Pelsdyrnæringen er igjen i hardt vær, igjen er føleriet, den moralske panikken og dobbelmoralen påtagelig:
- Sitter pelsdyr i bur? Ja.
- Sitter andre husdyr i bur? Ja, f.eks. høns og gris.
- Sitter kjæledyr i bur? Ja, f.eks. marsvin.
- Forekommer det vanstell av pelsdyr? Ja, det er derfor vi har tilsyn.
- Forekommer det vanstell av andre husdyr? Ja.
- Er mink små søte dyr? Ja.
- Er gris små søte dyr? Nei, de er feite beist
- Er høns små søte dyr? Nei, de er dumme fugler.
Ribbe - et luskusprodukt.
4 kommentarer:
"Mink og rev er som andre husdyr."
Dette er vel en noe for enkel påstand. Det er noen husdyr som helt av seg selv holder seg hos rimelig gode eiere - som hund og katt. De har en lang domestiseringshitorie.
Dette gjelder også en del landbrukshusdyr, som ku, geit og sau. Tradisjonelt har disse vært sendt på utmarksbeite og vendt tilbake for melking, og/eller vært lette å hente inn til klipping og slakting.
Å sammenligne disse med pelsdyr er ikke saklig. I den grad de skades er det ikke fordi deres naturlige/gjenværende instinkter etter lang domestisering overkjøres.
Så har vi for eksempel gris og høner. Disse har vel også tradisjonelt vært gjerda inne. Og med moderne produksjonsmetoder er det åpenbart slik at naturlige/gjenværende instinkter overkjøres. Det er all grunn til å stille spørsmål ved dyrevernere som ikke er like opptatt av velferden til disse dyrene, kanskje særlig høner.
Bildet er sammensatt. Hovedproblemet er at dette er føleri (små kvikke pelskledde skapninger vekker mer empati enn griser) koblet med venstrevridd pietisme. Pels er luksus får vi høre. Javisst, men det er også ribbe og bacon. Ingen "trenger" egg og bacon for å leve et godt liv. Men i motsetning til griser og høner (som fores med høyverdig korn) fores pelsdyr med avfall (slakteri og fisk) som ellers ville blitt dumpet, pels er god ressursøkonomi.
Moderne husdyr som høns og gris slippes ikke på beite, og de lever relativt sett langt trangere enn pelsdyr.
Forøvrig er det en myte at pelsdyr ikke er domestisert. Etter over 100 generasjoner med kraftig avl er dyrenes instinkter forandret.
100 generasjoner er knapt nok lenge for husdyr. Og så spørs det om det har vært bevisst avla for å få fram dyr som liker seg under de aktuelle betingelsene - eller om det har vært reint på pelskvalitet?
Begge deler. Dyrene er roligere og mindre aggressive.
100 generasjoner hard seleksjon har effekt.
American Scientist 87 (2), p. 160:
"Foxes bred for tamability in a 40-year experiment exhibit remarkable transformations that suggest an interplay between behavioral genetics and development."
Legg inn en kommentar