Alexandra Irene Larsens bullshit

I Alexandra Irene Larsen skriver i Aftenposten:

I møte med ekstremister. Vi skal ikke gi etter for særkrav fra grupper som truer med vold for å unngå kritikk av sin ideologi.

Det er urovekkende at norsk politi har møtt opp i Oslos største moské for å ta avstand fra Muhammed-filmen på vegne av det norske folk, og at Islamsk Råd Norge, med Fabian Stang og biskoper som støtte, i en markering tok avstand fra filmen, ikke volden. NRK-korrespondent Sidsel Wold istemte kritikken ved å bedyre at «den som ber om bråk, får bråk» (sic!).

Dette er et forbløffende stykke polemikk. Larsen sammenstilling får det til å se ut som Stang og biskopen har støttet ekstremister som "truer med vold". Tvertimot poengterte Stang sin støtte til ikke-vold. Stang er ordfører i Oslo, ikke i Benghazi eller Kairo, det er derfor helt rimelig at Stang forholder seg til Oslos innbyggere og viser sin sympati når han mener det passer. På samme måte sa biskop Kvarme: "Med denne fredelige markeringen ønsker vi å verne og styrke vårt fellesskap. Vi bruker vår ytringsfrihet i dag til å vise at vi må ha respekt." Er dette å gi etter for voldstrusler? Er ikke dette å ta avstand fra voldsbruk?

Det er også påfallende at Larsen bruker ordet "kritikk av sin ideologi" når det dreier seg om en religion og religiøse følelser. Larsen er vel den eneste som bruker ordet "kritikk" i forbindelse med denne videosnutten på YouTube, hun later altså som om det dreier seg om rasjonell, sakelig kritikk (klassisk retorikk fra islamfiendtlige). Den konsekvente bruken av ordet "ideologi" om islam er signaturen til de mest islamfiendtlige, gjerne etter formelen "islam=islamisme=nazisme", der man overhode ikke vil anerkjenne islam som religion. At dette kommer fra en religionssoisolog er oppsiktsvekkende.

Larsen skriver videre:

Om muslimer kun hadde blitt skuffet over enkeltpersoners ytringer, kunne man tatt debatten om hva som er anstendig ironi og ikke. Når mord av uskyldige har funnet sted blir en slik debatt malplassert.

Som signaturen Doremus påpeker så møter Alexandra Irene Larsen seg selv i døra: Blir ikke debatt om innvandringspolitikk og multikulturalisme "malplassert" etter 22/7, da fant jo vitterlig mord på uskyldige sted? Og er ikke Larsen blant de fremste i denne debatten etter 22/7?
Doremus peker videre på Larsens påstand:

Når tusener av muslimer i Europa demonstrerer mot filmen, viser det også at det ikke er et marginalt fenomen å ønske innskrenking av ytringsfriheten eller gi uskyldige ytringer skylden for vold.

Hva faen er det Larsen sier her? Larsen påstår faktisk at de muslimene som demonstrerte fredelig i Oslo støtter volden i Midtøsten. Hvilket grunnlag har hun for å komme med en slik drøy påstand? Løgn og forbannet dikt. Larsen er blant de ytterst som presterer å hevde at videosnutten Innocence of Muslims er "en uskyldig ytring". Mer bullshit altså:

It is impossible for someone to lie unless he thinks he knows the truth. Producing bullshit requires no such conviction. A person who lies is thereby responding to the truth, and he is to that extent respectful of it. When an honest man speaks, he says only what he believes to be true; and for the liar, it is correspondingly indispensable that he considers his statements to be false. For the bullshitter, however, all these bets are off: he is neither on the side of the true nor on the side of the false. His eye is not on the facts at all, as the eyes of the honest man and of the liar are, except insofar as they may be pertinent to his interest in getting away with what he says. He does not care whether the things he says describe reality correctly. He just picks them out, or makes them up, to suit his purpose.

For den som er ekstra nøye er det kanskje riktig å si at Alexandra Irene Larsen driver med truthiness. Det høres penere ut, om ikke annet.