lørdag 24. januar 2009

Hitling i øst og hitling i vest

Hitler-trikset brukes flittig i både formell og uformelle debatter. Det blir brukt flittig i politisk propaganda som støtte for en på forhånd oppsatt konklusjon. Saddam ble sammenlignet med Hitler (ja Irak ble deretter invadert). Milosevic hadde visstnok en liten Hitler i magen (gjett hvem som ble bombet). Ahmadinejad hitles rett som det er (opinionen bearbeides i tilfelle amerikansk/israelsk angrep på Iran). Hitling av israelere som Sharon har et dobbelt så kraftig propagandabudskap.

Til tross for at sammenligning med Hitler og nazistene i det store og hele er totalt misvisende, er propagandamålet og propagandaeffekten klar: En assosiasjon til selve den ultimate ondskap., og kanskje også en moralsk panikk - "et holocaust er i gang, dette må stoppes for en hver pris, alle midler tillatt etc" (frykten for å gjenta Chamberlains Münche-flause). I tilfellet Serbia-Kosovo fungerte dette utmerket, i tilfellet Irak (2003) fungerte dette bare sånn noenlunde (noen godfjotter i Norge bet på agnet), i tilfellet Gaza (2008-09) har til og med en korka norsk diplomat kastet seg på demoniseringsbølgen - mindre overraskende er det at noen venstrerasister tar helt av.

To folkemord virkelig på nazi-nivå ble ignorert av "verdenssamfunnet": I Ruanda ble de fleste FN-soldatene trukket, til tross for at en godt bevæpnet styrke på noen få tusen mann antaklig kunne hindret det verste. I Kambodsja invaderte Vietnam og fikk slutt på Pol Pots Røde Khmers terrorregime (støttet særlig av Kina). Kina gikk deretter til angrep på Vietnam som straff.

Dette var det samme vietnamesiske regimet som USA i årene før hadde forsøkt å knekke. Eller som president Johnsen (D) sa det: «Alt jeg visste om historie sa meg at hvis jeg trakk meg ut av Vietnam, da ville jeg gjøre det samme som Chamberlain gjorde under andre verdenskrig».

I følge Herman Willis er de bare en eneste fraksjon innen det norske, demokratiske system som i nyere tid har ment at Israel ikke har rett til å eksistere: Bryn/Hellerud lag av Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF) fremmet et resolusjonsforslag om Israels utslettelse på landsmøtet til Sosialistisk Folkeparti (forløperen for dagens SV) i 1967, bak forslaget sto Tron Øgrim og Pål Steigan. Ja, og apropos: Dette er samme Pål Steigan som var overraskende glade i Pol Pot og Røde Khmer.

-----------------------------
Flere artige og misvisende montasjer:


Ingen kommentarer: