Det er en myte at integreringen i Norge er mislykket. Det sier statistiker Lars Østby ved SSB. Det nå er på tide at integreringsdebatten styres av tall og ikke fordommer, sier Østby.
Hver tredje norskfødte gutt med innvandrerforeldre studerer. Det er flere enn gjennomsnittet i den norske mannlige befolkningen, melder NRK.
Pass opp! Ali kommer snart til legekontor nær deg.
CDU-politikeren Aygül Özkan ville fjerne krusifikser fra tyske klasserom, men endte opp med å måtte be om unnskyldning, skriver Fritanke.
Krusifikser er utrolig nok påbudt i klasserommene i det overveiende katolske Bayern, mens i Niedersachsen er det vanlig med krusifikser i de katolsk områdene. Det mest oppsiktsvekkende er at dette skjer i et land med en så tung historisk arv som nettopp Tyskland (mens Italia ikke fikk skikkelig til dette med nazisme). Özkans synspunkter bygger dessuten på den tyske grunnloven.
Hun er sosial- og integrasjonsminister i delstaten Niedersachsen. Da er det kanskje ikke så unaturlig at hun tar tak i saker som angår likebehandling av religioner og etnisiteter?
Joda, Özkan er muslim av tyrkisk herkomst. Da er det kanskje ikke så overraskende at Westergaard, Tybring-Gjedde mfl er musestille. La meg også minne om at sveitserne stemte for minaretforbud.
Datalagringsdirektivet vil være lett å omgå for dem som ønsker det. Kontantkort og hotmail er tilstrekkelig. Men ulempene rammer likevel alle oss andre, skriver Torbjørn Røe Isaksen (bildet) og Nikolai Astrup, stortingsrepresentanter for Høyre (DN 28.april). 
I 1948 forfattet den engelske sosialdemokraten George Orwell romanen "1984". Orwells fremtidsdystopi beskrev et totalitært diktatur blottet for frihet og individualitet. Hensikten med boken var å advare mot kommunisme og fascisme. Når vi trekker frem "1984" i 2010 er det ikke for å advare mot kommunisme, fascisme eller et totalitært overvåkningssamfunn.
Snarere illustrerer boken et annet poeng: I 1984 beskrives et overvåkningssamfunn hinsides datidens teknologiens muligheter. Fjernsynsmediet var i sin spede barndom. Overvåkning av innbyggere gjennom toveis fjernsynsskjermer som både kunne se alle bevegelser og vise bilder av Store Bror var science fiction i ordenes rette forstand.
I 2010 er overvåkningskameraer gårsdagens teknologi. Mens teknologien for noen få tiår siden satte sine egne grenser, er det i dag etikken og politikken som må sette grensene. Spørsmålet er ikke lenger hva vi kan gjøre, men hva vi bør gjøre.
I en tid der de fleste av oss lever digitale liv, gir dagens teknologi uante muligheter for å samle inn, lagre, sammenstille og spre informasjon om hver og en av oss. Vi betaler med kort, bruker nettbank, surfer på nettet, sender epost, sms og mms, ringer, passerer bomstasjoner og bruker andre elektroniske tjenester hver eneste dag. Setter vi informasjonen sammen er livene våre en åpen bok. Det er et resultat av den teknologiske utviklingen som ikke lar seg stanse.
Som teknologioptimister ønsker vi heller ikke å stanse teknologiutviklingen, men forutsetningen må være strenge regler for hvordan elektroniske spor skal kunne anvendes, hvem som skal få tilgang til dem og hvorfor.
For oss handler debatten om datalagringsdirektivet først og fremst om retten til privatliv. Men den handler også om proporsjonalitet: Datalagringsdirektivet åpner for innsamling, lagring og sammenstilling av informasjon i en til nå ukjent skala. Da må det være legitimt å spørre om direktivet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme.
Vi vet hvilke konsekvenser direktivet vil ha for personvernet: Data om tid, sted, avsender og mottaker av elektronisk informasjon skal pålegges registrert for en bestemt periode. Det representerer et alvorlig inngrep i retten til vern om privatlivet.
Hva vil vi oppnå med direktivet som er verdt denne prisen?
Kripos, PST og enkelte politikere hevder at direktivet er strengt nødvendig for å bekjempe kriminalitet, at Norge risikerer å bli en kriminell frihavn. De må ha lest et annet direktiv enn oss.
Slik vi leser Datalagringsdirektivet vil det være lett å omgå for dem som ønsker det, men vanskelig å unngå for resten av oss. Personer med kriminell hensikt kan benytte telefoner med kontantkort, e-posttjenester med servere i utlandet (som gmail eller hotmail), chattesider og mange andre kanaler som ikke fanges opp av direktivet.
Vi ser at det er bekvemt for politiet å lagre mest mulig om flest mulig, men vi foretrekker at trafikkdata lagres fordi det er nødvendig, ikke fordi det er bekvemmelig. Verken politi eller politikere har dokumentert på en tilfredsstillende måte at direktivet er nødvendig for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Det er slående.
Regjeringens egen Personvernkommisjon (NOU 2009:1), der også Kripos var representert, anbefalte at datalagringsdirektivet ikke skulle vedtas, i hvert fall ikke før direktivets påståtte kriminalitetsbekjempende effekt kunne dokumenteres. Det som finnes av undersøkelser om hva slik lagring vil medføre, fra tysk kriminalpoliti og fremstående tyske forskningsinstitusjoner, tilsier at oppklaringsraten kan øke med mellom 0,002 og 0,006 prosent. Det er ikke spesielt imponerende.
EU har satt i gang en grundig evaluering av direktivet med nettopp dette som utgangspunkt: Direktivet er lite treffsikkert, lett å omgå, men rammer likevel vanlige folk i fullt monn. Det burde borge for en varsom holdning blant norske politikere snarere enn at direktivet presses gjennom.
Det er tross alt politikerne som er teknologiens grensevakter.
-----------------------------
Kronikken er dessverre ikke fritt tilgjengelig på nettet, derfor legger jeg den ut i sin helhet, dog uten noen form for tillatelse. Ellers om DLD: Gisle Hannemyr sier at direktivet kan gjøre uskyldige til mistenkte. Gjøvik Unge Høyre er skeptiske. Folket vil ha direktivet, ser det ut til. Arbeiderpartiet står på sitt, og viser nok en gang sin autoritære side.
Nothing to fear but fear itself.
Hans Rustad (document.no) vaser som vanlig rundt i tåken og hevder at motstanden mot datalagringsdirektivet skyldes en kaldkrigsmentalitet. Og jeg som trodde at Stasi var noe som hørte den kalde krigen til. Husker ikke Rustad Lund-kommisjonen? En gang i tiden var Rustads blogg en kilde til informasjon, nå er document.no bare fordummende.
De unge fremadstormende Høyre-menn, Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup, har en ytterst poengtert kronikk om Datalagringsdirektivet i DN 28.april. Jeg sakser:
Datalagringsdirektivet vil være lett å omgå for dem som ønsker det. Kontantkort og hotmail er tilstrekkelig. Men ulempene rammer likevel alle oss andre.
(...)
For oss handler debatten om datalagringsdirektivet først og fremst om retten til privatliv. Men den handler også om proporsjonalitet: Datalagringsdirektivet åpner for innsamling, lagring og sammenstilling av informasjon i en til nå ukjent skala. Da må det være legitimt å spørre om direktivet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe alvorlig kriminalitet og terrorisme.
(...)
Vi ser at det er bekvemt for politiet å lagre mest mulig om flest mulig, men vi foretrekker at trafikkdata lagres fordi det er nødvendig, ikke fordi det er bekvemmelig. Verken politi eller politikere har dokumentert på en tilfredsstillende måte at direktivet er nødvendig for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Det er slående.
Regjeringens egen Personvernkommisjon (NOU 2009:1), der også Kripos var representert, anbefalte at datalagringsdirektivet ikke skulle vedtas, i hvert fall ikke før direktivets påståtte kriminalitetsbekjempende effekt kunne dokumenteres. Det som finnes av undersøkelser om hva slik lagring vil medføre, fra tysk kriminalpoliti og fremstående tyske forskningsinstitusjoner, tilsier at oppklaringsraten kan øke med mellom 0,002 og 0,006 prosent. Det er ikke spesielt imponerende.
Amen.
De kan være ondsinnede, sier professor Storhauk.
Den kjente professoren sier i en kommende serie på Discovery Channel at han er nesten helt sikker på at utlendinger eksisterer, men mener vi for all del må unngå kontakt med dem. Professoren mener det kan ende som den reneste skrekkfilm, der utlendingene forsyner seg med det de vil ha av ressurser for så å stikke av.
Så langt er det ikke funnet tegn til liv i utlandet, men størrelsen på utlandet gjør at professoren tror eksistensen av slike vesener er sannsynlig. Men han tro det meste av alt liv i utlandet består av amøber og slimåler.
Nærkontakt av tredje grad.
Morten Kraft trekker seg som som administrerende direktør i Sparebanken Sør etter at banken har tapt 100 millioner kroner på fotballklubben, skriver DN, Fævennen og E24.
Kraft får med seg en pen sluttpakke han ikke har krav på. Er styret helt på jordet?
Først kaster man bort 100 mill på fotball, deretter gir banken frivillig et ukjent antall millioner banken mens han er på vei ut døren.
Hva synes innskytere og lånetakere om denne sløsingen?
REC-aksjen falt 84 prosent på to år, omregnet i kroner utgjør dette 106 mrd kroner. Men sjefene, med Ole Enger i spissen, kan trøste seg med millioner i bonus, skriver Finansavisen.
Nok et fullt lovlig ran.
Undersøkelser P4 har gjort viser at de store humanitære organisasjonene alle har lederlønninger på mellom 750.000 kroner og 1 million kroner, melder NRK.
Virker ikke særlig idealistisk, spør du meg. Man kan lett få inntrykk av disse lederne skummer fløten av loddsalg og milde gaver.
I krigstid gjelder andre lover enn i fredstid. Krigsberedskap betyr andre regler også for pressen. Da vil de journalistene som har gått Forsvarets Høyskole styre informasjonen i langt sterkere grad enn det vi er vant til. I krigstid vil den samlede presse i praksis få en sjefredaktør - en som er underlagt militære myndigheter.
Det er snø her, og det bor mange muslimer her. Den samlede norske presse har under sin intense leting etter muslimer som vil reise avsted for å krige for Saddam, kun funnet en: Kossovoalbaneren som forleden sa farvel til Norge i det han på VG-fotografens oppfordring hyttet neven mot oss.
Høyesterettsdommernes voteringer varierer med fargen på regjeringen som har utnevnt dem, viser vår forskning. Mer innsyn og åpenhet rundt rekrutteringen er nødvendig, skriver professorene Gunnar Grendstad, William R. Shaffer og Eric N. Waltenburg i DN 19.april.
Vi som alltid har trodd at Norges Høyesterett (i kontrast til USAs føderale høyesterett) er et rent juridisk og upolitisk fagorgan må altså justere vår oppfatning, ser det ut til. Professorene skriver videre:
Forskningen omtales også i en kronikk i BT, her henges bjella på katten, sitat:Vår egen forskning på dommerne i Norges høyesterett er tentativ, men
interessant. I dissenser over økonomisk avveiing mellom offentlige og private
interesser, predikerer regjeringsfargen dommernes voteringer. Gitt
uavhengigheten til Innstillingsrådet for dommere (Gunnar Lind, DN 15. april),
skal vi ikke kunne finne et slik resultat. Den statistiske sammenhengen synes
likevel så sterk at det er mindre sannsynlig at resultatet er tilfeldig.(...)
Georg Fredrik Rieber-Mohn antydet at fartstid ved regjeringsadvokatens kontor skilte dommerne i rederiskattdommen bedre enn regjeringsfarge (Klassekampen 25. februar). Ola Tellesbø har hevdet at statsvennlighet skyldes dommernes sosiale identifikasjon, mens Kjønstad har framholdt at karriere i staten fremmer statsvennlighet. En av disse karriereveiene kan gå gjennom Lovavdelingen, mens enda en faktor kan være langvarig sosialisering i statsvennlighet gjennom hovedstadens sosiale nettverk.
Denne kronikken i BT har nok en misvisende tittel, for det er jo ikke bare "Ap-dommerne" som stemmer politisk, også de "borgerlige" dommerne stemmer politisk.Dommere utnevnt av Arbeiderpartiet har nemlig en klar tendens til å dømme
til fordel for offentlig sektor. Kanskje deler disse høyesterettsdommerne
regjeringsadvokat Fagernæs' forestilling om at staten alltid vil oss vel, og at
fellesskapet i lengden vil tjene på at hensynet til individet settes til
side?
(...)
Det ferskeste eksemplet er Høyesteretts avgjørelse hvor rederiene så vidt
slapp å betale 21 milliarder i skatt. Seks dommere utgjorde flertallet, mens
alle de fem dommerne som ville belaste rederne med skatt er utnevnt av
Ap-statsråder, altså et klart politisk skille hvor rederne ble reddet av et
knapt borgerlig flertall.
- Jeg tror nok norsk Høyesterett er mer fagkompetent sammensatt enn f. eks denDa Ola Borten Moe sa rett ut at vi bør erkjenne Høyesteretts politiske rolle og dermed også la utnevnelsen av dommere være politisk, var svarene fra en del jurister og dommere ganske sure. Lagdommer Peter Bernhardt avfeide i forslaget som "politisk svada" (DN 22. mars). Tråkket Borten Moe på noen såre tære?
amerikanske. Men funnene til Grendstad og hans kolleger bringer inn noe nytt, og
påviser at også norsk Høyesterett driver med politikk. Dette er veldig
interessant og må få konsekvenser for ansettelsesprosessen.
For første gang sender Norge nesten bare profesjonelle soldater til Afghanistan. I styrken som Forsvaret sender ned før sommeren er det kun yrkessoldater, offiserer og ulike spesialister som skal operere ute i felten, ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort.
Norge sender altså anonyme leiesoldater for å drive en krig med uklart mål, vi vet ikke sikkert hva de egentlig gjør der og vi vet ikke når oppdraget er utført. Dette begynte vel i prinsippet som et bidrag til å forsvare en alliansepartner som ble angrepet av en fremmed makt. Nå minner det mer om England og Frankrike som sendte soldater for å få kontroll med en koloni av uregjerlige stammer og ville innfødte.
Samtidig, på Norges eget territorium: Forsvarsevnen er på 1940-nivå hevder journalist og Høyre-mann, Løndal karakteriserer Stoltenberg som vår tids Nygaardsvoll.
31 norske politifolk (hvorav en kvinne) har blitt drept i tjeneste, melder Aftenposten (23.april).
Dette er egentlig et oppsiktsvekkende lavt tall, det dreier seg faktisk om samtlige norske politifolk som har falt i tjeneste de siste 110 år. En kikk på listen viser: 4 av disse ble drept av okkupasjonsmakten under krigen, 6 omkom i trafikkulykke, 1 falt av hest under Kong Olavs begravelse, 1 druknet under redningsaksjon, 1 døde av brannskader, (minst) 5 drept av psykiatrisk pasient.
I landbruket omkommer til sammenligning 8-10 personer hvert år i arbeidsulykker, innenfor bygg og anlegg er tallet omtrent det samme.
Disse tallene sier altså at det egentlig er ganske trygt å være politimann i Norge.
Tallene sier noe enda viktigere: Norge er et fredelig land å bo i. Politiet er generelt ubevæpnet og bare hvert 10 år omkommer en politimann i en "skarp" situasjon som NOKAS-ranet.
I følge oppstillingen i Wikipedia er Norge et av de land med færrest drap relativt til innbyggertallet, bare land som Singapore og Japan er bedre stilt.
En politimann omkom etter å bli påkjørt på E18 i forbindelse med biljakt.
Eller skjønner de egentlig ikke hva Datalagringsdirektivet innebærer? Se interessant innlegg hos Uhuru. Se også kommentar fra denne Venstre-mannen, og fra denne Sp-mannen.
Ellers: Datalagringsdirektivet blir dessuten dyrt, og med mikroskopisk nytte.
Dessuten: Vampus viser at Politiets Fellesforbund møter seg selv i døren, i følge politiet er skurkene svært forsiktige når de planlegger ting.
Denne gangen er det professor Trond Berg Eriksen som svinger kniven (og det blir hakket blodigere enn da Anders Heger lurte seg inn på Harald Eia bakfra):
Mange kritikere vil nok synes at kapittelet om rase tar prisen. På dette punktet
stilner min latter. Det er mulig at Eia og Ihle forsøker å være morsomme, men
her melder jeg pass. Jeg har aldri følt meg som en naturlig forbruker av
jødevitser og historier om afrikanernes penisstørrelse. Det betyr ikke at jeg er
ukjent med tonen. Om vi holder moralen og politikken utenfor, er kapittelet så
bedrøvelig lesning fordi det fra ende til annen er skrekkelig dårlig
gjennomtenkt. Jeg mener ikke at rasebegrepet ville være ubrukelig i enhver
tenkelig vitenskapelig sammenheng, men da måtte det defineres og presiseres
nærmere.(...)
Boken ender på trynet med et par tirader om biologi og menneskeverd som min naturlige sjenanse forbyr meg å referere. Det som begynte som artig flyplasslesning, ender i løse luften, i fritt fall. Styr heller unna.
Ellers: Torvunds drapsforsøk på Lorentzen, men Eia var først ute med kniven.
Tjohei!
Den herointiltalte albanske Dafina reagerte med gråt da hun fikk lang fengselsstraff i Oslo tingrett. Dafina (19) er kjent skyldig i smugling av 22,4 kg heroin inn i landet, og får 13 år og fire måneders fengsel. Hun skal sone på Bredtvedt kvinnefengsel der hun også har sittet i varetekt. Strafferammen for heroinsmugling er 21 år.
Ifølge VG Netts mann i retten, skrek den gravide Dafina høyt ut da hun fikk dommen. Tårene rant nedover kinnet hennes da dommen ble lest opp i det trange rettslokalet. Den tiltalte ble raskt ført ut av lokalet. Dafina rakk å få en klem av moren, som tviholdt rundt datteren og ga henne et kyss.
- Først og fremst er det skuffende at hun ble dømt. Hun har hele tiden nektet straffskyld. Når hun først blir dømt, er dette en svært streng straff. For en ung kvinne som dette, som kun var 17 år da hun ble pågrepet, er dette en helt uholdbar situasjon, sier advokat Frode Sulland.
Dafina drømte om et voksenliv med hus og mange barn. Nå er hun dømt til 13 år i norsk fengsel. Hun gråt fortsatt da VG Nett snakket med henne i fengselet én time etter at dommen var forkynt i retten, og forteller at straffen kom som et sjokk.
Hele veien gjennom den to uker lange rettssaken har hun smilt og spøkt med albanerne som har vært til stede.
- Dommen er veldig hard. Med en slik fengselsstraff kommer jeg først ut når jeg er gammel. Da skulle jeg hatt hus og en flokk med barn. Det som har skjedd er helt sinnssykt, sier Durrës-jenta, som venter barn med sin norske kjæreste.
Bloggeren Helene sier at dommen er veldig trist, Georgine synes også synd på den albanske jenten, og Veronica får sågar klump i halsen. Bloggen Politisk ukorrekt slutter seg til og synes det er for galt at det norske rettsvesenet ødelegger livet til denne albanske kvinnen.
Frps justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen sier på sin side strenge dommer i slike saker er viktig og riktig:
- Vi leter med lys og lykte for å finne formildende omstendigheter for gjerningsmannen, mens offeret er satt på gangen til de grader. En tøffere linje ville være mer i tråd med det ofrene ønsker seg, sier han. Narkotikaforbrytere kan ikke regne med mildere straff bare fordi de befinner seg i utlandet, disse albanerne må respektere Norges lover og må godta den straffen de får, avslutter Ellingsen.
Krfs Laila Dåvøy er enig:
- Strengere håndheving av lovene, nulltoleranse og forebygging. Det er det som må til i Norge, sier Dåvøy.
Et titalls albanske journalister samt albansk rikskringkasting har kommet til Oslo for å følge saken.
To utmerkede blåbloggere kommenterer Høires forhold til Datalagringsdirektivet, Vampus skriver klart og tydelig:
.... Men når Høyre reduserer seg selv til å bli en garantist for Arbeiderpartiet
i regjering, så burde hele partiet være med i beslutningen. Jeg taper heller et
slag ærlig og redelig enn å undergrave partidemokratiet og behandle
partiorganisasjonen - der 30 000 mennesker frivillig deltar for å jobbe for sine
politiske prinsipper og saker - som en gjeng med klakkører for en politikk som
kommer ferdig kompromisset fra stortingsgruppen.
Dagsavisens kommentator Anders Heger tar retorisk livet av Harald Eias hjernevasking:
«Hjernevask»-programmene er blitt underholdningsindustriens svar på iPad-en, de
trenger hverken å begrunne eller reklamere for seg selv – ganske uoppfordret
gjør andre medier den jobben for dem. Underholdningsavdelingen har utvidet
underholdningsbegrepet til en ørlite grann forfinet variant av
internett-trolling: Målet er verken å sette i gang debatter eller å formidle
kunnskap, kun å provosere.
Mange presumptivt intelligente og moralsk stødige folk lar seg rive med (Per Edgar Kokkvold f.eks., eller prof TB Eriksen), mens Henrik Thun holder hodet kaldt:
Vi omgis av to giftige konspirasjonsstereotypier: En om jødisk «lobbymakt» og en
om et muslimsk «Eurabia». Begge har sine fremste kringkastere i den norske
kunnskapseliten.
Stina (19) ble gravid på cella i Bolivia - vil hjem til Norge, skriver Dagbladet.
Ble gravid på cella? Jøss, hvordan kan det gå til? Låser de ikke dørene i dette fengselet?
Norske aviser er naturligvis svært så sympatisk innstilt til disse kokainsmuglerne. Blonde, penge, unge norske jenter. Ooops, nei den u-gravide er ikke blond og heter dessuten Rodriguez.
Norsk media har kanskje glemte dette rådet som ble SMSet til en av jentene: «Ta i bruk alt du kan, sex, penger, alt». Nei, Aftenposten nevner det.
I Brasil sitter Shaid Rasool fengslet for falskt pass. Han er verken blond eller gravid, såvidt jeg har forstått er han ikke en gang i stand til å bli gravid. Verden er urettferdig.
Blond? Kvinne? Fengslet? La en degos smelle deg på tjukken, ring deretter VG.
Svartmusket pakkismuslimkurder? Da må du regne med at bøddelen blir heiet frem.
Tidligere Schibsted-direktør Birger Magnus tapte kampen om toppjobben i selskapet. Kort tid etter nederlaget forlot Magnus medieselskapet, og fikk med seg en solid sluttpakke ut døra, i følge E24.
Og sluttpakken den er på 3,7 mill kr for Magnus, eller omtrent 10 årslønner for vanlige dødelige. Det blir stadig flere og mer åpenlyse metoder for å rane til seg penger, helt lovlig til og med.
Flyansatte krever friske penger til Avinor, kutt i avgifter og bedre permisjonsregler for å redde norske arbeidsplasser, skriver Aftenposten. Flyverne (som er bussjåfører med millionlønninger) sutrer over at forbrukerne (passasjerene) har rettigheter.
Dette handler ikke om arbeidsplasser, det handler om transportsystem. SAS er allerede langt nede og har fått friske penger fra eierne (staten). Fly er en kommersiell virksomhet og selskapene må innrette seg deretter. Det eneste problemet med en konkurs i SAS er at Norwegian kan få (midlertidig) monopol. SAS ranet jo norske flypassasjerer i årevis med sine blodig overprisede billetter. Hvorfor skal skattebetalerne fore selskapet med enda mer penger? Flyverne har på sin side ranet SAS og andre flyselskaper i årevis. Hvorfor skal skattebetalerne sponse overlønnede luftsjåfører? Makan til frekkhet. 
Ikke bare vil de ha billett, de forlanger å få være med også, sier oppgitt sjåfør.
Privatliv, først og fremst.
Ellers: LO sier nei til Datalagringsdirektivet, Ap står alene så lenge Høyre ikke kommer ned fra gjerdet. Kjøttvekten vipper mot nei til direktivet?
De som argumenterer for direktivet gjenspeiler en farlig prinsippløshet, skriver Romsdals Budstikke på lederplass.
Vi trenger et mer robust transportsystem.
Motstanden mot Datalagringsdirektivet handler først og fremst om prinsipper: Om privatliv, personvern, kort og godt om retten til å leve sine liv uten at alle ens aktiviteter og kontakter blir registrert. Men det handler også om forholdsmessighet: er det rimelig forhold med omfanget av datalagringen og innsynet i vårt privatliv på den ene siden og de kriminalitetsbekjempende gevinstene på den andre?
"Uthuler personvernet, mens skurkene kan kommunisere fritt på Gmail og Facebook," oppsummerer Dagbladets Jan Omdahl. "Man skal bruke milliarder av kroner på et tiltak som de kriminelle kan omgå på få sekunder", skriver Kjetil Kjernsmo i et innlegg i Aftenposten (anbefales). Direktivet gir falsk trygghet sier Torbjørn Digernes ved NTNU.
Og så er det jo faren for at de slemmingene direktivet er tenkt å bekjempe kan tenkes å misbruke de store mengdene trafikkdata som er lagret - det er jo litt av et paradoks. Selv PSTs egen epost er ikke skikkelig sikret, skriver Anders Brenna.
Oppdatering: Just say no to Datalagringsdirektivet, ikke så vanskelig å avvise direktivet som mange vil ha de til skriver Lasse Gul.
Oppdatering 2: Bjerkestrand i BT er mildt skeptisk til hele direktivideen.
Finansbransjen i USA tjener gode penger igjen, skriver Paul Krugman, "gross stupidity has been placed temporarily on hold."
Det mest forbløffende med denne figuren er at finansbransjen står for 1/3 eller 1/2 av all profitt i amerikanske bedrifter. Standard teori sier at i bransjer med full konkurranse er det umulig å tjene unormal profitt. Nå er det slik at svært få produkter tilfredstiller kravene til full konkurranse, men det antas ofte at penger er det produktet der konkurranse i prinsippet skal fungere godt. I finansbransjen burde altså profitten være skviset ned mot null. Er det teorien eller er det finansbransjen det er noe galt med?
Forsvarsdepartementet kommer med sterke advarsler mot datalagringsdirektivet i sitt høringssvar, skriver Stopp Datalagringsdirektivet.
Dagbladet omtaler høringsuttalelsen.
Forsvarets høringsuttalelse er på kollisjonskurs med Kripos/PSTs kampanje. Dette er interessant, eller kanskje til og med oppsiktsvekkende, fordi Datalagringsdirektivet er motivert av kamp mot terrorisme, et område som ligger i grenseland mellom Forsvarets og Politiets ansvarsområde.
Ellers: En intern evaluering i EU legger opp til endringer av direktivet pga store svakheter, noe Digi også omtaler.
Ellers 2: Dagbladet synes ikke Erik Nadheim bør bli ny direktør for Datatilsynet.
Politiet forsøker å tåkelegge hva DLD egentlig omfatter, samtidig forsøker PST å snakke opp nytteverdien uten konkret dokumentasjon. På bakgrunn av den generelle skremselspropagandaen kan litt nøkterne fakta være på sin plass, endatil fra folk som skjønner dette med sånn derre data og internett. Gisle Hannemyr og Morten Dæhlen skriver bl.a.:
Kortversjonen er at en innføring av datalagringsdirektivet er en svært dårlig investering. En betydelig bedre investering vil være å bruke ressurser på å styrke politiets datasystemer som brukes i bekjempelse av kriminalitet.
(..)
Dersom direktivet innføres i norsk lov må derfor kildevernet styrkes ved at det innføres bestemmelser som ikke bare beskytter redaksjonslokalene og journalisters utstyr mot beslag, men også mot utlevering av trafikkdata om kommunikasjon til og fra journalister og avisredaksjoner.
- Dagens trygdordning er lite treffsikker. Folk bør i større grad ansvarliggjøres for egne valg om å få hjerteinfarkt, mener Stortingsrepresentant og leder av Oslo FrP, Christian Tybring-Gjedde til Aftenposten.no.
Oslo Fremskrittsparti har derfor lagt frem et resolusjonsforslag til Frps landsmøte om at folketrygden må gjøres om. Det er tre hovedmomenter i forslaget:
- Vi prøver ikke ta pengene fra folk som har behov for det. Jeg stiller spørsmålstegn ved om det er skattebetalernes oppgave å finansiere folk som sparer disse pengene for senere å kunne kjøpe leiligheter, sier han. Dersom folk velger å få flere hjerteinfarkt enn normalt, er det ikke statens oppgave å subsidiere utskeielsen (bildet til venstre).
