- Frp hyller ansattes ytringsfrihet. Men ikke når partiet har makt, skriver Paul Bjerke i Klassekampen 30/8:
Noen tilfeldige eksempler: I 2011 het det i lederkontrakten som det Frp-styrte Fredrikstad holdt seg med: «Fagsjef/virksomhetsleder skal opptre lojalt til politiske og administrativt overordnete beslutninger og gi støtte til (min utheving) de valg og beslutninger som tas av fagsjef/kommunalsjef». Og da en rektor kritiserte Frp i lokalavisa, ble han innkalt til skolesjefen og kjefta opp.
På samme side (s.11) i Klassekampen kan vi samtidig lese at Per Sandberg (Frp) ikke vil kneble ABB:
- Å legge lokk på Breiviks kommunikasjon kan gi større skade og være med på å bygge opp de menneskene og organisasjonene som støtter ham. Med åpenhet er det lettere for politiet å følge med på og overvåke sympatisørene som ønsker å støtte hans ideer, sier Sandberg.
Har Frp overgått seg selv i inkonsistens? Interessante tider.
6 kommentarer:
Det vi snakker om her, er muligheten for å nekte en fange å ytre seg. Ikke bare ABB, men rent prinsippielt. I så fall må vi ha klart for oss hvilken presedens som ville bli etablert.
Jeg tror det er viktig at vi alltid ser ABB som en drapsmann, og ikke som en politisk fange. Han skal ha de sanksjonene som dommen gir - verken mer eller mindre. Han skal behandles likt med andre - om enn det har vært argumentert med flere rettigheter som en følge av de forholdene han vil sone under.
Når det gjelder lojalitet med politisk ledelse, er det vanlig med slike krav. Det er også gjengs tone i mange sammenhenger. Ideen med kontinuitet i administrasjonen krever at de ansatte legger bånd på seg. Alternativet er at en mye større andel av offentlige stillinger blir politiske åremålsstillinger.
Man skal ikke flire til dén tanken som absurd og utenkelig. I mange land er det dessverre slik at så godt som hele statsadministrasjonen skiftes ut ved valg. Noen steder er det sånn at selv vanlige lærere får eller mister jobber som følge av valgresultatet.
Ideen om kontinuitet i administrasjonen fordrer ansatte som følger lojalt opp den førte politikken.
Det finnes mange steder man krever taushet, så som på biblioteket. Det har imidlertid ikke noe med ABB å gjøre. Det har ikke eksemplet fra Fredrikstad heller.
Man kan argumentere hit og dit, det er likevel et paradoks.
Jeg dreier seg naturligvis ikke om enkeltsaker som berører personer men om mulighet til å uttale seg som fagperson eller tillitsvalgt. Det er naturligvis taushetsplikt om personalsaker, om pasienter, etc. F.eks. kan ansatte på Rikshospitalet offentlig fremføre sine meninger om den store sammenslåingen. Den som selv deltar i saksbehandlingen kan naturligvis ikke opptre med to hatter og argumentere offentlig mot de faglige rådene som gis tjenestevei etc. Når ledere snakker om "lojalitetsplikt" dreier det seg som regel bare om på maktmisbruk, det er et tydelig tegn på at lederen har en dårlig sak og dermed må kneble opposisjonen.
"Når ledere snakker om "lojalitetsplikt" dreier det seg som regel bare om på maktmisbruk, det er et tydelig tegn på at lederen har en dårlig sak og dermed må kneble opposisjonen."
Der avskaffet du ideen om kontroversielle beslutninger...., men jeg tror de finnes.
Tenk om man har en rød-grønn kommune. Selvsagt kan man heller ikke der ha aktiv motstand fra ens ansatte. Uansett hvem som har makta, blir kontroversielle beslutninger ugjennomførbare dersom man ikke har lojalitet.
Man kan ikke kan ha folk som bitcher i alle sammenhenger. Enten kan du gjøre en jobb, eller så kan du ikke.
Det er forskjell på lojalitet mens en sak diskuteres og lojalitet når saken er vedtatt og skal gjennomføres.
Visst - og det eksisterer interne kanaler.
Dersom du mener at en ansatt kan bruke pressen til å banke sjefen når han ikke er enig i noe, leverer du et kraftig argument for at en slik stilling bør være politisk.
Sagt veldig enkelt: Dersom jeg som miljøengasjert borger virkelig driter ut en av toppene i miljøverndepartementet (eller hva det for tiden måtte hete) i pressen, er det helt OK. Dersom jeg som saksbehandler i samme dep. skriver samme brev, er det et soleklart overtramp.
Varsling er OK, misbruk av varsling kan være oppsigelsesgrunn. Faglig uengighet skal tas internt i organisasjonen, varsling om ulovligheter skal kun tas eksternt dersom det kan argumenteres troverdig for at de etablerte interne kanalene ikke ville kunne fungere.
Det vi snakker om her, er trolig noen som ikke kan akseptere at å ha en sjef. Dem er det mange av.
Nå surrer du både i argumentene og i fakta.
Varsling handler om ulovlige og kritikkverdige forhold. Varsling er tillatt når man ikke blir hørt internt. Det er ikke det saken her dreier seg om. Varsling handler ikke om faglig uenighet, men om det faglig uholdbare.
Departementene er i en spesiell rolle fordi de er statsrådens sekretariat. Det er opplagt at de ikke kan skifte hatt og delta i en offentlig debatt mot sin egen statsråd.
En lærer på Bakkelia barneskole står selvsagt fritt til å delta i en offentlig debatt om kommunens planer for Bakkelia eller for Grønnlia skole. En lege ved Aker sykehus har selvsagt lov til offentlig å fremme sine egne synspunkter om fremtiden for Aker. Det er dette saken handler om. Læreren eller legen uttaler seg da naturligvis som privatpersoner og ikke "på vegne av virksomheten", men de uttaler seg samtidig i kraft av sin kunnskap om saken.
Sjefer er minst like feilbarlige og maktsyke som andre, at de skal få styrket sin makt ytterligere ved bruk av munnkurv er uholdbart. Usikre og feige sjefer bruker munnkurve, åpne og reflekterte sjefer lar alle synspunkt spille inn.
Dessuten må du prøve å forstå forskjellen på debatt og utredning som grunnlag for beslutning, og iverksetting av en beslutning. En lovlig beslutning skal selvsagt ikke saboteres, det er en helt annen sak.
Legg inn en kommentar