Grimstad hedrer nazist - Quisling neste

Bystyret i Grimstad bestemte mandag kveld (3.febr) at plassen foran den tidligere rettsbygningen, der rettergangen mot Hamsun fant sted etter krigen, skal døpes Knut Hamsuns plass.

Samtidig vurderer Bodø å kalle plassen ved det nye kulturkvartalet for Knut Hamsuns plass. Tidligere har Oslo kommune på samme måte vurdert å døpe om den tradisjonsrike St.Olavs plass.

Knut Hamsun var nazist, derom hersker ingen tvil. Han var også en passe god forfatter. Jeg antar derfor at gateskiltene må utstyres med en fotnote som presiseres at det er forfatteren Hamsun, ikke nazisten Hamsun som hedres. Selv om dette forsåvidt er en og samme person.

Selv vil jeg foreslå å hedre humanisten og diplomaten Vidkun Quisling. Denne personen er tilfeldigvis identisk med den senere NS-lederen, men Quislings senere allianse med Tyskland reduserer ikke verdien av det humanitære arbeidet i samarbeid med Fridtjof Nansen. Hamsuns artige fortellinger er jo bagateller sammenlignet med Nansens og Quislings humanitære arbeid. Nansen fikk fredsprisen for sitt store arbeid.

Quislings nødhjelpsarbeid etter første verdenskrig og den russiske revolusjon har dessverre kommet i skyggen av hans senere mislykkede politiske karriere. For sin store innsats mottok Quisling en rekke ordener, bl.a. commander of Order of the British Empire, den rumenske Kronordenen og den jugoslaviske Santa Sava. Nansen på sin side døde i 1930 og rakk ikke å ødelegge sitt ettermæle med tåpelige politiske eventyr.

Mannen bør hedres for sitt humanitære arbeid.

Flere nazister til Knesset?

Avigdor Liebermans parti Israel Beiteinu (Israel vårt hjem) ligger godt an i valget i Israel. Liebermans fanesak er å bli kvitt Israels arabere, etterkommerne etter palestinere som i 1948 takket ja til israelsk statsborgerskap og som i dag utgjør over 20 prosent av landets befolkning. Lieberman har også tatt til orde for å henrette arabiske Knesset-representanter som han omtaler som landssvikere, drukne palestinske fanger i Dødehavet, likvidere palestinske ledere og bombe palestinske byer på Vestbredden. Lieberman vil også ha Israel inn i NATO (Norge ville da ha blitt forpliktet til å delta i krig mot Hamas, Hissballah og Israels øvrige fiender dersom de angriper).

Israel Beiteinu ligger an til å bli større enn selveste arbeiderpartiet. Inntil nylig var dette et parti for russiske immigranter (valgreklamen hans kjøres ofte på russsisk), men når nå ut til langt flere og yngre velgere. Lieberman ble født i 1958 i Sovjetunionen, i Chisinau i dagens Moldova, og innvandret til Israel i 1978. Lieberman er av jødisk herkomset, men er visstnok ikke selv religiøs og han var heller ikke sovjetisk dissident. En stor del av hans tradisjonelle kjernevelgere, innvandrere fra tidligere Sovjet, regnes strengt tatt ikke som jøder.

Dette er altså paradoksalt nok bakgrunnen til en politiker med en agenda og en retorikk med utrivelige, nazistiske trekk. Russiske innvandrere er de mest rabiate nasjonalister overfor innfødte palestinere. Lieberman synes å overgå gærningen Feiglin. Sammenlignet med disse er selv den korrupte Olmert å foretrekke. Det lover uansett ikke godt for Israel og Palestina.

Intelligent liv i Frp

Noen leter etter intelligent liv på andre planeter, andre synes Frp er en stor nok utfordring. Dagens store overraskelse er Morten Høglund (Frp) som er rystet etter å ha sett ødeleggelsene på Gaza med egne øyne, han vil endog forhandle med Hamas.

– Ødeleggelsene var enorme i enkelte områder. Det er klart at det gjør inntrykk å se dette, og å møte menneskene som bor der. De lever helt innestengt, og de humanitære utfordringene er store, sier han til NTB. Høglund vil ikke på generelt grunnlag kritisere Israels valg av bombemål, men stiller seg undrende til noe av det han fikk se.

At Hamas nå deler ut penger til dem som har mistet boligene sine, mens Israel nekter de mer moderate palestinske selvstyremyndighetene å slippe til over grensa, er et tankekors, mener han.

Ta ikke seieren på forskudd, Høglund. Et lite blafrende stearinlys er ikke nok til å lyse opp det dype Frp-mørket. Men du verden, dette er en bra begynnelse.



Følsomt måleutstyr må til for å påvise intelligent liv

Politifuniformen ikke lenger ren

- Politiet skal representere staten og ingen annen. Frem til i dag har politiuniformen vært ren. Nå er den tiden forbi, sier leder Arne Johannessen i Politiets fellesforbund i en kommentar til at nå er tillatt med ørepynt til politiuniformen.

Fotomodell viser eksempel på ørepynt som nå er tillatt i etaten.

- Dette vedtaket gjør det helt klart vanskelig å si nei om nye krav fremmes. Det er skuffende med tanke på prinsippet om et nøytralt og uavhengig politi, mener lederen for politiets fellesforbund. Han frykter vedtaket kan åpne for nye diskusjoner i fremtiden. Hva blir det neste, spør Johannessen.

BH har f.eks. aldri vært brukt, og kan i følge Johanessen forstyrre bildet av et flatbrystet, bredskuldret politi. Både ørepynt og BH er jo grovt kvinneundertrykkende, sier han. Ansiktshår er også et forstyrrende element, særlig med flere kvinner i etaten forstyrrer dette bildet av en renvasket og glatt politistyrke.

Eksempel på politimann som bruker skjegg på fritiden.

Fortsetter utvikling er Johannessen redd at man i verste fall får mørkhudete inn i etaten. Dette vil forstyrre politikorpsets rene, hvitvaskede fasede sier Johannessen med en bekymret mine. I politiet skal alle se prikk like ut, det er derfor det heter uniform understreker han. Norge er et norsk land, derfor skal politiets antrekk være uttrykk for norsk og kristen kultur fra Norge. Slipper vi mørkhudete kan det skap tvil om vår nøytralitet, de kommer jo fra et annet land mens vi hvite representerer staten Norge. Det er jo ikke politiets ansvar å sysselsette svartingene, politiets jobb er å banke dem opp. Blander man mørkhudete inn i korpset er det umulig å vite hvem som er politi og hvem som er røver. En ren uniform krever ren rase, avslutter Johannessen overbevisende.

En eller annen litt mørkhudet fyr viser konsekvensen av å slippe slike inn på Politiskolen (bildet er arrangert).

Polititjenestemenn skal være partipolitiske rene, altså stemme Fremskrittspartiet. Dersom vi tillater hijab til uniformen risikerer vi å få inn tjenestemenn fra kommunistpartiet og det som verre er, skriver Winther på sin blogg. Målmannen Marøy tilføyer på sin side at kvinnelige betjenter med ørepynt og sminke til politiuniformen gir positive assosiasjoner til blåfilmene han koser seg med på kveldstid. For en viril og velutstyrt mann vil møtet med politikvinner bli ganske så pinlig, på den annen side er jo synet av politikvinnehud en av hverdagsgledene for en oss ungkarer, understreker Målmannen Marøy. Derfor er det spesielt hyggelig at politiet har sin øvingssenter her på Kongsvinger, det er jo et jevnt tilsig av unge, struttende politistudiner, avslutter Marøy før han gjør seg klar for den faste kveldsturen forbi gymsal og internat.

Max Manus: Historieforvrengning

"Never kill a good story" heter det visstnok blant journalister. Filmer om historiske hendelser gjør også noe kreative tilpasninger når fakta ikke passer med dramaturgien.

Historiker Lars Borgersrud viser hvordan den "historiske korrekte" filmen om motstandsmannen Max Manus fusker med fakta på vesentlige punkt:
- Manus drepte ingen i nærkamp i vinterkrigen
- det var Osvald-gruppen, ikke Milorg som ledet an i sabotasjeaksjoner
- Jens Chr. Hauge ble motstandsleder først i 1942, ikke 1940 slik filmen viser

Kan ikke kunstnere ta seg noen friheter? Ja hvorfor ikke? Nei, problemet er selvsagt at for de fleste nordmenn i dag får lære om Max Manus og motstandsbevegelsen bare gjennom denne filmen. Kraften i kunstneriske fremstillinger kan knapt overvurderes.

Et annet eksempel: Filmen U-571 viser hvordan en amerikansk ubåt i 1943 slår kloa i den tyske kodemaskinen Enigma. Fakta er at dette skjedde et år tidligere og ubåten var britisk. Denne filmen overdriver (som så mange andre filmer) USAs rolle i andre verdenskrig.

Sannheten er markedstilpasset.

Muslimsk diktatur?

Justispolitisk talsperson Karen Hækkerup i Arbeiderpartiets danske søsterparti Socialdemokratiet, mener regjeringens forslag om ny blasfemiparagraf setter ytringsfriheten under press. - Dere lever jo ikke i et muslimsk diktatur? Danskene rister på hodet.

Verken Navarsete eller Magnhild M. Kleppa er muslimer såvidt jeg har forstått det. Nei, dette handler selvsagt ikke om at Sp skal tekkes muslimene. Sps kjernevelgere holder ikke til på Tøyen, Grønland eller i Groruddalen; Kleppa og Navarsete er stemt inn av velgere i bibelbeltet. Dette er et slag i kampen om kristenfolket som Torkel Brekke skriver. Frp har vaklet i saken fordi de også fisker etter disse stemmene (ja til blasfemiparagraf) samtidig som de fisker etter de anti-islamske velgernes støtte (nei til blasfemiparagraf). Etter Muhammed-kariakturene skiftet Frp standpunkt. Selv om Sp taper denne ene saken kan de likevel få et overtak på Høybråten som har sviktet den kristen-konservative linjen. Man skal være ganske kreativ for å påstå at dette har noe med islam å gjøre. Det er i det hele tatt underlig når Krfere forsøker å bløffe i denne saken, kanskje de i likhet med Frp satser på anti-islam kortet. Beklager, men kristenfolket har ingen troverdighet i denne saken.

Fra bibelbeltet, Rekefjord bedehus

Nå er det faktisk kristendommen som har begrenset ytringsfriheten i Norge, ikke islam. Dette burde danskene vite bedre enn oss, det var jo de som ville halshogge 18 år gamle Anders Suhm i 1738 for blasfemi. Arnulf Øverland ble i 1933 tiltalt, men frifunnet. Monty Python-filmen Life of Brian stoppes av filmsensuren for blasfemi. I avslutningsscenen henger Brian på korset og synger "Always look on the bright side of life". Filmen var forbudt i Norge i et års tid, men ble tillatt året etter, med 18-årsgrense. I dag fremstår det som temmelig kuriøst at filmen fikk så streng sensur. (Filmen understreker forresten at Brian ble født i stallen ved siden av Jesus, de tre vise menn gikk rett og slett inn i feil stall.)

Morgenbladet viser også til følgende sak fra 1982: Religionskritisk Forlag gir ut tegneserien Jesus Kristus og co, og får bred dekning i avisen Vårt Land under overskriften "Jesus fremstilt som en landstryker og fet klovn". Kristelig Folkepartis kvinner anmelder innholdet. Professor Inge Lønning ble bedt om å vurdere innholdet, som han mente hørte hjemme under blasfemiparagrafen. Likevel mente høyremannen Lønning at påtaleunnlatelse var en passende reaksjon. Saken havnet ikke i retten.

Harselering med islam har det ikke vært noen hindringer for, f.eks. Dante som plasserer Muhammed i den åttende av helvetes ni sirkler.

Moske på Grønland, Oslo

Israel bombet ikke skole likevel

En unøyaktighet i den internasjonale pressens dekning av Gaza-krigen blir nå korrigert: Tre israelske granater landet utenfor en FN-skole og drepte over 40 sivile.

Tragisk uansett, men det er antaklig lite grunnlag for å hevde at Israel siktet på skolen.

Er negerjævlene hevet over kritikk?

I den østlige delen av Kongo har minst 900 mennesker blitt drept siden jul, blant dem barn, gravide kvinner og eldre. Leger Uten Grenser kritiserer FN for manglende evne til å beskytte sivile. Ifølge Leger uten grenser er titalls byer brent ned, hundrevis av mennesker er hogget eller slått i hjel og flere menn, kvinner og barn er bortført. I følge Nettavisen og VG.

Her har vi noe som kan ligne på folkemord, men folkemordseksperten Viddal er påfallende stille. Hvor er Willoch? Hvor er Lillevolden? Skal ikke Amos Keppler si noe om den unike djevelskapen i Kongo og Uganda? Eller er slike merkelapper forbeholdt Israels framferd? Hvor er sosialistene uten bakkekontakt? Skal ikke Sivert skrive noe om at negrene må kritiseres, ja for jeg har ikke sett en jævla neger som har tatt avstand fra myrderiene i Uganda og Kongo.

Kanskje Viddal bør understreke at negrene heller ikke er hevet over kritikk? De allere fleste i Uganda, Ruanda og Kongo er jo svarte som fy, så da er det vel negrene som må kritiseres, ingen kan benekte det. Kanskje Trond Andresen kan skrive om negrenes mangelfullt utviklede sjelsevner, eller hans røde kollega Alf Henriksen kan skrive et lite dikt om negrene - Guds utvalgte slavefolk. Så kan Audun Lysbakken følge opp med å si at det er "modig og prisverdig" å si sannheten om negrenes brutale krigføring.

Pussig at noen er mer opptatt av å være mot Israel enn å gjøre noe for dem som lider. Kanskje de ganske enkelt gir faen, det viktigste er vel å ha noen å hate.

Holocaust-bagatellisering

OPPDATERING 4.febr: Jeg har påpekt at Viddal m.fl. driver med ville overdrivelser i sin sammenligning av Gaza med Holocaust. Viddal insisterer derfor på at jeg trenger psykolog. Dette var som kjent en metode makthaverne i Sovjet brukt mot politiske motstandere, folk som ikke hadde politisk korrekte standpunkt ble per kommunistisk logikk definert som gale og sendt til psykiatrisk behandling. Dagens kvasidemokratiske regime i Russland ser ut til å fortsette denne tradisjonen. Dermed kan vi trygt fastslå at Viddal ikke bare gir uttrykk for antisemittiske holdninger, Viddal argumenterer også for stalinistiske og totalitære metoder. Saklige argumenter er Viddal blottet for.

Enkelte forvillede tenkere har fått det for seg at krigen på Gaza var intet mindre enn et folkemord, Viddal går til det skritt å kalle Gaza for Holocaust 2.0.

Fasit for nyttårskrigen på Gaza ser omtrent slik ut: totalt 1400 drepte, av disse 400-700 palesinske soldater og 300-900 palestinske sivile (kildene varierer).

Viddal forutsetter at disse sivile ble drept «i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan» (sitat fra folkemordkonvensjonen). Det er opplagt at Viddals påstand svikter allerede på dette punktet. På hvilket grunnlag kan man påstå at Israels mål er å ødelegge en folkegruppe? Det er videre opplagt at «drap på medlemmer av gruppen» kan inngå i et planmessig folkemord, men det faktum at ikke-stridende medlemmer av gruppen er blitt drept beviser ikke at et folkemord har skjedd eller har vært forsøkt. Selv Viddal burde forstå at drap på medlemmer av gruppen må ha skjedd i vesentlig omfang.

Et drept barn er en tragedie, 400 drepte barn er en stor tragedie, men det blir ikke automatisk et folkemord av den grunn. Krig er noe faenskap. Krig fra en teknologisk overlegen posisjon fører nødvendigvis til at den ene parten lider de fleste tapene, dette så vi også i Kosovo-krigen og i Kuwait-krigen. Når den ene parten tar større hensyn til egne soldaters sikkerhet enn til sivilbefolkningen hos den andre parten blir de sivile tapene deretter, særlig i tettbygde områder. Israels overdrevne maktbruk er klart kritikkverdig, og de har etter alt å dømme tatt for lite hensyn til sivilbefolkningen.

Bildene er ikke fra Gaza-stripen.

Denne utvidelsen av folkemordbegrepet som Viddal legger opp til er kort og godt absurd: Enhver krig med unødvendige sivile tap blir dermed folkemord, ja selv en terrorhandling blir folkemord. Hvor skal vi trekke grensen? 3000 (9/11) eller 23 (diskotek i Israel)? 100.000 (branbombing av Tokyo)? 7.700 (senkingen av Wilhelm Gustloff)?

I Srebrenica ble omkring 8.000 forsvarsløse gutter og menn myrdet, i en by med omkring 27.000 innbyggere. Det var folkemord. I Øst-Timor døde omkring 100.000 unormalt (av 700.000 innbyggere) under den indonesiske okkupasjonen, det var kanskje folkemord. Røde Khmer drepte omkring 1 million ved henrettelse, utsulting og utmattelse, det var folkemord.

Gaza-krigen var ikke et folkemord. Sammenligningen er meningsløs.

Hensikten med uttrykket Holocaust 2.0 er opplagt å demonisere Israel gjennom en sammenligning med nazistenes utryddelsesleire. Fordi Israel er jødisk stat blir imidlertid effekten dobbel: Gjennom devaluering av folkemordbegrepet bagatelliseres Holocaust og jødenes historiske lidelser; palestinernes lidelser overdrives ved en direkte sammenligning med lidelsen til overgripernes foreldre og besteforeldre.

I ytterste konsekvens går dermed folk som Viddal, forhåpentlig av dumskap og uvitenhet, holocaustfornekternes ("Holocaust er oppskrytt, det var ikke så ille som mange vil ha det til") og antisemittenes ("Jødene er ikke noe bedre selv, se bare hva de gjør på Gaza. Jødene fikk som fortjente under krigen, Hitler hadde rett.") ærend. Eller enda verre: Gaza stjeler all oppmerksomhet slik at langt verre ting kan skje uten at vi bryr oss.










Viddal synes min påpekning av noen enkle fakta (som setter Viddals påstander i perspektiv) er usmakelig og at jeg bør oppsøke psykolog.


Jeg ler meg skakk.

Black men built the Capitol

Allerede i 1790 vedtok USA at alle mennesker er født like. Omtrent samtidig leide den amerikanske staten inn slaver fra plantasjeeiere for å bygge blant annet Kongressens bygninger på Capitol Hill.

På toppen av kongressbygningens kuppel står Statue of Freedom, selve frihetssymbolet i den amerikanske hovedstaden. I Kongressens egne arkiver er det dokumentert at det var slaven Philip Reid som har mye av æren for denne statuen. Staten betalte hans eier 1200 dollar for å leie ham, alt ifølge kvitteringer som er bevart.

Les mer i Aftenposten og på Jesse Hollands blog (bildet til venstre).

Historien lærer oss kanskje ingenting, men full av paradokser er den.

Banalitetsblogging

Amos Keppler har kommet til den konklusjon at jeg støtter barnemord, folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Dummere kan det ikke bli. Han påstår videre at jeg mener all kritikk av Israel er antisemittisme. Et av hans argumenter er at "araberne også er semitter", dette er også bare tull all den tid begrepet antisemittisme ble funnet opp av jødehatere og alltid har handlet om jøder (og ikke andre semitter).

Amos Kepplers innlegg er et klassisk eksempel på en polarisert debatt: Er du ikke med oss er du mot oss. Fordi jeg ikke har kastet meg inn i hylekoret mot Israel er jeg i Amos Kepplers ytterst banale verdensbilde tilhenger av folkemord. Jeg sier det nå og jeg sier det igjen: Saueflokken som kritiserer Israel er stor nok, hva er vitsen med en sau til eller fra? Tragedien på Gaza har jo vært smurt ut over alle avisforsider og TV-kanaler. Hva er vitsen med å skrive ting som: "Det er fælt at barn blir drept og lemlestet." Det er jo en selvfølgelighet og trenger ikke ytterligere kommentar, så sant man da ikke har hjerneskalle av betong slik at selv det mest opplagte må hamres inn med tungt verktøy.

Jeg har aldri gått god for Israels metoder, tvertimot. Men jeg har sagt at Israel er i sin fulle rett til å svare militært når de blir angrepet. Bare forvillede "tenkere" som Amos Keppler kan mene noe annet. Jeg sier altså bare at Israel har rett i følge internasjonal lov, ikke at det er smart. Jeg stiller meg også tvilende til påstandene om at Israel har bedrevet massakre slik TH Eriksen påsto: Det er forskjell på en massakre og sivile tap i tilknytning til krigshandlinger. Ved en massakre drepes et stort antall sivile med viten og vilje, gjerne av ren ondskap; med andre ord skytes forsvarsløse personer ned en etter en med kaldt blod. Eventuell internasjonal gransking kan klarlegge om noe slikt har skjedd på Gaza.

Amos Keppler har tydeligvis ikke forstått at det går an å holde fast ved flere poeng samtidig. Jeg har alltid sagt og mener fortsatt at Israel ligner en apartheidstat, men Israel har likevel rett til å forsvare seg mot angrep utenfra.

Amos Keppler har heller ikke forstått at jeg skriver lite om konflikten som sådann, jeg skriver nesten bare om hvordan konflikten blir tolket i den norske offentligheten. For å kunne gjøre dette må man sette ting i perspektiv. Amos hevder at det Israel driver med er helt sinnsykt, andre hevder at det er den ultimate ondskap uten sidestykke i verden. Dette er igjen eksempel på total mangel på perspektiv og proporsjoner.

Antisemittismen som har poppet opp de siste ukene er så godt dokumentert at jeg ikke engang gidder å argumentere mot Amos' tøv.

Dersom Amos Keppler trenger eksempler på ukritiske Israelvenner kan han f.eks. begynne her.

Det er ikke spesielt modig eller intellektuelt krevende å befinne seg midt i saueflokken. Amos Keppler tramper rundt midt i den store brækende masse. Konrad forbeholder seg retten til ikke å skrive banaliteter.

Amos Keppler klarer ikke argumentere spesifikt fordi Konrad konsentrerer seg om de små sannheter, ikke om Den Store Sannheten.

Fair and balanced

BTs dekning av krigen på Sri Lanka, typisk illustrerende bilde:

Og Gaza:

Typiske bilder fra Dagbladet, først Sri Lanka:

Så Gaza:

Frps gjennomførte falskhet

Den nye straffeloven ser ut til å få en modernisert versjon av blasfemiparagrafen, presset gjennom i regjeringen av Sp. På Stortinget er det egentlig bare Sp og Krf som er for en slik paragraf. Frps Ellingsen er misfornøyd med at religionskritikk kan bli straffbart.

I 2004 var det faktisk Frp (i allianse med Krf) som sikret at det daværende blasfemiforbudet ble videreført. Litt senere samme år ble Carl I Hagen anmeldt for brudd nettopp på denne paragrafen, Hagen understreket da at utfallet mot Islam/profeten var innenfor hans ytringsfrihet. Etter karikaturstriden oppdaget Frp at det særlig var muslimer som faktisk ville ha nytte av paragrafen for å beskytte seg mot barnslige angrep fra fra det kristne flertallet, snudde Frp tvert om og tok initiativ til å fjerne paragrafen.

Siv Jensen later som om det for Frp dreier seg om liberale prinsipper om ytringsfrihet. Frp snudde jo i denne saken de oppdaget at blasfemiparagrafen faktisk kunne hindre dem selv og deres kristne venner i å mobbe mindretallet, særlig det mindretallet som heter "de fremmede" - innvandrere, muslimer og annet rask.

Se også utmerket innlegg hos Vox.

Plumper uti antisemittisme-gjørma

Den påstått vidsynte bak bloggen Viddal plumper uti gjørma med begge beina med følgende resonnement (utdrag):

1. Israel er en jødisk stat. 76% av dem som bor i Israel er jøder.


2. Folk i Norge som er mot krig har lov til å kritisere alle land som fører krig, alle land som bomber og terroriserer uskyldige sivile.


3. Hver gang nordmenn kritiserer Israel for krigingen, bombingen og terroriseringen deres av ikke-israelere, møtes de med anklager om jødehat og antisemittisme.


4. Mange nordmenn er derfor redde for å kritisere Israel.


5. Enda flere er livredde for å kritisere jødene.

Punkt 1 og 2 er enkelt og greit, punkt 3 stemmer i en god del tilfeller. Punkt 4 er nok ikke helt riktig, kritikken av Israel har jo vært massiv de siste 4 ukene, jeg har ikke lagt merke til at noen har vært reserverte.

Så på punkt 5 plumper Viddal rett uti. Nå handler ikke lenger om kritikk av staten Israels politikk, men om kritikk av jødene som gruppe, altså alle jøder som jøder. Det er altså noe ved jødene som folkegruppe som fortjener kritikk og som bør kritiseres. Viddal presiserer i kommentarfeltet at det er dette han/hun mener: ".... er det noen spesiell grunn til at akkurat jøder skal være hevet over kritikk?"

I kommentarfelt på denne bloggen har Viddal også skrevet: "Jeg sier bare heia jødene! La dem ikke vaske sine hender for blod, men la guden deres, Jahve, i stedet sende manna ned på de blodige hendene deres, slik at de slipper å vaske dem for blod, dersom slik håndvask av en eller annen grunn er antijødisk." Det handler altså om jødene, om deres religion og tradisjon, det er jødene som folk som har blod på hendene i følge Viddal, ikke staten Israel og dens ledere (Olmert, Barak etc). Antisemittismen blir sjelden tydeligere enn dette.

Enten er denne personen så korka at han/hun ikke forstår bedre, eller så er driver denne personen med antisemittisme med viten og vilje.

Vidsynt? My ass.

OPPDATERING: Viddal påstår å være feilsitert, se fulltekst gjengivelse i kommentarfelt nedenfor. Viddal har tydeligvis litt tungt for, han/hun skjønner ikke selv betydningen av punkt 5, og påstår bare at min tolkning er bak mål (uten motargumenter). Punkt 5 er ikke feilsitert.

OPPDATERING 2: Viddal er selvsagt drittsur for det jeg har skrevet, men er ute av stand til fremsette noen motargumenter.

Oppdatering 3: Viddal prøver seg nå med en påstand om at krigen på Gaza var et folkemord, et Holocaust 2.0. Mulig at dette er et bevisst forsøk på å bagatellisere holocaust (en velkjent antisemittisk øvelse som i verste fall er straffbart i enkelt land), uansett er det nok et forsøk på å framstille Israel som et naziregime (en moderne antisemittisk øvelse). Begge deler er totalt ute av proporsjoner og en fornærmelse mot ofrene i Ruanda og Auschwitz.

Mye brun gjørme for tida.

Antisemittisme i tide og utide

"Antisemittisme" er opplagt et skjellsord som brukes i tid og utide. EUMC har laget retningslinjer for å gjenkjenne antisemittisme i praksis. Jeg siterer noen interessante hovedpunkter:

"Contemporary examples of anti-Semitism in public life, the media, schools, the workplace, and in the religious sphere could, taking into account the overall context, include, but are not limited to:

• Making mendacious, dehumanizing, demonizing, or stereotypical allegations about Jews as such or the power of Jews as a collective – such as, especially but not exclusively, the myth about a world Jewish conspiracy or of Jews controlling the media, economy, government or other societal institutions.
• Accusing Jews as a people of being responsible for real or imagined wrongdoing committed by a single Jewish person or group, of even for acts committed by non-Jews.
• Accusing Jewish Citizens of being more loyal to Israel, or to the alleged priorities of Jews worldwide, than to the interests of their own nations.
• (...)

Examples of ways in which antisemitism manifest itself with regard to the state of Israel taking into account the overall context could include:

• Drawing comparisons of contemporary Israeli policy to that of the Nazis.
• Holdings Jews collectively responsible for the actions of the State of Israel.
• Applying double standards by requiring of the State of Israel a behaviour not expected or demanded by other democratic nations.
• Denying the Jewish people the right of self-determination, e.g., by claiming that the existence of the State of Israel is a racist endeavor.

However, criticism of Israel similar to that leveled against any other country cannot be regarded as anti-Semitic."