Vi har klart å heve vår kultur til å bli overlegen stammesamfunnenes
voldsbaserte kamp om makt. Det unike med vestlig kultur er friheten
innbyggerne nyter, og da også friheten til å ytre seg på en måte som
kanskje kunne komme til å krenke andre, skriver Alexandra Irene Larsen i BT 28/9.
Bakgrunnen er "Muhammed-bråket". Men det er uklart hva dette har med "stammesamfunnenes
voldsbaserte kamp om makt" å gjøre. Er opptøyene i Kairo og Pakistan et utslag av "stammesamfunnenes
voldsbaserte kamp om makt" slik Larsen synes å mene? Er det "stammene" som braker sammen i Kairos gater? Hva med andre verdenskrig? Den spanske borgerkrigen? Oppstanden i Ungarn 1956? Nord-Irland? Det greske militærdiktaturet? Vietnam-krigen? Okkupasjonen av Irak? Er ikke dette ferske eksempler på "voldsbasert kamp om makt"? Som vanlig har ikke Larsen belegg for sine vage antydninger.
Larsen mener også at dette handler om "kultur". Mens det for ikke lenge siden var god tone å hevde at den hvite "rase" var de andre overlegne, er det nå helt mainstream å hevde at vår kultur/religion er andre kulturer/religioner (synonym for islam/muslimer) overlegen. Er vår frihet virkelig et trekk ved vår kultur? Jeg trodde det var et trekk ved våre institusjoner, ved vår måte å organisere samfunn og politikk på. Og hva er dette "vestlige"? Hvilke land er med? New Zealand? Hviterussland? Ukraina? Tyskland (før/etter 1945)? Mener Larsen seriøst at vi er en distinkt og ensartet "kultur" over hele dette udefinerte området?
"Hver enkelt må ta ansvar for å tøyle sin egen krenkelse," skriver hun videre. I den overlegne kulturen hun selv mener å tilhøre er det altså den fornærmede som må vise ansvar, ikke den som fornærmer. Ja, dette er en kultur der bæsjevitsens forsvarer er en helt.
Alexandra Irene Larsen er sprekkeferdig av stolthet over vår sublime kultur. Det er ikke en spesielt imponerende posisjon å innta for en forsker og religionssosiolog.
Mileis reformer styrker Argentinas økonomi
for 4 timer siden
14 kommentarer:
Posten blir uhåndgripelig uten en kulturdefinisjon. Hvordan ser din kulturdefinisjon ut?
Om det er skrekkelig å mene at en kultur er en annen overlegen, avhenger av hva man mener med kultur. Så der er utfordringen: Kom med en grei, lettfattelig, operasjonell og intuitiv kulturdefinisjon.
Nettopp. Ved å snakke om noe så vagt og omtrentlig som kultur kan Alexandra Larsen slippe unna med hva som helst.
Merk: Det er Larsen som bruker ordet "kultur", ikke undertegnede.
Min kultur definisjon er at kultur er måten man gjør ting på. Dvs. at norsk kultur er måten man gjør ting på i Norge. Vesteuropeisk kultur blir den måten man gjør ting på i Vest-Europa, i den grad man kan finne fellestrekk.
I noen sammenhenger blir det meningsløst å snakke om vesteuropeisk kultur (som måten vi håndterer statsfinanser på, hvor tyskerne avgjort gjør ting annerledes enn grekerne), mens det i andre sammenhenger kan gi mening.
Men kjøper vi først denne definisjonen, er det kanskje på tide å kjøpe et speil i samme slengen. Sier man f.eks. at "Norge er verdens beste land", sier man egentlig at norsk kultur er alle andre overlegen.
Etter mitt syn er ikke kultur noe hokus pokus, og man skal ikke være så redd for å rangere en kultur som bedre enn en annen, når man ser på en gitt dimmensjon. Faktisk er det jo nettop dette du driver med på denne bloggen: Du forteller at andre tar feil, stort sett. Det er også det vi driver med i politikk. FrPerne sier at SVerne er på jordet, og vice versa.
Poenget mitt handler ikke så mye om innlegget, men om at man ikke skal ha noen overdreven respekt for kulturbegrepet.
Mange vil kanskje ha kultur som en udefinerbar størrelse, et våpen man kan legge innhold i etter som det måtte passe, og så bruke til å banke andre i hodet med.
Skal man si at det er forkastelig å rangere en kultur over en annen, må definisjonen på bordet.
Jeg sier ikke at det er forkastelig å rangere kultur, men at er en meningsløs eksersis i det minste på det omtrentlige og vage nivået (det går dog an å si at konkrete praksiser er bedre enn andre). Kultur er omfattende og samtidig flytende, derfor er det nær meningsløst å si at vi har en "vestlig" kultur. Det er ikke engang sikkert vi har samme kultur i Norge. Kulturen blant bedehusfolkene på Jæren er veldig forskjellig fra kulturen blant finfruene på Øvre Singsaker. Nordlendinger, vestlendinger og østlendinger er ulike. F.eks. kulturforskeren Hofstede hevder at Frankrike og Japan ligner hverandre på viktige dimensjoner, mens Danmark og UK er like hverandre men veldig ulikt to første.
Litt pirk til "Anonym" - når ble Hellas en del av Vest-Europa?
Eller, når jeg tenker over det, er det kanskje et apropos til manglende/slomsete definisjoner?
"Vestlig" har en tendens til å inkludere land med et noenlunde velfungerende styresett og som dessuten er moderat USA-vennlig.
F.eks. Australia, New Zealand, Norge, Hellas, UK, Georgia, Tsjekkia.
Vestlig, ja. Men "Anonym" skriver spesifikt om Vest-Europa."
Poenget er nettopp at det slomses med definisjoner.
Raag: Jeg henger nok litt igjen i kaldkrigstermene. Vest-Europa er det som ikke er Øst-europa, og da hører faktisk Grekenland til Vest-Europa. I dagligtale er dette fortsatt vanlig.
Klart man kan diskutere dette, men jeg vil mene at begrepsbbruken har vært ryddig sett i forhold til hva den ble brukt til.
Anonym:
Hva som er øst og vest er ikke poenget her. Poenget er at Alexandra Larsen omtaler "vestlig kultur" som om det er noe distinkt og enhetlig. Det hjelper ikke med definisjon når gjenstanden som forsøkes definert ikke finnes. Det blir som å øse vann med høygaffel.
Klart at vestlig kultur finnes! Akkurat som at det gir mening å snakke om asiatisk kultur eller latinamerikansk kultur.
At det finnes ulikheter, gjør jo ikke at det ikke finnes fellsemengder.
Det som da gjenstår, er å argumenter for at det som noen ønsker å legge inn en fellesmengde, ikke hører hjemme der. Da trenger man å redegjøre for hvor mengdegrensene går.
Klart det finnes fellestrekk, det har ingen bestridt. Og disse fellestrekkene er til en viss grad geografiske. F.eks. er de fleste språk i Europa indo-europeiske, og vest-europa er dominert av germansk og romanske språk (i likhet med Amerika). Samtidig er det viktige forskjeller, på noen punkter ligner Frankrike mer på Japan og Kina enn på Norge og Danmark.
Det er imidlertid ikke meningsfullt å betrakte "vestlig kultur" som en distinkt og klart avgrenset gjenstand.
Jeg vet ikke om jeg er helt enig i dét. Dersom noen snakker til meg om "vestlig kultur" så har jeg intuitivt en forståelse om hva som menes.
Mye handler om et område hvor regionene har hatt en innflytelse på hverandre, en region hvor man har mange historiske fellestrekk, hvor man har felles referanserammer etc.
Ja du har en "intuitiv forståelse", det er nok det lengste de fleste kommer. Men kan klarer du å være mer konkret? Lage konkret liste over kulturtrekk? Da mener jeg fakta, ikke idealer og drømmer, spesielt fakta som skiller klart og tydelig f.eks. fra Russland (det er vel ikke vest?), Tyrkia, Kina og Kenya.
Prøv!
Apropos dette med hvorvidt "krenkende og støtende ytringer" er straffverdige:
http://www.guardian.co.uk/uk/2012/oct/08/april-jones-teenager-jailed-facebook?INTCMP=SRCH
A teenager who posted explicit comments and jokes about April Jones on his Facebook page has been jailed for 12 weeks.
"We have listened to the evidence in what can only be described as a disgusting and despicable crime and the bench finds was completely abhorrent."
"The reason for the sentence is the seriousness of the offence, the public outrage that has been caused, and we felt there was no other sentence this court could have passed which conveys to you the abhorrence that many in society feel this crime should receive."
Jeg mener ikke å underslå at det er forskjeller mellom de to sakene, men det er vel nok et eksempel på at man ikke bør snakke som det er et utelukkende islamsk fenomenen å ønske å forby eller straffe krenkende ytringer.
Legg inn en kommentar