"Vanskelig oppvekst" var standardsvaret fra de som var soft on crime, det var altså omgivelsenes skyld at man ble kriminell, man kunne ikke noe for det, ergo var det også meningsløst å straffe og holde ansvarlig. En typisk venstresideholdning på de harde 70-80 åra. Høyresiden derimot ville holde individene ansvarlig.
Nå er det en høyrevridd som har begått tidenes ugjerning. Da ville det naturligvis vært bekvemt om han hadde blitt dømt som utilregnelig, men nå viser det seg i det minste at han hadde en vanskelig oppvekst. Det overrasker forsåvidt ikke, men kunne man forutse 22.juli for 30 år siden bare ved å lese ABBs psykiatrijournal? Selvsagt ikke. Kan 22.juli forklares ved ABBs barndom? I beste fall en delforklaring. En realistisk forklaring handler om møtet mellom en forvirret person og en forvirret ideologi og tidsånd.
Norsk Tipping er ikke Jul i Skomakergata
for 19 timer siden
5 kommentarer:
Synes nok du gjengir en noe forvrengt versjon av venstresidas syn på kriminalitet her. Hele poenget var at straff ikke virker særlig godt. For å finne ut av hva annet som kan gjøres, undersøkte man forskjellige faktorer. Og, etter den tids dominerende psykologiske syn, lette man i barndommen.
For å komme videre, du er også noe snill mot høyresida, som på tross av det man visste om den tidsbegrensede straffens ubrukelighet som annet enn hevn, og at de var helt uvillige til å se at de vanlige formene for straff i svært mange tilfeller førte til øket sannsynlighet for videre kriminalitet. Straffen var for høyresida et mål i seg selv, uansett hva den måtte føre til.
Nå er det sånn at venstresidas forkjærlighet for barndommen som årsaksforklaring bygde på en svak teoretisk bakgrunn. Verken kriminalitet eller selvoppofrelse eller kreativitet eller gode gjerninger kan predikeres ut fra foreldrenes oppdragelse og behandling av barn. (Med unntak av forholdsvis grov mishandling/omsorgssvikt.)
_Noe_ av det kan nok predikeres generelt ut fra forhold som miljøet barn vokser opp i. Det var derfor rasjonelt grunnlag for å drive ungdomsarbeid for å forebygge kriminalitet, i alle fall der hvor det var et dårlig oppvekstmiljø. Det ville også vært god grunn til å drive oppsøkende virksomhet overfor barn i en del miljø.
Men ikke noe av dette kan forhindre individuell kriminalitet/asosial atferd.
Det paradoksale er at vi har en del kunnskap som kunne brukes til å redusere kriminalitet på en god del områder. Men denne kunnskapen blir gjerne uglesett på venstresida (som autoritær og kontrollerende) - og avvist av høyresida som for "soft".
Noe av det er riktignok tatt i bruk. For eksempel at hurtig reaksjon er viktigere enn hvor "kraftig" reaksjonen er. I praksis har vi et problem her med rettssikkerheten, som har en tendens til å trekke ut disse prosessene.
Vi har også tatt i bruk en del alternative løsninger, som konfliktråd. Hjemmesoning er et annet eksempel på hvordan en kan gi en reaksjon (frihetsberøvelse) som ikke har samme ødeleggende virkning som fengsel.
Fair enøff, det er en karikert fremstilling som fanger opp et viktig skille i kriminalitetspolitikken. Hovedpoenget er altså at høyresiden har hatt individfokus (holde folk ansvarlig, "nå må du skjerpe deg"), dette faller sammen med høyresidens tradisjonalister/verdikonservative (vekt personlig moral) og liberalister (hver er sin egen lykkes smed). Det faller også sammen med venstresidens vekt på forut eksisterende forskjeller/strukturer som individet ikke kan lastes for.
I tilfellet ABB var rollene byttet om: høyresiden (hans ideologiske slektninger) hadde interesse av utilregnelighet, mens venstresiden hadde interesse av tilregnelighet for indirekte å ramme høyresiden.
ABB skal jeg ikke gå inn på igjen, vi har vært gjennom det flere ganger.
Bare litt pirk. Når du skriver "... venstresidens ... individet ikke kan lastes for", så er det en typisk "borgerlig" tolkning. Og for all del, det er ikke vanskelig å finne borgerlige som trur de er på venstresida.
Men det fanger ikke opp poenget. Det blir litt sånn som om jeg sier at høyresida vil straffe fordi de er slemme.
Poenget er at (den typen) straff ((som er vanlig i et "borgerlig" samfunn) ikke fører til mindre kriminalitet, heller tvert imot.
Du har sikkert rett, mitt poeng var imidlertid ikke konsekvenser av straff, men ideologisk holdninger til straff/krim.politikk og det følger i stor grad høyre-venstr.
I tillegg til de momentene som du nevner, tror jeg og det er andre momenter som ikke har vært offentlig diskutert.
ABB har en klar tanke mht. at skal man gjøre noe, så må man gjøre det fullstendig. "Hva du gjør, gjør det fullt og helt, og ikke stykkevis og delt".
Hvem er det han har møtt som har gitt inspirasjon til å løfte seg over den gemene pragmatismen?
Kanskje har han fått inspirasjon til måten å tenke på fra noen som aldri noen gang har sagt et ord om islam som trussel? Noen som har gitt en inspirasjon, som så har blitt overført til ABBs prosjekt?
Kanskje er det slik at ABB har vært tilstede under diskusjoner om f.eks. Clausewitz eller Macchiavelli i en eller annen sammenheng, og så har overført tankegangen til sitt eget prosjekt.
Det som er spesielt med ABB er ikke budskapet, men kompromissløsheten. Tullinger har aldri vært en mangelvare i verden. Det er den kompromissløse viljen til å utføre sitt prosjekt som er enestående, og denne kunne sagtens ha latt seg kombinere med mange ulike saker.
Hvem vet: kanskje sitter det en eller annen frimurer borti høgget og gremmer seg stygt over å ha snakket filosofi med ABB etter litt for mange glass?
Legg inn en kommentar