lørdag 20. juni 2009

Dagbladet - organ for science fiction

Tradisjonelt har pressens rolle vært å bringe nyheter (newspaper på engelsk), altså informasjon om ting som faktisk har skjedd. Dagbladet har nå for godt gitt opp denne gammeldagse ideen og gått over til science fiction - ville spekulasjoner om ting som kan skje. Fakta og nøkterne analyser er for kjedelige forskere, er den nye redaksjonelle linjen. Grunnløse påstander som appellerer til folks forfengelighet eller fordommer selger mye flere aviser. Dessuten blir man bare forvirret av all denne kunnskapen og alle disse nyansene.

Oppdatering: Det viser seg at Dagbladet innimellom også får plass til litt fakta.

9 kommentarer:

Admin sa...

Ja det er morsomt.

Utgangspunktet for artikkelen er at SSB mener at det er svært lite sannsynlig at ting X vil skje.

Så går man ut og spør 12 personer om hvordan landet vil se ut om X allikevel skulle skje.

Og nå spør man, i fullt alvor, "var det feil av oss å trykke dette?"

http://www.concurringopinions.com/archives/images/WWN%20cover.jpg

Konrad sa...

Absurd oppkonstruert

Bjørn Stærk sa...

Sarkasme er billig, og det hverken overbeviser annerledestenkende eller forhindrer debatten i å fortsette.

Det jeg lurer på er: Hvis debatten om Islam i Norge er så ille, (og det er den), hvorfor gjør dere ikke noe med det? Jeg skrev noe om dette for et par år siden - men så langt har det gått som jeg fryktet, ikke som jeg håpet. Folk synes det er morsommere å stå rundt og være spydige. Kanskje er det ingen som virkelig har noe konkret å bidra med, bare velformulerte følelser?

Konrad sa...

Du har et poeng, men hva er alternativet når debattene er så utstudert meningsløse?

"Mit dummheit kämpfen Götter selbst vergebens"

Bjørn Stærk sa...

Det er vel å gi opp ganske lett? Omveltninger i hvilke premisser viktige debatter føres på har skjedd jevnlig i århundrer, og spesielt de siste 50 årene.

Men du må ha mer å komme med enn spydigheter. Dvs., de må isåfall gå dypere. Spesielt i dag, hvor sarkasme er et av de mest oppbrukte våpnene i politisk debatt.

Admin sa...

Stærk: ang. "gjøre noe med det". Punkt 1 er å få meningsløs hets og fordomsbygging bort fra spaltene.

Og det gjør man best ved å påpeke det når man ser det.

Er ikke det konkret nok?

Alternativet hadde jo vært å la være. La være å debattere og kritisere motstandernes vinklinger og argumenter.

Om spydigheter og sarkasmer ikke "fungerer" det vet jeg ikke noe om. Og ikke bryr jeg meg heller.

Konrad sa...

Bjørn og Brumle:
Norsk islamdebatt er ille, det er vi enige om. Den er ikke bare ille, den er overveiende irrelevant. Mitt forslag er derfor å legge den ned. Spydigheter er muligens ikke det beste våpen, men det er som nevnt tidligere håpløst å gå inn i en debatt som i utgangspunktet er meningsløs.

Bjørn Stærk sa...

"Punkt 1 er å få meningsløs hets og fordomsbygging bort fra spaltene. Og det gjør man best ved å påpeke det når man ser det."

Flott, men gjør det da. Kritiser f.eks. Hege Storhaug for det hun sa i den artikkelen. Der ligger eventuelt problemet, ikke i at aviser oppsummerer en debatt som allerede foregår.

Enda bedre: Kritiser det du er uenig i på en måte som bidrar til å endre de dårlige premissene debatten i dag føres på. (Men jeg vet ikke hvordan.)

Konrad sa...

Bjørn:
Der ligger problemet.

Jeg kan f.eks. motsi Storhaug slik: "Nei det blir ikke sharialov i Norge" (men da har jeg allerede akseptert premisset om at muslimene blir i flertall)

Eller slik: "Nei, muslimene blir ikke i flertall" (og da har jeg allerede akseptert premisset om at muslimflertall er fryktelig skummelt, ellers hadde jeg ikke tatt meg bryet)

Altså, den eneste anstendige måten å respondere på er: "Hele debatten er bare tull fra ende til annen." (da blir man naturligvis beskyldt for å være PK, "ikke tørre å ta debatten" etc)