Snik-banalisering av Norge

Frps justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen vil endre loven slik at alkohol kan kjøpes på bensinstasjonene døgnet rundt. I debattene i etterkant av denne agurksaken fremhevet Frperne at det jo uansett er forbudt å kjøre i påvirket tilstand, enhver bilfører har ansvar for å følge trafikkreglene. Frps mål er bare å "øke tilgjengeligheten til alkohol", ikke å skape mer fyllekjøring. Men i følge MA og Sandesavisen er ikke Frp så veldig opptatt av trafikksikkerhet.

Målet om å øke tilgjengeligheten til alkohol er interessant i seg selv når vi vet at alkohol er et av de største folkehelseproblemene, herunder trafikkskader og volder. Som vanlig ignorerer Frp fakta når de påstår dette ikke vil skape mer fyllekjøring. Den samme Ellingsen ivrer samtidig for å bruke mer ressurser for å redusere tilgjengeligheten til narkotika. At Frp er notorisk inkonsekvent og dikter opp sine egne "fakta" er ikke noe nytt, men Ellingsen tar 'n altså helt ut.

Men det slutter ikke der. Henvisningen til individuell moral er et klassisk svar fra høyre-siden når det er snakk om lov og orden. Dette er i og for seg et bra utgangspunkt. I et fritt samfunn må folk selv ta ansvar for sine liv. Men ute i trafikken har man også ansvar for medtrafikanters liv. Derfor er straff, overvåkning, innskrenkninger i bevegelsesfriheten og forebygging tiltak vi til en viss grad må akseptere selv om det innebærer et inngrep i den personlige friheten. Ulykken i Eiksundtunnelen kan skyldes stor fart, det er i allefall godt kjent at mange kommer opp i svært høy fart i den bratte tunnelen som ikke har fartskamera.

Lov og orden -partiet er naturligvis mot høye bøtesatser for overtredelse av trafikkreglene. Bilførere som setter andres liv i fare ved å råkjøre og samtidig har minimal sjanse for å bli fersket, skal altså ikke bøtelegges for hardt. Men innvandrere som ikke driver korrekt oppdragelse kan derimot bøtlegges eller fratas kontantstøtten.

Mens Frp for sine kjernevelgere, bileierne, legger på den individuelle moral (stoler på at den enkelte følger lover og regler), går Frp inn for å behandle sin yndlingsfiende, innvandrere/muslimer, som en gruppe (hardhendte tiltak for hele grupper f.eks. basert på etnisk bakgrunn).

Mens automatisk trafikkontroll avskrives som grovt brudd på personvernet, kreves omfattende strakstiltak mot omskjæring. Noen tall kan sette dette i det rette lys: Årlig blir titusen skadet i trafikken, av disse tusen alvorlig, og flere hundre blir drept; til sammenligning skjer kanskje en håndfull omskjæringer årlig. Fart og alkohol er de viktigste årsakene til trafikkulykker, særlig de alvorlige.

Hvor mye mer klarer Frp å banalisere offentlig debatt i Norge? Blir agurkene erstattet av utspill fra Listhaug, Ellingsen og Amundsen? Agurktiden erstattes av Listhaug-sommer?

Urban-fundamentalismen

I årevis har Erling Fossen og andre såkalte urbanister tutet oss ørene fulle om bylivets fortreffelighet. "Urban" har i mange år vært det plusseste av norske plussord. Urban er formodentlig motsetningen til alt som er treigt, ufikst, sirompa, provinsielt, ukultivert, kjedelig.

— Denne kolleksjonen skal være veldig urban, samtidig som den viser mine signatursymboler og ikoniske former, sier designeren Williamson til Dagbladet.

Frperne tror ikke på på innvandringshumanister, liberale friheter, urban livsstil eller klimaforsker, skriver John Egeland.

Selv om det er nokså vagt og uklart hva "urban" egentlig er, har byveksten i Norge blitt tatt til inntekt for "det urbanes" uimotståelige tiltrekningskraft. Det er særlig den sterke folkeveksten i og rundt Oslo, Norges eneste storby, som forklares på denne måten.

Men neida. Aftenposten kan nå melde at hver tredje Oslo-boer helst vil flytte på landet, og bare en tredjedel av Oslo-boerne har sterk tilknytning til byen. Tallene blir enda mer interessante når vi ser på folks grunner til å bli værende i Oslo: Nær familie/venner (37%), jobbmuligheter (30%), kulturtilbud (9%), fritidstilbud for barn/unge (3%). Enda verre: Det er personer under 44 år som helst vil flytte, og det er naturen som drar folk ut av byen. Disse tallene må være nedslående for Fossen og andre urban-fundamentalister: Det er jobb og familie som holder folk i byen, ikke bylivets mer abstrakte gleder.

Urbanismen finnes stort sett bare i Fossens hode.

Overivrig veibygging

Blir dette konsekvensene også i Norge dersom Frp får styre samferdselspolitikken? Uansett skal det nå bygges en motorveibro over Elbe ved Dresden. Broen vil overskygge Dresdens vakre bebyggelse og vil føre til at byen blir strøket fra UNESCOs prestisjetunge liste.

Snik-katolikkifisering

I Groruddalen i Oslo er det 13 statskirker, men stadig færre kirkegjengere. En økende andel katolikker i samme område har ingen steder å gå. I Groruddalen, øst i Oslo, bor dobbelt så mange katolikker som i resten av landet. Nå er katolikkene på kirkejakt hos protestantene, skriver Aftenposten. Det er mellom 150000 og 200000 katolikker i Oslo katolske bispedømme. Men bare 56213 registrerte medlemmer.

Det er nå snart 500 år siden vi ble kvitt papistene og pave-veldet i Norge, men nå kommer de altså snikende tilbake forkledd som stillferdige polakker og vennlige asiater. Og nå skal de endog få overta våre kirker. Det er alarm!

Valgcamp bidrar ikke til toleranse

- For meg må Frpere feste og feire når og hvor de vil, og mange har tydeligvis en voldsom trang til å markere seg. Men jeg tror ikke at det styrker saken deres når halv- og nesten helnakne folk camper og griller over en lav sko. Når grasrota rundt omkring i landet får se slike bilder, bidrar det ikke til større toleranse overfor Frpere, skriver Are Kalvø i en kommentar.

Kalvø understreker at han er mot alle former for diskriminering og håper at deltakerne på Valgcamp får en trivelig fest. - Jeg kjenner mange Frpere, og må innrømme at de stort sett er som folk flest, sier Kalvø.

Debattanten Konrad reagerer sterkt på Kalvøs uttalelser om Valgcampen.

- Jeg synes faktisk Kalvø burde skamme seg for å si at en undertrykt minoritet som Frp ikke skal få være synlig og feire sin frihet gjennom grilling og skåling, sier Konrad. Frpere må da få grille, campe og skåle akkurat som vanlige folk, dessuten skal Frperne berømmes for at de leker med og overdriver Frp-klisjeene, avslutter Konrad med ettertrykk.


Great Garlic Girls, relativt påkledd Frp-underholdning






Relativt påkledde Frp-ere, varmen tatt i betraktning

Legg ned de venstrevridde ombudene

Frp har tidligere argumentert for å legge ned Likestillings- og diskrimineringsombudet (eldreombud er derimot en god ide i følge Frp). Michael von Tatcher, leder i Oslo Høyre, tar nå ballen og argumenterer for å legge ned også Barneombudet. De er blitt statsfinansierte, venstrevridde synsere sier han. Dessuten blander de seg bort i partipolitisk arbeid.

Men statsfinansierte høyreekstreme synsere er visst helt i orden?

"Vi tror ikke kvinner er svake og dermed trenger hjelp i form av kvotering og annen uverdig forskjellsbehandling," skriver Sylvi Listhaug og går til frontalangrep på statsfeministene. HRS baserer sin virksomhet på at kvinner er svake, da kan jo Frp legge ned HRS i samme slengen? Ja, og dersom den ene synseren skriver Frps program med statsfinansiering, kan vel den andre synseren kritisere det samme programmet?

Frp vil ha mer fyllekjøring

Oppdatering (fra DNs reportasje fra Litauen, 25.juni):

"Stasjonene vi var innom, hadde opp til halvparten av sine kjøleskap fylt med ulike sorter øl og cider. Vin og brennevin var plassert langs flere hyllemeter bak skranken. Her bunkret to unge menn arbeidsbilen sin opp med flere halvliter boksøl, før de kjørte videre.
- Forbudet er ikke okay. Men vi løser problemet med å kjøpe tidligere på dagen, sa to litauiske russere.
Også to yrkessjåfører så ut til å mislike forbudet. Begge kjøpte øl før de satte seg i traileren og kjørte videre.
Tilbake på stasjonen er Mindaugas Grigaliunas innom for å fylle bensin og kjøpe seg en is. Siden han bor nær en døgnåpen matbutikk, er han glad for at nattsalget av alkohol er borte, slik at det blir mindre bråk utenfor."

Per Sandberg har tidligere tatt initiativ til å lage veier der man (her tenkte kanskje Sandber på seg selv) skal kunne fyllekjøre i 120 km/t uten fare for seg selv eller andre. Frp er fast i sin overbevisning om at det er veiene som er farlige, ikke bilførerne. Derfor mener Frp at gebyr for manglende bruk av bilbelte er en trakassering av bilførerne. Per Sandberg mener også at Vegvesenet trakasserer bilførerne ved lave fartsgrenser, og mener derfor at han selv er langt mer kompetent til å bestemme fartsgrensene enn ekspertene i Vegdirektoratet.

Nå vil Frp ta sitt anti-sikkerhetsarbeid helt ut: Fremskrittspartiet vil at norske bilister skal få kjøpe øl, vin og sprit på norske bensinstasjoner. Nå skal altså trailersjåfører få bedre mulighet til å ta seg noen kjørepils, eller kanskje noen glass vin å kose seg med på veien.

- Jeg tror ikke det vil føre til mer fyllekjøring. Faktisk tror jeg det vil være med på å styrke og utvide nordmenns omgjengelighet med alkohol på en positiv måte, sier Ellingsen til NTB.

Selv trodde jeg først dette var en forsinket aprilsnarr, det er da ikke mange dagene siden vi fikk vite at Litauen har strammet inn på reglene på grunn av mye fyllekjøring. Antall trafikkulykker som skyldes fyllekjøring har gått ned med 45 prosent på de få månedene siden StatoilHydro, andre bensinstasjoner, kiosker og butikker ble pålagt å stenge alkoholsaget om natten.

Frp fortsetter altså ufortrødent videre med samme metode som før: Fakta og saklige argumenter ikke bare ignoreres, man opptrer konsekvent stikk i strid med fakta.

Frp - en trussel mot trafikksikkerheten

Venstrevridde media

Vi har til stadighet hørt at norsk presse og kringkasting er venstrevridd. Carl I. Hagen gjorde i sin tid maksimalt ut av dette poenget. Påstanden om at pressen er så venstrevridd underbygges blant annet av at nesten ingen journalister stemmer Frp. Men er nå egentlig det norske mediebildet så utpreget venstrevridd?

La oss se på avisene (som ikke lenger er entydige partiaviser), etter opplag:

• VG - ikke klar partipolitiske sympatier, men heller mot høyre og stoffutvalget (kriminalitet, bil, alkohol) er klart Frp-vennlig
• Aftenposten - tidligere inngrodd Høyre-avis som har lagt seg mer mot sentrum, viste stor sympati for GH Brundtland
• Dagbladet - tidligere kulturradikal Venstre-avis, bekjenner seg nå mest til journalismen som ideologi, men serverer også saker som får Siv Jensen til å gni seg i hendene; Frp slipper dessuten til og får god dekning i avisen.
  
• Bergens Tidende - utpreget borgerlig avis
• Adresseavisen - borgerlig som BT
• Dagens Næringsliv - utpreget liberalistisk, men med brodd mot Frp i mange saker
  
• Stavanger Aftenblad - borgerlig som BT
  
• Fædrelandsvennen - en av de mange borgerlige regionavisene

Med unntak av Nordlys er alle de store regionavisene borgerlige. Den lett venstrevridde riksdekkende Dagsavisen har mindre opplag enn den lille borgerlige regionavisen Sunnmørsposten. De riksdekkende menighetsavisene Vårt Land og Nationen må også regnes som borgerlige (sentrum-høyre). Klassekampen holder stand som dagsavis, men er forbigått av den liberale ukeavisen Morgenbladet i opplag. Det er altså bare to riksdekkende aviser (Klassekampen og Dagsavisen) som klart kan plasseres på venstresiden, VG alene har 10 (ti) ganger så stort opplag som Dagsavisen.

Det er verken politiske motiver eller tilstrebet objektivitet som styrer journalistene, men prestisje, en plass på forsiden og en tilfreds redaktør, i følge en dansk avhandling. Journalistenes eget politiske ståsted har forbausende lite å si for det journalistiske produktet og dets effekt i opinionen (med unntak). Og kanskje er det journalistenes lange utdanning som forklarer at de ikke stemmer Frp? Sp er jo heller ikke særlig populært blant journalister, kanskje fordi journalistene klumper seg sammen i Oslo?

Konklusjon: Den norske pressen er helt dominert av sentrum-høyre (med Dagbladet som et mulig unntak), og Frp er på ingen måte holdt ute av spaltene.

For kringkasting er saken mindre opplagt. NRK skal jo være apolitisk, men det er ingen tvil om at journalistenes sympatier skinner gjennom rett som det er. NRK tapte presidentvalget i Frankrike, men vant valget i USA. NRK må antaklig klassifiseres som sentrum-venstre med innslag av politisk korrekte vinklinger, samtidig er det ingen tvil om at Frp får mye sendetid.

TV2 er mer uklart, men TV2 kan vel til viss grad klassifiseres som VG-TV. Debattene i TV2 har i stor grad vært Frp-vennlige både i tema og i vinkling.

Min konklusjon: Norske medier er sentrum-høyre dominert, med NRK som det viktigste unntaket.

Dagens tabell: Troløse velgere

Velgerne blir stadig mindre lojale, fra valgundersøkelsen 2001 (Aardal mfl).

Konrad er Venstre-mann

...i følge Nettavisens partitest. Velvel, da tilhører jeg sikkert Venstre-siden, disse fæle islamo-sosialistene.

DLF er ikke med som alternativ, helt greit for meg.

Testen er sikkert grei nok, men alternativene synes til dels litt pussige.

Nok en grunn til ikke å stemme Arbeiderpartiet

Vox drepende innlegg om Trond Giske (mulig kronprins i Ap) og Datatilsynet gir meg nok en grunn til ikke å stemme Ap. Jeg tror faktisk jeg må printe ut denne saken og holde den foran meg på vei til valglokalet, slik at jeg helt garantert ikke kommer i skade for å stemme Ap bare "fordi det er tryggest". Norge styrt av trondgisker blir et utrygt og utrivelig sted.

Jan Omdahls kommentar i Dagbladet:

"I en demokratisk rettsstat er det politiet som skal etterforske mulige lovbrudd, vurdere bevis og eventuelt reise tiltale. .... Her trenges prinsippfast politisk handlekraft, ikke pragmatisme."

Amen.

Høyres tapte sjel

Høyre taper ikke bare blant velgerne, partiet har i årevis vært i indre forfall. DNs portrett av Georg Apenes, avtroppende direktør i Datatilsynet, illustrerer dette godt. Man kan si mye om Georg Apenes, særlig etter det smålige angrepet på stortingsmann Engeset. Portrettintervjuet 20.juni viser en høyremann slik han skal være: Bredt orientert, en smule arrogant, prinsippfast og en forsvarer av individets rettigheter. Andre nøler ikke med å ofre personvernet og rettssikkerheten av et eller annet populistisk hensyn.

Apenes er sågar storsinnet: "En morgen i mai i 1978 kom Georg Apenes inn i morens kjøkken, sammen med sine to sønner, og fant henne død. Knivstukket en rekke ganger av en 13 år gammel ransmann." Til tross for dette: "Jeg tror ikke på straff, altså. Jeg tror på markering av ansvar når noen gjør gale ting, men ikke å pine voldsforbrytere som alltid har hatt det vanskelig til hederlighet og borgerlighet." Til tross for sine erfaringer med alvorlig kriminalitet er han altså ingen tilhenger av harde straffer og overvåkning av uskyldige.

Høyre har blitt et dillettant-parti, et parti uten ryggrad. Hvorfor er det ikke folk som Apenes og Clemet som setter standarden? Det er bitteliten trøst at det finnes noen gode rekrutter som T. Røe Isaksen og at det Oslo styres av en fin sosial-liberaler som Erling Lae.


Noe for Høyre?

Homohelvete i Oslos gater

Oppdatering 2: "Og så lenge de homofile ikke har restriksjoner på hvor de kan sette seg i bussen, så er det meningsløst for de kristne å kjøre kollektivt," skriver Underskuddsposten. Når Nina Karin Monsen snakker er det man aldri sikker på om det er originalen eller parodien man har med å gjøre.

Oppdatering 3: Frp er i det hele tatt en alvorlig trussel mot rettssikkerhet og frihet, de argumenterer åpent og ærlig for å fengsle folk uten lov og dom.

Frank Rossavik, en av våre favoritthomser, er med god grunn skeptisk til islam på grunn av religionens anstrengte forhold til homoseksualitet. Selv om han ser fremskritt på området. Rossavisk skepsis er altså godt begrunnet, men samtidig symptomatisk for en overdreven fokus på islams og muslimers trussel mot homofiles rettigheter og hardt tilkjempede frihet. Muslimer utgjør i overkant av 2 % av Norges befolkning og har bagatellmessig politisk innflytelse.

Den største trusselen mot homsenes rettigheter kommer i stedet fra det politisk mainstream: Fremskrittspartiet, samt fra resten av det verdikonservative spektrum fra Krf til Nina Karin Monsen. Det er jo ingen hemmelighet at Frp frir til det verdikonservative i befolkningen. Norge har jo dessuten omkring 50.000 katolikker som (i motsetning til muslimene) har et overhode med en meget aggressiv holdning til homofili. Mens Frp, den fundamentalistiske diktatoren i Vatikanet og imamer uten bakkekontakt gjør felles sak, går Høyres Erling Lae foran i paraden.

F.eks. sa Carl I. Hagen for et par år siden: "det å være homo er ikke noe å ferie", "det normale er å være heterofil" og at man nesten fikk inntrykk av at det er flott å være homo. Han var kort og godt lei homomaset. Nå har altså Sylvi Listhaug tatt opp tråden.

Oppdatering: Indregards kommentar.


Langt mellom Krf-erne.











Jaja, utpreget delikat er det ikke.

Islamofobiens faktaprodusenter

Mens de fleste av oss anser fakta som noe som kan etableres gjennom systematisk og nøytral observasjon, har andre et mer avslappet forhold til den slags. Den norske islambekjemperen Hege Storhaug får sitt ideologiske drivstoff blant annet fra norsk-amerikaneren Bruce Bawer. Overraskende nok får Bawer hyggelig omtale av Aftenpostens Åmås:

"Han er en kunnskapsrik forfatter med flere verker bak seg som har vakt internasjonal oppmerksomhet. Her i landet er han underlig lite anmeldt, til tross for at norske eksempler var sterkt til stede i siste bok og dominerer i den nye – ikke minst det han ser som politikeres og mediers økende frykt for å støte religiøse følelser."

Anders Malm er imidlertid mer tilbakeholden med rosen (Klassekampen 29.mars 2009):

"Den voksende muslimske befolkningen er «uproporsjonalt disponert for vold», og mordraten er nå «dobbelt så høy i Sverige som i USA». Mest rabiate er muslimene i Malmö - der er «voldtektshyppigheten fem eller seks ganger høyere enn i København, og antall barnevoldtekter er doblet på ti år» [hevder Bawer].

Denne litteraturen er forbløffende lemfeldig i sin omgang med sannhet og fakta. Bruce Bawers bok er et godt eksempel: Her framsettes de mest hårreisende påstander, uten fotnoter, uten referanse til kilder. Bøkenes metodologiske prinsipp sammenfaller snarere med følgende tommelfingerregel - formulert i 2006 av Mats Thuresson, daværende kommunestyrerepresentant for Sverigedemokraterna i Simrishamn - «man skal lyve så det høres troverdig ut»."

Mens Åmås altså karakteriserer Bawer som "kunnskapsrik" og mener han har "skrevet en engasjerende politisk debattbok", går Malm detaljert til verks og viser at Bawer forteller "eventyrsagn" og rene "røverhistorier".

I Bawers bok kan vi lese mer skremselspropaganda (fra Malms anmeldelse):

"Muslimene er her for å ta over. De har kommet med det mål for øyet å «etablere et kalifat i Europa». De prøver å «underkue og kolonisere» hele kontinentet og heise sin grønne fane over den iberiske halvøya og deler av Øst-Europa - akkurat som i middelalderen.

Men først og fremst har de siktet seg inn mot områder de tidligere aldri har lykkes i å erobre - «nå er hele Vest-Europa innen rekkevidde». Og muslimene tar ikke til takke med mindre enn at dere, de innfødte vesteuropeerne, «gir dem all makt og lar dem undertrykke dere»."

Hvordan Åmås kan finne på å fremheve dette konspirasjonsteoretiske vrøvlet som "engasjerende" og "kunnskapsrikt" samtidig som Åmås selv påpeker metodesvakhetene hos Bawer, er for meg en gåte. Åmås er vitenskapsmann og ledende redaktør, og burde vite bedre enn noen at fakta ikke er noe man produserer etter forgodtbefinnende. Alle har rett til sine egne meninger, men ikke til sine egne fakta. I sin iver etter ytringsfrihet, dissens og debatt har Åmås øyensynelig gått i "alt er debatt"-fellen: "det er verdt å diskutere".

Når utlendingene blir i flertall

Nå er det dokumentert, det er flere turister enn nordmenn i Norge. I fjor var det rundt regnet 7 millioner turister i Norge (mot ca 4,5 millioner innfødte). Utenlandske overnattingsgjester utgjorde alene 4,4 millioner.

Dagbladet har tatt ansvar for å dokumentere konsekvensen av denne ukontrollerte strømmen av utlendinger. Slike graverende saker er antaklig bare toppen av isfjellet.

- Bekjempelse av radikal turisme er en av de viktigste truslene mote Norge, sier Siv Jensen i en kommentar til disse oppsiktsvekkende tallene. Frp vil ikke være nådige i kampen mot turismen, sosialistenes snik-turistifisering av landet har allerede gått for langt, sier Jensen med ettertrykk.

Hvis journalistene blir i flertall

Dagblad-journalist Astrid Meland er sporty og svarer på kritikk, men det er dessverre ikke så mye substanse i svarene. Meland argumenterer som følger: Meninger som 30 % av befolkningen støtter bør disse komme frem i lyset. Dersom f.eks. 30 % av befolkningen mener at Norge ikke grenser til Finland bør vi altså "ta en debatt" og komme med motargumenter. Eksistensen av Norges grense mot Finland er dermed noe "sentrale debattanter" kan uttale seg om, det er en mening, ikke et faktum.

På grunnlag av dette må jeg konkludere med at dersom journalistene blir i flertall vil skillet mellom kalde fakta og varme holdninger bli opphevet for godt. Alt blir meninger og debatt, man kan ha så mange uforenlige meninger man vil, mens fakta blir forbudt (fakta blir man ør i hodet av).

Kanskje journalistene allerede er i flertall? Kanskje det i lang tid har foregått en snik-journalistifisering av Norge? Snik-idiotisering har iallefall pågått lenge.

Meland tyr også til et hjelpeløse forsøk på å avvise kritikken fordi den er fremført av folk på "venstresiden". Dette trikset forsøkte også Storhaug da hun avviste omskjæringsrapporten fordi den var laget av "forskere i fotformsko". Storhaug har ikke noe motfakta, hun bare synes at resultatene ikke stemte. Debattantene Meland intervjuet bare mener og synes ut av den tomme luft, hverken Meland eller "debattantene" lar seg affisere av fakta eller velbegrunnede prognoser.

Alt dette får meg til å tenke på senator Joe Biden som fortalte om et møte med president Bush der presidenten med et fast blikk understreket at USA var på rett veg i Irak. Biden spurte da: ''Mr. President, How can you be so sure when you know you don't know the facts?'' Bush reiste seg da og la hånden på senator Bidens skulder, og sa: ''My instincts,'' sa han, ''my instincts.''

Eller som en av Bush' rådgivere sa det i intervju med Ron Suskind i NY Times (de er som kjent opptatt av gamle dyder som faktasjekking og kildekritikk):

''That's not the way the world really works anymore," sa han. ''We're an empire now, and when we act, we create our own reality. And while you're studying that reality -- judiciously, as you will -- we'll act again, creating other new realities, which you can study too, and that's how things will sort out. We're history's actors . . .and you, all of you, will be left to just study what we do.''

Storhaug og Dagblad-journalist drept av blogger

Ja ikke i bokstavelig forstand naturligvis. Martin Grüner Larsen har plukket fra hverandre Dagbladets "la oss ta debatten om muslimene"-regime med tilliggende herligheter som Hege Storhaug i HRS og Hans Rustad (document.no). Så grundig, presist og veldokumentert at Storhaug og Dagbladet blir liggende blodige og intellektuelt livløse.

Mrtn påpeker at viktig drivstoff for Hege Storhaug er konspirasjonsteoretikeren Bruce Bawer, som mener massedeportasjon av mennesker basert på religion er et fornuftig tiltak. Dette får meg straks til å tenke på den godeste Adolf Eichmann som etter Anschluss med stor iver organiserte tvangsemigrasjon av jøder fra Østerrike. Året før hadde Eichmann vært på studietur til Palestina for å vurdere muligheten for å sende europeiske jøder dit. At Aftenpostens Åmås anbefaler denne Bawer er mer enn pussig, Åmås har da vitterlig doktorgrad (filosofi/medievitenskap?) og burde være vaksinert mot vås.

Den rabiate konspirasjonsteoretikeren med pseudonymet Bat Ye'or, er visst også en inspirasjonskilde for Storhaugs engasjement mot islam.

Norske verdier. Liksom.

Når jeg ser på det nå – fra utsiden – skjønner jeg hvor ubegripelig, eksotisk, fremmedartet og rart det var, landet jeg reiste fra. Der var trekkspillet ungdommens eget instrument. Det var umoralsk – og derfor forbudt – å kjøpe melk etter klokken fem, og å kjøpe brennevin på restaurant før fem. En radio var et teakmøbel som skulle poleres. Det var en utbredt sannhet at tegneserielesning og ungdomskriminalitet hang sammen. Det hersket en utbredt skepsis til å ha mer enn én radiokanal, og det var vitenskapsmenn som med tyngde kunne belegge at fargefjernsyn var mer skadelig enn svart-hvitt.

Les resten av Anders Hegers nostalgiske essay i Dagsavisen.

Storhaugs seksuelle besettelse

Hege Storhaug er ikke bare opptatt av islam, hun er besatt av seksualitetens rolle i islam og i islamske land.

Det er ikke mye å si om dette sammensuriet hun presenterer i BT, bortsett fra at det har omtrent samme kvalitet som de mest rabiate anti-innvandrings debattfora. Metoden er den samme: Man plukker litt fakta her og litt der, og sammenstiller dette på en mest mulig tendensiøs måte.

Takk til Shady Acres for link.

Dagbladet - organ for science fiction

Tradisjonelt har pressens rolle vært å bringe nyheter (newspaper på engelsk), altså informasjon om ting som faktisk har skjedd. Dagbladet har nå for godt gitt opp denne gammeldagse ideen og gått over til science fiction - ville spekulasjoner om ting som kan skje. Fakta og nøkterne analyser er for kjedelige forskere, er den nye redaksjonelle linjen. Grunnløse påstander som appellerer til folks forfengelighet eller fordommer selger mye flere aviser. Dessuten blir man bare forvirret av all denne kunnskapen og alle disse nyansene.

Oppdatering: Det viser seg at Dagbladet innimellom også får plass til litt fakta.

Hege Storhaug - all troverdighet tapt?

HRS' Hege Storhaug har tydeligvis frekkhetens nådegåve, blant annet ved å ha et avslappet forhold til sannheten.

Mens politikerne fortsetter å sponse anti-mangfold- og anti-integreringsvirksomheten HRS bedriver (via Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), har endelig Dagbladet begynt å pirke i denne skandalen, sitat:

"Etter at Storhaug startet Human Rights Service i 2001 har hun hatt en klar rolle – som aktivist og støttespiller for Fremskrittspartiets innvandringspolitikk. Hun utropte Siv Jensen til Norges fremste feminist. Men det var Karita Bekkemellem som trakk Storhaug inn i varmen som viktig premissleverandør og rådgiver."

Å utrope Siv Jensen til Norges fremste feminist er ikke spesielt troverdig. Da hun ble omfavnet av Karita burde alarmen virkelig gått. Om Bekkemellem var forvirret i utgangspunktet eller om hun ble hjernevasket av Storhaug/HRS er ikke godt å si, men resultatet var uansett nedslående på grensen til det latterlige.

Dagbladets Ringheim konkluderer:

"Å si ifra er blitt et politisk mantra i integreringsdebatten, ikke å finne konstruktive løsninger. Dermed males bildet stadig mørkere, mer generalisert og spekulativt. Storhaug er påvirkningsagent og debattant, men har aldri virket interessert i å diskutere med minoritetskvinner. Hun snakker helst om dem. Storhaug lever av sin troverdighet. Den er igjen blitt svekket."

HRS har sugerør i statskassen. Er det noen som er tøffe nok til å ta fra dem sugerøret?

Beskjeden MC-sjef

Vi synes ikke det er nødvendig å kjøre sikksakk mellom biler som holder 80 kilometer i timen der hvor fartsgrensen er 60, sier organisasjonssekretær Morten Hansen i Norsk Motorcykkel Union.

Men når bilene holder 70 kjører vi garantert forbi, sier Hansen bestemt.

Iran: It's the economy, stupid

Mye tyder på valgfusk i Iran, men protestene handler om mer enn misnøye med valget. Det handler i stor grad om en anstrengt økonomi både for folk flest og for den iranske stat. Den iranske økonomien er rett og slett vanstyrt. Iran har en svært ung befolkning og de fleste er faktisk født etter 1979-revolusjonen, noe som kanskje betyr at lojaliteten til revolusjonen er fallende.

Uansett er det forfeilet å tro at internasjonalt press (f.eks. mht atomprogrammet) har noen betydning for opptøyene, tvertimot kan internasjonalt press øke oppslutningen om det sittende regime. Iranerne protesterer ikke fordi Ahmadinejad har fått noen kritiske merknader i vestlige aviser.

Rikfolk kjøper seg lavere skatt

Og selgeren det er Frp.

Men Kjetil Alstadheim i DN (s.18 i dag) påpeker at lavere formuesskatt ikke er så lett å få til selv om Frp gjør det bra i valget. Grunnen er at et sterkt Frp kan bety et svakt Høyre, noe som i sin tur vil bety at Stoltenberg fortsetter (om så med mindretall) og inngår budsjettsamarbeid med V eller Krf. Dette skulle vel bety at de som vil ha bort formuesskatten bør satse på Høyre. Jeg vil gjerne ha bort formuesskatten, men det er søren meg ikke nok til at jeg stemmer hønse-høyre.

Ellers:
Pakkisriking og dekkselger Tommy Sharif er en av bidragsyterne, fra intervju i Dagbladet:

"– Hva slags innvandringspolitikk mener du vi bør føre?

– Jeg er dekkselger, ikke politiker. Men jeg ønsker at politikere kaller en pakkis for en pakkis – ikke pakker inn budskapet og prøver å gå rundt grøten slik Stoltenberg ofte gjør. Når han ikke er sikker på hva responsen blir, sendes nikkedokka Martin Kolberg ut. Og når budskapet så blir mottatt feil, er det bare å komme med bortforklaringer. Jeg liker politikere som står for det de mener."

Nok en grunn til ikke å stemme Høyre

Høyre har en blogg der de forsøker å kommunisere direkte og fortløpende med velgerne. De mislykkes på vesentlige punkter.

Jeg har flere ganger forsøkt å komme med innspill, innvendinger og gode råd. Jeg er faktisk en av de velgerne Høyre forsøker å appellere til. Svarene til mine kommentarer er stort sett nedlatende eller dårlige kamuflerte unnvikelser.

Sist gang stilte jeg spørsmål ved Høyres påstand om at fjerning av juryordningen kan bidra til å bekjempe kriminalitet. Dette vil naturligvis puddingene i Høyre svare på.

Gidder ikke Høyre ta velgerne på alvor? Tror Høyre at velgerne er idioter?

Som tidligere er vel konklusjonen at Høyre er for høns.

Hjelp oss, Georg Apenes!

Mindre frihet. Vi blir overvåket. 24 timer i døgnet. Fra vugge til grav. For den gode saks skyld. For vår egen sikkerhet. Ingen mener noe vondt med det, men ingen liker det. Går det virkelig ikke an å få rullet tilbake dette velmente tyranniet?

av KÅRE VALEBROKK

Aftenposten 14.06.2009 Side: 3

DER SITTER en fortidslevning nede i Fredrikstad. Georg Apenes heter han og er direktør for Datatilsynet. I snart 20 år har han gjort sitt ytterste for å forsvare vårt privatliv, vår rett til å holde noe for oss selv, vår rett til personlig frihet. Apenes er liberal i ordets beste mening, velartikulert så det holder, knapt noen som hører ham eller leser ham kan unngå å være enig i de fleste av hans synspunkter. Dette til tross, kan det se ut som han kjemper for en tapt sak, og det merkes på ham, ubønnhørlig. Selv mener jeg å spore en spakere tone i hans avisartikler og foredrag, og en av mine journalistvenner, som har lest Datatilsynets årsmelding i mange år, har notert seg det samme. Georg Apenes er i ferd med å resignere. Hvis vi begge har rett, er det fare på ferde.

Noen vet alt.

Jeg kan berolige mine mulige lesere med at jeg ikke er rammet av forfølgelsesvanvidd. Det betyr bare ikke at jeg ikke er forfulgt. Og verre skal det bli: EU's datalagringsdirektiv er på vei. Hver gang du rører et dataverktøy, mobiltelefon eller PC, skal opplysninger om hvem du sendte SMS eller e-post til, når du gjorde det, hvor du var da du gjorde det og når og hvem som besvarte meldingen lagres hos teleoperatøren i minst seks måneder. Offisielt kan Norge si nei til å innføre direktivet, men det har sin pris, en smak med umiskjennelig eim av Catch 22.

Jeg har en bønn til Georg Apenes: Ikke fortvil. Ikke resigner. Hent frem igjen din gamle energi og kamplyst og forsvar oss mot overvåkingshelvetet. Det kan godt være du taper kampen, men i så fall taper du den sammen med fem millioner nordmenn, som alle er rammet av den gode hensikts tyranni, men som ikke kan finne fiendens ansikt og følgelig heller ikke vet hvilket våpen vi skal gripe til. Finn det for oss, Apenes. Taper du, så taper vi sammen. Det er en kamp verd å kjempe.

Syv år på Gitmo - uten lov og dom

I syv og et halvt år var han bare et nummer, fange 10005, i Guantánamo. Etter én måned som fri mann i Frankrike, forsøker Lakhdar Boumediene (43) å glemme.

Aftenposten 14.06.2009 Side: 14

Selv om han har lagt på seg flere kilo etter at han kom til Frankrike 15. mai er han fremdeles radmager. To års sultestreik og tvangsfôring setter sine spor. Lakhdar Boumediene gikk ned over 20 kilo under sultestreiken han startet i 2006, i protest mot uverdig behandling. To ganger brøt han den: da det ble klart at han fikk komme til Frankrike og da Obama vant presidentvalget.

- Men ikke fordi jeg hadde tro på ham. Guantánamo er ikke blitt bedre siden han kom til makten. Tortur forekommer ennå. Det jeg feiret var at McCain tapte, og at Bush kan dra til helvete. Men jeg har ikke noe imot amerikanere generelt, legger Boumediene til. Flere av dem har hjulpet ham.

Kidnappet.

Lakhdar Boumedienes skjebne ble beseglet i oktober 2001. Han jobbet da i Bosnia, som hjelpearbeider for Røde halvmåne. Sammen med fem andre algeriere ble han arrestert av bosnisk politi, siktet for å ha «vurdert å planlegge et bombeangrep» mot den amerikanske ambassaden i Sarajevo. Alle seks ble frikjent av bosnisk rett. Men i stedet for å slippe fri ble de overgitt til amerikanerne, og fløyet til den nyopprettede fangeleiren på Cuba 17. Januar 2002.

- Jeg trodde amerikanerne hadde en hjerne, og kunne bruke den. Og at CIA og FBI raskt ville finne ut at jeg var uskyldig. Men de spurte meg aldri om det jeg skulle ha gjort. I løpet av syv og et halvt år stilte de ikke et eneste spørsmål om ambassaden i Sarajevo.

Et mareritt.

Han svarer bekreftende på spørsmålet om han ble torturert. Aller verst var 16 døgn i februar 2003.

- Avhørene pågikk døgnet rundt, uten sjanse til søvn. Når jeg var for utmattet til å gå, ble jeg slept langs grusen så føttene mine silblødde. De kunne binde meg til en stol og så løfte den brutalt opp, så repene gnagde seg inn i huden. Både militære og sivile ledet avhørene med tolker. Tolkene var aller verst. De var som hunder.

20. november 2008 erklærte dommer Richard Leon at Boumediene og fire andre algeriere var blitt holdt fanget ulovlig. Dommeren, utnevnt av Bush, feide det såkalte beviset mot dem til side. De var uskyldige og skulle settes fri.

Siste reis.

På det amerikanske militærflyet over Atlanteren hadde han fortsatt håndjern og 16 vakter. Utmattet av undernæring og sterke følelser insisterte han på å gå selv, ut av flyet. Endelig ble han gjenforent med kona Abassia og døtrene Radjaa (13) og Rahma (8), som han ikke kjente igjen. Rahma var baby da han ble arrestert. I de siste ukene har Lakhdar prøvd å venne seg til å være en fri familiefar. Fremtiden orker han ikke tenke så mye på ennå. Advokaten hans er redd han får varige ettervirkninger.

- Kommer du til å søke om erstatning fra USA?

- De har jo ødelagt livet mitt. De har beholdt alle papirene mine, og det kjæreste jeg har, gifteringen. Om det så skal ta hundre år kommer jeg til å kjempe for en oppreisning. Foreløpig er det Frankrike som spanderer kost, losji og litt lommepenger.

---------------------------

Les også: En spansk dommer ber amerikanske myndigheter om svar på hvordan USA etterforsker påstandene om tortur i Guantanamo-leiren på Cuba. Dommeren Eloy Velasco vurderer om han selv skal granske saken.

Og: USA sendte i 2003 en tolv år gammel afghansk gutt til Guantanamo-leiren på Cuba, og der sitter han fortsatt i fangenskap.

Overvåkningskulturen

"Overvåkingen levde lenge i en hermetisk konspirasjonskultur uten skikkelige kunnskaper om norsk politikk og det samfunn de levde i. Og det er helt åpenbart at enhver politisk overvåking medfører stor fare for rettsovergrep og påkjenninger og sanksjoner mot uskyldige folk, med annen og konkurrerende politisk oppfatning enn de styrende." Dette skriver Bore på sin blogg, og han vet hva han snakker om.

Bore er en hederlig mann og kritiserer seg selv og resten av den 4. statsmakt:
"På bakgrunn av det vi nå vet, er det nok noen av oss mediefolk – og i det inkluderer jeg definitivt meg selv – som ikke burde tatt så lett på de mange anklager om ulovlige metoder, telefonavlytting uten rettens kjennelse osv, som kom frem på 70- og 80-tallet. Vi skulle gått dypere inn i problematikken, vi aksepterte for lett politikernes og de hemmelige tjenestenes forsikringer om at alt var i skjønneste orden og at man ikke måtte høre på overspente påstander fra venstresiden."

Apropos: Hans Rustad gjør sitt beste for å rettferdiggjøre FOSTs virksomhet. Vox er betydelig mer edruelig.

Det positive i denne saken er at forsvaret faktisk etterforskes av det sivile Kripos, litt mindre bukken og havresekken enn vanlig.

------------
Les om den svenske FRA-loven og datalagringsdirektivet.

Holocaust - var det egentlig så ille?

Dagbladet har tatt mål av seg til å utkonkurrere Aftenposten som organet for politisk ukorrekt debatt. Nå er det ikke den lammende politisk korrekte enigheten som skal dyrkes, men tvertimot den friske uenigheten.

Først ut i serien av friske artikler var "Hva skjer når muslimene blir i flertall og innfører islamistisk styre i Norge."

Neste uke kommer Gunnar Fjordmann og Astrid N. Herland med artikkelen "Holocaust - det var vel egentlig ikke så ille?". Artikkelen vil blant annet inneholde intervjuer med ledende holocaust-eksperter som David Irving, øyenvitner som Ivan Demjanjuk, den jødiske holocaust-analytikeren Normann Finkelstein, Bradely R. Smith (leder av Committee for open debate on the Holocaust), Israels president Shimon Peres og nobelprisvinner Elie Wiesel. Artikkelen vil i tillegg bygge på taler og artikler av Hamas-leder Khaled Mashal og Irans president Ahmadinejad, som begge har viktige og relevante synspunkter på Holocaust. "Som journalister må vi være upartiske og gå inn i dette med et åpent sinn," sier Fjordmann og Herland i kor. "Vi kan ikke nekte folk å komme til orde bare fordi de har nye innfallsvinkler til gamle problemer, men nynazister intervjuer vi ikke," sier de bestemt, "et sted går grensen."

I artikkelserien er det videre planlagt følgende tema:
- "Hva skjer når negrene griper makten i Norge? Vil vi hvite bli holdt som slaver?" Artikkelen vil særlig bygge på Hanne N. Melands forskning i Kongo, Kamerun og Ruanda om negrenes ville sexliv og hang til å formere seg. Den opprinnelige spørsmålsformuleringen “Er det greit at svartinger kommer hit for å stjele våre jobber og voldta våre døtre eller bør regjeringen stramme inn på politikken?" ble litt for plumpt Per Ståle Lønning-aktig og Dagbladet er jo tross alt kulturradikale.

- "Når er det nok jøder i Norge?" Artikkelen vil ta utgangspunkt i venstresidens frustrasjon over stadig å bli motsagt av norsktalende jøder, og den forsuringen av debattklimaet dette medfører. "Venstresiden foretrekker at jøder er usympatiske israelske politikere med grusom engelskuttale, snille norske jøder er det umulig å latterliggjøre," heter det journalistenes skisse til feature-artikkel.

Dagbladet hadde også "Er månen en grønn ost?" og "Er jorden flat likevel?" på skisseblokken, men disse ble droppet da de ikke fant noen voksne som ville svare ja på spørsmålet.

Knut Olav Aspaas berømmer Dagbladet for å være modige og motstrøms. "Dissens er viktig for demokratiet," sier Knut Olav i en kommentar. Alle må bli hørt, dersom mange nordmenn mener at Holocaust ikke har skjedd må det reflekteres i de ledende aviser. Nordmenn må våge å flagge upopulære meninger. Han innrømmer samtidig at Aftenposten nå får alvorlig konkurranse som arena for irrelevante debatter bygget på sjikanøse påstander og paranoide forestillinger uten faktagrunnlag. Han ønsker likevel Dagbladet velkommen etter og gnir seg i hendene med tanke på den planlagte debatten om pavens skjegg.

Den frie forskningen

Statsrådens demping av ambisjonsnivå for forskningen har landets universitetsrektorer med rette reagert på. Statsråd Aaslands svar er at rektorene bør være mer opptatt av hva vi skal forske på. Dette er et utsagn som bør gi grunn til dyp uro i forskningsmiljøene. For sannheten er at hvis det er noe norsk forskningspolitikk har vært gjennomsyret av i flere tiår, så er det hva vi skal forske på, uten at det har gjort norsk forskning bedre. Dette skriver professor Trond Amundsen.

Ideen om rektorer og andre administratorer ved universitetene skal og kan instruere professorer, amanuenser og andre forskere om hva det skal forskes på og sågar hvordan, er absurd.

For det første tar det årevis å bli en god forsker innenfor et felt, slik at man f.eks. kan bli forfremmet til professor. Dette krever ofte en betydelig spesialisering og fordypning i en verden av tusenvis av forskere som skjærer ut sin lille forskningsnisje. Ja, og det er oftest staten som betaler for moroa, direkte eller indirekte. Derfor er det meningsløst å forvente at professorer og andre skal skifte fagfelt etter rektorer, statsråders og forskningsråders forgodtbefinnende. Slikt blir det bare dårlig forskning av. Tematisk styring av forskningen kan i beste fall skje gjennom tildeling av doktorgradsstipender innenfor satsingsområder.

For det andre har ikke rektorer og statsråder nok innsikt i et felt til å ha noen formening om hvor de gode, lovende og interessante forskningstemaene finnes. De har rett og slett ikke peiling.

Ved Universitetet i Stavanger har vi sett tydelige utslag av denne misforståtte ledelsesiveren: "Vinnem var, før han sa opp, professor i samfunnssikkerhet. I 2008 kritiserte han offentlig sikkerheten rundt byggingen av en fabrikk for flytende naturgass i Risavika utenfor Stavanger. Fabrikken var eid av energi og telekommunikasjonsselskapet Lyse, en av UiSs hovedsponsorer. Vinnem ble kalt inn på teppet av rektor, med Lyse til stede, og sammen ba de ham om å trekke tilbake kritikken."

Hasj viktigere enn miljøvern

Antall anmeldelser har gått kraftig ned i løpet av de siste ti årene. Blant annet anmelder kommuner nå langt færre tilfeller av bygging i strandsonen enn tidligere, viser en rapport fra Økokrim. Leder av miljøteamet i Økokrim, Hans Tore Høviskeland, tror årsaken er at miljøkriminalitet ikke blir prioritert av politiet.

Kan dette skyldes at politiet har hendene fulle med bagatellmessige overtredelser av narkotikalovgivningen? Eller kanskje de er opptatt med å gjennomføre sin egen ulovlige demonstrasjon?

Kanskje politiet burde prioritere litt bedre så kunne vi fått mer politiarbeid for pengene og litt mindre sutring fra Arne Johanessen.

Sverige overvåker nordmenn

Kommunikasjonen mellom nordmenn her hjemme og fra nordmenn til utlandet går gjennom en sentral i Sverige der det er lov å overvåke denne kommunikasjonen. Ketil Lund frykter at denne informasjonen kan misbrukes ved at svenske etterretningsorganer selger dette til norsk etterretning.

Islamofobi-industrien

Islamofobi har blitt en lukrativ bransje i Norge som i mange andre land. Mange tar ut politisk profitt, men det er også mange som har gjort den omseggripende islamofobien til god butikk. Den absurde statsstøtten til Storhaugs HRS er allerde nevnt. Aftenposten og Åmås har gjort islam-debatt til en stor nisje, selv om mange av kronikkene forsåvidt er gode. Alle som mener noe om islam får trynet på trykk i ett sett, selv de som har fagkunnskap kommer til orde innimellom, og det arrangeres debatter i hytt og vær. Det foreløpig siste bidraget er den illeluktende artikkelen i Dagbladet om "Hvis muslimene blir i flertall." Kommentarene fra de intervjuede "ekspertene" er helt forutsigbare og derfor temmelig uinteressante. Isolert sett er artikkelen et greit stykke journalistisk arbeid, artikkelen viser imidlertid med all tydelighet hvor oppkonstruert hele problemstillingen er.

Artikler som den i Dagbladet bygger på noen sentrale men bare delvis uttalte premisser:
1) Det er tenkelig at muslimer blir i flertall i løpet av overskuelig tid (hvorfor skulle Dagbladet ellers ta opp temaet?).
2) Islam/muslimer generelt er på en eller annen viktig måte et problem (hvorfor skulle ellers Dagbladet a opp temaet?).
3) Muslimer har felles interesser og en felles politisk agenda (hvorfor skulle det ellers være relevant om de blir i flertall?).

Premiss (1) faller på sin egen urimelighet. Hvordan 80.000 muslimer i løpet av 1-2 generasjoner skal bli flere millioner er for meg et mysterium.

Premiss (2) er i hovedsak uten grunnlag. Enda viktigere er den voldsomt overdrevne oppmerksomheten dette "problemet" får. Mange av de reelle problemene som avdekkes henger oftest sammen med andre ting, f.eks. språkproblemer, innfødtes fordommer, utestengelse fra arbeidsmarkedet, utestengelse fra arbeidsmarkedet, arbeidsforhold etc.

Premiss (3) er viktig fordi man da kan anta at dersom "muslimene blir i flertall" (Dagbladets formulering) så vil de også ta den politiske makten og underforstått innføre islamsk styresett. Dette er også et premiss uten grunnlag. Norske muslimer har bakgrunn i en rekke vidt forskjellige land (inkludert Norge) i minst tre verdensdeler. Hvorfor kan man ta for gitt at somaliske, iranske og bosniske muslimer har samme politiske ståsted når selv to trøndere som har vokst opp vegg i vegg er politisk helt uenige? Etniske muslimer finnes i alle partier i Norge, til og med Krf og Frp henter stemmer blant muslimer. Dersom muslimene i Norge har en felles islamistisk agenda, hvorfor har finnes ikke et islamistisk parti i Oslo?

Til sammenligning:
De siste årene har 50-100.000 polske katolikker kommet til Norge, selv om mange drar tilbake når arbeidsmarkedet er dårligere blir mange værende. Disse kommer i tillegg til de 50.000 katolikkene som bor her fra før. Katolikkene har jo prevensjons- og abortforbud, så hvorfor er det ingen som er redd for at katolikkene blir i flertall? Den katolske kirke har jo temmelig aparte syn på både det ene og det andre.

Andre religionssamfunn holder seg også under radaren. Fundamentalistene i Smiths venner (6000 medlemmer), Pinsevennene (40.000) og Jehovas Vitner (15.000) holder på med sitt uten at offentligheten bryr seg, mens en imam som slipper en promp i nordavinden umiddelbart får førstesideoppslag.

Vi er altså i en situasjon der 2 % av Norges befolkning er den viktigste gjenstand for debatt, en jevnt over ekkel sådan.

Kort sagt:
Kan vi vennligst få igjen de gode gamle pakkisene, vi har fått nok av islam.

Debatten Dagbladet legger opp til er egentlig en debatt vi bør la være å ta: "Den opphengthet av demografi som nå er blitt mainstream i norsk offentlighet bygger på oppfattninger om at visse mennesker er et problem gjennom sin blotte eksistens," sier Esbati.

Esbati tar også den meget effektive jødetesten: "Hva skjer om det blir for mange jøder i byen?" Kanskje det er en debatt Dagbladet burde ta?

Eller hva hvis robotene overtar Norge? Får vi da et kaldere samfunn? Eller hva om trærne blir i flertall? Får vi da et mer naturlig samfunn?

Se også (....). og Heger i Dagsavisen.

Tilføyelse: Aslak Nore (sønn av selveste Fløgstad) konstaterer bombastisk at det ikke finnes islamofobi i Norge. Hvilket grunnlag har han for å påstå dette? Ikke noe annet enn sin egen synsing. Nore blander dessuten sammen alminnelig diskriminering og islamofobi som er en tilstand i offentligheten, en diskurs. Nores eneste begrunnelse for at islamdebatt er så overordentlig viktig: "Den amerikanske forskeren Drew Westen har vist at moralspørsmål - som religion - gir større fysiologiske utslag enn noen andre saker. Lik det eller ikke, men det er ingenting som provoserer oss like mye som folk med andre verdier." Makan til sludder.

Tilføyelse 2: Journalistene driver journalisme, konkluderer Jan F. Hovden i sin doktoravhandling. Det har jeg på følelsen lenge. Takk (som alltid) til Hjorthen for link.

Siv Jensen ler nok hele veien til stemmelokalet, som det Politiske dyr så presist påpeker.

Hege Storhaug skriver Frps program

Hege Storhaug korstog mot islam og mot innvandring sponses pussig nok av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, samtidig arbeider hun som rådgiver for utforming av Frps program. Storhaugs innspill blir limt rett inn i Frps program i følge Per Sandberg.

Fra Klassekampen 15.juni s.8:
------------------------------------------------------------------------
Da Hege Storhaug deltok på Frps programkonferanse i Drammen, sa nestleder i Frp Per Sandberg til FrpTV at «Hege er inne på nesten samtlige av de områdene vi har hatt fokus på, både når det gjelder programarbeid, men også i stortingsgruppa vår gjennom seks-sju år».

På spørsmål fra FrpTV om hva Hege Storhaug synes om å bli en del av programprosessen til et politisk parti, svarer Storhaug at «det hadde passet oss utmerket hvis vi hadde vært det for alle partiene».

Sandberg beklager også at ikke flere lytter til HRS, og viser til at i flere andre land, deriblant Danmark, er hun mye mer anerkjent enn i Norge. Han lover at HRS sine innspill skal ivaretas i Frps program.

- Det aller meste er faktisk ivaretatt i forhold til det hun er opptatt av, men noen nyanser har vi, for eksempel i forhold til helseundersøkelser og søskenbarn, sier han.

I samme avis motsies Sandberg av Per Willy Amundsen:
"- Vi har ikke et direkte forhold til HRS. Men vi leser rapporter, bøker og publikasjoner de har kommet med. De har vært og er en viktig stemme i integreringsdebatten, som har versert i Norge i mange år."

Lovlig ran i Bodø

Bodø kommune vil ekspropriere et populært friområde ved Soløyvann. Grunneieren er tilbudt noen få kroner kvadratmeteren for det 10 mål store og meget attraktive strandområdet. Grunneieren har aldri lagt noen hindringer i veien for allmennhetens bruk av området, likevel vil kommunen beslaglegge området for å sikre friområdet for allmennheten.

Prisen er selvsagt latterlig lav, markedspris er kanskje 100 (hundre) ganger høyere. Grunneieren kan selvsagt ikke selge på det åpne markedet fordi området ikke er regulert til hytter. Hvem er reguleringsmyndighet? Joda, kommunen. Hvem vil ekspropriere? Joda, kommunen. Hvem bestemmer prisen ved ekspropriasjon? Kommunen igjen.

Dette er maktmisbruk av verste skuffe. Når skal rettsvesenet begynne å håndheve grunnlovens beskyttelse av privat eiendomsrett? Når skal det bli slutt på at kommune og stat opptrer både som regulator og økonomisk aktør i en og samme sak? Når skal de såkalt borgerlig partiene begynne å beskytte privat eiendom? Er Høyre og Senterpartiet nedlagt?

Gerhard Helskog om Storhaug og HRS

Klassekampen, 13.juni 09 s.8

---------------------------------------
- Jeg var sjokkert
Gjenganger: Amal Aden er ikke alene om å være kritisk til Hege Storhaugs metoder. Gerhard Helskog jobbet med Storhaug i 2000.

- Jeg har veldig dårlige erfaringer med Hege Storhaug, sier Helskog, som jobbet med Storhaug i TV 2.

Han refererer til arbeidet med Rikets Tilstand-dokumentaren «Norske jenter omskjæres», hvor Storhaug var ansatt som researcher. Dokumentaren var startskuddet for en lang diskusjon om omskjæring i Norge, blant annet frontet av Kadra, som med skjult kamera dokumenterte at flere muslimske ledere i Norge offisielt tok avstand fra omskjæring av jenter, samtidig som de anbefalte inngrepet overfor sine egne trosfeller i Norge, ifølge bedømmelsen fra SKUP-juryen, som belønnet dokumentaren med et diplom i 2000.

- Storhaug bidro til å holde kontakt med et stort kildenett. Det er kjent at hun fikk sparken hos oss. Det har noe med hvordan hun behandlet folk og kilder. Jeg skal aldri ha noe med henne å gjøre igjen, og jeg kommer aldri til å stole på hvordan hun behandler folk, sier Helskog.

- Så kritikken som nå framsettes overrasker ikke?

- Jeg kjenner ikke de sakene som kommer opp nå, men jeg mener vi har forsøkt å si fra om dette i en god stund. Det jeg tror gjør dette vanskelig er at Hege Storhaug har hatt rett i veldig mye, hun har kommet med relevant kritikk mot dere i Klassekampen og mot venstresida. Jeg er enig med Storhaug i at dere har gått dere bort når det gjelder kvinners rettigheter, og at dere opererer med en dobbel standard der noe er greit for kvinner med muslimsk bakgrunn, mens noe annet gjelder for etnisk norske kvinner, sier han.

Uakseptable metoder

- Hun har utvilsomt store kunnskaper, men jeg var sjokkert over måten hun gikk fram på. Men at jeg ikke stoler på henne, betyr ikke at hun ikke har rett i mye, sier han.

- Mange politikere syns det er befriende at hun har et bredt kildenettverk, som hun riktignok svir av og fornyer. Hun får støtte av politikere som sitter sentralt i departementene, og ikke minst av høyresida, sier Helskog.

- Nettopp vi som er enige med henne i en hel del av det hun sier, må være de første til å si fra når hun bruker metoder som vi mener er uakseptable, sier Helskog.

- Hva mener du, mer konkret?

- Det er todelt. Det ene, som er kjent, er at hun ikke klarte å verne om anonymiteten til kilder. Det er en dødssynd i journalistikken. Det andre handler om hvordan hun omgås og behandler folk. Jeg var veldig i tvil om hun greide å holde en profesjonell distanse til menneskene hun skulle ta ansvar for. Jeg hadde en dårlig følelse av at hun ikke forsto når hun tråkket innenfor folks private liv, og jeg hadde en følelse av at målet helliger middelet for henne. Jeg hadde en klar følelse av at de menneskene hun skulle hjelpe, opplevde henne som en belastning. Da blir jo alt snudd på hodet. Jeg gikk og lurte på om hun var ganske grenseløs, sier han.

Juryordningen blir stående - inntil videre

Høyesterett sier at norsk jurypraksis ikke strider mot menneskerettighetene.

Dermed får juryordningens forsvarere et pusterom. Selv vil jeg gjenta det jeg har sagt før: Juryen vurderer bevis for å etablere med størst mulig sikkerhet hva som faktisk har skjedd og om tiltalte dermed har gjort seg skyldig i et lovbrudd. I slike saker er jussen nokså enkel, mens fakta og bevis er uklare. Legfolk har dermed (minst) like gode forutsetninger som jurister når det gjelder å vurdere bevis.

Som Inge Hansen påpeker i Aftenposten (13.juni):
"Selv om juryen bare svarer ja eller nei på skyldspørsmålet, mener Høyesterett at en rekke mekanismer sikrer at lagretten treffer sin avgjørelse etter en samvittighetsfull prøving av bevisene på grunnlag av en riktig lovforståelse.
Blant de mekanismer førstvoterende Hilde Indreberg peker på, er presise spørsmål til lagretten. Spørsmålene utformes av rettens administrator etter forslag fra aktor og baseres på innholdet i tiltalebeslutningen. Hvert spørsmål skal gjelde én tiltalt, ett straffbart forhold og én straffebestemmelse."

Altså: Fagdommerne (juristene) tar seg av lovanvendelsen og juryen tar seg av bevisvurderingen. Juryen behøver ikke forholde seg til komplisert juss.

Jeg har problemer med å forstå hva som er problemet med denne arbeidsdelingen.

Se Dørums kommentar: "Venstre ble dannet for å innføre juryordningen. Denne sloss vi for å beholde. Vi vil kjempe mot en endring som bidrar til at fagdommerne vil dominere i rettssalene på bekostning av lekdommerne. Bare ved å beholde og forbedre juryordningen vil vi sikre at vi ikke går tilbake til et embetsmannsvelde i norske rettssaler, sier Odd Einar Dørum."

Høyre har på sin side fått det for seg at juryordningen er en hemsko for å putte flest mulig antatt kriminelle i fengsel:
"For å bekjempe kriminalitet vil Høyre (blant annet): avvikle juryordningen og erstatte den med en stor meddomsrett sammensatt med fagdommere og lekdommere, og et krav til kvalifisert flertall for å finne en tiltalt skyldig."

Nok en grunn til å stemme Venstre.

Innvandrere fyller krisesentrene

En av fire beboere på de største krisesentrene i Bergen er innvandrerkvinner, skriver Aftenposten i dag. Men: Dette dreier seg om innvandrerkvinner som er gift med norske menn.

Slik behandler enkelte norske menn sine "postordrebruder":
- slår
- voldtar
- låner dem ut til venner
- truer med utkastelse
- etc..

For noen dager siden ble vi av reiselivsforsker Hanne Herland forklart hvorfor norske menn foretrekker russiske og thailandske damer. Nå forstår vi det enda bedre.

Thailand: Et sex- og matparadis!

Reiselivsforskeren Hanne Nabintu Herland har vært på studietur i Thailand og kan gledesstrålende fortelle norske menn om dette paradiset:
- Det er så mange fæle norske kvinner. Thai-damene er stille og gjør som mannen sier. Jeg vil helt klar anbefale norske menn å finne seg thailandske koner. De liker sex og er gode til å lage mat, ja og thai-maten er jo deilig, sier Herland foran den lydhøre forsamlingen.

- Selv elsker jeg sex, og forstår godt at disse thai-damene knuller både sent og tidlig. Man trenger ikke være sosialantropolog for å forstå at thaiene elsker sex, selv var jeg bare noen dager i Bangkok og Pattaya, og forsto raskt hvorfor norske menn reiser ned hit, thai-damene er jo så snertne, underdanige og yndige. Norske menn jeg snakket i baren sier det er deilig å pule med thaidamer, maten de lager er jo også deilig, poengterer Herland.

Hun kritiserer også norske kvinneblader for ensidig fokus på samleiestillinger, men lite snakk om troskap, ansvar og omsorg i parforhold. Vi trenger mer varme og mindre ensomhet, tilføyer hun.

- Kristne, norske verdier er på kanten av stupet. Europa er på kanten av stupet. Vi er i ferd med å få et hedonistisk samfunn, og hedonisme avler egoisme. Folk puler først med den ene, så med den andre, det oppmuntres konstant til sex. Hvor ble det av måteholdet og kyskheten? For ikke å glemme all matpornografien på TV og i bokhandlene. Tenker ikke folk på annet enn mat og sex, avslutter hun med tyngde.

Milliardærer mot innvandring

En håndfull av Norges rikeste menn har startet en innsamlingsaksjon for Fremskrittspartiet, skriver DN og E24.

Aksjemegler Stein Hansen i Arctic Securities har et enda mer direkte budskap i den eposten han har sendt ut: «Våkn opp er ordet som gjelder nå! Vi ender opp i et land hvor det som gjelder er å være uføretrygdet eller medlem av Taliban! Vi trenger en regjering som tar kontroll over innvandringen og belønner de som vil og kan jobbe. Norge gir snart høyere lønn til disse gruppene (som har blitt meget store) enn hva en sykepleier, polititjenestemann har!», skriver Hansen i følge DN.

Partiet for folk flest? My ass. Stemmekveget vil jo tape økonomisk på Frpisme i praksis. Eller?

Til sammenligning (joda, jeg vet det er ufint, men kan ikke la være): Hitlers NSDAP lykkes å appellere både til frustrerte småborgere (bare i begrenset grad den store arbeiderklassen) og til storkapitalister som Krupp, Kirdorf og Thyssen (til og med amerikanske Henry Ford), men oppslutningen var særlig stor blant kristne protestanter i utkantene.

Storhaug og HRS: Kriminelle metoder?

Det har lenge vært kjent at Hege Storhaug og HRS har en diskutabel agenda og en argumentasjon med klare rasistiske trekk. Nå skriver Klassekampen at også metodene de bruker i sitt "menneskerettsarbeid" er tvilsomme og på grensen til det kriminelle:

• Unge innvandrerjenter skal ha blitt tilbudt tusen kroner for å si at de er omskåret, eller truet til å bruke hijab.
• Hege Storhaug skal ha sagt at hun har tatt lydopptak av Amel Aden, og truet med at dette vil bli brukt mot henne.
• Aden skal ha blitt presset til å hente inn taushetsbelagt materiale fra barnevernet.
• Hun er også blitt oppfordret til å late som om hun er «kommet tilbake til» islam for å hente inn opplysninger fra moskémiljøer. Selv sier hun at hun aldri har forlatt religionen sin, og hun opplever det som krenkende at de tar det for gitt at hun vil «utrydde islam».

Unektlig noe komisk at en organisasjon med "human rights" i navnet argumenterer på tydelig rasistisk måte, arbeider for å utrydde en bestemt religion og bruker metoder som de personene man skal hjelpe opplever som krenkende. Det blir urkomisk når en aggressiv islam-kritiker som Hege Storhaug fresmtilles som ekspert på islam. Hva blir det neste? At man oppsøker Hamas for å få saklig informasjon om Israel?

Det er ikke første gangen Storhaug og HRS får så hatten passer:

"Kadra, Nadia og Saynab anklager den profilerte feministen for å ha presset og sviktet innvandrerjentene.

- Human Rights Service har presset jenter til å fortelle overdrevne historier og avsløre hemmeligheter i miljøet, slik at stiftelsen kan få enda mer penger av lettlurte politikere, hevder Saynab.

- Vi er ikke ofre lenger, og jeg er lei av at organisasjoner ser kroner når de ser oss. Jeg vil ikke ha noe mer med Human Rights Service eller Hege Storhaug å gjøre. Etter min personlige erfaring med dem, advarer jeg også andre jenter mot å ta kontakt med organisasjonen, sier Nadia.

- Hege Storhaug vet ikke forskjell på kultur og religion. Hun snakker om å beskytte unge jenter, men gjør det ikke. Til tider gjorde hun livet mitt til et helvete, sier Kadra."

(sitat fra VG-artikkel som senere ble kritisert av PFU for at meningsytringer ble fremstilt som fakta)

"I årevis har talspersonene for innvandrermiljøet måttet forsvare seg mot angrep fra Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS)," skrev Abid Raja samme år.

Storhaug og HRS må gjerne få holde på med sitt tøv, men de må strippes for den lille legitimiteten de har. Det er en skandale dersom dette inkompetente rasismereiret fortsatt får statsstøtte.

EDIT: Human Rights Service mottar 1,8 millioner i årlig statlig driftstøtte via Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), som sorterer under AID. I 2002 mottok de støtte direkte via statsbudsjettet. Da ba tidligere barne-og familieminister Laila Dåvøy (KrF) Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vurdere om de skulle åpne sak mot HRS. Kontroll- og konstitusjonskomiteen åpnet aldri sak og HRS fikk fortsatt driftstøtte. Frp har helt fra stiftelsen ble opprettet vært HRS´ garantist på Stortinget, siden de i første omgang sørget for at Storhaug og Karlsen fikk en post på statsbudsjettet. (Klassekampen 13.juni 09, s.7)

FNs menneskeretter fastslår blant annet religions- og tankefrihet - herunder rett til å gi uttrykk for dette gjennom privat eller offentlig. Storhaug, ser det ut til, kjemper for den rene kultur.

Se også Utrop, Frp-koden og Hjorthen

Intelligent kommentar av Ida Jackson.

EDIT: På bakgrunn av en interessant meningsutveksling med Bjørn Stærk bør jeg kanskje presisere begrepsbruken. På grunnlag av det Storhaug og HRS sier og skriver kan jeg entydig konkludere med at Storhaug hevder at noen folkeslag (definert ved utseende/gener, religion, språk etc) er mindre verdt enn andre (selv om hun er en smule nedlatende i tonen). Storhaug/HRS er imidlertid helt klare på at de er bekymret for demografien i Norge og Vest-Europa (blant annet ved at mange innvandrerkategorier har høy fødselsrate), dette må jo bety at Storhaug mener at det er innvandrerne (les: muslimene) som personer som er problemet. Dette handler ikke om å være kritisk til problematiske aspekter ved islam, men om å være fiendtlig innstilt til muslimer som en gruppe mennesker. Dette er jevngodt med rasisme.

Så det evige maset om at muslimer ikke er en rase: Det driter jeg i. Om fiendtlig innstilling til en folkegruppe er basert på folkegruppens religion, utseende ("rase"), skikker ("kultur"), språk, kjønn, seksuell orientering eller bosted er helt underordnet. Dette utdraget fra Hans Rustads nettside er et godt eksempel i så måte: "Det er ikke hennes hudfarge, som er mørk, men det er kulturen hun bringer med seg og puster ut: det er som å se et marsvesen ved høylys dag."

Jeg bør også presisere: Jeg mener ikke at Storhaug og hennes tenketank er rasister, jeg sier bare at argumentasjonen og arbeidsmåten har klare rasistiske trekk. Det er lett å finne en rekke lite flatterende adjektiver for å beskrive Storhaug som person, men det gjør jeg bare i lukket lag.

Jeg må også gi Bjørn Stærk rett i at "rasistiske trekke" ikke er en uttømmende beskrivelse av HRS og Storhaugs arbeid eller politiske posisjon. Det er mulig at "nasjonalistisk" er en bedre generell beskrivelse av deres politiske posisjon. Jeg kommenterte imidlertid konkrete utsagn fra Storhaug og mener derfor å konkludere med at den nasjonalistiske posisjonen er tilsatt en god dose rasistiske perspektiver og resonnementer.

Statskapitalistisk fallitt

Aker-saken viser hvordan regjeringens "aktive næringspolitikk" ender opp som reaktiv krisehåndtering, skriver Michael Tetzschner og Nikolai Astrup, stortingskandidater for Oslo Høyre, i DN 9.juni. Jeg sakser videre:

4,95 milliarder var inngangsbilletten til en minoritetsandel i en minoritetsandel av Aker Kværner. Honnørordene satt løst denne junidagen. For den formidable summen kunne staten motsette seg at hovedkontoret ble flyttet ut. Det ble også fremstilt som om tusenvis av arbeidsplasser var reddet for landet.

Hva kan vi lære av dette?

- At staten må holde avstand til selskaper, hvis den ikke skal komme i konflikt med rollen som lovgiver, eller enda verre: bli en brikke i et spill.

- At aktiv næringspolitikk i virkeligheten er passiv og reaktiv. Talemåter om aktivt og langsiktig eierskap klinger hult, når det eneste som er aktivt er den mediemessige krisehåndtering.

- At politisk nivå og departement kun har styringskapasitet til å utøve eierskap i et fåtall, og helst oversiktlige selskaper.

- At næringsinteresser ikke kan skjøttes av embetsmenn i en byråkratisk forvaltningskultur.

- At det krever mer enn politisk erfaring å befatte seg med næringslivet, selv på overordnet plan. Det er relevant å peke på at de to statsrådene som har prøvd å forvalte mange milliarder krevd inn fra medborgere, hverken har næringslivsbakgrunn eller høyere utdannelse. Selv ikke årelangt medlemskap og grenseløs lojalitet til Arbeiderpartiet kan kompensere for dette.

Regjeringen var ute etter noe helt annet enn økonomisk avkastning, nemlig det vi kan kalle politisk avkastning. I politikk er det oftere viktigere hva handlinger fremstår som enn hva de innebærer. Retorikk rundt "aktiv næringspolitikk", "norsk hovedkontor" og "arbeidsplasser", samt det meget bekvemme ved ikke å gå i veien for Røkkes lanseknekter fra LO, gjorde tilsammen at all kritisk sans var sløvet, der den skulle vært skjerpet.