Hvem vil bli skattelettepartiet? Nesten
halvparten av velgerne som har tatt stilling til spørsmålet, er positive
til kutt i sykelønnen i bytte mot skattelette. De har ingen til å
representere seg, skriver Minerva.
Bakgrunnen er en spørreundersøkelse utført for Minerva:
Meningsmåling: Nesten halvparten av de som har bestemt seg er positive til å senke sykelønnen til 75 prosent dersom innsparingen går til skattelette for folk flest.Problemet er ikke at undersøkelsen er utført for Minerva, men at selve spørsmålsstillingen leder respondentene mot den på forhånd oppsatte konklusjon:
Norge er ett av få land er man får utbetalt full lønn når man er syk. Sykefraværet i Norge er høyt sammenlignet med andre land. Dersom noen foreslo å redusere sykelønnen til 75 prosent og bruke innsparingen til å senke skatten for en vanlig inntekt med 4000 kroner, ville du være positiv eller negativ?Her legges altså premissene tydelig for respondenten: Det er uvanlig å få full lønn under sykdom og Norge har et høyt sykefravær. Mange fornuftige mennesker vil naturligvis se den underforståtte årsakssammenhengen: Sykelønnen er for høy, den er skyld i det høye sykefraværet. Når det i tillegg lokkes med skattelette burde svaret være enkelt, men likevel er flertallet negative til en endring! Det mindretallet (35%) som svarer "ja" på dette vridde spørsmålet blir hos Minerva til "halvparten." For å si det med Minervas egen Snoen:
Propaganda: Minerva gjør sitt beste for å få folk til å tro at skatten går til å betale unødvendig høyt sykefravær, og får dermed det svaret de ønsker i sin meningsmåling.Og:
Minerva gjentar suksessen med å stille nordmenn helt urealistiske spørsmål for å få dem til å se ut som Høyrefolke.Takk til Doremus og Indregard for poeng.
6 kommentarer:
Jaja. Snoen ser ikke noe problem med spørsmålsformuleringen:
Den sentrale forskjellen mellom Minervas meningsmåling og de jeg kritiserer i Nationen er at de faktaene vi presenterer i vår spørsmålsstilling er korrekte og relevante, og at valget respondenten stilles overfor er realistisk.
(...)
Jeg er enig i at Indregards spørsmålsstilling trolig ville gitt andre svar. Men jeg mener de saksopplysningene vi har brukt er mer relevante enn hans.
Ja, vi kunne droppet de innledende saksopplysningene. Vi mente de var relevante. Andre må gjerne teste ut andre spørsmålsformuleringer.
- Lysbakken, du kan ikke dele uten midler uten videre til en organisasjon med så tette bånd til ditt eget parti.
- Hvorfor ikke det, om jeg tør spørre?
- Fordi vi har strenge habilitetsregler som sier at man alltid må undersøke om det finnes bindinger og i så fall overtale beslutningen til andre.
- Men de reglene er jo der for å forhindre at folk utøver korrupsjon og gir andre urettmessige fordeler. Jeg er jo tvers igjennom ukorrupt og ville aldri gitt noen en urettmessig fordel, så jeg behøver jo ikke mase med sånt.
....
- Snoen, du kan ikke inkludere denne typen ledende formuleringer i spørsmålsstillingen en spørreundersækelse.
- Hvorfor ikke det, om jeg tør spørre?
- Fordi det er essensielt i en troverdig meningsmåling at spørsmålene er så lite verdiladede som mulig for å unngå at folk ledes i retning av et bestemt svar.
- Men disse retningslinjer er jo laget for å forhindre at folk manipulerer frem svar som ikke er i tråd med hva folk egentlig mener. Jeg er jo en hederlig kommentator som bare ønsker at folk skal kunne foreta en mest mulig informert beslutning, så jeg behøver jo ikke mase med sånt.
Clowns to the left of me / Jokers to the right,
/ Here I am / Stuck in the middle with you
Poenget er at de "fakta" som presenters gir en helt bestemt vridning mot det alternativet som foretrekkes. Det påvirker med andre andelen respondenter som er enige.
So what? Når det er valgdekning, er det uansett noen som setter dagsordenen. Dersom et gitt emne er kjørt frem av journalister med en dagsorden forut for et valg, blir jo utfallet det samme.
Nei det er ikke det samme. Når man gjennomfører en spørreundersøkelse for å finne oppslutningen i befolkningen for et gitt standpunkt er hele poenget å IKKE vinkle, frame eller bruke ladete ord. 100 år med psykologisk forskning dokumenterer at dette har stort utslag på hvordan folk svarer.
Kanskje skulle vi få et forbud? LO- og FAFO-sjefene rett inn i fengsel hver gang noen i disse organisasjonene gjennomfører en spørreundersøkelse som ikke er metodemessig korrekt?
Vi er nok der at de eneste meningsmålingene som holder vann, er de som ikke publiseres - med et mulig unntak for rene partioppslutningsmålinger som foretas med et fast og regelmessig intervall.
Det lages en del forbrukerforskning som holder vann, men der hvor resultatene offentliggjøres, er målet stort sett å påvirke (ikke å informere).
Helt klart. Det burde vært ubetinget fengsel for fusk i metode. 10-20 piskeslag og gapestokk kunne også gjort seg!
Legg inn en kommentar