Kortfilmen "Innocence of Muslims" og noen muslimers reaksjoner på den har nok en gang fått ytringsfrihetsfundamentalistene til å lukte blod. Til tross for pompøse påstander om "kulturkamp" er den rituelle tilbedelsen av ytringsfriheten like uinteressant som før. Og akkurat som sist gang er den lille filmen en dårlig valgt markør for ytringsfriheten. Joda, denne "filmskaperen" er i sin fulle rett til å fornærme i øst og vest. Joda, muslimer har rett til å bli fornærmet, såret og sinte, selv om Tybring-Gjedde mener det ikke er en menneskerett å være såret. Og joda, Fabian Stang har lov å uttrykke sin sympati med disse muslimene, og nei, Stang fraterniserer ikke med ekstremister.
Problemet er at ytringsfrihetsfundamentalistene (også de som seiler under falsk flagg som Tybring-Gjedde og Alexandra Irene Larsen) nok en gang har valgt en tullete sak som prøvestein. Det hadde vært langt mer troverdig om det dreide seg om trusler mot ytringer som betyr noe. F.eks. USAs føderale myndigheter som bruker dirty tricks for å stoppe Wikileaks. Eller drap på journalister i Russland - i Putins Russland er jo ytringsfriheten i praksis marginal pga vold, trusler og Putinske inngrep. Eller England med sitt antikverte lovverk både når det gjelder pressefrihet og injurier.
Mileis reformer styrker Argentinas økonomi
for 9 timer siden
11 kommentarer:
Jeg er enig i at de såkalte ytringsfrihetsfundamentalistenes kulturkamp-retorikk er søkt. Men så er det kanskje like tullete når Fabian Stang uttrykker sympati med muslimer. For vet vi egentlig så mye om hvor stor andel av verdens muslimske befolkning som virkelig lar seg opprøre og såre av filmen? Når Rushdies De sataniske vers kom ut, ble boka til å begynne med lest og kommentert offentlig selv i Khomeinis Iran uten at noen begynte å rope og skrike. Protestene mot filmen dreier seg om at islamske ekstremister forsøker å vinne støtte, akkurat som Rushdies bok i sin tid ble brukt på samme måte.
Hogne Øian:
Jeg tror du har rett i at dette dreier seg om en polariersering der ytterliggående på begge "sider" pisker opp stemningen til egen fordel (dette er ganske klassisk politisk psykologi). Såvidt jeg husker var holdningen hos folk på gaten i Rammallah og Kairo (om Muhammed-karikaturene) ofte bare et oppgitt skuldertrekk, altså at karikaturene var "dumme og unødvendige, men ikke noe å hisse seg oppover" - noe i den retning. Det er alltid de veldig få som deltar i voldelige handlinger som får oppmerksomhet (i våre nyheter) og gir et inntrykk av at de representerer det store flertall. Mordet på den amerikanske ambassadøren i Libya hadde heller ikke noe med saken å gjøre.
Personlig synes jeg det er helt greit og sympatisk at Fabian Stang er imøtekommende overfor Oslos fredelige og fromme muslimer, Stang kunne nok ha veid sine ord enda mer på gullvekt og det hadde heller ikke gjort noe om Stang holdt seg unna. Han var dog i sin fulle rett.
Det er ikke noen grunn til å prøve om man har rett til å drite i koranen, eller sette musikk til den, oversette den til klingon eller lage rockeopera av den.
Det har man. Man trenger ingen prøvestein.
Det interessante er egentlig å få frem hva det er de mener, de som insinuerer noe annet. Hva er det DISSE mener? Mener de at man ikke har lov til å spotte islam? På hva bygger de i tilfellet noe slikt?
Anonym:
Jeg forstår ikke helt poenget ditt. Det er selvsagt lov å lage karikaturer av Muhammed eller sette rockemusikk til koranen. Men det er også lov å være uenig i dette og fremføre sin uenighet i form av en ikke-voldelig ytring. Det er noen som svever i den villfarelse at ytringsfrihet betyr at det IKKE er lov å si "det sa der var dumt, jeg synes ikke du burde si slikt". Dette burde være åpenbart. Det offentlige ordskiftet handler nettopp om brytningen mellom disse argumentene. Publikum kan lytt og gjøre opp sin egen mening.
Akkurat denne saken er egentlig uinteressant og uviktig når det gjelder kampen for ytringsfrihet og åpenhet. I Eritrea sitter journalister fengslet. I USA bruker myndighetene dirty tricks for å stanse Wikileaks eller manipulere journalister. I Russland blir journalister drept. I Norge forsøker Regjeringen stadig å holde flest mulig dokumenter hemmelig. DET er trussel mot ytringsfriheten. DET er viktige kampsaker.
Jeg tror Kongepuddel-forfatterens poeng var at det er tøvete å drive med satire av Koranen (eller lignende) "bare på gjørs", for å 'hevde sin rett til å gjøre dette'- ettersom det burde være klart fra at man har rett til å gjøre dette. (Riktignok med risiko for å bli truet eller angrepet av gærninger, men det får man jo ikke slutt på ved å bare komme med flere provokasjoner for provokasjonens egen skyld.)
Retten til å krenke har man. Det man ikke har, er rett til å ta loven i egne hender fordi det er noen som benytter seg av denne retten.
Det betyr igjen at de som vil straffe eller true andre til taushet skal forfølges – knallhardt – og om nødvendig med så sterke virkemidler som loven tillater. I ytterste instans betyr det å verne ytringsfrihetsbrukerne med dødelig ildgivning hvis det skulle være nødvendig.
Jeg velger å tro at dette er forståelsen som gjelder hos de utøvende myndigheter.
Burde man så ikke la være å krenke islam, i fredens og menneskelighetens navn? NEI!
Islam er ikke ferdigkrenket før profeten og alt som religionen holder hellig, kan krenkes uten risiko. Først da bør menneskelige hensyn spille inn. Faktisk burde man snu på flisa: Nordmenn har en moralsk plikt til å krenke islam fordi vi bør hjelpe våre brødre å nå et nivå hvor religion tilhører privatsfæren. Hva er det medmenneskelige i å etterlate vår neste i middelaldersk uvitenhet?
Eksempelvis later Krekar og Bhatti til å slite med et stort udekket krenkingsbehov. Det synes jeg vi skal hjelpe dem med.
Anonym:
"Retten til å krenke har man. Det man ikke har, er rett til å ta loven i egne hender fordi det er noen som benytter seg av denne retten.
Det betyr igjen at de som vil straffe eller true andre til taushet skal forfølges – ....."
Dette er det vel ingen uenighet om, så hva er poenget ditt?
Forøvrig forholdet du deg ikke til mitt poeng, du bare spiller samme uinteressante plate som alle andre og slikt sett bekrefter du ufrivillig mitt poeng.
Er det ikke et tankekors at de som har laget denne filmen påstår seg å være kristne.Hva tror dere hadde skjedd om noen hadde lansert en film basert på Der evige Jude i full Technicolor,selvsakt da med samme folkeslag.kritikk av religion er greit det,men det å påstå at de som nå engang er muslimer som en homogen gruppe fylt av blodtørst er ikke kritikk men hat.T J
"Der ewige Jude" hadde sikkert blitt nektet vist kanskje forbudt i f.eks. Tyskland.
Ja det er klart den ville bli forbudt,skulle bare mangle.men prisippet er den samme.Når Storhaug&co snakker om muslimer er det ikke kun religionen som er skyteskive men alle hun anser for urene,nemlig mørkhudede.I Tyskland er det forresten på trappene å forby omskjæring av gutter,fordi muslimene også gjør det.T J
Tja, jeg vet ikke om Storhaug anser mørkhudete for urene. Men når man ser alt som publiseres på HRS-nettsider ser det ut til at premisset er grunnleggende rasistisk.
Så lenge det hovedsakelig var jøder som utførte omskjæring i Norge og Tyskland ville forbud være uaktuelt, men nå er det plutselig veldig viktig. Det har helt åpenbart brodd mot muslimer.
Legg inn en kommentar