I årevis har Erling Fossen og andre såkalte urbanister tutet oss ørene fulle om bylivets fortreffelighet. "Urban" har i mange år vært det plusseste av norske plussord. Urban er formodentlig motsetningen til alt som er treigt, ufikst, sirompa, provinsielt, ukultivert, kjedelig.
— Denne kolleksjonen skal være veldig urban, samtidig som den viser mine signatursymboler og ikoniske former, sier designeren Williamson til Dagbladet.
Frperne tror ikke på på innvandringshumanister, liberale friheter, urban livsstil eller klimaforsker, skriver John Egeland.
Selv om det er nokså vagt og uklart hva "urban" egentlig er, har byveksten i Norge blitt tatt til inntekt for "det urbanes" uimotståelige tiltrekningskraft. Det er særlig den sterke folkeveksten i og rundt Oslo, Norges eneste storby, som forklares på denne måten.
Men neida. Aftenposten kan nå melde at hver tredje Oslo-boer helst vil flytte på landet, og bare en tredjedel av Oslo-boerne har sterk tilknytning til byen. Tallene blir enda mer interessante når vi ser på folks grunner til å bli værende i Oslo: Nær familie/venner (37%), jobbmuligheter (30%), kulturtilbud (9%), fritidstilbud for barn/unge (3%). Enda verre: Det er personer under 44 år som helst vil flytte, og det er naturen som drar folk ut av byen. Disse tallene må være nedslående for Fossen og andre urban-fundamentalister: Det er jobb og familie som holder folk i byen, ikke bylivets mer abstrakte gleder.
Urbanismen finnes stort sett bare i Fossens hode.
Høye bølger og opprørt hav
for 13 timer siden
3 kommentarer:
Sånn har det vel alltid vært - mange drømmer om et "naturlig" liv ute i ødemarken, men de blir værende i byen allikevel av praktiske årsaker. Og når man først skal bo i byen kan man vel like godt forsøke å like det også?
Bylivet har definitivt sine positive sider, noe også undertegnede utnytter til fulle! :)
Oslo har vokst sammenhengende siden begynnelsen av 80-tallet og har nå en årlig vekst på over 10 000 i året. Noe er fødselsoverskudd, noe er utenlandsk innvandring, men også nettoinnflytting fra andre steder i Norge er markant. I teorien skulle folk sikkert gjerne bodd i ødemarka, og våknet opp med istapper i skjegget fordi det er 35minus, og sagt med Lars
Monsen: Nå har jeg det bra gett. I praksis flytter de til Oslo (eller nabokommunene).
Legg inn en kommentar