Hvis journalistene blir i flertall

Dagblad-journalist Astrid Meland er sporty og svarer på kritikk, men det er dessverre ikke så mye substanse i svarene. Meland argumenterer som følger: Meninger som 30 % av befolkningen støtter bør disse komme frem i lyset. Dersom f.eks. 30 % av befolkningen mener at Norge ikke grenser til Finland bør vi altså "ta en debatt" og komme med motargumenter. Eksistensen av Norges grense mot Finland er dermed noe "sentrale debattanter" kan uttale seg om, det er en mening, ikke et faktum.

På grunnlag av dette må jeg konkludere med at dersom journalistene blir i flertall vil skillet mellom kalde fakta og varme holdninger bli opphevet for godt. Alt blir meninger og debatt, man kan ha så mange uforenlige meninger man vil, mens fakta blir forbudt (fakta blir man ør i hodet av).

Kanskje journalistene allerede er i flertall? Kanskje det i lang tid har foregått en snik-journalistifisering av Norge? Snik-idiotisering har iallefall pågått lenge.

Meland tyr også til et hjelpeløse forsøk på å avvise kritikken fordi den er fremført av folk på "venstresiden". Dette trikset forsøkte også Storhaug da hun avviste omskjæringsrapporten fordi den var laget av "forskere i fotformsko". Storhaug har ikke noe motfakta, hun bare synes at resultatene ikke stemte. Debattantene Meland intervjuet bare mener og synes ut av den tomme luft, hverken Meland eller "debattantene" lar seg affisere av fakta eller velbegrunnede prognoser.

Alt dette får meg til å tenke på senator Joe Biden som fortalte om et møte med president Bush der presidenten med et fast blikk understreket at USA var på rett veg i Irak. Biden spurte da: ''Mr. President, How can you be so sure when you know you don't know the facts?'' Bush reiste seg da og la hånden på senator Bidens skulder, og sa: ''My instincts,'' sa han, ''my instincts.''

Eller som en av Bush' rådgivere sa det i intervju med Ron Suskind i NY Times (de er som kjent opptatt av gamle dyder som faktasjekking og kildekritikk):

''That's not the way the world really works anymore," sa han. ''We're an empire now, and when we act, we create our own reality. And while you're studying that reality -- judiciously, as you will -- we'll act again, creating other new realities, which you can study too, and that's how things will sort out. We're history's actors . . .and you, all of you, will be left to just study what we do.''