- Islamofascisme og islamofobi i symbiose

"Er de dumme, disse muslimene som protesterer igjen? Som lar seg provosere? Skjønner de ikke at hensikten med denne filmen om Muhammed nettopp er å provosere? Man kan lure. For den reaksjonen vi har sett fra en del muslimer i det siste, er ganske stupid.

Så synes mange å tro at muslimer flest likevel støtter demonstrasjonene fordi de selv føler seg støtt og såret over filmen som hetser profeten Muhammed. Men det vet vi egentlig lite om. En del muslimer er slett ikke særlig såret eller krenket, andre mener det er galt å håne profeten, men bryr seg ikke om å protestere. Og noen er helt klare på at det er galt å gi filmen oppmerksomhet og å protestere mot den - nettopp fordi slik hån er noe deres gud vil ta opp med dem som håner og hetser på dommens dag. Nei, muslimer flest er nok ikke stupide.

Nettopp denne nyanserte holdningen hos muslimer flest, understreker ekstra tydelig det reaksjonære og dumme i voldsreaksjonene. Det gjør likevel ikke voldshandlingene mindre alvorlige. Mennesker har blitt drept og mange skadet. Flertallet av de drepte og skadde er nok likevel å finne blant de voldelige demonstrantene selv.

Protestene har blitt mest voldelige der de som krever konflikt for å oppnå oppmerksomhet om egen organisasjon og sak, har stått bak uroen. Slik sett uttrykker denne konflikten godt hvordan ekstremister på begge sider trenger hverandre for å få bekreftet sine virkelighetsoppfatninger. Islamofascisme og islamofobi inngår i et symbiotisk forhold, de henter næring fra hverandre.

De islamofobe som står bak den usedvanlig dårlige og hetsende filmen om Muhammed, hevder at islam er en voldsreligion, med en profet som var skyldig i krig, voldtekt, pedofili, overgrep og drap på motstandere." 

- Lars Gule i Klassekampen 27.sept (utdrag)


Torkel Brekke skriver tilsvarende (Dagbladet):

Jeg synes det var fantasiløst av Islamsk Råd Norge å organisere demonstrasjon mot Muhammed-filmen, skriver Torkel Brekke. Det er ingen ting galt ved å erkjenne at man blir lei seg av en film. Men man kan faktisk gjøre mer konstruktive ting, enn å ta i mot rollen man blir tildelt i en fortelling som blir laget av en skrullete filmskaper i USA og en skrullete TV-personlighet i Egypt.