ha en islamsk stat? Still til valg. Alle meninger blir tolerert, også de mest ekstreme. Men da resultatet var klart etter valget ifjor, hadde de radikale bare fått et par prosent av stemmene. Indonesias eksempel viser at det er viktig å ha tillit til den demokratiske prosessen. Folk følger med og forstår. Folk er tolerante og har ingen sans for ekstremisme. Man må tro på massene, sier Anwar Ibrahim.



Hjelp, muslimene kommer.

Krigen - ikke svart-hvit likevel?

Arvid Brynes bok Vi sloss for Norge er viet forsoningsprosjektet til to menn som sloss på hver sin side under krigen. Boken har skapt kraftig debatt og Bård Larsen konstaterer (i Humanist nr 1/2008, nå på nett) at prosjektet er mislykket.

Bård Larsens kritikk av Brynes prosjekt er god og relevant, men han unnlater å ta tak i ett viktig poeng: Hvordan så egentlig verden ut vinteren 1939-40 og utover? På denne tiden var det to aggressorer i Europa: Hitler hadde lagt under seg Tsjekkia, Hitler og Stalin hadde delt Polen, og Stalin hadde invadert Baltikum og forsøkte det samme i Finland. I Sovjet hadde det årene før foregått omfattende utrenskninger og før der igjen ble befolkningen i Ukraina målrettet utsultet. Holocaust begynte for fullt først med Hitlers invasjon av Sovjet og Baltikum i 1941. Vinteren 1939-40 var altså Stalin mer skummel enn Hitler.

Tyskland okkuperte Norge og Danmark, mens Storbritannia okkuperte det nøytrale Island (og hadde nok okkuperte Norge også dersom Wehrmacht ikke hadde kommet dem i forkjøpet). Vinteren 1939-40 var britiske og franske styrker på veg for å hjelpe Finland mot Sovjet, disse styrkene nådde aldri frem og ble i stedet omdirigert til Narvik etter 9.april. Norske krigshelter som Max Manus var også på veg for å kjempe mot Sovjet på finsk side. Senere falt flere hundre norske frontkjempere på samme sted (i Karelen), med den forskjell at Finland nå var alliert med Tyskland mens Sovjet var alliert med Storbritannia. Forskjellen på krigshelten Max Manus og norsk SS i Karelen er altså i dette perspektivet minimal.

Hva om Norge hadde blitt okkupert av Storbritannia? Ville rollene da blitt byttet helt om? Hva var fornuftig gitt den kunnskapen man hadde vinteren 1939-40?

Se ellers A-magasinet 21.mai 2010 (s.8):

"Engelsk radio med sterk norsk bistand laget svada for oss, så vi begynte så smått selv å tro at vi var helter, mens våre prestasjoner nøkternt vurdert var særdeles beskjedne. Dette må vi være oppmerksom på. Vi må ikke lyve oss til noen helteglorie." Det skriver major Oliver H. Langeland, Milorgleder i Oslo under krigen, i boken Dømmer ikke (1948, gjenutgitt januar 2010). Å si at boken var kontroversiell, er en underdrivelse. Riksadvokaten beordret forfatteren tiltalt for injurier, boken ble behandlet i Stortinget og drøftet i statsråd. Boken ble deretter fjernet fra markedet, og Langeland radert ut av historien. Han finnes knapt i noen bøker.

Alte Kameraden. Jonas Lie koser seg i Latvia sammen med Himmler.

Snakk om Steiner-dagen

Minerva har fått det for seg at det er veeeeldig viktig å snakke om Muhammed. Kanskje vi bør snakke om Steiner og Steiner-skolen i stedet? Mens muslimene er en avmektig og hundset gruppe, er det flusst av Steiner-kandidater blant landets ledende kvinner og menn. På Steiner-skolen foregår det merkelige ting. Steiner selv og hans norske tilhengere vasset temmelig langt ut i den antisemittiske gjørma, ekstra pinlig ble det da dagens ledende antroposofer forsøkte å bortforklare den renspikkede rasismen.

Kanskje på tide med litt antroposofifobi i stedet for den evinnelige islamofobien?


Vi må lære oss å snakke om Rudolf Steiner. I rasjonell debatt og kjærlighetserklæringer, i humor og harselas. Mannen er blitt så viktig at han fortjener såpass.