Ta de rike!

Bjørn Gabrielsen har som alltid noe interessant å bidra med. I DN 22.des har han skråblikk på bruk og misbruk av lyrikk for retoriske formål og siterer bl.a. den konservative Laura Ingrahams angrep på Obamas helsereform:

"Først tok de de rike, men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke rik. Så tok de dem som hadde eiendom, men jeg brydde meg ikke, for jeg hadde ikke eiendom. Så tok de dem som bar våpen, men jeg brydde meg ikke, for jeg bar ikke våpen."

Ingraham har her tatt seg friheter med den tyske presten Niemöllers berømte formulering:
„Als die Nazis die Kommunisten holten, habe ich geschwiegen; ich war ja kein Kommunist.“

En rekke andre som har dratt nytte av den kjente formuleringen har behendig droppet "kommunister" og i stedet puttet inn "katolikker" og endog "protestanter". Dette blir absurd når vi vet at nazistene var protestanter (og katolikker) som forfulgte jøder, kommunister og andre utskudd. Gabrielsen påpeker også absurditeten i å sammenligne skatt og våpenkontroll med konsentrasjonsleire og utryddelsesprogram.

VG informerer: Kulde er kaldt

VG fortsetter sin tradisjon for folkeopplysning på et grunnleggende nivå. I dag slår de stort opp at kulde er kaldt, ja VG kan faktisk opplyse at når det er veldig kaldt kan man fryse i hjel. Kaldt vær er spesielt uheldig i kombinasjon med lett antrekk. Dersom man er så uheldig å være så beruset at man glemmer å kle på seg eller glemmer å gå hjem før man legger seg til å sove, er man spesielt utsatt. Det er sikkert mulig å pule utendørs i sprengkulden (selv om det kanskje ikker så gøy), men dette sier pussig nok VG ikke noe om.

Jeg vil igjen takke VG for sitt bidrag til folkeopplysningen. Uten denne grundige informasjonen fra VG kunne jeg kommet i skade for å gå ut bare i t-skjorte og shorts.

Oppdatering: VG minner oss i dag på at i grisekaldt vær må man kle godt på seg. Dette hadde jeg aldri kommet på selv. Takk VG.



En kald januar er kaldere enn en mild januar, opplyser VG.

Sportsidioter

Medieundersøkelsen utført av Respons og Universitetet i Bergen tyder på at journalister og redaktører er de største sportsidiotene: Folk flest vil ha mer utenriks og kultur, og mindre kjendisstoff og sport, sier professor Helge Østbye. Denne tendensen er styrket over tid, flere synes det er for mye sport og for lite utenriks i media. Hele en tredjedel vil ha mer kulturstoff. Mange synes det er for stoff om branner, ulykker og enkeltstående hendelser.

Dette er en interessant bekreftelse av det jeg har hatt på følelsen lenge. Sporten, som altså er av interesse bare for en liten sær minoritet, har i NRK blitt klemt inn i den klassiske Dagsrevyen, til fortrengsel for vesentlig stoff. Utenriksstoff blir nedprioritert i avisene (færre korrespondenter etc), og kulturavdelingen blir stemoderlig behandlet i både TV og aviser. Mediebedriftene prioriterer altså opp det uvesentlige og det folk flest er lite interessert i, og prioriterer ned det vesentlige og det folk vil ha mer av. Det er forstemmende allmennkringkasteren NRK er på denne idiotien. Det eneste lys i mørket er aviser som Dagens Næringsliv og Morgenbladet.

Ellers: Folk flest har moderat tillit til mediene, mediearbeiderne selv (journalister og redaktører) har desidert mest tillit. Selvskryt kommer som kjent fra hjertet.



En mektig minoritet.

Tilbakeblikk: Medias dekning av Kosovo-krigen

Norske aviser fikk ros for nyansert dekning av Kosovo-krigen på Media 2000 i Bergen i går. Unntaket er VG og Klassekampen.

For første gang siden andre verdenskrig er norske styrker i krig. Hvordan har norske medier løst oppgaven? Det var et av gårsdagens temaer på Media 2000. Både Espen Barth Eide og Dagblad-redaktør Harald Stanghelle var enige om at to aviser peker seg ut med ensidig krigsdekning. VG med sitt standpunkt for bombing og med flere oppslag der serbere karakteriseres som «onde» og «lystmordere», Klassekampen med sitt standpunkt mot krigen og en stadig sammenblanding av genrene kommentar og reportasje i krigsdekningen.

- To norske aviser har påtatt seg megafonens rolle i denne striden. VG sier dette er striden mot «det onde». Klassekampen setter all kildekritikk til side og er et rent propagandaorgan, sa Harald Stanghelle.

Espen Barth Eide karakteriserte VGs rolle som følger:

- En slags anskueliggjørelse av hvordan dette ville vært håndtert for en god del år siden.

Norsk presse generelt slapp imidlertid bedre fra det i gårsdagens debatt.

- Det er bra at ikke bare ett syn på krigen gjøres gyldig. Der står pressen i en påfallende kontrast til Stortinget. Alle, fra Jan Petersen til Erik Solheim, var hellig overbevist om at det var riktig å sette i gang angrep. De svært få som var kritiske ble fremstilt som kyniske. Med dette som utganspunkt kunne det være god grunn til å frykte en helt annen pressedekning, sa Espen Barth Eide.

Klassekampens redaktør Jon Michelet, som satt i panelet for debatten, forsvarte seg med å angripe sine kolleger.

- NATO-talsmenn har lykkes i å stemple hele den serbiske hær gjennom norsk presse. VG gjør den serbiske soldat til en demon ved forsidetittelen «Lystmordere herjer vilt» den 27. mars, sa Jon Michelet.

Erik Ianke, sjef for presse og informasjonsavdelingen i Forsvarets Overkommando, overrasket panelet og salen:

- Sett fra serbernes side er det krig, sett fra Forsvarets Overkommandos side er vi involvert i elementer av krigshandlinger.
---------------
Fra Aftenposten 30.april 1999

"Militære fredsoperasjoner"

"Vi står oss best ved kalle ting ved dets rette navn," sa den da unge forskeren Espen Barth Eide ved NUPI. Anledningen var Norges deltakelse i det presten Kjell Magne Bondevik kalte "humanitær intervensjon" i Kosovo/Serbia i 1999. Barth Eide var krystallklar på at det dreide seg om krig og at krigen var klart i strid med folkeretten. NATO tok seg til rette bak et røykteppe av newspeak.

Nå har Espen Barth Eide skiftet hatt og blitt ansvarlig politiker i stedet for analytiker, men han får likevel skryt av professor Matlary for at sin klare tale: Norge deltar i krig og da vi kutte ut flosklene, mener Matlary (DN 22.juli i år). I anledning fredsprisen til krigspresidenten kan vi sitere Matlarys kronikk:

Barth Eide trekker frem formaljusen i saken: Man kan ikke si at Norge er i krig, da inntrer unntakslovene. Dette vet jeg selvsagt like godt som ham, men denne debatten må ikke lenger få trekke oppmerksomheten vekk fra hovedsaken, som er kravet om at krigføring kalles krigføring. Alle forstår at Norge ikke er i krig ut fra jusens kriterium, for dette er ingen krig mellom stater, og det foreligger ingen krigserklæring. Men det holder ikke å si at vi er ikke i krig fordi Taliban ikke har overlevert noen krigserklæring til norsk UD.

Dagens kriger er nemlig slike som den vi fører i Afghanistan. Denne kalles "the war in Afghanistan" av for eksempel president Obama og statsminister Brown. Disse statsledere kan altså bruke ordet "war" uten problemer. Men la oss på norsk kalle dette "krigføringen i Afghanistan", så kaller vi aktiviteten i felt ved dens rette navn uten å fanges av (utdatert) jus.

Å være eller ikke være i krig, det er spørsmålet.

Cannabis: Politiprofessor vil avkriminalisere

Paul Larsson, professor ved Politihøgskolen, støtter i hovedsak Willy Pedersens syn på cannabis. Larsson skriver i Morgenbladet bl.a.:

Jeg vil støtte Willy Pedersens grunnsyn. Man har nå kjørt det strafferettslige sporet lenge nok. Det er forunderlig at mange fortsatt har så stor tro på forbudslinjen og den preventive effekten ved straff, særlig overfor bruken av hasj. Den preventive effekten av straff synes å fungere best på dem som ikke kan tenke seg å bruke stoffene. De får ekstra grunner til å la være. Lite tyder på at en oppmykning av lovgivningen ville føre til at bruken av cannabis ville komme ut av kontroll eller vokse eksplosivt.

Snart å få kjøpt på ditt apotek?

Lundestad bak fredsprisen?

Forskerne Stenersen, Sveen og Libæk mener at Nobelkomiteens sekretær (og direktør ved Nobelinstituttet) Geir Lundestad står bak fredsprisen til Obama. Lundestad beundrer Obama og kan ha hatt skjulte motiv, skriver de i Dagens Nyheter. De mener også at Jaglands dobbeltrolle er uheldig. De skriver videre:

Lundestad är Norges främste USA-expert. Han beundrar presidenten och har troligen argumenterat med stor kraft för Obama i kommittén. Sekreteraren har inte rösträtt men representerar tradition och sakkunskap. Det kan vara mycket svårt för nya, oerfarna medlemmar att stå emot hans kombination av erfarenhet, sakkunskap och övertygande retorik. Läckor från Nobelkommittén till pressen tyder på att Jagland och den andre företrädaren för Arbeiderpartiet stödde Obama under hela beslutsprocessen.
(...)
Från 2002 har kommittén tydligt tagit parti för det demokratiska partiet. Fredspriset till Jimmy Carter var en indirekt kritik av George W Bushs unilateralism, Al Gores pris syftade till att bekämpa republikanernas reaktionära klimatpolitik i kongressen och priset till Obama är en insats för att stärka den nye presidentens politik såväl i USA som globalt. Det är problematiskt att belöna världens mäktigaste man med Nobels fredspris. På kort sikt kommer det säkerligen att förstärka banden mellan Norge och USA, men om Obamas fredsvisioner inte blir verklighet kan priset försvaga Nobelkommitténs internationella prestige.


Professordirektørsekretær Lundestad: Grått hår, grå dress, grå eminense.

Nymoralismen ødelegger Norge

"Det finnes derfor ikke lenger en virkelig opposisjon i Norge til det rådende sosialdemokratiske regimet, heller ikke en liberal. Man merket det tydeligst da det største inngrepet i privatsfæren på mange tiår, forbudet mot kjøp av sex, ble tvunget igjennom uten debatt, og mot viljen til alle de som ble berørt av loven: praktiserende prostituerte var imot den, og kundene, selvfølgelig, og det hørtes ikke et knyst fra den såkalte opposisjonen. Jeg skjønte da at den så mye omtalte tankesmien Civita først og fremst er et sysselsettingsprosjekt for Kristin Clemet, for også de, de sosialliberale på høyresiden, er lammet av samvittighetens kvaler: hvordan kan enkeltmenneskets rett til frihet veie tyngre enn noen stakkars ofres situasjon?"

Les hele kronikken signert Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen.



Pul i vei. Ikke bry deg om hva marxist-moralistene sier.

New Castro, same Cuba

Washington (NTB-AFP-DPA): Skiftet fra Fidel til Raul Castro har ikke bedret menneskerettighetssituasjonen på Cuba, ifølge organisasjonen Human Rights Watch, HRW. I rapporten New Castro, Same Cuba, lansert onsdag, slår HRW fast at det «undertrykkende maskineriet» fortsetter, selv om Fidel Castro overførte makten til sin bror Raul i 2006. Kommunistregimet bruker lover som kriminaliserer dissidenter og putter dem i fengsler som er overfylte, uhygieniske og helseskadelige, heter det i rapporten. Organisasjonen viser dessuten til at 40 regimekritikere er arrestert fordi de er «sosialt farlige». HRW skriver at USAs handelsforbud med Cuba ikke har båret frukter og foreslår at Barack Obama koordinerer sin Cuba-politikk med EU, Canada og resten av landene i Latin-Amerika.

"This 123-page report shows how the Raúl Castro government has relied in particular on the Criminal Code offense of "dangerousness," which allows authorities to imprison individuals before they have committed any crime, on the suspicion that they are likely to commit an offense in the future. This "dangerousness" provision is overtly political, defining as "dangerous" any behavior that contradicts Cuba's socialist norms." skriver HRW på sin nettside.

F.eks. LA Times tar til orde (og andre) for en ny amerikansk politikk overfor Cuba.

Det var et lite håp om at Raul (bildet) ville drive en forsiktig oppmykning, dette ser dessverre ikke ut til å ha slått til. Det er naturligvis ingen søndagsskole de politiske fangene på Cuba gjennomgår. Samtidig bør det presiseres at det cubanske regimet har vært svært tilbakeholdne med bruk av dødsstraff. Pr i dag har Cuba opp mot 200 politiske fanger, omtrente like mange som den amerikanske Guantanamo-leiren.

Apropos: Nå hører vi samtidig hvordan det danske nazi-politiet behandler fredelige demonstranter, politiet anholdte hundrevis av personer i mange timer uten fnugg av begrunnelse.

Alle Menschen werden Brüder

I anledning fredsprisen: Schillers store dikt An die Freude (Ode til gleda - norsk gjendiktning ved Edvard Hoem). Her første vers av versjonen brukt i avslutningen av Beethovens mesterverk, den store 9.symfonien.

Freude, schöner Götterfunken,
Tochter aus Elysium,
wir betreten feuertrunken,
Himmlische, dein Heiligtum!
Deine Zauber binden wieder,
was die Mode streng geteilt;
alle Menschen werden Brüder,
wo dein sanfter Flügel weilt.

Seid umschlungen, Millionen!

Diesen Kuß der ganzen Welt!

Brüder, überm Sternenzelt

Muß ein lieber Vater wohnen!

Hoems gjendiktning:

Glede, fagre guddomsstråle,
dotter av Elysium!
Vi som i din eld fekk skåle,
fyller no din heilagdom.
Sjå, di trollkraft atter føder
fred, der gamle grenser skil!
Alle menneske blir brøder,
der din mjuke veng fi nn kvil.
Kom i famn, de millionar!
Dette kyss gjeld all vår verd!
Over stjerneteltet der
sjå, ein evig fader tronar!

Du som største vinst har vunne,
Og kan kallast venn av venn,
du som kjærleg viv har vunne,
rop din jubel ut blant menn!
Ja, om denne eine, blyge
sjel er alt du eig på jord,
den som ingen eig, må smyge
gråtande or dette kor!
Brorskaps bustad er æonar,
der ein hyllar nådens tid,
opp mot stjernene vi skrid,
der ein ukjend herre tronar.

Glede nærer kvar ein pode
som ligg ved naturens bryst.
I dei vonde og dei gode
vekker roseangen lyst.
Kyss og vinlauv vil ho sende,
sjølv når døden stryk vår hud!
Vellyst kan sjølv ormen kjenne,
og kjeruben står hos Gud.
Går de under, millionar?
Ser de han som skapar er?
Søk han over stjerners hær!
Over stjernene han tronar.

Von, der tyngste bør vart boren,
hjelp, der skuldlaus tåre renn.
Evig truskap skal bli svoren
mellom fi ende og venn.
Menneske, stå stolt for trona!
Brør, det gjeld vårt liv og blod,
Den som vinn, skal vinne krona!
Sanning står, der løgna stod.
Heilagt brorskap skal oss fange.
Sver, ved denne vinens glans
at din truskap blir som hans
Han, som styrer stjerners gange.

(Klassekampen 14.nov)

Krusifikser og minareter

Sveitserne liker ikke at det dukker opp en og annen minaret mellom landets uttallige katolske og protestantiske kirker. Samtidig er italienerne opprørt over at menneskerettsdomstolen konkluderer med at krusifiksene i italienske klasserom er et brudd på religionsfriheten. Dommerne i Strasbourg understreket at Italias offentlige skoler er forpliktet til å "observe confessional neutrality".

Pierluigi Bersani, leder for det demokratiske partiet, hevder i følge The Guardian: "An ancient tradition like the crucifix cannot be offensive to anyone." Claudio Scajola, i Berlusconis parti, hevder: "The crucifix is a universal symbol of love, meekness and peace." Italienske myndigheter hevder at krusifikset ikke representerer katolsk tro, men er et uttrykk for italiensk kultur og identitet.

Det var finskfødte Soile Lautsi som brakte saken inn for domstolen i Strasbourg etter å ha tapt i Italias egen forfatningsdomstol.

Rosinen i pølsa: Det var (selvsagt) Mussolinis fascister som gjorde krusfiksene obligatoriske i italienske klasserom. Så mye for "love & peace".

Altså: En minaret (til forveksling lik et kirketårn) er noe truende og farlig, mens et krusifiks (et entydig kristent og overveiende katolsk symbol, sågar en arv fra Mussolini) er religionsnøytralt. Jeg vet sannelig ikke om hvilket land som er mest kokko, uansett blir newspeak stadig mer utbredt. Hva sier så Hans Rustad og Ayaan Hirsi Ali om krusfiksdommen: Er dommen uttrykk for toleranse eller intoleranse?

Over: Et universelt symbol for politisk islam, sharia, terror og brutal undertrykking, mener sveitserne.

Over: Et universelt symbol for kjærlighet, fred og ydmykhet, mener italierne.

Rettferdig krig?

Obama brukte i sin tale mer tid på å rettferdiggjøre krig enn å snakke om fred. I stedet for å la oss blende av poesien og elegansen hos den mesterlige taleren, bør vi se kritisk på hva Obama egentlig sier. Vi bør vokte oss vel for å bite på forsøkene på å oppheve forskjellen på krig og fred. Det er fare på ferde dersom fred ikke lenger er politisk korrekt. Obama sier at mot ondskap duger kun bomber, Ghandi satset på ikke-vold i kampen mot ondskapen og fikk ingen fredspris, som Brumlebass betimelig påpeker (men se forbehold hos Raag).

Begrepet "rettferdig krig" er fascinerende men ytterst problematisk. Det er ikke prinsippet om rettferdig krig som er mest problematisk, men praksis. Konsekvensetisk kan krig forsvares prinsippielt: Dersom menneskelige kostnader ved å gå til krig er mindre enn kostnadene ved å la være, så kan krig forsvares. Det kan også lett begrunnes å forsvare seg mot et angrep fra en fremmed makt. Norge og Polen hadde opplagt rett til å forsvare seg mot Hitlers angrep. Roosevelts bidrag til å nedkjempe Hitler er det ikke vanskelig å rettferdiggjøre.

Praksis er imidlertid mer problematisk, særlig fordi det "rettferdig" (regimeskifte, humanitær intervensjon, forkjøpsangrep etc) brukes som påskudd. Tony Blair visste f.eks. godt at Saddam Husseins regime ikke hadde kjemiske våpen eller atomvåpen. Blair sier nå at invasjonen av Irak var rett uannsett, han innrømmer altså masseødeleggelsesvåpen bare var et påskudd. Dette er intet mindre enn oppsiktsvekkende, faktisk verre enn at rykter formidlet av en drosjesjåfør var sentralt i etterretningsgrunnlaget. Blair sier han så overbevist om det moralsk riktige ved å invadere Irak at det var underordnet hvilke argumenter han fremførte offentlig, Blair sier altså at det var helt greit å lyve (denne sleipe opportunisten kaller seg kristen). Den samme tynne argumentasjonen og sviktende faktagrunnlaget ble brukt for ti år siden da Kosovo ble beslaglagt.

Her er det verdt å minne om at Norge som selvstendig stat har gått til krig bare to ganger (tre medregnet Irak), alle tre gangene med presten Bondevik som statsminister. Denne sleipe opportunisten har endog vært frekk nok til å etablere et fredssenter.

Et hovedproblem med forkjøpsangrep (preemptive) og særlig forbyggende angrep (preventive) er at det er nesten umulig å vite hva som hadde skjedde dersom man ikke hadde gått til krig. Ingen er synske og kontrafaktisk historieskriving er en særdeles vanskelig øvelse. I den tåken som omgir opptrapping til krig har opinionen i de berørte land en tendens til å mene at de har retten på sin side.

Et annet problem med uprovosert angrep på en selvstendig stat er dette undergraver selve fundamentet for den internasjonale rettsorden. Både Kosovo-krigen og Irak-krigen var ulovlige, mens Afghanistan-krigen vel i prinsippet er lovlig.

Historien forteller oss at de statsledere sjelden er villige til å sende soldater og bruke store ressurser bare på grunnlag av omsorgen for andre lands innbyggere. Churchill, Roosevelt og Stalin nedkjempet ikke Hitler for å redde jødene. Bush sr angrep ikke Saddam for å redde kurderne eller for å hjelpe Iran. Obama var på sett og vis befriende ærlig: Fred er fint, men Obamas oppgave er å beskytte USAs interesser. Galtung hevder at Obama er en vanlig amerikansk krigspresident.

Obama snakket heller ikke helt sant. F.eks. støtter ikke "alle" krigføringen i Afghanistan slik Obama var inne på. Brumlebass påpeker også at historieskriving som dette er selektiv og tilpasset konklusjonen:

"Whatever mistakes we have made, the plain fact is this: the United States of America has helped underwrite global security for more than six decades with the blood of our citizens and the strength of our arms. The service and sacrifice of our men and women in uniform has promoted peace and prosperity from Germany to Korea, and enabled democracy to take hold in places like the Balkans. We have borne this burden not because we seek to impose our will."

Se også (....).



Ofre for rettferdig krig. Dresden 1945.

Dødsstraff for homofile

Familie og venner som ikke rapporterer homofile til myndighetene, kan ifølge lovforslaget straffes med opptil sju års fengsel. Huseiere som leier ut til homofile risikerer også sju års fengsel, mens myndighetspersoner som unnlater å ta affære dersom de får kjennskap til at noen bryter loven, risikerer inntil tre års fengsel.

Dette kan vi lese i VG, og neida, det gjelder ikke Iran eller Saudi-Arabia, det er et lovforslag til Ugandas nasjonalforsamling.

Og jada, Uganda er et overveiende kristent land:
Det nye lovutkastet ble lagt fram etter at en gruppe konservative kristne amerikanske ledere hadde besøkt Kampala, der de blant annet tok til orde for bruk av terapi for å gjøre homofile heterofile, skriver VG.


Bare gode venner.

Evig krig for evig fred

- Det vil alltid være krig, sier Obama i sin takketale. Krig er ofte nødvendig for å skape fred sier han.

Vi er dermed, som mange andre har påpekt, i den pussige situasjon at Jagland gir fredsprisen til en som argumenterer for krig, og som endog trapper opp en av de to krigene USA er involvert i. Trøsten er at Obama selv forstår dette langt bedre enn Jagland. I motsetning til Jagland har Obama intellekt og integritet nok til analysere og innrømme dette helt åpent. Obama er en tenker og en taler, Jagland er ingen av delene. Obama er ydmyk, også det i motsetning til Jagland. Men Obama er også en realpolitiker som vokter amerikanske interesser.

DNs kommentator påpeker at det blir mye orwellsk newspeak. Krigen i Afghanistan har pågått i nokså nøyaktig åtte år uten tydelig fremskritt, mens Obama snakker om uttrekking av styrker ved 10-års-jubileet. I følge Indregard bruker USA omlag 75 milliarder dollar på krigen i Afghanistan, dette er sjokkerende tre ganger så mye som Afghanistans bruttprodukt. Dette er nok ikke 100% sammenlignbare størrelser, men det gir definitivt grunn til å spørre om det er vel anvendte ressurser.

Både satirikeren Gore Vidal og Orwell selv snakker om evig krig. Hos Orwell er verden dominert av tre blokker: Det anglo-amerikanske sjøriket, Europa og Østasia. Disse konkurrerer om dominansen over omstridte områder i Midtøsten, Sentralafrika, og Sørasia. Selv om han bommer på noen detaljer, er dette uhyggelig forutseende av Orwell.

16.nov 2001 skrev Jürgen Todenhöfer:

USA går i den afghanske fellen som Bin Laden har stilt opp. Uansett hvordan denne krigen ender – den er tapt for amerikanerne. Om de skulle «vinne» den, vil hundretusener radikale unge muslimer sverge gjengjeldelse for at verdens rikeste land har tråkket sønder og sammen verdens fattigste land. Om amerikanerne og deres allierte skulle tape krigen, vil hundretusener unge radikale muslimer verden over anse det som bevis på den aggressive fundamentalismens overlegenhet.

Satiremagasinet The Onion skrev 17.jan 2001:

Mere days from assuming the presidency and closing the door on eight years of Bill Clinton, president-elect George W. Bush assured the nation in a televised address Tuesday that "our long national nightmare of peace and prosperity is finally over."

Imens kan vi lese at Michelles bil brukte kjellergarasjen i statsministerboligen. Hun parkerte altså ikke på gaten, der kan man jo få bot. Jagland glemte dessuten å trekke ut stolen for Michelle, jøss.

For en gangs skyld en god kommentar hos Svein Tore.

Arbeiderklassen er utrydningstruet

Vel en fjerdedel av befolkningen anser seg som medlem av arbeiderklassen melder VG. To av tre mener de tilhører middelklassen. I Høyre anser over halvparten seg som medlemmer av den øvre middelklasse.

Arbeiderne stemmer imidlertid helst Frp, har professor Bjørklund funnet ut.

Proletarer i alle land!

Forbud = toleranse

Ayaan Hirsi Ali har gjort mange forsøk tidligere, men nå lykkes hun endelig i å begå intellektuelt selvmord. I en kronikk i Aftenposten argumenterer hun for at forbud mot minareter er en avstemning for toleranse og inkludering. Hun argumenterer: Forbud mot minareter er en avvisning av politisk islam (ikke av muslimer), og politisk islam fornekter toleranse og inkludering, ergo stemte man for toleranse og inkludering. Takk til Mrtn som gjorde meg oppmerksom på denne orwellske logikken.

Som Mrtn påpeker går hun enda lengre: Hun definerer (uten nærmere begrunnelse) islam som rasistisk/totalitær ideologi på linje med nazisme og kommunisme.

Hege Storhaug har naturligvis hyllet vedtaket i Sveits (og støttes av kristeligkonservative). Vi venter i spenning på om Hans Rustad vil hylle dette makkverket fra Ayaan Hirsi Ali. Åmås har valgt en veldig åpen linje i Aftenposten (og bra er det), men det er som kjent forskjell på å være åpen og å ha hull i hodet.

Oppdatering: Hans Rustad har allerede publisert den engelske originalen av Alis kronikk, Aftenposten har droppet Alis avslutning som konkluderer med at minaretforbudet inngår i en større "confrontation between Islam and the West". Les den på document.no den som er interessert.

Andre:
Sympatisk drøfting hos Livet Leker.

La Grorudrotten bli!

(VG Nett) Miljøforkjemper Kurt Oddekalv mener Oslo-rotten har like stor rett til å være i hovedstaden som ordfører Fabian Stang har.

- Folk bør glede seg over rotten. Hvis rotten må ut av Oslo, så må Fabian Stang også ut, sier lederen i Norges Miljøvernforbund til VG Nett.

VG presenterer i dag et bilde av det flere eksperter mener er en rotte. Dyret lusket rundt ved Grorud stasjon i hovedstaden i går formiddag, og bildet ble tatt fra perrongen med måpende reisende som tilskuere.

Ordfører Fabian Stang gjør det samtidig klart at han ikke ønsker rotte i hovedstaden. Dette har fått lederen i Norges Miljøvernforbund til å flekke tenner.

Byråd Jøran Kallmyr (Frp) sier at byrådet er positiv til rotte i Oslo.

- Om rotten blir værende i Oslo vil vi ta kontakt med Direktoratet for naturforvaltning for å sørge for en best mulig forvaltning av rottestammen, sier han i en epost til VG Nett.

Oppdatering: Det viser seg at dyret observert på Grorud bare var en mus og ikke en rotte som opprinnelig antatt.



Rotter er ålreite dyr (individet på bildet har ingen sammenheng med personer omtalt i artikkelen).

Talibanisering av Norge

I Afganistan deltar norske styrker i bekjempelsen av Taliban, selv om SV med flere vil trekke soldatene ut. Her hjemme forsøker lokale talibanledere å opprette moralpoliti som skal passe på at enhver opptrer i tråd med feminist-moralistenes fikse ideer. Dette er en skremmende utvikling.

Apropos København: Det er jo langt mer miljøvennlig å pule i sin hjemby enn å reise til Danmark eller helt til Thailand eller Brasil for å pule lovlig.

Apropos Sveits: PW Amundsen vil ha klespoliti (akkurat som Taliban, Iran og Saudi).



Dejlig å pule i Danmark og Thailand, men mer CO2-vennlig å bli hjemme.

Pakkis dømt til døden i Pakkisland

Nordmannen Shahid Azim ble lørdag formiddag dømt til døden i Pakistan. - Jeg ber til Gud og Norge om å hjelpe meg, sier han desperat til VG Nett. Nå ga dommeren meg dommen, og det er døden. De har ikke rett til å gi dødsstraff til en utlending. Jeg ber til Gud og Norge om å hjelpe meg, rakk Azim å si før den lånte mobiltelefonen ble revet fra ham i kaoset.

Shahid Azim kjente godt til strafferammen for drap og voldtekt da han reiste til Pakkisland for å drepe og voldta, derfor må han ta sin straff, sier Konrad i en kommentar. Vi må respektere et annet lands kultur, lover og regler. Dessuten er han pakkis og vi i Konrad-partiet (Krp), anerkjenner ham ikke som norsk borger, avslutter Konrad bestemt.

Olje: La Lofoten vente

Lofoten er dyrt å bygge ut, tøm heller de billige feltene i Midtøsten først. La oss forbli lykkelig uvitende om mulige oljereserver i havbunnen utenfor Lofoten, konkluderer professor Storesletten i Aftenposten.

Valganalytiker: Sveits er et demokratisk forbilde

Ledende valg- og demokratianalytikere hyller folkeavstemningen i Sveits. "Dette er en seier for demokratiet," sier valganalytiker med egen blogspot i en kommentar. "Sveits har gjennomført prinsippet om en mann, en stemme, dermed kan et flertallet faktisk bestemme slik de demokratiske prinsippene tilsier. Dette i skarp kontrast til Norge der det i noen fylker er 14.968 stemmer bak en stortingsmann og i andre fylker hele 16.334 stemmer eller mer. Dersom muslimene misliker demokratiet kan de jo bare flytte tilbake til Pakistan. Uansett har muslimene fått en voksenopplæring i hvordan demokrati fungerer."




Muslimene må akseptere flertallets demokratiske rett til å undertrykke mindretallet dersom de skal bo i det frie Europa.

OSSE: Svein Tore har rett

Etter omfattende drøfting i OSSEs demokratijury er konklusjonen klar: Svein Tore har rett, Finnmark får altfor mange stemmer. I sin uttalelse sier OSSE at Konrad er en pudding som er altfor snill mot samer og andre merkelige skapninger bosatt på steder uten tog, trikk eller T-bane.

Norge må kort og godt skjerpe seg, sier OSSE i en usedvanlig skarp uttalelse. Finnmarkingenes og sogningenes brutale undertrykking av Svein Tore og sentraløstlendinger må opphøre. Norge får Hviterussland og Saudi-Arabia til å fremstå som mønsterdemokratier, og slik kan dere ikke ha det i verdens rikeste land, avslutter OSSE.

Oppdatering: Jeg har mottatt en henvendelse fra OSSE som på bakgrunn av Svein Tores grundige analyser gjerne vil påpeke at Buskerud blir grovt undertrykket av nabofylket Telemark. Mens det i Buskerud er15.874 stemmer for hvert mandat, er det i Telemark bare 15.794 stemmer - altså en forskjell på ikke mindre enn 80 stemmer. OSSE er oppriktig bekymret ikke bare for de demokratiske rettighetene til disse 80 borgerne, men til og med deres personlige sikkerhet. OSSE har sendt en forspørsel til justisdepartementet som på sin side ikke er i stand til å redegjøre for hvor disse personene befinner seg. Mye uhygge skjuler seg i Buskeruds dype skoger.



Mer demokratisk enn Stoltenberg, sier ledende valganalytiker med egen blogspot.

Islam: Vår tålmodighet er slutt

– Jeg synes det er et interessant utgangspunkt for en større debatt som vi har i hele Europa som handler om å sette grenser for islam. Den har vi også tidvis sett her i Norge, for eksempel med hensyn til bruk av hijab. I Frankrike og Danmark pågår det en stor debatt om heldekkende slør, og i flere byer i Belgia er det allerede innført et forbud. Dette er en veldig interessant debatt, fordi den viser at Europa er i ferd med å våkne opp, sier Per Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsmann i Frp til Dagsavisen (se også Dagbladet og VG).

Per Willy forsøker å moderere seg, men havner likevel i dårlig selskap. Det er altså på tide med litt hitling:
1) Olav Versto i VG: "Men det viser seg at vi famler og feiler når vi rettledet av disse verdiene skal forholde oss til en religion og et samfunnssyn som selv ikke innebærer toleranse (...) og som uttrykkelig ringeakter andre kulturer enn sin egen."

2) "Einmal wird unsere Geduld zu Ende sein, und dann wird den Juden das freche Lügenmaul gestopft werden." (En gang blir det slutt på vår tålmodighet, og da skal jødenes frekke løgnkjeft bli stengt.) Joseph Goebbels, i Sportpalast, Berlin 1933.

Partifell Tybring-Gjedde er muligens hakket verre enn PWA (litt hitling er klart fortjent i dette tilfellet):

– Jeg skjønner frykten sveitserne har for islamiseringen av Europa. Jeg regner med at vedtaket er et uttrykk for at folk i Sveits vil reagere i forkant, ta tyren ved hornene og gjøre noe nå. Jeg synes absolutt vi skal være oppmerksomme på hva minaretene symboliserer. Moskeene og minaretene skal vise fram islamsk kultur og religion, og de bygges stort og prangende for å markere islams styrke, sier Christian Tybring-Gjedde.

Tybring-Gjedde er tydeligvis blottet for allmennkunnskap eller forsøker han å være ironisk? Han har visstnok en mastergrad i international studies så helt kunnskapsløs og imbesil kan han ikke være. Han har også studert ved Loyola University i Chicago (et privat jesuittisk, altså katolsk, universitet).

"Bygge stort og prangende"? "Vise frem religionen"? Har dette tåkehodet vært på kontinentet overhode (bilder nedenfor)? Har han ikke en gang vært i Trondheim (bildet nedenfor)? Men Tybring-Gjedde har faktisk vært i Chicago og studert ved Loyola University (nederste bildet).

Tybring-Gjedde liker ikke store og prangende religiøse bygg.
Her representert ved ovenfra og ned Grossmünster (Zürich), Stiftskirche St.Gallen (jøss, Sveits det også), Nidarosdomen (Norge) og nederst Madonna della Strade Chapel (Loyola University, Chicago, hvor Tybring-Gjedde tok en bachelorgrad).

Andre om saken:
Det høyreekstreme partiet SVP kjørte valgkamp med retorikk som ”minaretene er et symbol på muslimenes vilje til å ta makten og etablere Sharia-lov”.

"Muslimene får smake sin egen medisin," sier Bjørn Wegge, generalsekretær i Norsk Misjon i Øst, i en kommentar til folkeavstemningen i Sveits.

Absurd vedtak i Sveits, skriver Frydonomics.

"Sveits blir neppe nøytrale i neste verdenskrig", skriver Indregard.

Al-Qaida gir opp etter folkeavstemningen, skriver 5080 i en som alltid treffende kommentar.

Per-Willy Amundsen gir et pliktskyldig nikk til religionsfriheten, skriver Christer.

Lysbakken om Mullah Amundsen - er Mullah Amundsen hjernevasket?

Helvete, Helvetica!

Jon Stewart.

Vedtaket i Sveits er i strid med menneskerettene.

Victor Normans tilfeldige hull i Sogn

Professor Victor Norman vil vurdere innfasingen av oljepenger i norsk økonomi (DN 14.nov). Hans hovedargument er at investeringer i f.eks. infrastruktur og utdanning gir større samfunnsøkonomisk avkastning enn avkastningen av finansinvesteringene i Oljefondet. Dersom vi f.eks. bruker noen hundretusen på å utdanne ungdom til et langt og godt yrkesliv i stedet for at de havner i arbeidsledighet eller på skråplanet er den samfunnsøkonomisk gevinsten på titalls millioner. Dette er et viktig innspill som det er verdt å lytte nøye til, men det er også problematisk sider både ved hans hovedpoeng og ved de mer konkrete forslagene (se f.eks. Sofie Mathisen, DN 17.nov, s.2).

Vi har allerede en dyr skole, og det er ikke opplagt at løsningen på drop-outs er mer penger. Kanskje er løsningen en annen skole for de samme pengene. Dessuten er det ikke helt presist å anse utdanning som investering for samfunnet, utdanning er like mye reproduktiv virksomhet - vedlikehold av kvaliteten på arbeidsstyrken. Norman har selv påpekt at de ikke bare handler om totalbudsjetter, men om prioritering mellom alternativ bruk av ressursene. Norman vil derfor ikke investere i infrastruktur i form av "tilfeldige hull i Sogn" (dette handler om tunneler, det er ikke griseprat).

Professoren har helt rett i at det finnes en del veiprosjekter som aldri skulle vært gjennomført, men Sogn er et dårlig eksempel og til tross for at han bor i Bergen er kjennskapen til Sogn tydeligvis begrenset. I dag går E16, hovedveien mellom Oslo og Bergen, gjennom Sogn, veianlegget omfatter en rekke tunneler (inkludert verdens lengste, bildet til venstre). Riksvei 5 som forbinder Sunnfjord, Nordfjord og Sogndal med Oslo går også gjennom Sogn. Dette er ikke "tilfeldige hull", det er del av et stamveinett mellom Norges regioner, inkludert de to største byene. Den svindyre Hardangerbrua (ikke ferdigbygget) derimot er en konkurrent til E16, og innebærer at ressursene blir ledet bort fra stamveien over Filefjell.

La meg også tilføye at Bjørvikatunnelen (1100 meter lang) koster 4,6 milliarder, altså over 4 mill kr/meter. Denne tunnelen bygges hovedsaklig av estetiske hensyn. Til sammenligning kostet den 25 kilometer lange Lærdalstunnel på E16 930 million kr, altså knappe 40.000 kr/m. Per meter vei er altså det tilfeldige hullet i Bjørvika minst 100 ganger så dyr.

Ideen om å la en ekspertkomite styre investeringene innenlands, omtrent som Yngve Slyngstad og hans tallknusere styrer investeringene utenlands, er også interessant. Men problematisk. Ideen gjenspeiler nok mer Normans overdrevne tro på økonomenes evne til å identifisere de samfunnsøkonomisk beste prosjektene (uendelig mye vanskeligere enn å vurdere rene finansinvesteringer). Nei, samfunnsøkonomiske vurderinger må vi ha og kanskje noe mer vekt på rammer og programmer enn på politisk detaljstyring små, enkeltprosjekter, men i et demokrati kan vi ikke sjalte ut politikerne.

Har Norman blitt Frper eller kanskje kommunist? Jøss.

Oppdatering: Stortingsmann Øyvind Halleraker (H) mener noe veiprosjekt er så gode at det helt OK at de ikke er gode likevel (DN 30.nov). Han er derfor for Bjørvikatunnelen fordi det er gunstig for eiendomsprisene i området. Hallo? Skal staten bruke 5 milliarder for å øke verdien av Thon Hotel Opera og PWC-bygget? Selv Høyre-folk kan ikke være så surrete. Har Halleraker røyka sokkene sine? Tåkehodet Hallerak er ikke engang fra Oslo.

Andre om saken:
Penga fins! skriver Marie Simonsen i Dagbladet (17.nov).
Kristin Halvorsen (utdanningsminister) sier ja takk til mer penger (DN 17.nov)

Uekteskap

Hva er et ekte ekteskap? Den dominerende ideologi i Norge i dag er at bare noen ekteskap er verdige. Ekteskap som er resultat av press fra foreldrene eller avtaler mellom partenes familier blir kjapt stemplet som "tvangsekteskap", et av de skumleste ordene i den norske diskursen. Bare ekteskap som begynner med at partene ved et mirakel plutselig blir forelsket (for deretter å gifte seg og leve lykkelig alle sine dager) anses som aktverdige. I Norge later vi som at fornuftsekteskap bare er noe disse gammeldagse utlendingene driver med. Kjønnsmarkedet handler faktisk like mye om single som oppsøker steder og scanner lokalet etter en fornuftsmessig passende partner, som at den single bare sitter helt stille og venter på at man uten videre skal bli villt og uhemmet forelsket.

Inger Anne Olsen har i Aftenposten en tankevekkende kronikk om hvordan denne rådende ideologien dominerer Statens klassifisering av hvilke ekteskap som er ekte nok til at de gir grunnlag for innvandring gjennom familiegjenforening. Olsen skriver bl.a.:

"I dagens integreringsdebatt kritiseres ofte innvandrere for å være konforme, og for å følge tradisjoner fra sitt opprinnelsesland. Men norske myndigheter forventer at vi alle oppfører oss konvensjonelt. Dersom begge ektefellene er utlendinger, godtas arrangerte ekteskap som grunnlag for familiegjenforening. Samtidig så vi i forrige uke her i avisen hvordan Utenriksdepartementet nekter en tunisier visum for å bo sammen med sin norske ektefelle, fordi han er yngre enn henne, og fordi de ikke hadde kjent hverandre så lenge før de giftet seg."

Pussig indeed.

Datalagringsekstremisme

Jon Wessel-Aas (Uhuru) har en meget grundig drøfting.



Gå og les!

Trykk jesuskarikaturene!

Ja, det er jo ikke spesielt vanskelig, de fleste bildene som skal forestille Jesus viser en pen, litt feminin (homofil? sjekk kjolen og de slakke håndleddene) gutt med svensk-italiensk utseende (til venstre). Men Jesus var da vitterlig jøde (bildet nedenfor).

Riddere av den doble moral

Kokkvold, Selbekk, PW Amundsen, HRS/Storhaug med flere har blåst seg opp til bristepunktet i forsvar for redaktørers rett (plikt?) til å trykke muhammed-karikaturene. Disse ridderne av den rene og ubesudlede ytringsfrihet viser seg tvertimot å være dobbelmoralister, Frp-koden tar Den Store Hvite Far (Kokkvold) herlig på fersken. Disse folkene later som de har prinsipper, men så viser det seg at de bare er prinsippløse opportunister. BT skiftet på sin side mening og står nå "skulder ved skulder med Jyllands-Posten". Nå viser det seg at JP er temmelig selektiv og opportunistiske i sitt bruk av ytringsfriheten, JP seiler åpenbart under falsk flagg og dermed blir også BTs "allianse" med JP underlig - BTs burde for redelighetens skyld tilføyd at de i årevis har hatt forretningsmessig samarbeidet med JP. Når BT ikke er redelig nok til å opplyse om de økonomiske forbindelsene til JP, kan jeg være redelig (og litt usakelig) nok til å minne om at JP for 60-70 årene siden ivret for hets av jødene.

Washington Post om JP: «The cartoons, whose vulgarity and offensiveness are beyond question, were published as a calculated insult last September by a right-wing newspaper in a country where bigotry toward the minority Muslim population is a major, if frequently unacknowledged, problem.»

PFU om Jespersens monolog.



Velvel, her er en helt prinsippløs karikatur, eller var det karikatur av ....?

Trykk jødekarikaturene!

Skal jødene være unntatt satire og hets? Selvsagt ikke. Slik jeg oppfatter ytringsfrihetsmentaliteten i Norge er det sågar en plikt å trykke karikaturer som retter et kritisk (helst usakelig) søkelys på jødene som religiøs gruppe. Så altså:













Dersom noen tror jeg lar jødene slippe lett tar jeg med et fiffig bilde av en sleip og grisk jøde:

Marxist-rasistene nedstemt på NTNU

Styret ved NTNU har vedtatt at universitetet ikke skal boikotte Israel, melder NRK.

- Jeg har lagt til grunn at NTNU skal være en fri, akademisk institusjon med mulighet for meningsbrytning mellom ulike synspunkter. Det skal være basert på vitenskapelig dokumentasjon og etterprøvbarhet. Hvis vi går for det prinsippet blir vanskelig å samtidig si at vi skal stenge ute en part i en kontroversiell konflikt som dette, sier rektor Digernes til NRK.

Kloke ord fra rektor.

Flere av representantene ga uttrykk for at saken aldri burde kommet til formell behandling. Bjarne Foss, Anne Kristine Børresen, Ådne Cappelen og Helge Holden mente alle at styret ikke hadde noe med å mene ting om generelle, politiske spørsmål av denne karakteren, skriver Universitetsavisa.

Se også intervju med Herman Willis, og Oddbjørns kommentar, og denne bak sløret.

Les mer om marxist-leninistene.

Venstre vil verne akademisk frihet

Stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden (V) har lagt fram et forslag om å tydeliggjøre den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at samme prinsipper for den akademiske frihet må legges til grunn for forskere i institutter og lignende institusjoner som ved universiteter og høyskoler, og at det er behov for å tydeliggjøre dette. På denne bakgrunn har de fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som på egnet måte tydeliggjør den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven."

Forslaget går til behandling i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, som avgir en innstilling til Stortinget.

Apropos: Den akademisk frihet er også truet fra andre forskere som vil drive politisk overstyring av kollegaenes aktiviteter. Professor Østerud imøtegår marxist-rasistene ved NTNU.

Nazisten Paul Krugman

Professor i økonomi Paul Krugman får hatmailer der han beskyldes for å være “dirty Nazi scumbag”, altså ikke "dirty liberal scumbag" (sosialdemokrat) som han mer treffende kan karakteriseres som. Uansett en ganske absurd utskjelling: Krugman er etterkommer av jødiske innvandrere fra Brest i dagens Hviterussland. Brests store jødiske minoritet ble langt på vei utryddet av nazistene under krigen og byen fikk ellers svært hard medfart under kampene.

Nei til akademisk boikott av Israel

Oppdatering: Professor Østerud irettesetter akademikere som vil drive politisk motivert overstyring av kollegaenes aktiviteter.

Oppdatering 2: NTNU i Trondheim arrangerer i høst en seminarserie der alle foredragsholderne er kritiske til Israel. Israels ambassade reagerer sterkt, skriver DagenMagazinet. Ambassaden er selvsagt i sin fulle rett til å mene at det er et ensidig utvalg av foredragsholdere (noe jeg er moderat enig i). Samtidig har akademikerne på NTNU full frihet til å lage den seminarrekken de måtte ønske, dette kalles akademisk frihet. Israels ambassade har ikke anledning til å forsøke å overstyre dette politisk gjennom truende brev til rektor.

Oppdatering 3: Den radikale israelske professoren Moshe Zuckermann er mot boikott: - La det være klart: Jeg er mot boikott. Det vil være fullstendig kontraproduktivt, sa professoren. Et slikt virkemiddel ville medføre at venstreradikale i Vesten boikottet venstreradikale i Israel. Hva Zuckermann kalte den "politiske klassen" i Israel ville ikke bry seg dersom et vestlig land kuttet de akademiske forbindelsene. Tvert imot, mente forskeren: Den sittende konservative regjeringen ville applaudere hva den ville tolke som enda et utbrudd av utenlandsk antisemittisme.

Oppdatering 4: – Et vedtak om vitenskapelig og kulturell boikott av Israel bryter med lovfestede prinsipper om akademisk frihet, sa statsråd Aasland onsdag.

Styret for NTNU vil etter alt å dømme avvise forslaget om akademisk boikott av Israel. Verken styreleder Marit Arnstad eller rektor Torbjørn Digernes støtter boikottforslaget, skriver Dagbladet.

Akademisk boikott av Israel vil være temmelig meningsløst. Faktisk bør det i stedet oppfordres til økt kontakt med Israels universiteter og høgskoler (såvel som med tilsvarende i palestinske områder). Israelske forskere er på mange områder blant de fremste i verden. Dessuten er universitetene i Israel, som i mange andre land, kraftsentrum for uavhengig og fri tenkning: "Sari Nusseibeh, rektor ved det palestinske Al-Quds-universitetet i Jerusalem, påpeker at de mest progressive synspunkter til støtte for palestinernes sak finnes nettopp i Israels universitetsmiljøer," skriver Åmås i Aftenposten. Universitetene bør altså være det siste man boikotter.

Dessuten har norske akademikere pr definisjon hjerne, de trenger ikke et styre til å tenke for seg: Har professor X moralske betenkeligheter med å samarbeide med professor Y så står X helt fritt til å la være.

Bare tanken om at akademikere skal bli pålagt å boikotte andre akademikere av rent politiske grunner er forkastelig, det ville være et angrep på kjernen i den akademiske friheten. Det er også en temmelig absurd tanke at akademikere skal boikotte hverandre på grunn av nasjonalitet, en israelsk professor kan ikke holdes ansvarlig for den israelske hærens framferd slik boikotttilhengerne later til å tro. Israelske kunstnere og akademikere kan ikke regnes som representanter for israelske myndigheter skriver Åmås:

Det er likevel vanskelig å følge Henrik Placht – billedkunstner og initiativtager til kunstakademiet i Ramallah – når han sier at israelske kunstnere skal lide for de valg deres politikere tar, og slår fast at kunstnere «representerer» sitt land og sin regjering. Det er en feilslutning å se enhver kunstner eller akademiker som mottar finansiering fra den israelske stat som «representant» for den samme staten, altså som kjøpt og betalt. Hans syn er vel verdt å huske neste gang norske kunstnere og akademikere forklarer hvor uavhengige og frie de er, tross den dominerende statlige finansieringen. Hvis de er enige med Placht, er vel de også bare «representanter» for den norske stat og regjering?

Placht og de andre boikottilhengerne er ute på ville veier. Viderefører vi Plachts logikk kan vi si at enhver borger i et land i krig er et lovlig mål fordi de alle "representerer" staten eller fordi de gjennom valg er "ansvarlige" for valgte politikeres handlinger. Den slags barbarisk og halv-rasistisk tankegang har vi andre for lengst lagt bak oss. Personer som konkret har utført forbrytelser bør stilles til ansvar, ikke tilfeldig sakesløse personer. At en gammel venstreekstremist som Lysestøl støtter en boikott av Israel overrasker ikke - det overrasker heller ikke at dette initativet kommer ved NTNU hvor marxist-rasismen trives godt, men når professorer i filosofi begir seg ut på den slags tøv er det grunn til bekymring.

Dessuten: Viderefører vi logikken må vi stille spørsmål hvorfor vi ikke boikotter andre land. Hvorfor ikke boikott av amerikanske universiteter (Guantanamo, Irak etc)? Hvorfor akkurat Israel?

Apropos: Ledende norske antropologer som Englert og Alf Larsen kritisk til jødenes kollektivistiske holdning: «jødene» hadde alltid fornektet det frie, selvstendige individet og
var derfor selv ansvarlige for de forfølgelsene de er blitt utsatt for. Man behøver ikke være professor i filosofi for å forstå at dette er koko-logikk.

Apropos 2: Påskuddet for Krystallnatten (9.november, i dag) var drapet på den tyske diplomaten Ernst vom Rath av den unge polske jøden Herschel Grynszpans.


Tysk boikott av jødiske butikker, april 1933.

Kolonimakten Norge

Det er en utbredt nasjonal myte at Norge ikke drev med kolonifaenskap slik de fleste europeiske land gjorde. Tvertimot var Norge bare et lite fredelig land som ble kolonisert av Danmark. Dette er nokså misvisende. Går vi langt tilbake drev Norge utvilsomt kolonisering av øyene i Nord-Atlanteren (i nyere tid også de ubebodde øyene Bouvetøya og Jan Mayen, såvel som det nøytrale området Svalbard).

Viktigere er likevel Norges aktiviteter i fjernere himmelstrøk. Samfunnsviter'n skriver om Norges fortrengte kolonihistorie, i den første perioden som del av kongeriket Danmark som hadde små, men viktige kolonier i både det Karibiske Hav, Afrika og India (Trankebar).

– En av historiene gikk på at Norge var kolonisert. Det er bare tull, og her kommer Trankebar inn. Norge var del av en større enhet som var med på å kolonisere andre, og profitterte kraftig på dette. For å kunne fortelle historien om Norge som et stakkars lite kolonisert land, er vi nødt til å skjære bort en del av Norges historie, sier Iver Neumann til Morgenbladet.

Engebret Hesselberg fra Ringerike dro 27 år gammel til St. Croix i Det karibiske hav, hvor han ble plantasjeeier og senere byfogd i hovedstaden Christiansted. Hesselberg var en brutal slaveeier og embetsmann i den dansk-norske kolonien skriver Morgenbladet. Omkring 100.000 slaver ble i dansk-norsk regi skipet fra Afrika til de karibiske øyene, Danmark opphevet slaveriet av hensyn til samarbeidet med Storbritannia (som var tidlig ute med forbud).

Med fremveksten av Norges handelsflåte fra 1850 ble en ny periode i Norges kolonihistorie innledet. Denne perioden var preget av økonomisk utnytting av Afrika samt rovdrift på naturressurser i Sør-Atlanteren og det sørlige Stillehav. Velkjente norske forretningsfamilier var dypt involvert, skriver Samfunnsviter'n:

Gjennom [Christian Thams] historie får vi nok en gang høre fra Mosambik og kokosplantasjen Madal. I 1912 fikk han forespørsel fra fyrst Albert av Monaco, om han kunne tenke seg å drive business i den gang Portugisisk Øst-Afrika. Thams svarte ja, og angret aldri på det. Inntjeningen må ha vært stor både for ham og andre velstående familier i Norge. En liste med eiere av samme selskap opp gjennom årene inneholder kjente familienavn som Høegh, Astrup, Fearnly og Krag.

I Kolonitid blir det mer klart hva som egentlig foregikk på de enorme norskeide plantasjeområdene. Hverdagslivet til de ca 50 000 lokale innbyggerne var preget av tradisjonelt tvangsarbeid, pasifisering og skattlegging. Konsesjonsselskapene som drev plantasjene var å regne som de facto kolonistatsdannelser, hevder antropolog Bjørn Enge Bertelsen i ett av bokens kapitler fra Mosambik.

På mange måter er vi fortsatt inne i denne siste perioden, men koloniseringen har blitt erstattet av eller supplert med bistand. Holdningene synes iallefall å være temmelig uendret:

- Hvis vi tenker mentalitet, så er vi fremdeles ganske nedlatende i vår holdning. Det finnes i dag mye nedlatenhet og hvit arroganse; det gjorde det den gangen også. Økonomisk sett er vi ute etter en god krone; vi var det den gangen og vi er det nå.

Paradoksalt nok ser det ut til at koloniadministrasjonen var grundigere enn dagens bistandspolitikk:

- Hvis jeg skal trekke frem èn stor forskjell vil jeg si at koloniadministrasjonen gjorde ting grundigere enn utviklingshjelpens folk gjør det. Hvis dette skal sammenlignes er det mulig at de som bodde i vedkommende land ville vært vel så fornøyd med den koloniale tilværelsen som med den andre. Dagens relasjon er tilsynelatende likeverdig, men har en masse hovmod, alltid giver på topp, alltid kontrollerende og ikke preget av like mange goder som drysser ned på befolkningen.

Takk til Utopisk for link.

Det danske fortet på St.Croix. Øya ble solgt til USA for 25 mill dollar i følge Wikipedia.

Var ml-erne helt kokko?

Stian Bromark anmelder Rognlien & Brandal Den store ml-boka. Norsk maoisme sett nedenfra, og skriver blant annet:

Hemmelighetskremmeriet og det autoritære lederskapet fikk mange snodige utslag. Siden Mao ikke var så begeistret for homofile, besluttet også AKP-erne at ”homofili i hovedsak er eit seksuelt avvik med røter i samfunnsmessige og sosiale høve”. Finn Sjue anså ikke homofili som en ønskelig tilstand, ”utfra marxismen-leninismen og århundrers erfaring”.

Den norske ml-bevegelsen omfattet noen av landets beste hoder, likevel endte de altså opp med avsindig tøv som dette. Bør vi derfor mobbe ml-erne eller bør vi være ydmyke for at ettertiden kan dømme oss like hardt? Ikke vet jeg.

Bildet: Pål Steigan hilser fornøyd på massemorderen Pol Pot.

Datalagringsdirektivet - ikke så farlig likevel?

Det omstridte datalagringsdirektivet kommer ikke til å innebære noen stor endring for hverken borger eller politi, mener Inger Marie Sunde ved juridisk fakultet, UiO.

- Hva er datalagringsdirektivet?

- En rettsakt som EU vedtok i 2006 og som innebærer en plikt til å lagre opplysninger om bruk av elektronisk kommunikasjon fra seks til 24 måneder. Dette gjelder trafikkdataene, som er dato, klokkeslett og varighet for en oppkobling. For epost, fast-, mobil- og ip-telefoni vil man også lagre hvilke nummer og adresser som har kontakt med hverandre. Hvor på internett du surfer, hva du skriver i eposten og hva du sier i telefonen, skal ikke lagres. For mobiltelefon skal også lokaliseringsdata, altså hvor du er når du ringer, lagres.

- Hva er nytt?

- Dette med lokaliseringsdata er det eneste helt nye. De andre opplysningene har internett- og telefonitilbydere tradisjonelt lagret for å kunne fakturere riktig.

- Hvorfor ønsker man direktivet?

- Det kommer som et motsvar på kommunikasjonsverndirektivet fra 2002, som ble gjennomført i norsk rett i 2003 og påla sletting av slike opplysninger. Dette gjorde politiet såpass bekymret at det har ønsket datalagring.

- Blir direktivet innført i Norge?

- Norge plikter gjennom EØS-samarbeidet å gjennomføre direktivet. Det har vært snakk om at direktivet gjelder kriminalitet, og ikke økonomi, og at det derfor faller utenfor det indre markedet. Irland tapte en sak basert på denne oppfatningen i Europa-domstolen i februar, og det må dermed anses avklart at direktivet omfattes av Norges EØS-forpliktelser. Om ikke alle landene har like lagringsregler, vil det være en ulempe for de tilbyderne som må konkurrere i et indre marked hvor det finnes noen tilbydere som slipper å lagre. Et veto vil heller neppe bli forstått ettersom vi ellers er med i Schengen-avtalen og deltar aktivt i politi- og påtalesamarbeidet i EU. Svaret er derfor ja, lagringsplikt kommer til å bli innført.

- Protestene har vært mange?

- Ja, dette er ingen populær politisk sak, men det vil ikke innebære noen stor endring for hverken politi eller borger. Foruten lokaliseringsdataene, gir Datatilsynet allerede i dag tillatelse til lagring i inntil fem måneder. Direktivet er hovedsakelig en lovmessig standardisering. Som minimum innebærer den at lagringstiden blir utvidet med n måned og lovpålagt. Motstanden handler nok mye om at dette er blitt en symbolsak for at personvernet er under press. Hvorvidt den leder til at vi i Norge kun får seks måneders lagring, og ikke to år som direktivet åpner for, gjenstår å se.

- Hvor kommer opplysningene til å lagres?

- Direktivet lar det være opp til det enkelte land å bestemme, men synes å forutsette at opplysningene lagres desentralisert hos den enkelte tilbyder, som for eksempel hos Telenor. Politiet vil kun få tilgang til utvalgte opplysninger ved samtykke fra en domstol etter de vilkår for personvern og rettssikkerhet som allerede gjelder i norsk rett.

- Hva vil direktivet bety for politiets arbeid?

- Regjeringens metodekontrollutvalg konstaterte i år at trafikkdata kom til direkte nytte i mer enn 40 prosent av sakene hvor de ble innhentet. Datalagringsdirektivet sørger i realiteten for at politiet får sikret muligheten til å innhente opplysningene for å bekjempe kriminalitet.

- Hvordan skal personvernet ivaretas?

- Opplysningene må behandles som personopplysninger og følge det lovverket som allerede finnes for beskyttelse av slike. Omtrent som bank- og helseopplysninger.

- Vil vi se misbruk av opplysningene?

- Alt som er lagret, kan misbrukes, men ut fra historikken i Norge kan jeg ikke se det. Ettersom trafikkdata tradisjonelt har vært lagret, handler det mer om hvilket demokratisk og rettslig system vi allerede har på plass. Det er viktig å påse at tilbyderne lagrer opplysningene på forsvarlig og profesjonelt vis.

- Hva synes du om debatten om direktivet?

- Terrorbekjempelse får all skylden for utviklingen rundt personvern og resulterer i et veldig forsvar for det. EUs ulike datatilsyn sørget for eksempel for en slettingsplikt med det nevnte kommunikasjonsdirektivet. Dette skremte politiet, som dermed krevde lagringsplikt. Både terrormyndigheter og personvernere reagerer altså i panikk, og vi får en tilspisset debatt.

Navn: Inger Marie Sunde.
Alder: 47 år.
Stilling: Doktorgradsstipendiat ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo og tidligere førstestatsadvokat i Økokrim.
Ekspert på: Internettkriminalitet.

[sakset fra DN 24.okt 09]
-----------
Konrads kommentar:
Dette er interessant faglig vurdering og Sunde er helt sikkert en skarpskodd fagperson, men jeg noterer samtidig at hun er tidligere førstestatsadvokat og ser kanskje saken mest fra politiets side.

Bakgrunn om Sunde:
NRK.
Sunde ble korrigert av Telenor 30.okt.

-------------------------------

Mer om DLD:

Helga Pedersens skremselspropaganda klarer vi oss uten.

Jon Wessal-Aas' tale under stiftelsesmøtet 3.nov

Se også Liberaleren.

Minerva sier nei.

Bore: Det handler om Høyres sjel.

Amos Keppler blir kvalm av Ap.

Vox: Føleri som argumentasjon.

Revitalisering av borgerrettene.

Nettmøte med Lars-Henrik Michelsen (Dagbladet).

Ap mener pussig nok at direktivet styrker personvernet.

Solhjell: Udokumenterte påstander fra Pedersen.