søndag 7. juni 2009

D-dagen: Politisk historieskriving

Historien som skrives er like mye et resultat av historikernes politiske ståsted som av de faktiske hendelser. 65 års feiringen av D-dagen gir nok en anledning til å minne hverandre om dette grunnleggende poenget.

De alliertes landgang i Normandie er en av de største militæroperasjoner som er gjennomført. D-dagen er mytologisert både gjennom populærkulturen og av faghistorikere. Likevel krevde landgangen forbausende få ofre, omkring 2500 soldater ble drept ved selve landgangen.

- Mye av det du kan om krigen er myter, sier den britiske historikeren Norman Davies. Kampene i øst lar seg rett og slett ikke sammenligne i størrelse med det som skjedde på andre fronter. D-dagen var en svært risikabel operasjon som ble glimrende utført, men Berlin og Tysklands fall var stort sett russernes fortjenes.

- I virkeligheten var den sovjetiske krigsinnsatsen så overveldende at nøytrale historikere i fremtiden neppe vil karakterisere briters og amerikaneres bidrag til krigen i Europa som noe særlig mer enn en god birolle, sier Davies til Dagbladet.

Davies understreker noe som knapt kan understrekes for ofte: Andre verdenskrig foregikk i hovedsak i Øst-Europa og innenfor Sovjets grenser. Hviterussland alene mistet 2,3 millioner av sine innbyggere, altså rundt regnet 30 % av hele befolkningen - intet mindre enn grotesk. Polen mistet 17 % av befolkningen, hvorav omlag halvparten av de drepte var jøder. Til sammenligning var dødsraten i den tyske hæren under 30 %, mens dødsraten i det amerikanske militæret var på litt over 2 % (to prosent).

Land som Norge og USA, hvor det er utstrakt mytoligsering av krigen, var praktisk talt ikke påvirket av krigen sammenlignet med Polen, Litauen, Jugoslavia eller Sovjet.

Og nei, krigen begynte ikke i 1940 (slik vi i Norge later til å tro) eller i 1941 (slik en del amerikanere later til å tro).

Ingen kommentarer: