Islamifiseringen av Norge har tatt overhånd

Norske medier skrev rekordmange artikler om islam i 2009. Hele 77.670 i følge Kampanje. Dette blir bortimot en artikkel pr muslim i Norge. Det er visstnok flere omtaler av islam enn av Stoltenberg, landets statsminister. Dekning av og debatten om islam er kort sagt grotesk overdimensjonert. Den norske offentligheten er blitt islamifisert, et marginalt tema har blitt en dominerende sak i offentligheten. På et eller annet punkt ble stikkordet "innvandrer" erstattet av "muslim", slik at ordet "innvandrer" nå nesten brukes synonymt med "muslim". Og jeg gjentar: Gi oss de gamle pakkisene tilbake, jeg er møkk lei islam.

At vinklingen og omfanget av dekning bidrar til stigmatisering sier seg selv. Dekningen er nokså provinsiell og Oslo-navlebeskuende. Og når Aftenposten intervjuer Storhaug, Toje og Azmeh Rasmussen for en "kvalifisert" vurdering bidrar det ikke akkurat til å få det nå på jorda.



Eksempel på pakkis. Eller kanskje vi heller skal si advokat?

Jernbane: Løftebrudd igjen?

Det ligger an til betydelige kutt i de rødgrønnes løfte om å satse 100 milliarder kroner mer på vei og jernbane, i følge VG. Grunnen er at handlingsregelen overskrides med 40 milliarder bare i 2010.

En del av problemet er selvsagt at investeringer i f.eks. jernbane (altså ikke vedlikehold av det eksisterende nettet, men utbygging av noe nytt) sidestilles med løpende utgifter på statsbudsjettet. En investering i produktiv realkapital burde i stedet jamføres med investeringer i selve oljefondet. Samtidig er det politisk mye lettere å droppe eller utsette slike investeringer i f.eks. jernbane enn å gjøre noe med de andre postene på budsjettet, dermed blir samfunnsøkonomisk lønnsome investeringer stående bak i køen pga kortsiktige prioriteringer. SSB sier helt klart at "politikerne bruker for mye av oljepengene på pensjoner, stønader, flere offentlig ansatte og andre løpende utgifter."

Et annet problem er skattesystemet som fører til at vi kanaliserer for mye kapital inn i bolig, samtidig som det er akutt behov for investeringer i offentlig infrastruktur. En reell boligskatt ville også gitt næringslivet bedre tilgang på risikokapital.

En del av problemet kan også være selve handlingsregelen: Hva er formålet? Skal den hindre at oljefondet blir brukt opp, altså sikre at vi får en evigvarende avkastning? Eller skal den hindre hollandsk syke? Eller skal den hindre at offentlig sektor vokser ukontrollert og irreversibelt? Dette er flere viktige hensyn, men gir ulike føringer for hvordan "oljepengene" kan brukes. Investeringer i infrastruktur gir ikke nødvendigvis en permanent oppblåst offentlig sektor og gir kanskje heller ikke hollandsk syke.


I statskassa er oljepenger og skattepenger helt like.

Eurosentrismen

Lærebøker i blant annet naturfag har et ensidig vestlig fokus og dermed utelates nærmest systematisk resten av verden. Dermed skapes et veldig sterkt inntrykk av at alt det viktige skjer eller har skjedd i Europa (og USA i nyere tid).

F.eks. den arabiske fysikeren Ibn al-Haitam fra Irak hadde betydelig innflytelse på Roger Bacon, Johannes Kepler og Isaac Newton, men omtales ikke i læreverkene. Situasjonen i samfunnsfagene er ikke stort bedre. F.eks. universalvitenskapsmannen, geniet Ibn Khaldun er nesten ukjent i Vesten, selv om han får svært hederlig omtale av de som faktisk kjenner hans verk. Khaldun var 500 år før sin tid. Den store persiske vitenskapsmannen Abu Ali Sina nyter også stor anerkjennelse, men omtales nesten bare under de latiniserte navnet Avicenna.

Begrepet "algoritme" (samling logiske trinn for å løse en oppgave, særlig ved hjelp av datamaskin) er en forvansking av "al-Khwarizmi", den persisk/arabiske vitenskapsmannen som bragte det indiske tallsystemet samt desimalsystemet til vesten og som dessuten gjorde banebrytende arbeider i algebra (et ord han selv introduserte).

Eurosentrismen er tydelig også i filosofihistorien på Blindern, særlig etter at Arne Næss forlot universitetet. For filosofiens vugge stod faktisk ikke i det gamle Hellas, slik man får inntrykk av i filosofhistorien på Blindern. Indere og kinsere var lå foran grekerne, som på sin side hadde stor respekt for og lærte mye av egypterne.




Litt navlebeskuende, kanskje?

Religionspoliti i Florø

Hvert år inviteres alle femteklassinger i Flora kommune i Sogn og Fjordane til bibelutdeling i kirken. Menigheten bruker klasselistene, som de får utlevert av skolen, til å notere hvem som kommer, for deretter å oppsøke de som ikke møtte i kirken for å gi dem en bibel. Denne utdelingen skjer i skoletida, skriver Firdaposten (via Fritanke).

Når muslimer driver misjonering blir det et sabla rabalder. Mens Den norske kirke kan drive pågående misjonering i skoletiden. En sak for Firdaposten, men ikke for VG? Kanskje det er uinteressant når det skjer langt fra Oslo? NRK distriktsnytt derimot melder at Flora kommune tar selvkritikk.

Dersom det er hijab-forbud i skolen, burde det kanskje være bibel- og misjoneringsforbud også?


Skolebarn utsettes for aggressiv misjonering.

Jagland advarer mot datalagringsdirektivet

Kan ikke bekjempe terrorisme med udemokratiske midler, sier Jagland i intervju med TV2. Les mer.

Ellers: Solberg må si nei til datalagringsdirektivet, skriver Computerworld.

Selvsensur i danske aviser

- Politiken gir avkall på ytringsfriheten. I Danmark har vi noen spilleregler som vil ikke kan avvike fra, nemlig ytringsfriheten, sier Westergaard til jp.dk.

Bakgrunnen er at Politiken har beklaget at muslimer ble krenket av publiseringen av noen karikaturer, dette som ledd i forlik med organisasjoner som har saksøkt avisen. Politikens unnskyldning blir fordømt også av danske politikere.

Her er det på tide å minne om at politikere for ikke så lenge siden fordømte Politiken for å publisere en bok som var kritisk til dansk krigføring i Afghanistan.

"I modsætning til Politiken har Morgenavisen Jyllands-Posten i første omgang valgt at følge forsvarets ønske om ikke at medvirke til yderligere udbredelse af den omstridte bog," mente Jyllands-Posten den gang.

"Politiken har desværre brugt ytringsfriheden til en demonstration, som ikke tjener noget formål andet end et godt avissalg," skriver BTs sjefredaktør på sin blogg.

Dobbelmoralen er intet mindre enn oppsiktsvekkende, nærmest lattervekkende. JP og BT driver altså utstrakt selvsensur når det er fare for å tråkke makthaverne på tærne, men ivrer for det motsatte når det dreier seg om en marginalisert minoritet.

Hvorfor blåste ikke den danske høyresiden seg like mye opp over JPs og BTs selvsensur?

Se også Frp-koden. Ellers er det unødvendig å nevne at Cockvold blåser seg opp.



Ytringsfriheten må brukes målrettet.

NSB slutter med tog

NSB har nå fått nok av jernbane og slutter med tog. Nå vil transportselskapet frakte passasjerene med buss i stedet. Jernbanens tid i Norge er over, la oss innse det, sier NSBs talsmann.


Samferdselsministeren er positiv: NSBs oppgave er å frakte passasjerer, ikke å kjøre tog. Buss er en mer moderne og mer pålitelig transportform, og derfor langt bedre for passasjerene, sier Kleppa.


Jernbaneverket er også positive til NSBs nye strategi: Nå kan vi endelig få satt jernbanen i god stand, med alle disse togene som kjører frem og tilbake til alle døgnets tider er det umulig få gjort vedlikehold og oppgraderinger. Når det blir slutt på den evinnelige kjøringen vil også bli langt mindre slitasje på skinnegang og kjøreledninger. Først ble vi kvitt Postens godsvogner, nå er vi kvitt passasjertogene også, dette har vært en fin uke.


Tog er for klønete, ta heller buss, sier NSB,

Dagbladet: "Missing link" endelig funnet

Gubi er har verdens eldste kjente arvemateriale og er dermed "missing link" i menneskets utvikling. De oppsiktsvekkende funn presenteres av forskere i tidsskriftet Nature og i Dagbladet. Den nyoppdagete arten vil gå under navnet den "skrukkete buskmann", inntil vitenskapen finner et passende latinsk navn for skapningen.

Paleontolog Jørn Hurum er opprørt over bruken av navnet "missing link" som han har hevd på.


Etter årevis med leting er endelig det manglende mellomledd i menneskets utvikling funnet i det indre av Namibia.

Kristendommen - en smart, jødisk markedsføring

- Kristendommen lovte oppstandelse til alle, sier religionsforsker Dag Øistein Endsjø til Dagbladet.

Et godt salgsargument, altså. Det de kristne tilbød lignet tradisjonell, gresk tro på oppstandelse, og gjenkjennbarhet anses som en forutseting for popularitet. Den kristne oppstandelsen kom med en ekstrabonus: Muligheten til å gjenoppstå gjaldt nå alle. En gresk ønskedrøm var i ferd med å gå i oppfyllelse. Jødene hadde altså skapt en svært så salgbar spin-off av jødedommen.


Kremmertalent, har de, disse jødene.

Knudsen (Frp) krever ikke-muslimske voldtektsforbrytere

Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen har meldt seg inn i Facebook-gruppen «Vi som krever en ikke-muslimsk voldtektsforbryter», melder NTB/VG.

- Når det gjelder voldtekter i Oslo, så har det skjedd flere ganger at overgriperen har muslimsk bakgrunn, mens offeret har vært av vestlig eller norsk bakgrunn, sier han til NRK.

Slik det er nå har norske kvinner ingen innflytelse av over voldtektsforbryterens religion. Muslimene dominerer voldtektsmarkedet og det er vanskelig for kristne kvinner å finne en voldtektsmann med deres foretrukne religion, noe som strider mot religionsfriheten. De muslimske voldtektsforbryterne respekterer ikke offerets religionsfrihet. Knudsen sier han har meldt seg inn i gruppen som et uttrykk for at religionsfriheten må forsvares, ikke for å skremme norske kvinner fra å ta taxi.

- Vi i Frp er opptatt av å forsvare religionsfriheten som en av de grunnleggende norske verdiene, sier Knudsen.


Når man først blir voldtatt, er det like greit at det er av en lyshudet, etnisk kristen som ikke lukter rart.

Siv Jensen: Frpere vil ikke få statsborgerskap

Landsstyret i Fremskrittspartiet vil gjøre det langt vanskeligere å bli norsk statsborger enn det er i dag, melder VG.

Partiet vil nekte statsborgerskap til personer som ikke deler grunnleggende norske verdier om frihet, som blant annet religions- og ytringsfrihet.

Dette blir interessant: Siv Jensen liker ikke at muslimer bruker ytringsfriheten som de vil, hun vil instruere muslimer i hva de skal demonstrere mot. Per Willy Amundsen vil kutte statsstøtten til Islamsk Råd i Norge som straff for at de sprer "eder og galle". SOS-rasisme har laget en brosjyre hvor FrP blir fremstilt som nazistisk, dette bør også straffes sier Siv Jensen. Regjeringen bør trekke tilbake statsstøtten til en miljøaktivist som gjør sitt ytterste for å rakke ned på en av Norges viktigste næringer, sa Frps Harald Nasvik 10.februar. Statsråden må gripe inn når P1 legger ned nitimen, forlanger Ulf Erik Knudsen. Anders Kylland, fylkesleder i Aust-Agder Frp, vil ha tilbake kristendomsundervisningen i skolen.

Er det gode norske verdier å straffe ideelle organisasjoner som har gale meninger? Er det gode norske meninger å redigere TV og radio fra Stortingets talerstol? Er det gode norske verdier å påtvinge andre vår religion?

Dette blir stadig mer interessant: Tidligere har Frp foreslått krav om 10 års plettfri vandel. Igjen er partiets ledende kvinner og menn tvetydige forbilder.

F.eks. Per Sandberg mistet førerkortet pga råkjøring.

Er det gode norske verdier å bløffe om hva som er det virkelige rikmannspartiet i Norge? Er det gode norske verdier å hente seg underdanig kone i Asia? Er dødsstraff en god norsk verdi? Er det en god norsk verdi å forfalske dokumenter? Er det en god norsk verdi å gi blaffen i lover og regler?

Konklusjon: Det er Frperne selv som har størst problem med å oppfylle kravet om plettfri vandel, viser det seg.

Frp når stadig nye høyder i dobbelmoral (det synes nesten som de tror på sin egen bullshit), men får (overraskende?) motstand fra KrfUer.


Frihet er å gjøre som du vil, forutsatt at du gjør det på vår måte. Her fra Australia.

Kokkvold: Northug har ytringsplikt

Norsk presse hever fingeren mot Petter Northug, fordi han ikke oppfører seg pent nok, skriver E24. Bakgrunnen er at Northug etter dårlige resultatet i Vancouver nektet eller ikke gadd å snakke med masete journalister.

Nå mer enn antyder Per Edgar Kokkvold, ridderen av den rene og ranke ytringsfrihet, at Northug har ytringsplikt, han har plikt til å snakke med pressen. Flere andre uttaler seg i samme retning på NRK radio.

Bare for å gjøre det klinkende klart: Journalistene bestemmer hvordan folk skal oppføre seg, og Kokkvold bestemmer på sin side hvordan journalistene skal opptre.

Kokkvold er med andre ord eneveldig hersker, Harald og Sonja kan allernådigst være gallionsfigurer og benytte Slottet på ubestemt tid.

Oppdatering: På radioen sies det nå at Northug har brutt arbeidskontrakten med Det Kongelige Norske Folk. I likhet med professor Nedkvitne har han ikke stilt til møte med sine overordnete (altså journalistene i Northugs tilfelle). Northug har dermed grovt brutt sin lojalitetsplikt. Blir Northug avskjediget?


Ikke fullt så oppblåst som Kokkvold.

Mappa mi

Regjeringen vil ikke gi enkeltindivider rett til å se "mappa si", altså rett til innsyn i PSTs registre, går det frem av Justisdepartementets forslag til Politiregistreringslov. Statssekretæren viser her til at det dreier seg om Rikets sikkerhet.

Joda, den har vi hørt før. Bare man sier "Rikets sikkerhet" trumfer det alt, nærmest et magisk ord dette, det setter politi og justisdepartement i stand til å gjøre hva som helst. Det er bare 15 år siden Lund-kommisjonen, så det er tydeligvis dårlig hukommelse i departementet. Den gangen var det kommunistene, russerne, Treholt eller Saddam, nå er det kanskje muslimene (og anti-muslimene?), Krekar og hva vet jeg.

Dette sleipe forsøket på innskrenke borgerrettene og unndra seg demokratisk kontroll må stanses.

PST må holdes i ørene.

Kanskje denne bloggen har fått en egen mappe? Det ville vært et stort kompliment! Langt bedre enn barnslige utskjellig i kommentarfeltet.


Stasi opparbeidet 100 hyllekilometer med mapper, mer enn de klarte å lese.

Storhaug og Stoltenberg avvist

Det er tett mellom kjendisene i oversikten over sakprosabøker som ikke er innkjøpt av Kulturrådet, skriver Dagbladet 19.febr. Disse ble altså avvist:

Erik Schjenken: «Jeg er ingen rasist»
Geir Helljesen: «Geir Helljesens valgskole»
Anniken Huitfeldt: «Skapsprengere»
Shabana Rehman: «Blåveis»
Jens og Thorvald Stoltenberg: «Samtaler»
Hege Storhaug: «Rundlurt»
Trond Giske (red): «Mangfold eller enfold»

Hege Storhaug er kritisk til at Kulturrådet har avvist ei bok om det hun kaller vår tids mest brennhete tema.

- Det er trist at «Rundlurt» ikke er kjøpt inn. Jeg tror den kunne gitt bibliotekbrukere mye nyttig info, den er skrevet i folkeopplysningens navn, sier Hege Storhaug til Dagbladet.

Vel, hun er i det minste i godt selskap. Intet mindre enn tre regjeringsmedlemmer har fått avvist sin bok. Storhaug kan sutre så mye hun vil.

Men nyttig info? Fakta? Derom strides de lærde. Storhaug leverer jo som kjent mest propaganda og løse påstander ispedd litt fakta.

Sutrer videre.

Fundamentalister rekrutterer ungdom i Oslo

Amerikanske misjonærer er på ferde i Oslo (A-magasinet 28.aug 2009). Målet er å rekruttere ungdom til den autoritære, kvinneundertrykkende og fundamentalistiske Mormon-kirken (jesu kristi kirke av siste dagers hellige). Disse misjonærene er unge, tekkelig (og velkledde), vennlige, høflige og i det hele tatt tiltalende (jeg har selv blitt utsatt for disse utallige ganger, men aldri islamske misjonærer). Men la deg ikke lure! De er skikkelig sleipe og utspekulerte.

Samtidig:
Den korrupte, autoritære og stokk konservative katolske kirke i Norge opplever en fremgang de ikke har sett siden før reformasjonen. Kapasiteten i St Olavs er sprengt og det holdes katolsk messe på en rekke språk. De fundamentalistiske Pinsevennene og Smiths venner bør vi heller ikke glemme. Jeg kunne godt sagt noe om islams trussel mot menneskerettene, men nok sagt på det punktet.


Katolsk bølge i Oslo. Jeg grøsser hver gang jeg går forbi og ser alle polakkene som gjør knefall for despoten i Roma.

Superlyntog eller hurtigtog eller bare tog?

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) ga fredag Jernbaneverket i oppdrag å utrede muligheten for lyntog i Norge. Utredningen skal være ferdig allerede om to år, melder NRK.

Tore Sandvik (Ap) har lite tro på lyntog mellom Trondheim og Oslo:

– Forskjellen på høyhastighetstog av flytog-typen som jeg ønsker, og av lyntogtypen som går i over 300 km/t er enorme konstnader, sier Tore Sandvik (Ap) til NRK.

Investeringskostnadene blir opplagt det sentrale momentet i utredningen, ved siden av markedspotensialet. Superlyntog av den franske TGV-typen stiller svært store krav til skinnegang og trase, blant annet svært slakke svinger.

Jeg tipper at utredningen vil lande på et klassisk norsk kompromiss og anbefale en "tysk" løsning fremfor en "fransk". Det franske TGV går på egne traseer som dermed kan utformes og bygges helt uavhengig av det øvrige tognettet (en løsning Spania har kopiert). Det tyske ICE er imidlertid integrert i det øvrige tyske jernbanenettet, slik at ICE-togene går dels på helt nye, dels på utbedrete og dels på gamle traseer. ICE har derfor varierende hastighet (se kart fra Wikipedia). Jeg tipper derfor at utredningen vil vurdere begge løsningene, men vil anbefale en "klattestrategi" der helt nye strekninger (f.eks. Ringeriksbanen) bygges for 200 eller 250 km/t og eksisterende strekninger utbedres trinnvis til høyere hastighet. Det fornuftigste vil da være å begynne med de strekningene som i dag har både lav hastighet/liten kapasitet og stor trafikk. Raundalen på Bergensbanen og Oslo-Ski er gode eksempler.

Målet må etter mitt syn være at i Oslo-fjord/Mjøs-området skal toget være suverent alternativ til bil og buss, og at mellom Oslo og hovedbyene Stavanger, Bergen og Trondheim skal tog være et godt alternativt til fly.

Den foreslåtte Grenlandsbanen (60 km) vil alene redusere reisetiden Oslo-Kristiansand fra 4 t 30 min til 3 t 15 min.

Det er også verdt å merke seg at det franske jernbanenettet er betalt av staten, mens passasjerene betaler for selve togkjøringen.

Jernbaneverket er kanskje ikke den rette til utrede dette, skal vi tro Jørg Westermann.


En ting er sikkert: Norsk jernbanepolitikk er bakstreversk og trenger nye grep og store investeringer. Mye å lære av Frankrike (bildet til venstre).

Jensen: - Forbud mot heldekkende brystplagg

Frps Siv Jensen tar til orde for å forby heldekkende brystplagg.

- Kvinner bruker ikke heldekkende brystplagg av fri vilje, sa Jensen til landsstyret.

Norske kvinner har i 30-40 år kjempet for å dekke til brystene på den måten de selv ønsker. Mens menn kan flekke brystkassen så mye de vil, må kvinner dekke til brystene helt uten grunn. Dette skyldes at det kristenkonservative moralpolitiet har hegemoniet norsk politikk sier Jensen.

- Når så du sist en toppløs kvinne i en norsk svømmehall? Spør Jensen retorisk. Min oldemor var selv en ledende kvinnesakskvinne og jeg har ikke tenkt å gi opp den kampen hun selv innledet.

Konkret vil Frp kreve at minst 40 % av puppen er i friluft. Denne regelen skal imidlertid ikke gjelde ved temperaturer under null. Ap er splittet i saken og vil antakelig gå for et kompriss på 28 % (et tall som er lett å huske).


Salma Hayek oppfyller puppekvoteringskravet.

Fra professorvelde til bedriftsvelde

Nedkvitne-saken viser at universitetet har gått fra et professorvelde til en bedriftsfase, sier Jan Fridthjof Bernt til Klassekampen (16.febr).

En av Nedkvitnes viktigste innvendinger mot ledelsen ved Historisk institutt var at han opplevde at hans eget fag, middelalderhistorie, ble svekket til fordel for det langt mer populære faget samtidshistorie. Årsaken mener han ligger i den politiske styringen av universitetene. I dag er det flinke nettverksbyggere og andre som klarer å hente inn eksterne økonomiske midler til forskingen sin, som blir premiert, mener Nedkvitne.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener Nedkvitne-saken avspeiler en problematisk utvikling ved universitetene og i norsk forskingspolitikk.

– Først ble professorveldet ved universitetet brutt ned, for å bli erstattet av et slags faglig demokrati. Seinere er dette gradvis blitt faset ut, og vi er nå på vei inn i det jeg kaller «bedriftsfasen», sier Bernt.

– Tidas moteord er «profilering» og «spissing av kompetanse». Der instituttenes oppgave tidligere var å sørge for å ivareta faglige tradisjoner og kvalitet i bred form, oppfattes det nå som en overordnet målsetting å komme opp med profilerte forskingsprosjekter som kan konkurrere om ressursene på de spesielle områdene som etterspørres av private kommersielle interesser eller som er populære hos politiske myndigheter, påpeker professor Bernt.

– Tidligere møttes lærerkreftene og ledelsen rundt samme bord, og det ble diskutert og, til tider, kranglet. Ledelsen satt på møtene, og måtte svare for seg og delta i diskusjoner med professorene om rammevilkårene for forskingen og undervisningen. I dag er premissene endret, sier han, og peker på at beslutningsmyndigheten har blitt overført fra professorene og til administrativt ansatte ledere, sier Nedkvitne.

– Det påvirker hvem det er som setter rammebetingelsene for forskingen. Hvis byråkratene alene skal gjøre det, vil de selvsagt gjøre det ut fra egne premisser. Men det er jo ofte professorene vet mer om hvordan ting bør organiseres for å skape kvalitet, i følge Nedkvitne.

(selektiv saksing fra artikkel i KK)


professor Bernt ved UiB.

Nedkvitne anker

Oppdatering 26.februar, Morgenbladet melder: "Vedtaket i Forskerforbundet har satt sinnene i kok hos mange av medlemmene, og flere har meldt seg ut i protest. Etter det Morgenbladet kjenner til, tilhører de som melder seg ut ledersjiktet; de er instituttledere, kontorledere og andre mellomledere. De fleste utmeldte arbeider ved UiO, men også prorektor Kari Melby ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim, har meldt seg ut i protest." Selv professorer forstår altså ikke hva Forskerforbundet har gjort.

Forskerforbundets hovedstyre bestemte å innvilge tidligere professor Arnved Nedkvitnes søknad om økonomisk bistand til ankebehandling. Etter at Nedkvitne tapte arbeidsrettssaken mot UiO har mange engasjert seg både for og imot en anke, skriver Uniforum.

Professoren stiller kampklar med ny advokat fra advokat firmaet Schjødt, skriver DN 19.febr.

– Vi ser at denne saken har prinsipielle sider det kan være viktig for våre medlemmer å få belyst, sier generalsekretær i Forskerforbundet, Sigrid Lem.

For en uke siden mottok Forskerforbundet et brev undertegnet av en topptung gruppe på fem
jurister. Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, professor emeritus Henning Jakhelln, stipendiat ved institutt for offentlig rett, Anine Kierulf, jusprofessor Jan Fridthjof Bernt
og professor i offentlig rett, Anne Robberstad krevde at saken ble anket, i følge DN. De skriver at dommen er uklar, behandler ikke spørsmålet om hva den akademiske ytringsfrihet innebærer og skaper usikkerhet om forskeres uavhengighet og rettssikkerhet, i følge Aftenposten (17.febr).

Jeg er enig med Olav Torvund som skriver: "Saken reiser mange prinsipielle spørsmål og når den først har havnet hos domstolene er det en sak som bør ankes, og helst avgjøres av Høyesterett."

Mellom 15 og 20 ansatte ved UiO skal så langt har meldt seg ut av Forskerforbundet i protest mot at forbundet finansierer ankesaken til Arnved Nedkvitne, i følge Aftenposten.

Det får så være. Det er opplagt en fagforenings oppgave å sørge for at medlemmene får prøvet sin saken i retten. Så langt har dette kostet Forskerforbundet noen hundre tusen kroner. Dette er småpenger når det faktisk dreier seg om en så sjelden og antakelig prinsippiell sak. Forskerforbundet har jo ikke tatt stilling i saken. Nedkvitne var etter tingrettsdommen en slagen mann uten finanser, han har muligens også en psykiatrisk diagnose. Uten støtte fra Forskerforbundet ville han vært maktesløs overfor staten (som er motpart) og et rottereir av hevngjerrige kollegaer. Det er derfor trist å se hvordan professorkollegaer ved UiO prøvde å presse Forskerforbundet til ikke å gå videre med saken. Det er ikke spesielt ærerikt å alliere seg med den sterke part.

Har det ikke falt disse andre professorene inn at det neste gang kan være de selv som får smake stalinistenes vrede?

Nytt politisk parti: Religiøst folkeparti

Det åpnes nå for å etablere et nytt politisk parti i Norge, det nye parti blir et religionsnøytralt Religiøst folkparti bygget på de rykende ruinene av gode gamle Krf:

- Jeg tror dagens bekjennelsesplikt kan virke ekskluderende. Derfor ønsker jeg å fjerne dagens paragraf, og erstatte den med en plikt til å stille seg bak KrFs verdigrunnlag. De tillitsvalgte i KrF bør være lojale mot partiets program, ikke mot en bestemt tro, sier nestleder Elisabeth Morfjord i KrFU (som vil bli omdøpt til RFPU).

- Dette er også i tråd med den generelle toleransen og religionsnøytraliteten i dagens samfunn, sier en anonym kilde.

Dette er et genialt trekk, det nye parti kan appellere til en rekke nye segmenter sammenlignet med raserte Krf. Partiet åpnes nå for jøder og dermed kan arbeidet for Israel få et nytt oppsving, samtidig kan partiet trekke til seg konservative muslimer slik at det blir skikkelig støtte til Hamas og arbeidet for palestinernes sak.


Bare du tror på et eller annet er du velkommen hos oss!

14 Oslo-gutter fikk plass på bibelskole i Kvinesdal

Ap-politiker Ansgar Arebotten (22) er en av de 14 søkerne som har fått tilbud om plass ved Det kristne universitetet i Kvinesdal. Han valgte i motsetning til Magne Moelven (24) å takke nei til plassen.

VG Nett har gått igjennom opptakslistene til Det kristne universitetet i Kvinesdal, der Magne Moelven studerte Bibelen og dens moralregler.

Av listene går det frem at i alt 14 søkere fra Oslo har fått studieplass. Det fremgår imidlertid ikke på hvilket studium de er tatt opp, eller om disse har takket ja til tilbudet. VG Nett har vært i kontakt med universitetet i Kvinesdal, som ennå ikke har kunnet opplyse hvor mange studenter fra Oslo de har i dag.

- Jeg og en kamerat hadde diskutert muligheten for studier i et arabisk land. Jeg sjekket først med Indremisjonsuniversitetet i Stavanger, men vi fikk ikke tak i noen der som kunne hjelpe til med søknadsprosessen, fortellerAnsgar Arebotten.

- Jeg ble ganske overrasket da jeg i fjor høst var inne på et kristent nettforum og fant ut at jeg hadde fått studieplass. Opptaksbrevet kom i posten flere uker etterpå, forteller 22-åringen til VG Nett.

Ole og en kamerat har vært gode venner av Magne, men er nå skremt over disse nye opplysningene.



Det har vakt betydelig oppsikt at helt vanlige gutter fra Østlandet har oppholdt seg lengre perioder i Kvinesdal (bildet) for å lære antikverte moralregler.

Kuttisme og Reitanisme

Odd Reitan mener matprodusentene (bøndene og foredlingsbedriftene) er for dyre og ønsker å utvide REMA-systemet med egne foredlingsbedrifter. Dette er en interessant utvikling, men samtidig en problematisk påstand fra Reitan.

REMA er jo en svært profitabel bedrift og Reitan er en av Norges rikeste. Etter standard økonomisk teori skulle dette bety at REMA bruker sin makt til å skumme fløten. Ved å inkludere bedrifter lenger bak i kjeden (og selgeegne merker) vil Reitan styrke sin makt og dermed mulighet til å skvise enda mer ut av sitronen. Reitan er jo allerede beryktet for sin evne og vilje til å presse leverandørene slik at REMA får en stadig større del av kaka. Makt gir profitt, så enkelt er det.


Ikke rik nok. Vil skvise leverandørene enda mer.

Terrorister gir ikke beskjed

Terroraksjoner kan gjennomføres uten at det kommer varsel om dette i forkant, sier PST-sjef Kristiansen.

Skikkelig dårlig gjort! Terroristene burde absolutt gi beskjed hvor og når de skal slå til. Det ville gjøre det hele mye enklere for PST og oss andre. "Si fra hvor du går," heter en norsk fjellvettregel. Såpass burde terroristene lære seg om norsk kultur.


Severin Suveren: Savnet etter lang fjelltur.

Bensin- og veiavgiften må opp

Høyere avgifter på fossilt drivstoff, høyere bompenger, billigere buss- og togbilletter og mer biodrivstoff kan bli sentrale deler av framtidas klimapolitikk, ifølge rapporten Klimakur 2020.
Dette vil ha en viss klimaeffekt, men det vil særlig ha en gunstig effekt på lokalforurensing og trengsel i byer som Oslo og Bergen. Kapasiteten i "hurtig massetransport" (tog og t-bane) må økes og prisene holdes i sjakk eller reduseres. Dette bør kombineres med økt bensinavgift, veiprising og eventuelt også eget avgiftspåslag i rushtiden (køpris). Dette vil gi en bedre utnyttelse av veinettet.

Faktum er at de reelle bensinprisene har fallt jevnt og trutt, omregnet i timeverk:
1970: 12,5 liter bensin/arbeidstime
1990: 17,0 liter bensin/arbeidstime
2010: 18,0 liter bensin/arbeidstime
Med andre ord: Vi får råd til å kjøre stadig mer bil.

Samtidig stiger prisene for for kollektivtransport raskere enn andre priser, og prisen på bensin stiger omtrent like raskt som prisen på kollektivtransport.

Sammenlignet med kollektivtransport blir det altså relativt billigere å kjøre bil, og vi har dessuten bedre plass på husholdningsbudsjettet til bensin. Resultatet er opplagt: Vi blir stadig mer tilbøyelige til å kjøre bil.




Ellers: I Oslo er det omkring 120.000 private parkeringsplasser, altså 1 per 5 innbygger. Dette i tillegg til parkering på offentlig gate. I den norske byen med best kollektivtransport. Dersom arbeidsgiver stiller gratis parkeringsplass til rådighet for ansatte i en by der det koster omkring 2000 kr/måned å leie plass, bør verdien av parkeringsplassen skattlegges som annen lønn.

Særinteressepartiene

Kjetil Wiedswang skriver i DN 18.febr at Sp og Krf er de eneste særinteressepartiene i Norge, altså partier som fremmer sine klienters interesser.

Dersom det finnes særinteressepartier må det per definisjon finnes allmenninteressepartier. Wiedswang gjør altså et klassisk forsøk på å holde liv i myten om at noen partier (særlig Sp og Krf) er særinteressepartier, mens de ikke nevnte partiene (Ap og H f.eks.) de må være allmenninteressepartier. Dette er mildt sagt tynt.

Et partis oppslutning bygger jo ofte (kanskje alltid) på at partiet er en kanal for å fremme bestemte interesser. Dermed er alle partier særinteressepartier. Forskjellene er hvor godt partiene klarer å fremstille sin egen agenda som "allmenninteresse". Ap (og SV) er et særinteresseparti for offentlig sektor. Høyre er et særinteresseparti for rike folk. Frp suksess bygger på at det favner et bredt spekter av særinteresser, så bredt at partiet er konstant selvmotsigende. Venstre er antaklig det minst interessebaserte partiet, oppslutningen er deretter. Krf er et særinteresseparti for kristenkonservative langs det bløde bibelkyststripe, og dette er jo en flokk som blir stadig mindre. Kanskje de burde satse på å bli et generelt moral-konservativt parti for å appellere til konservative muslimer og andre som ikke er utpreget kristne?


Høyre et særinteressparti for folk med mye penger, lite solidaritet, og en kledelig dose anstendighet.

Høybråten vil steine homser og horer

Krf har som kjent bekjennelsesplikt for sine tillitsvalgte (Israelsvennene vil altså ha seg frabedt jøder). Mens Inger Lise Hansen er "soft on gays", minner partileder Høybråten om bibelens klare ord:

Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en vedderstyggelig gjerning; de skal late livet, deres blod være over dem! 3. Mos. 20:13.

Dette står altså i Mosebøkene, apostelen Paulus, grunnlegger av den kristne kirke, bekreftet Mosebøkenes forbud mot og dødsstraff for homofili (Rom 1:26-32). Paulus presiserte at regelen også gjelder lesbisk virksomhet.

Kvinner skal helst være jomfruer på bryllupsnatten, ellers:

Da skal de føre henne ut foran døren til farens hus, og mennene i hennes by skal stene henne til døde. 5. Mos. 22:21

Jan Arild Snoen, som har bidratt med denne bibelstudien, kan også opplyse at Bibelen anfører dødsstraff for å skifte religion og for å ha samleie under menstruasjon.

Rektor Vidar Haanes ved Menighetsfakultet slår fast: ”En teolog har alltid en forpliktelse på Skriften."

Bibelen sier imidlertid ikke noe om røyking på bussholdeplasser.


Ikke både-og. Puling og mens hører ikke sammen, i følge moralreglene Høybråten bekjenner seg til.