Har Israel et militærregime?

Dette betimelige spørsmål besvarer Roger Hercz i Dagsavisen:

For armeen dominerer Israels politikk til de grader at den kan utforme landets sikkerhetspolitikk og selv bestemme spørsmål om fredsprosess. Her blir det sagt at Israel ikke er en stat med en hær, men en hær med en stat. I dag greier armeen stort sett å diktere landets politikk på Vestbredden, og ikke minst vis-à-vis Gaza og Libanon. Og hvis den politiske ledelsen skulle – for eksempel – beordre fjerningen av Vestbreddens veisperringer eller tvangsevakuere bosetteres utposter, skjer det ofte at arméledelsen ignorerer beslutningen og i praksis nekter å utføre ordre. Men enda viktigere her er det at eksgeneraler i dag sitter i viktige samfunnsposter, og debatter om Israels problemer og utfordringer blir vanligvis tatt på armeens premisser og med armeens terminologi. Resultatet kan bli en overdreven tro på at militærmakt vil løse Israels mange diplomatiske problemer.

Israel er selvsagt et demokrati, men som Hercz påpeker er hærens innflytelse i samfunnet så gjennomgripende at landet likevel har trekk av militærstyre. Lignende forhold ser vi i land som Tyrkia og Pakistan der hæren er den statsbærende institusjonen, tidligere preget dette også Indonesia. Det gamle Sovjet var også svært miliarisert, forholdene i Kina er jeg mer usikker på. Noe av forklaringen nok være at disse landene (muligens med unntak av Tyrkia) er internt fragmenterte og ustabile og/eller at de står overfor en konstant trussel utenfra.

Se også Føllesdals artikkel i Morgenbladet.