Dødsstraff for drap i Iran

Iran har i utgangspunktet bare 10 års fengsel for drap (nylig skjerpet til 30 år) - denne forbløffende opplysningen fremkommer i en kronikk av Arzoo Osanloo (Klassekampen 27/9). Offerets familie kan imidlertid kreve gjengjeldelse/oppreisning ved at den dømte henrettes i stedet. De relativt korte maksimumsstraffene har gjort at mange velger å benytte denne retten til gjengjeldelse. 

Dersom jeg forstår Osanloos kronikk rett er det store antallet henrettelser i Iran et resultat av denne privatiserte delen av Irans strafferett. Menneskerettsaktivister i Iran bearbeider derfor offerets familie i håp om at de avstår fra å benytte retten til gjengjeldelse. Denne bearbeidingen bygger på Islams lære om tilgivelse og nåde, istedet for de generelle menneskeretten.

Erstatningsrett.

Til kamp for bæsjevitsene

Vi var ganske sikkert mange som da karikaturstriden sto på som verst syntes det var forsmedelig at forsvaret av ytringsfriheten ikke var en kamp om retten til å skille sannhet fra løgn, men om retten til å fortelle en dårlig bæsjevits, om og om igjen. Men slik var det altså. 

Øyvor Dalan Vik konkluderer (i DN  29/9). Ja og slik er det igjen. Landets ledende intellektuelle bruker sitt blankpolerte analytiske verktøy til å si noe vektig om årets bæsjevits.

Den intellektuelle debatts episenter.

Forskjell på ytringsfrihet

«Hvis noen oppfordrer noen til å gjøre noe, så vil helt sikkert enhver gjøre det etter sitt ønske. En vil kunne ta en granat i hånden og planlegge en martyrhandling. En annen vil kunne ta en kniv med seg i hånden og si: Jeg lover, hvis jeg ser en nordmann, skal jeg drepe ham. Hvordan skal jeg kunne vite hva slags reaksjon det vil være?»

Dette sa mullah Krekar og ble følgelig dømt av Oslo tingrett. En rekke andre som har sagt verre ting har blitt frikjent: Nynazisten Sjølie, bloggeren Berge og politikeren Håvar Krane.

Kom Krekar med en trussel eller en frimodig ytring? Uansett: Jeg har ikke registrert en eneste ytringsfrihetsfundamentalist som har talt Krekars sak.

- Islamofascisme og islamofobi i symbiose

"Er de dumme, disse muslimene som protesterer igjen? Som lar seg provosere? Skjønner de ikke at hensikten med denne filmen om Muhammed nettopp er å provosere? Man kan lure. For den reaksjonen vi har sett fra en del muslimer i det siste, er ganske stupid.

Så synes mange å tro at muslimer flest likevel støtter demonstrasjonene fordi de selv føler seg støtt og såret over filmen som hetser profeten Muhammed. Men det vet vi egentlig lite om. En del muslimer er slett ikke særlig såret eller krenket, andre mener det er galt å håne profeten, men bryr seg ikke om å protestere. Og noen er helt klare på at det er galt å gi filmen oppmerksomhet og å protestere mot den - nettopp fordi slik hån er noe deres gud vil ta opp med dem som håner og hetser på dommens dag. Nei, muslimer flest er nok ikke stupide.

Nettopp denne nyanserte holdningen hos muslimer flest, understreker ekstra tydelig det reaksjonære og dumme i voldsreaksjonene. Det gjør likevel ikke voldshandlingene mindre alvorlige. Mennesker har blitt drept og mange skadet. Flertallet av de drepte og skadde er nok likevel å finne blant de voldelige demonstrantene selv.

Protestene har blitt mest voldelige der de som krever konflikt for å oppnå oppmerksomhet om egen organisasjon og sak, har stått bak uroen. Slik sett uttrykker denne konflikten godt hvordan ekstremister på begge sider trenger hverandre for å få bekreftet sine virkelighetsoppfatninger. Islamofascisme og islamofobi inngår i et symbiotisk forhold, de henter næring fra hverandre.

De islamofobe som står bak den usedvanlig dårlige og hetsende filmen om Muhammed, hevder at islam er en voldsreligion, med en profet som var skyldig i krig, voldtekt, pedofili, overgrep og drap på motstandere." 

- Lars Gule i Klassekampen 27.sept (utdrag)


Torkel Brekke skriver tilsvarende (Dagbladet):

Jeg synes det var fantasiløst av Islamsk Råd Norge å organisere demonstrasjon mot Muhammed-filmen, skriver Torkel Brekke. Det er ingen ting galt ved å erkjenne at man blir lei seg av en film. Men man kan faktisk gjøre mer konstruktive ting, enn å ta i mot rollen man blir tildelt i en fortelling som blir laget av en skrullete filmskaper i USA og en skrullete TV-personlighet i Egypt.

Kortslutning

Munch-samlingen må få det museet den burde hatt for mange, mange år siden. Den krevende og utmattende prosessen knyttet til plassering av et nytt museum er uheldig, skriver Edvard Munchs etterkommere i Dagbladet.

Dette er en god illustrasjon på en vanlig kortslutning i denne saken: Det haster med å erstatte det nedslitte museet på Tøyen, derfor må vi øøøhhh akseptere "Lambda", nok et stygt bygg sentralt i Oslo. En klassisk lokaliseringsdebatt er altså låst til en like klassisk arkitekturdebatt, selv om dette er to adskilte beslutninger fremstilles det som en.

Logikk: Tøyen er nedslitt derfor må 

vi få et skjev blikkboks midt i byen.

Alexandra Irene Larsens bløff avslørt

I Morgenbladet 21. september har stipendiat i religionshistorie Alexandra Irene Larsen et forvirrende innlegg om islamisme og blasfemi.

Ul-Qadri sier bare det vi i Vesten vil høre, men i virkeligheten har han tvilsomme holdninger, og støtter blant annet dødsstraff for blasfemi, hevder hun. Samtidig påstår hun at den flerkulturelle avisen Utrop «ved flere anledninger» har «støttet og fremmet» ul-Qadri. Dette er feil. Og det hadde vært lett for Larsen, som er forsker, å finne ut dette ved å gjøre et enkelt nettsøk.

.... skal hennes kritikk ha troverdighet i fremtiden, må presisjonsnivået heves betraktelig.

Dette skriver Are Vogt Moun (redaksjonsleder i Utrop) som svar på Alexandra Irene Larsens innlegg i Morgenbladet.

Mer bullshit

I BT (28.9) skriver Alexandra Irene Larsen nok en kronikk med samme innhold, men litt andre ord enn kronikken i Aftenposten og Vårt Land:

Samtlige vestlige land skal tydeligvis påta seg ansvaret for ytringer fra enkeltborgere, men når relativt store folkegrupper dreper og ødelegger i muslimske land, blir de omtalt som marginale grupper som ikke representerer islam, og som det muslimske samfunn som helhet ikke skal ta ansvaret for. Det mangler logikk.

Hvem er det som har sagt at "samtlige vestlige land skal påta seg ansvar"? Dette er en stråman som Larsen dikter opp for at hennes egen polemikk skal gi mening. Det mangler logikk. 

Videre:

Vi må huske at den samme mobben mange nå støtter som «krenkede», er grupper som forfølger og dreper kristne, og som systematisk spotter jødedom og kristendom i statlig regi.

Hvem er disse "mange" som støtter mobben? Biskop Kvarme og ordfører Stang har jo tvertimot understreket støtten til ikke-vold. Kvarme og Stang uttrykte sympati med norske muslimer, borgere i Oslo, hva har det med "mobben" i Kairo å gjøre? Selv uttrykker jeg ofte sympati med palestinerne i deres vanskelige situasjon, som hovedsakelig skyldes Israels politikk. Betyr det at jeg "støtter" palestinsk "mobb" som sprenger israelske skolebarn i lufta?

Larsen klarer heller ikke å legge skjul på tilfredsheten ved å tilhøre en overlegen kultur:

Vi har klart å heve vår kultur til å bli overlegen stammesamfunnenes voldsbaserte kamp om makt. Det unike med vestlig kultur er friheten innbyggerne nyter, og da også friheten til å ytre seg på en måte som kanskje kunne komme til å krenke andre.

Det snodige er da at Larsen ikke vil tildele f.eks. Fabian Stang denne ytringsfriheten der den er "malplassert".

Alexandra Irene Larsen knebler ytringer

Alexandra Irene Larsen synes det ikke passer seg å kritisere ytringer når folk har blitt drept (påstanden gjentas i en liknende kronikk i Fædrelandsvennen):

Om muslimer kun hadde blitt skuffet over enkeltpersoners ytringer, kunne man tatt debatten om hva som er anstendig ironi og ikke. Når mord av uskyldige har funnet sted blir en slik debatt malplassert.

Dette står i skarp kontrast til hva Alexandra Irene Larsen (samme person) skrev kort etter 22/7:

Å undertrykke offentlig åpen debatt om innvandring og islam kan føre til mer vold og mer sosial uro (...) Selvfølgelig skal vi alle være oppmerksom på og motarbeide rasisme der den eksisterer, men det er særdeles uheldig å prøve å kneble en åpen debatt om de problematiske sider ved integrering og innvandring slik vi har sett tendenser til i Norge. 

Etter 22/7 skulle altså det faktum at uskyldige var drept ikke legge noen demper på debatten. Da var det spesielt viktig å fortsette å debattere den type problemer ABB mente å se i det norske samfunn og som ledet ABB til Utøya. Da var det slett ikke "malplassert", til tross for ABBs uhyrlige handlinger. Det er imidlertid ingen som har blitt drept i Norge som følge av filmen "Innocence of Muslims", likevel mener Larsen at nå i denne situasjonen må vi virkelig bruke finfølelse, i fjor sommer derimot var finfølelse ikke et tema.

12. august 2011 benyttet Larsen også anledningen til å understreke at det tross alt er kristne som trakasseres mest. En nokså sprek tolkningen av den lille flisen av statistikk hun da la frem.

Uansett: Alexandre Irene Larsens retoriske krumspring er like gjenomskuelige som klar høstluft.

Gjennomsiktig.

- Muslimer bør kokes levende for å hindre ekstremisme

Ikke nok med det: Amon Rautiainen hevdet det ville være patriotisk å henrette statsminister Jyrki Katainen  og finansminister Jutta Urpilainen. Les mer om politisk small-talk i Finland, her er mer på engelsk.

Ekstreme metoder for... øhh 

å fordrive ekstremisme.

Ytringsfrihet på tomgang

Kortfilmen "Innocence of Muslims" og noen muslimers reaksjoner på den har nok en gang fått ytringsfrihetsfundamentalistene til å lukte blod. Til tross for pompøse påstander om "kulturkamp" er den rituelle tilbedelsen av ytringsfriheten like uinteressant som før. Og akkurat som sist gang er den lille filmen en dårlig valgt markør for ytringsfriheten. Joda, denne "filmskaperen" er i sin fulle rett til å fornærme i øst og vest. Joda, muslimer har rett til å bli fornærmet, såret og sinte, selv om Tybring-Gjedde mener det ikke er en menneskerett å være såret. Og joda, Fabian Stang har lov å uttrykke sin sympati med disse muslimene, og nei, Stang fraterniserer ikke med ekstremister.

Problemet er at ytringsfrihetsfundamentalistene (også de som seiler under falsk flagg som Tybring-Gjedde og Alexandra Irene Larsen) nok en gang har valgt en tullete sak som prøvestein. Det hadde vært langt mer troverdig om det dreide seg om trusler mot ytringer som betyr noe. F.eks. USAs føderale myndigheter som bruker dirty tricks for å stoppe Wikileaks. Eller drap på journalister i Russland - i Putins Russland er jo ytringsfriheten i praksis marginal pga vold, trusler og Putinske inngrep. Eller England med sitt antikverte lovverk både når det gjelder pressefrihet og injurier.

Bønnerom på skolen

Etter kritikk fra Carl. I Hagen, vil skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard, likevel ikke tillate bønnerom på skoler i Oslo, melder NRK. Skolen er en kunnskapsinstitusjon og ikke en religiøs institusjon, sier Ødegaard.

- Bønn har ingenting i skolen å gjøre, sa Hagen til NRK radio.

Her slumper jeg til å være enig med Hagen, selv om det ikke er noe big deal å sette av et rom på  2 x 3 meter til dette.

Men de fleste av oss gjennomskuer Hagen og forstår at dette har mye med muslimer og lite med bønn å gjøre. Da jeg gikk i folkeskolen var salmesang, bordvers og Fadervår en helt naturlig del av skoledagen. Vi gikk også i kirken og til konfirmasjonsundervisning i regi av skolen. Frps kjernevelgere, tradisjonalister og kristenkonservative over 60 år, mener sikkert at kristen bønn hører hjemme i skolen. Det var jo nettopp konfirmasjonsundervisning og kristendomsopplæring den norsk skolen ble grunnlagt på.

Innad i Frp var det på 1990-tallet harde tak da den liberale fløyen ville fjerne kristendomsundervisningen i skolen. Den liberale fløyen med folk som Wibe og Grønntun tapte som kjent, mens den konservative fløyen med folk som Røsjorde og Hedstrøm vant.

Skolen er ikke en religiøs institusjon nutildags, 

men kommunstyret kanskje? Her fra Grimstad.

Alexandra Irene Larsens bullshit

I Alexandra Irene Larsen skriver i Aftenposten:

I møte med ekstremister. Vi skal ikke gi etter for særkrav fra grupper som truer med vold for å unngå kritikk av sin ideologi.

Det er urovekkende at norsk politi har møtt opp i Oslos største moské for å ta avstand fra Muhammed-filmen på vegne av det norske folk, og at Islamsk Råd Norge, med Fabian Stang og biskoper som støtte, i en markering tok avstand fra filmen, ikke volden. NRK-korrespondent Sidsel Wold istemte kritikken ved å bedyre at «den som ber om bråk, får bråk» (sic!).

Dette er et forbløffende stykke polemikk. Larsen sammenstilling får det til å se ut som Stang og biskopen har støttet ekstremister som "truer med vold". Tvertimot poengterte Stang sin støtte til ikke-vold. Stang er ordfører i Oslo, ikke i Benghazi eller Kairo, det er derfor helt rimelig at Stang forholder seg til Oslos innbyggere og viser sin sympati når han mener det passer. På samme måte sa biskop Kvarme: "Med denne fredelige markeringen ønsker vi å verne og styrke vårt fellesskap. Vi bruker vår ytringsfrihet i dag til å vise at vi må ha respekt." Er dette å gi etter for voldstrusler? Er ikke dette å ta avstand fra voldsbruk?

Det er også påfallende at Larsen bruker ordet "kritikk av sin ideologi" når det dreier seg om en religion og religiøse følelser. Larsen er vel den eneste som bruker ordet "kritikk" i forbindelse med denne videosnutten på YouTube, hun later altså som om det dreier seg om rasjonell, sakelig kritikk (klassisk retorikk fra islamfiendtlige). Den konsekvente bruken av ordet "ideologi" om islam er signaturen til de mest islamfiendtlige, gjerne etter formelen "islam=islamisme=nazisme", der man overhode ikke vil anerkjenne islam som religion. At dette kommer fra en religionssoisolog er oppsiktsvekkende.

Larsen skriver videre:

Om muslimer kun hadde blitt skuffet over enkeltpersoners ytringer, kunne man tatt debatten om hva som er anstendig ironi og ikke. Når mord av uskyldige har funnet sted blir en slik debatt malplassert.

Som signaturen Doremus påpeker så møter Alexandra Irene Larsen seg selv i døra: Blir ikke debatt om innvandringspolitikk og multikulturalisme "malplassert" etter 22/7, da fant jo vitterlig mord på uskyldige sted? Og er ikke Larsen blant de fremste i denne debatten etter 22/7?
Doremus peker videre på Larsens påstand:

Når tusener av muslimer i Europa demonstrerer mot filmen, viser det også at det ikke er et marginalt fenomen å ønske innskrenking av ytringsfriheten eller gi uskyldige ytringer skylden for vold.

Hva faen er det Larsen sier her? Larsen påstår faktisk at de muslimene som demonstrerte fredelig i Oslo støtter volden i Midtøsten. Hvilket grunnlag har hun for å komme med en slik drøy påstand? Løgn og forbannet dikt. Larsen er blant de ytterst som presterer å hevde at videosnutten Innocence of Muslims er "en uskyldig ytring". Mer bullshit altså:

It is impossible for someone to lie unless he thinks he knows the truth. Producing bullshit requires no such conviction. A person who lies is thereby responding to the truth, and he is to that extent respectful of it. When an honest man speaks, he says only what he believes to be true; and for the liar, it is correspondingly indispensable that he considers his statements to be false. For the bullshitter, however, all these bets are off: he is neither on the side of the true nor on the side of the false. His eye is not on the facts at all, as the eyes of the honest man and of the liar are, except insofar as they may be pertinent to his interest in getting away with what he says. He does not care whether the things he says describe reality correctly. He just picks them out, or makes them up, to suit his purpose.

For den som er ekstra nøye er det kanskje riktig å si at Alexandra Irene Larsen driver med truthiness. Det høres penere ut, om ikke annet.

Krenkede fundamentalister

Så har det altså skjedd igjen. Noen dumminger har sagt noe eller opptrådt på en måte som krenker overfølsomme sjeler. Dummingene har trådt over grensen for hvordan man skal forholde seg til det disse fundamentalistene anser som hellig. Når en vennlig og inkluderende politiker kommer i skade for å dulte bittelitt borti fundamentalistenes hellige ku, ja da blåser fundamentalistene seg opp i selvrettferdig harme. Det handler nemlig om våre ukrenkelige verdier, om en episk "kulturkamp" der den vennlige politikeren "har valgt feil side". Noen kaller denne krenkelsen for "skammelig" og "forkastelig". "Ord som "svik" eller var det "svikt" har også vært om brukt om dem som ikke er på rett side i vår hellig krig (jihad?) for våre verdier, vår hellige kultur. I den hellige krigen er "appeasement" en dødssynd, ifølge de mest rettroende.

I møte med slik ekstremister skal vi ikke gi etter for grupper som truer med vold for å unngå kritikk av sin ideologi, det er sant, heldigvis har ikke disse fundamentalistene tydd til eller truet med vold, det skal de ha, de avstår fra vold til tross for den krigerske retorikken.

Heldigvis finnes også i den fundamentalistiske leir liberale stemmer som på en generøs og sympatisk måte kommer den sympatiske politiker i møte. Det er håp.

Stang-ut: Fabian Stang kom i 

skade for å dulte bort i en hellig ku.

Muhammed her og Muhammed der

Gunnar M Sørbø i Morgenbladet 21.sept.:

Alt tyder på at angrepet på USAs generalkonsulat og drapet på landets ambassadør i Libya ikke skjedde på grunn av filmen The Innocence of Muslims. Det var snarere en nøye planlagt aksjon av tungt bevæpnede islamister som var ute etter å markere at det var elleve år siden 11.september, eller de ønsket å ramme USA av andre grunner. De mange politiske grupperingene som sloss mot Muammar al-Gaddafi hadde ikke mye annet til felles enn at de ville bli kvitt et regime som i mange år hadde ført en undertrykkende politikk.

 Dette står i kontrast til Minervas tolkning av omstendighetene, for ikke å snakke om Jan Arild Snoens pompøse prat om en episk "kulturkamp". Alexandra Irene Larsen er i Aftenposten som sedvanlig omtrentlig og upresis for å skape en alternativ virkelighet:

I møte med ekstremister. Vi skal ikke gi etter for særkrav fra grupper som truer med vold for å unngå kritikk av sin ideologi.

Det er urovekkende at norsk politi har møtt opp i Oslos største moské for å ta avstand fra Muhammed-filmen på vegne av det norske folk, og at Islamsk Råd Norge, med Fabian Stang og biskoper som støtte, i en markering tok avstand fra filmen, ikke volden. NRK-korrespondent Sidsel Wold istemte kritikken ved å bedyre at «den som ber om bråk, får bråk» (sic!).

Larsen sammenstilling av får det til å se ut som Stang og biskopen har støttet ekstremister som "truer med vold". Tvertimot ytret Stang sin støtte til ikke-vold. Stang er ordfører i Oslo, ikke i Benghazi, dessuten hadde drapet på USAs ambassadør lite med filmsnutten å gjøre, det er derfor ikke urimelig at Stang forholder seg til Oslos innbyggere. Larsen skriver videre:

Om muslimer kun hadde blitt skuffet over enkeltpersoners ytringer, kunne man tatt debatten om hva som er anstendig ironi og ikke. Når mord av uskyldige har funnet sted blir en slik debatt malplassert.

Som signaturen Doremus påpeker så møter Alexandra Irene Larsen seg selv i døra: Blir ikke debatt om innvandringspolitikk og multikulturalisme "malplassert" etter 22/7, da fant jo vitterlig mord på uskyldige sted? Og er ikke Larsen blant de fremste i denne debatten etter 22/7?

Doremus peker videre på Larsen påstand:

Når tusener av muslimer i Europa demonstrerer mot filmen, viser det også at det ikke er et marginalt fenomen å ønske innskrenking av ytringsfriheten eller gi uskyldige ytringer skylden for vold.

Larsen påstår med andre ord at de muslimene som demonstrerte fredelig i Oslo støtter volden i Midtøsten. Dette er bare noe hun dikter opp, altså bullshit og løgn.

Påvirkningsagenter

Hvem er det egentlig Listhaug, Gerhardsen og Brodtkorb representerer i henholdsvis Stortinget og bystyret? Representerer de sine hemmelige kunder som betaler fete salær for deres tjenester som politiske rådgivere og lobbyister? Eller representerer de sitt parti, velgerne og borgerne (som betaler ordinær lønn)?

Kristin Clemet forsøkte i går tappert å påstå at denne kritikken sår tvil om Listhaugs integritet, ja nærmest at det er ærekrenkende. Stortingspresident Andersen har helt. Clemet er skarp og klartenkt, men det var en meget tynn suppe hun serverte i NRK i går. Som Høyre-politiker trodde jeg Clemet hadde lært av sine amerikanske venner, her Thomas Jefferson:

The two enemies of the people are criminals and government, so let us tie the second down with the chains of the Constitution so the second will not become the legalized version of the first.

In questions of power, then, let no more be heard of confidence in man, but bind him down from mischief by the chains of the Constitution.

Åpenhet, innsyn og regler bør erstatte naiv tillit.

Hegnar tøver om vei (igjen)

"Gratis milliardvei til de få" skriver Finansavisen 24/9.

Saken gjelder ny strekning på Europavei 39 mellom Volda og Nordfjordeid. Hegnars journalist har tydeligvis ikke satt seg inn i fakta og knapt lest et kart. E39 er hovedvei nord-sør på Vestlandet (Bergen-Ålesund) og den nye strekningen mellom Volda og Nordfjordeid inngår dessuten i stamvei mellom Ørsta/Volda/Ulsteinvik og Oslo. Ørsta/Ulsteinvik området er et tyngdepunkt mellom Bergen og Trondheim, med et dynamisk næringsliv. Finansavisen forsøker å fremstille dette som en vei for lokalebefolkningen, en vei for arbeidspendlere.

Den nye strekningen på E39 er ca 20 km lang og kostet ca 1,0 mrd kroner med tunneler, broer og det hele. Veier i Oslo (som Hegnar vil ha mer av) koster 10 eller 100 ganger så mye per meter. Bjørvikatunnelen kostet f.eks. omkring 5 mrd kroner, for 1 km (1000 meter) vei. Til forskjell fra stamveiene mellom landsdelene, fylles veiene i og rundt Oslo opp av pendlere. Oslo m/omland trenger transportsystem, først og fremst effektiv skinnegående transport som kan avlaste veiene.

Gamle E39 ved Nordfjordeid.

Ekstremister i alle land - foren eder!

Lars Gule til Vepsen:

- På samme måte som kontrajihadistene snakker om forrædere mot sin egen kultur som har åpnet for muslimer og som løper Islams ærend, snakker disse om forrædere som løper Vestens ærend. Disse ideologiene har klare strukturelle likheter, og det vi ser nå er at ekstreme oppfatninger bekrefter hverandres verdensbilde. De som laget denne filmen i USA vil fortelle oss at Islam er rå og totalitær, mens jihadistene får bekreftet sin oppfatning om at  Vesten bare vil håne og krenke og krige mot Islam.

- Egen avgift for å redde SAS

SAS vil gjeninnføre bonusordningen på innenlandsreiser. Norwegian varsler flere nedlagte ruter dersom det skjer. Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg (Ap) tror dette er et tiltak som kan hjelpe SAS' økonomiske situasjon. (NRK nyheter i kveld, gjengitt av NTB)

Av alle dumme argument for bonusordning tar dette førsteprisen som det dummeste. Tror virkelig Gullvåg og Ap at det finnes en gratis lunsj? Kan de ikke elementær økonomi?

Bonusordning innebærer to ting:

• Reisende får incentiver til å holde seg til ett flyselskap for alle reiser. SAS har et langt større rutenett enn Norwegian og SAS vil dermed dominere markedet innenlands. Markedsmakt betyr høyere priser og/eller dårligere kvalitet.
• Forretningsreisende betaler ikke reisene selv, men tar ut bonusen privat. Dermed får de incentiver til å velge dyre billetter og kanskje reiser som på andre måter ikke er gunstige for bedriften.

De som reiser lite/på billigste måte har liten glede av bonusordningen og vil i realiteten sponse de forretningsreisendes bonus.

Konklusjon:
Bonusordning vil bety at bedrifter (og til dels fritidsreisende) betaler en spesiell avgift for å redde SAS. Staten er jo selv storforbruker av flyreiser, så da går det jo rett ut av statskassen? Mer absurd kan det ikke bli. La heller SAS gå konkurs.

- Avgrunn av brutalitet og råskap

Selv en så rystende tragedie som jødenes skjebne blir likevel bare en detalj i den avgrunn av brutalitet som tyskerne viste i sine fengsler, slik oppsummerer Synne Corell norsk krigshistorie slik den fremstår i Norges krig av Sverre Steen.

Historikerne unnlot å opplyse om at norske tjenestemenn hjalp nazistene å kartlegge jødene og deres eiendeler og at norske politimenn arresterte jødene. «De ble arrestert», står det, «de ble deportert». Som om ingen gjerningsmann fantes. 

 – Teksten går langt i å antyde at jødene selv har ansvar for at det gikk som det gikk, mens politifolkene fremstår som heroiske, sa Corell til Aftenposten.

Dette er et mange eksempler på selektive og tilpassede historieskrivingen.

Behandlingen av "tyskertøsene" er ett skammelig kapittel. SNL anslår antallet til 50.000, Dagbladets reportasje opp mot 100.000. Flere tusen ble internert på Hovedøya uten lov og dom. De ble stemplet som åndssvake og smittefarlige - de fleste hadde kjønnssykdommer hevdet myndightene, til tross for at de fleste var helt friske. Deres eneste forbrytelse var at de hadde forelsket seg i en tysk gutt.

Knut Rød, håndtlanger for morderen i Auschwitz, er også en skammelig sak.

Roboten Helge Lund

Høytlønte, streikende norske oljearbeidere kan bli erstattet av roboter. Automatisering er en del av bildet, sier Statoil-sjef Helge Lund. Konkurransegrep: Han varsler "smertefulle grep" for ikke å tape mot lavkostland. (DN 18/9, se også NA24)

Det er kostnadene, kostnadsveksten og oljearbeidernes lønnskrav som bekymrer Helge Lund. En norsk oljearbeider tjener nå opp mot 1 mill kr i året. Til sammenligning tjener Helge Lund selv 12 mill kr i året, opp 11 % fra året før. Lund og direktørssjiktet har hatt 3 ganger så sterk lønnsvekst som gutta på gølvet. Det er med andre ord mest å hente på å erstatte Lund med en robot. Eller kanskje han er en robot??

Prototyp av direktør-roboten iLund

ble vist frem på oljemessen i Stavanger.

- Forkastelig at Fabian Stang har egne meninger

- Jeg synes det er helt forkastelig at Oslos ordfører deltar i en demonstrasjon. Uansett hva han sier, vil det være en legitimering av demonstrasjonen og muslimers rett til å ha egne meninger, sier Christian Tybring-Gjedde.

Vel TG sa strengt tatt ikke "egne meninger" men "rett til å være krenket og rasende". Det går likevel for det samme: I følge TG har ikke muslimer rett til å være krenket og sinte. Det må jeg si er en forbløffende udemokratisk holdning fra en ledende politiker. Endog et parti som har gjort det til sitt varemerke å være "rystet" (Alvheim) og "sjokkert" (Jensen).

Når skal TG lære seg hva ytringsfrihet egentlig innebærer?

Minervas McCarthyister

Minerva holder seg med sin egen overivrige kommunistjeger (Bård Larsen), og har en tilsvarende ivrig islamistjeger i Alexandra Irene Larsen. Hennes modus operandi handler stort sett om mistenkeliggjøring av muslimer, islam og alt dets vesen, herunder alle de som ikke måtte ha samme skeptiske holdning som hun selv. Samtidig som hun ikke nøler med kalle andre for "islamapologeter" på tynt grunnlag, bedriver hun selv en åpenlys og svakt begrunnet apologese for kristenfundamentalistene.

Larsens framing og ordvalg er karakteristisk og gjør sikkert folk som Fjordman varme om hjertet, her fra hennes siste innlegg (også publisert i Morgenbladet 21/9):

• "islamistisk dobbeltspill"
• "Taler med to tunger"
• "En trojansk hest i Europa"

I BT (mai 2012) spilles samme plata: "En ulv i fåreklær?"

Larsen legger seg nær opp til andre kristenkonservatives holdning og kopierer deres retorikk, her Trond Berg Eriksens omtale av Tariq Ramadan og hans bok:

"..glattslikkede og moderniserte muslimske renegater med sveitserpass, som avpasser ordbruken etter ønsket om applaus."

"Ramadan blir ofte beskyldt for å tale med to tunger,..."

"De som gjør knefall for Mangfoldets filosofi, er de som har bestemt seg for å gjøre det på forhånd."

Professor Eriksen har tidligere strødd rundt generaliserende påstander som "islamistene betrakter aldri ikke-troende som mennesker" (en drøy tolkning av ett enkelt rettsreferat fra Tyskland).

Fra før kjenner vi godt til Larsens lettvinte omgang med fakta for at premissene skal passe den på forhånd oppsatte konklusjon. Larsen kaller seg forsker, men på det punktet taler hun med to tunger.

Flere eksempler på Larsens såkalte forskning er følgende påstand som presenteres uten belegg:

Enhver dannelse tilsier at man bør unngå hatefulle ytringer, men omfanget av hat og rasisme i Norge er i mange tilfeller sterkt overdrevet.

Cora Døving ved HL-senteret karakteriserer i et debattinnlegg (Aftenposten 25/3) Larsens metode som "vranglesing". Det sier en del. I Aftenposten 15/8/2011 prøver hun å holde liv i en seiglivet myte om ghettodannelser i Groruddalen: "Utfordringer ved ghettotendenser i Groruddalen bør for eksempel ikke bagatelliseres, slik det hittil har vært gjort." Nok en gang en påstand uten belegg.

Bård Larsens neo-McCarthyisme

Civitas Bård Larsen har en kraftig venstrevri blant sine ungdomssynder. I voksen alder har han skiftet farge og blitt den ivrigste kommunistjegeren av dem alle, 30 år etter at ord som "Albania", "Sovjet" eller "Nord-Korea" var nok til å latterliggjøre Bård Larsen og hans meningsfeller. Nå er det nettopp Morten Traavik og hans Nord-Korea-prosjekt som får gjennomgå.

Morten Traavik er kanskje en naiv og selvopptatt performancekunstner. På den annen side trenger vi ikke Bård Larsen til å fortelle oss at Nord-Korea er verdens mest undertrykkende og seiglivede diktatur. Det vet vi. Bård Larsen gjør en bra performance i rollen som den treige gårdsgutten som stenger stalldøra etter at hesten har rømt. Morten Traaviks aparte opptredener i Kim-enes rike har i det minst en viss underholdningsverdi.

Illustrasjonsfoto. Personene på bildet er 

ikke omtalt i artikkelen. Enhver likhet er tilfeldig.

Navarsetes drøm - vårt mareritt

Det lar seg gjøre å bygge fergefri hovedvei fra Kristiansand til Trondheim langs Vestlandet, skriver Aftenposten.

Javisst lar det seg teknisk gjøre, men kostnadene blir gigantiske og vil legge beslag på uforholdsmessig stor del av samferdselsressursene. Skal drømmen bli virkelighet må åtte (8) store og dype fjorder krysses med bro.

Sognefjorden er et av de vanskeligste punktene. En bro her vil kanskje koste opp mot 10 milliarder. Det tilsvarer noe sånt som kostnadene ved 100 km (10 mil) veg i vanlig terreng. Det er ikke slik som SV sier at "pænga fins", du kan ikke bruke de samme pengene to ganger.

Fjordene på Vestlandet er ikke det mest presserende problemene. Med hyppigere avganger og litt raskere ferjer er det ikke noe big deal å reise mellom Førde og Bergen. For 10 % av kostnadene med bro kunne ferjekvaliteten blitt dramatisk forbedret.

Det mest presserende problemet er veiene mellom ferjene. E39 har over lange strekk en standard vi østlendinger aldri ville akseptert. Ofte så smal at biler knapt kan møtes. Trafikken går gjennom tettsteder og gårdstun. I tillegg er det steinras og snøskred. 10 milliarder kunne gjort mye - man kunne praktisk talt bygget ny vei fra Sognefjorden til Jølster (ca 80 km).

Sensur av Langeland?

Nils Rune Langeland har benyttet seg av sin ytringsfrihet, eller retten til å være en kødd som vi også kan kalle det. Hans siste, barnslige sleivspark er muligens lek med fascisme som hans kollega Slagstad formulerer det. Ja det er tåpelig, men det har arbeidsgiveren (Høgskolen i Oslo) ingenting med. I følge Dagbladet har arbeidsgiveren hatt "en stamtale" med Langeland og anser saken som "avklart".

For noe vås.

Norge er et fritt land der arbeidsgivere ikke skal drive politisk disiplinering av sin ansatte, langt mindre av professorer som skal ha en særlig fri stemme i offentligheten. Politikk foregår i det åpne rom, gjennom offentlig debatt, ikke gjennom "samtaler" mellom ledere og ansatte.

Langeland kom med en generell politisk uttalelse. Hadde de tåpelig utsagnene hans vært rettet mot studenter hadde naturligvis saken vært en annen.

DN - Dagens Nyttige idioter?

"Mye står på spill når politiets fremste dataetterforskere sendes inn på åsteder for å finne elektroniske nøkkelbevis. De siste ukene har et tyvetall spesialister jaktet spor som kan felle Sigrids drapsmann.To sko. En sokk. Og en mobiltelefon."

Dette er ingressen i DNs lange reportasje (lørdag 8/9) om politiets bruk av elektroniske spor. Fakta som presenteres er sikkert greie nok i og for seg. Men DNs journalist presenterer få motforestillinger til politiets perspektiv på elektroniske/digitale spor. Alt er i den gode saks tjeneste og journalisten har en imøtekommende innstilling. En gavepakke til forkjemperne for datalagringsdirektivet?

Kulturmarxistene og norske neocons

Nils Rune Langeland ligger i verbal krig med det «kulturmarxistisk sykkelnettverk på Majorstua» som visstnok styrer landet. En av disse kulturmarxistene er muligens Langelands kollega Slagstad som slår tilbake med samme vestlandske glede over aforistisk fynde. Dagbladets Michelet er muligens også en slik kulturmarxist som bruker sykkel i byen, selv om hun kanskje ikke bor på Majorstua. Kanskje har Langeland et lite poeng bak de empiriløse aforismene, like interessant er det norske neokonservative facebooknettverket. De norske neocons er en mangfoldig kategori, men la meg nevne noen kandidater i tillegg til Langeland selv:

• Jon Hustad og gjengen bak "Harde Fakta"
• Harald Eia og gjengen bak "Hjernevask"
• Bård Larsen, Alexandra Larsen og neo-McCarthyistene
• Nina Karin Monsen og ultra-tradisjonalistene
• Hans Rustad m/hoff 
• Christian Tybring-Gjedde (norsk rikmannssønn)

Her er det plass til flere! Bli "venn"!

Retten til å være en kødd

Nok en gang har en høyreradikal tulling begått en barnslig provokasjon, nok en gang benytter noen anledning til å hisse opp folk i Kairo og Libya, og nok en gang er det usual suspects ute: Document.no gir sharia skylden og sier "nok appeasement", Snoen er prinsippiell, Nils August Andresen er kunnskapsbasert og tenksom. 

Nok en gang må vi konstatere at Snoen har prinsippielt rett: Ytringsfriheten innebærer en rett (dog ikke en plikt) til å være en kødd i offentligheten. Denne retten utøver undertegnede titt og ofte. Jon Hustad er heller ikke fremmed for denne modus operandi, han  "prøver verken å være nøytral, hyggelig eller folkelig" skriver Morgenbladet. Bård Larsen benytter også denne retten, selv om han ytterst ukledelig furter når han får svar på tiltale.

På Jon Hustads høyt profilerte neo-con fløy er Nils Rune Langeland sist ute med sin særegne og uspiselige konspiranoia.

Kort sagt: Ytringsfriheten er ikke noe dannet teselskap.

Hvem er "de"?

Konrad driver ikke journalistikk, men nylig hørte jeg på en frimodig samtale mellom to voksne, fornuftige mennesker. Omtrent slik:
- De vil ikke jobbe
- Ikke kan de noe heller
- De driver med flerkoneri, likevel har de rett til familiegjenforening!
- Nå har de også brent den amerikanske ambassaden, jeg tror ambassadøren ble drept
- Ja, og de henger småkriminelle på torget, der borte
- Hvis de ikke steiner dem da
- Og nå har de gått helt amokk med bilbomber igjen, der nede.

Hvem er "de" der nede? Eller er "de" her, eller kanskje "der borte"? Men det er de, det gikk helt tydelig frem av samtalen.

Nils Rune Langelands konspiranoia

Nils Rune Langelands siste sleivspark er av det konspiranoide slaget:

HL-senteret på Bygdøy er ein av mange institusjonar som arbeider med å byggje ein transnasjonal skuldsivilsasjon for å legitimere innvandringa til Vesten.

Fra Langelands intervju med Dagbladet 15.juli 2011 (merk datoen):

- 10. juni 1099 var den dagen da korsfarerhæren brøt gjennom murene i Jerusalem under det første korstoget og satte i gang en massakre på muslimer. Da var krigen i gang. Og den krigen står vi i fortsatt. 

Korsfarerne var de første europeere og datoen 10. juni 1099 markerte et vendepunkt skal vi tro Langeland. Det hevdes også at Langeland har skrevet noe på Facebook om degenererte analfabeter fra Punjab.

Kollega Rune Slagstad mener på sin side at Langeland bare er en unge som gjør rampestreker for å få oppmerksomhet. Slik går dagene i akademia. Ja og i Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen naturligvis.

Surprise! Hans Rustad på Document.no tar Langeland i forsvar.

For å sitere mer fra intervjuet med Dagbladet:

Alle burde lære av de arbeidsomme pakistanske jentene. Men de kommer aldri til å knekke den europeiske koden. De kommer aldri til å forstå hva dette egentlig handler om. Det gjør ikke vi heller, intellektuelt, men vi bærer det med oss, erfaringsmessig.

For å sitere meg selv (september 2011): Hva sier han her? Ja, det tror jeg ikke han vet selv heller.

Men Langeland har glimtet til  med sine aforismer, det skal han ha.

- 100 barn dør hvert år av omskjæring i USA

"Et anslag på omskjæringsrelaterte dødsfall hos guttebarn i USA finner vi i Dan Bollingers artikkel(*). Her hevdes det at det i 2009 var 117 slike dødsfall i USA (9,01 dødsfall per 100 000 omskårne guttebarn). Dette utgjør omtrent 1,3 prosent av alle dødsfall blant guttebarn i USA. Forfatteren understreker at dette, i de fleste tilfeller, er selvvalgte dødsfall fordi de kunne vært unngått dersom inngrepet ikke var blitt gjort. Dette betyr at mannlig omskjæring utført på guttebarn har en reell risiko for dødelig utgang og at foreldre i dag tillates å utsette sine barn for en slik selvvalgt risiko i religionens navn." ...dette kunne vi lese på Fritanke.

- Omskjæring er et overgrep uansett kjønn. Det handler om små barns rettigheter. I USA dør 100 gutter hvert år etter omskjæring, uttalte Jenny Klinge (Sp) i sommer.

Men "100 døde" er bare en vandrehistorie påpeker Bjørn Gabrielsen (DN 10/9):

Men tallet er rent oppspinn, fremsatt i et obskurt tidsskrift av en psykolog ved navn Tom Bollinger. I sin artikkel, som Klinge direkte eller indirekte formodentlig har hentet tallet fra, skriver Bollinger selv at "av uforklarlige grunner ble ingen dødsfall grunnet omskjæring" rapportert i tallmaterialet han tok utgangspunkt i. Dette tolker han som bevis for at omskjæring medfører betydelig risiko, en konspirasjonsteori som i prinsippet bør få varselklokkene til å ringe hos leseren. Deretter sammenligner han antall døde jentebarn med antall døde guttebarn, og regner seg frem til at differensen skyldes omskjæring. Han tar ikke høyde for at guttebarn har høyere dødelighet enn jentebarn i samtlige kulturer, uavhengig av om de praktiserer omskjæring eller ikke. Den relative dødeligheten for guttebarn er, pikant nok, forøvrig vesentlig høyere i Norge enn i land som Israel eller USA, der omskjæring er utbredt. 

Både humanistene i Fritanke og seriøse politikere/journalister har bitt på agnet og sirkulert dette tallet 100 som om det var harde fakta. Tallet er imidlertid bare vill spekulasjon. Dette er mildt sagt pinlig for alle som ikke har tatt seg bryet med å sjekke så elementære fakta i en så følsom sak. Man kan nesten få inntrykk av at humanistene samt Klinge har vært så ivrige i sin kampanje at de har plukket opp alle argumenter du har funnet slengt langs veien. At humanistene driver en slik kunnskapsløs kampanje er spesielt nedslående.

Se også Leif Knutsens kommentar.

Max utslag!

Myter om muslimer

Fra Huffington post:

1. Muslimer har høyere fødselsrate - feil
2. Muslimer blir i flertall i Europa - feil
3. Muslimer blir en stor, isolert minoritet i USA - feil
4. Muslimer i vesten er like konservative som muslimer i Pakistan - feil
5. Muslimer er mindre lojale til USA enn andre amerikanere - feil
6. Muslimer er sinte på samfunnet - feil
7. Muslimer heier på terrorister - feil
8. Mohammed er det vanligste guttenavnet i Storbritannia - riktig (1% av nyfødte)

Gjør som Schjenken!

Erik Schjenkens sykdom er forårsaket av det som skjedde i Sofienbergparken 6. august 2007. Schjenken fikk dermed medhold i retten og han har rett på erstatning fra Gjensidige, melder Aftenposten.

Anbefalingen er klar: Tabbet deg kraftig ut på jobb? I alles påsyn? Kritisert i media? Ja, da bør du stå frem med fullt navn og bilde som "offer" slik at du får folkets sympati. Neste trinn er å kreve 1 eller kanskje 3 millioner i erstatning for at kritikken ikke var 100 % treffsikker (at navnet ditt ikke er nevnt er likegyldig, du er likevel ærekrenket, dessuten måtte du stå frem for å korrigere bildet som var skapt). Trinn nr 3 er altså å bli "syk" av "episoden" (den episoden der du avslørte at du gjorde jobben på en meget slett måte) slik at du kan få yrkesskadeerstatning.

For den som har glemt det: Ali Farah ble livstruende skadet i Sofienbergparken. Han fikk 300.000 kroner i erstatning. Offer lønner det seg i hvertfall ikke å være.

Hysj! Kritikk kan koste dyrt.

Bård Larsens retthaveri

Bård Larsen mfl har med rette kritiserte antikverte innslag i partiet Rødts program (dog bar Bård Larsens opprinnelige kritikk preg av dogmatikken fra tiden før dagens rødtere var født). Bård Larsen er ikke bare nostalgisk, men ikke så lite retthaversk: Et svakt innlegg fra Ola Innsett etterfølges et nesten like svakt innlegg fra Bård Larsen der han gnir seg i over å ha fått rett. Bård Larsen gir de aller mest retthaverske indirekte rett.

Arne Johannessen strikes back!

Politiet fikk hard medfart av Gjørv-kommisjonen, på toppen av at politiet ikke gjorde en strålende jobb 22.juli benyttet Arne Johannessen anledningen til å forhandle om overtid og reisetillegg (allerede kvelden 22.juli). 

Men en hardt presset AJ kan kunsten å slå tilbake, angrep er som kjent det beste forsvar. Nå har han hektet seg på Klassekampens kampanje mot byråkratisering og detaljstyring i offentlig sektor. "Kutt her!" Står det krigstyper på Klassekampens forside (5.9). Eller "Her må det kuttes!" som det står på PFs nettsider. Det er fin måte å avlede oppmerksomheten på det som er langt mer enn systemkrise i politiet, når den enkelte politimann også sviktet da det gjaldt som mest.

Tidligere har AJ møtt den betimelige kritikken på vanlig måte: Mer penger! Helt forutsigbart, det også.

Tåkelegg. Avled oppmerksomheten. 

Uslåelig.

Oslo tjener for lite på parkering

Oslo kommune tjenere mer på gebyr (bøter) enn på ordinære parkeringavgifter melder NRK: For alle bøtene kunne kommunen innkassere 111 millioner kroner. Til sammenlikning fikk kommunen inn 110 millioner kroner i billettinntekter.

I oppslaget fremstilles det som at Oslo kommune "tjener rått" på bøter, men det er å snu saken på hodet. Faktum er at det er for billig å parkere i Oslo, så kommunen kunne ha tjent mye på å ta reelt betalt for gateparkering. Nå er det stort sett fri gateparkering også innenfor ring 2. Pendlere kjører bil til jobb i sentrum og parkerer i gate. Det er ganske absurd i en by med godt utbygd kollektivnett. Parkeringspresset på gater både innenfor ringe 2 og ring 3 er for stort.


Bergen kommune har til sammenligning soneparkering der det er 24 timers generelt parkeringsforbud i sentrum, mens områdene nærmest sentrum har fri parkering bare om natten. Beboere får parkere mot en avgift på 3000 kr/år. Oslo kommune kunne tjent godt på en lignende ordning (gjerne med priser omkring 5000 kr/år), dette ville også redusert pendlertrafikken mot sentrum. Dessuten er det meningsløst at bygatene skal stilles gratis til disposisjon for parkering. Bygatene er kommunale veier og utgifter dekkes over kommunens vanlige budsjetter. I motsetning til staten har ikke kommunen inntekt fra egne veiavgifter. Derfor er det helt rimelig at Oslo kommune tar betalt.

Penger å tjene!

Røykeforbud inne, omskjæringsforbud ute

Passiv røyking er uten tvil svært skadelig særlig for barn. Likevel er det fullt lovlig å utsette egne barn for denne barbariske skikken som gir irreversible skader på barn i den mest sårbare perioden i livet. Det er også tillatt for gravide å røyke og drikke alkohol. Senterpartiet var imidlertid mest opptatt av forbud mot omskjæring av mindreårige gutter.

Det samme gjelder Humanetisk forbund.  Mye coolere å vedta noe med brodd mot jøder, muslimer og andre tullereligioner enn å vedta noe som rammer den røykende og drikkende hedning.

Knebler ansatte, men ikke ABB

- Frp hyller ansattes ytringsfrihet. Men ikke når partiet har makt, skriver Paul Bjerke i Klassekampen 30/8:

Noen tilfeldige eksempler: I 2011 het det i lederkontrakten som det Frp-styrte Fredrikstad holdt seg med: «Fagsjef/virksomhetsleder skal opptre lojalt til politiske og administrativt overordnete beslutninger og gi støtte til (min utheving) de valg og beslutninger som tas av fagsjef/kommunalsjef». Og da en rektor kritiserte Frp i lokalavisa, ble han innkalt til skolesjefen og kjefta opp.

På samme side (s.11) i Klassekampen kan vi samtidig lese at Per Sandberg (Frp) ikke vil kneble ABB:

- Å legge lokk på Breiviks kommunikasjon kan gi større skade og være med på å bygge opp de menneskene og organisasjonene som støtter ham. Med åpenhet er det lettere for politiet å følge med på og overvåke sympatisørene som ønsker å støtte hans ideer, sier Sandberg.

Har Frp overgått seg selv i inkonsistens? Interessante tider.

Mot Israel for fred (fra arkivet)

"MIFF" synes å være arbeidshypotesen i NRKs dekning av Israel-Palestina, kom det frem i Cecilie Hellestveits gransking i fjor:

De tre hendelsene Hellestveit konsentrerte seg om er Gazakrigen i 2008, det israelske valget året etter og flotiljen til Gaza i fjor.

– NRK har jevnt over en ganske bred nyhetsdekning. Men det er forskjeller mellom de ulike TV-redaksjonene. Noen av dem har en veldig tydelig narrativ. Der er palestinerne den svake part og det er Israel som må gjøre noe, sier Hellestveit til Journalisten.

Forskeren er overrasket over i hvor stor grad norske politikere, ikke minst den politiske ledelsen i Utenriksdpartementet, opptrer som eksperter og premissleverandører i NRKs dekning.

Hellestveit mente NRKs dekning langt på vei reflekterer den utenrikspolitiske konsensus i Norge, som igjen ligger nær synspunktene til Fatahs moderate fløy og den israelske venstresiden.

– NRK har et særlig ansvar for å tenke over hvilken grunn-narrativ de har, og se om den kan utfordres, fortalte hun Kringkastingsrådet. Hun understreket at denne narrativen er norsk, og ikke NRK-spesifikk.

Fredsforskeren mener den skarpe kritikken fra [den israelske] ambassaden faktisk har noe for seg:

– Israels kritikk er ikke helt revet ut av løs luft. Man kan ikke si at partene Israel og palestinere behandles likt. Men det skyldes ikke en intensjon om å svekke den ene parten.

Medieskapt islamfrykt

"Et klart overtramp" skrev Aftenposten på lederplass i februar 2010 etter IMDi hadde utgitt en rapport om hvordan mediene bidro til irrasjonell frykt for eller negativ holdning til islam og muslimer. Kritikken fra IMDi var helt berettiget, men Aftenposten, som selv har som oppgave å rette et kritiske søkelys, tålte ikke selv å bli utsatt for det samme. Redaktør Haugsgjerd responderte også på kritikken at vi må snakke mer om islam. Vi vår håpe hun har blitt klokere etterhvert.