søndag 16. september 2012

Sensur av Langeland?

Nils Rune Langeland har benyttet seg av sin ytringsfrihet, eller retten til å være en kødd som vi også kan kalle det. Hans siste, barnslige sleivspark er muligens lek med fascisme som hans kollega Slagstad formulerer det. Ja det er tåpelig, men det har arbeidsgiveren (Høgskolen i Oslo) ingenting med. I følge Dagbladet har arbeidsgiveren hatt "en stamtale" med Langeland og anser saken som "avklart".

For noe vås.

Norge er et fritt land der arbeidsgivere ikke skal drive politisk disiplinering av sin ansatte, langt mindre av professorer som skal ha en særlig fri stemme i offentligheten. Politikk foregår i det åpne rom, gjennom offentlig debatt, ikke gjennom "samtaler" mellom ledere og ansatte.

Langeland kom med en generell politisk uttalelse. Hadde de tåpelig utsagnene hans vært rettet mot studenter hadde naturligvis saken vært en annen.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Slik jeg ser det så er det er ikke politikken HiOA reagerer på, men de underliggende rasistiske tonene.

Langeland brukte ord som "innvandring fra genetisk svake analfabeter i Punjab". Her knytter han punjab til svake gener.

Med tanke på at HiOA har studenter fra Punjab så har HiOA all grunn til å ta en liten samtale med han.

Langeland beklaget og saken er over. Han innså nok selv at han hadde brukt uheldige ord. case closed.

Konrad sa...

Langeland kom med et politisk utsagn, og det har rasisiske undertoner, javisst. Men det var et generelt utsagn på fritiden og hva har vel arbeidsgiveren med det å gjøre?

Han brukte ikke kateret til å skjelle ut tilstedeværende studenter med røtter i Punjab.

Hva har arbeidsgiveren med om en ansatt kommer med sleivspark som del av en halvoffentlige debatt?

Vi er enige om at Langeland er sleivete og kanskje flørter med småfascisme. Det er ikke det saken handler om.

Dette har ikke noe med ansettelsesforholdet å gjøre. Det handler ikke om hvordan han gjør jobben sin eller opptrer overfor studenter i klasserommet eller overfor kollegaer i møterommet.

Case not closed.

Anonym sa...

Du kan ta en titt på lærervikaren som brukte fritiden sin til å spille inn amatørvoldsfilmer og -voldtektsfilmer og legge ut på youtube. Han endte opp med oppsagt kontrakt, fordi skolen ikke fant hans fritidssysler kompatibelt med alle sidene ved læreryrket. Dvs kontrakten ble ikke fornyet og han fikk kompensasjon for å slutte på dagen. Nettopp fordi hans fritidssysler ble en belastning for arbeidsgiver.

man kan ha et prinsipp om at fritid og jobb er 100% adskilt, men den virkelige verden er ikke slik.

Nå står Langeland i en fast stilling så de kan jo selvsagt ikke ta han på dette, men å innkalle til et møte der arbeidsgiver forteller sin bekymring er ikke unaturlig.

Du kan jo ta Jotun. De hadde jo inntil nylig (har?) fabrikker og foretningsinteresser i Libya. Hvis de hadde en mellomleder som på fritiden sin sa offentlig ut at arabere er undermennesker så ville det ha vært høyst relevant for arbeidsgiver. Det koster dem negativ publisitet og potensielle kontrakter.

Et annet reelt eksempel er en professor innenfor naturfag som på norsk debattside (verdidebatt) argumenterte for at jorden er 6000 år gammel og noahs syndeflom er historisk korrekt. Vedkommendes arbeidsplass fikk da tips om vedkommende av lesere. Professoren bidro ikke særlig mer utover et frustrert innlegg der han var misfornøyd med at folk hadde sladra til arbeidsgiveren hans. Altså hadde han hatt et lite møte.

Det tar seg ikke godt ut for arbeidsgivere å ha sentrale arbeidstakere som går imot arbeidsplassens interesser på sin fritid. Løse kanoner innebærer at potensielle kunder(studenter, givere etc) ser seg etter alternativer.

Hadde langeland sagt det han sa i forelesninger så kunne han vel fått med seg en skriftlig advarsel. Nå fikk han kun et lite møte der arbeidsgiver vennlig ba han om å beklage.

Konrad sa...

Tull og tøys.

Langeland kom med en politisk betraktning. I Norge er det full rett for arbeidstakere til å drive politikk på fritiden. Arbeidsgiveren har overhode ikke noe med folks politiske syn eller ytringer å gjøre, selv om disse synspunktene ikke matcher med arbeidsgiverens egen holdning. Dette kalles demokrati.

Å gjøre folks politiske syn og ytringer til en personalsak er uakseptabelt. Strengt tatt er det forbudt (se arbeidsmiljøloven), så sant du ikke er ansatt i et politisk parti. Høyskolen i Oslo er ikke et politisk parti.

Dessuten: Professorer har en særlig frihet til å ytre seg uavhengig av hva arbeidsgiveren måtte synes. Dette er rotfestet i sedvane og den akademiske frihet.

Høyskolen har ingen rett til å disiplinere sine professorer av hensyn til det du kaller "interesser".