En humanitær krise er under utvikling på Sri Lanka, sier Røde Kors. Flere hundre mennesker er drept og 250.000 innesperret av kampene.
Et hundretalls tamiler demonstrerte utenfor UD. Erling Folkvord var ikke tilstede. Willoch har ikke rettet sin moralske pekefinger mot .....noen, ja hvem skal man egentlig rette pekefingeren mot? Jostein Gaarder har ikke uttalt seg i luftige vendinger om ...noens 2000 årige ondskap og mangel på humanisme. Audun Lysbakken har ikke rast mot Støres håndtering Sri Lanka-konflikten, Lysbakken har ikke rost Gaarders svevende rasisme. Sist men ikke minst: Når får vi den neste pinligheten fra en norsk diplomat.
Kort sagt: Hvem er Sri Lankas nazister?
Intet nytt fra Willoch-fronten.
Trond og Gulbloggeren Filip er forløpig de eneste som bryr seg. Ikke alle holder seg midt i saueflokken.
Anders Sandberg på NRK
for 17 timer siden
13 kommentarer:
ja, du sier noe, Konrad. Veldig veldig tankevekkende.
over alt som Norge skaffer fred; blir krig. La være. Vi så Osloavtalen og fredsavtale i srilanka. Hva er det galt?
Vel - Det blir sjelden mye offentlig debatt rundt ting alle er enige om.
Enige?
Jeg tror ikke det er problemet med Sri Lanka og Kongo. Likegyldighet og kunnskapsløshet er problemet.
Sri Lankas nazister? Det nærmeste du kommer er de relativt rabiate buddhistene som vil gjøre landet til en rent buddhistisk nasjon. De stod i sin tid sentralt i overgrepene mot tamiler etter frigjøringen.
I valg av metode er tigerne mer Sri Lankas Hamas. Det var tross alt de som fant opp selvmordsbomberne.
Ingen av partene er særlig sympatiske.
Nettopp. Kjedelig konflikt, umulig å vite hvem man skal holde med.
Æres den som æres bør:Rødt og Folkvord har faktisk engasjert seg ganske kraftig for tamilene de siste par årene.
Dessuten: Tviler på om Willoch, Gaarder, Lysbakken (eller jeg) har noe særlig greie på Sri Lanka, så da er det kanskje greit at man holder kjeft?
Ruben: Greit nok, Folkvord er forresten en mann jeg har stor respekt for, men jeg har ikke sett noen demonstrasjonstog med Folkvord i intenst moralsk engasjement. Det er visst bare Israels kriger som fremkaller det intense engasjement hos venstresiden. Pussig det.
Konrad: Jeg sier ikke noe på poenget ditt. For lite oppmerksomhet rundt Sri Lanka på høyre OG venstresiden.
Poenget var at Folkvord er et hederlig unntak som blant annet holdt (sikkert med intenst moralsk engasjement) en appell i et demonstrasjonstog for ca to uker siden.
For lite eller for mye, jeg vet ikke hva. Mitt poeng: Akkurat som Israels maktbruk muligens er ute av proporsjoner, er oppmerksomheten og språkbruken om denne maktbruken ute av proporsjoner. Spørsmål: Hvorfor?
Mange på venstresiden synes først og fremst å være mot Israel, akkurat som de først og fremst er mot USA. Jeg synes dette er pussig og prøver å finne ut hvorfor.
Skulle bare ære den som æres bør. Men ok. Hvorfor er norsk venstreside spesielt opptatt av Israel? 4 gode og 2 dårlige hypoteser:
1. Skuffelse: Norsk venstreside har tradisjonelt hatt tette bånd til Israel. Å dra til en Kibbutz var på et tidspunkt en svært høyverdig sommeraktivitet for arbeiderbevegelsen. Flere av veteranene innen Palestina-solidaritet (F.eks Trond Ali Lindstad) begynte med arbeid i Kibbutz. Skuffelse over et land som tidligere sto dem nært har kanskje gjort engasjementet ekstra sterkt.
2. Libanon. Norske soldater i Libanon var de som endret opinionen i Norge i forhold til Israel. Mange har engasjert seg i solidaritetsarbeid og opinionsdannelse etterpå.
3. Nærhet. Israel liker å framstille seg som en del av Europa, og blir også sett på som kanskje nærmere "oss", og reaksjonen på overgrep fra Israelsk side blir dermed sterkere.
4. Opposisjon: En svært sterk og høylytt samling Israel-venner, særlig i kristne miljøer. "Israels venner på stortinget" er fremdeles en tallrik gruppe. Opphetet debatt med steile fronter skaper engasjement.
5. Israels overgrep mot Palestinerne er værre enn alt annet i verden.
6. Venstresida er antisemitter.
Flere grunner?
Ad Hypotese 5: Det er nok mange som mener dette er tilfellet, men det er selvsagt bare BS.
Ad H2: Dette er et viktig poeng. Mange av mine venner og min egen bror var i UNIFIL. Nesten alle kom hjem med en velutviklet antisemittisme. Hvorfor? Hovedgrunnen var selvsagt at de så bare en side av konflikten: Maktarrogante og tildels brutale israelske soldater og en skviset sivilbefolkning i Sør-Libanon, kombinert med en UNIFILs maktesløshet.
Ad H6: Dette har dessverre også noe for seg. Det finnes dessverre noen antisemitt kasus på venstresida, noen velutviklet som Trond Andresen, andre sklir over i antisemittisme av dumhet (f.eks. Gaarder).
Separatisme, nasjonalisme, innflytting uten samhandling og integrering for flere generasjoner siden, rester av smuss fra kolonitiden, arroganse, maktsyke, bevisst utpeking av sivile mål for å mate kruttet... Joa, dette likner fælt på noe vi ser mange andre steder.
Legg inn en kommentar