Lommemannen: Monster eller tulling?

EDIT nr 2: Sissels kloke refleksjoner om saken har nå blitt publisert av Dagbladet. 10 poeng til Sissel og 1 poeng til Dagbladet.

EDIT: NRK melder at politiet understreker at flere personer kan stå bak sakene som så langt har vært knyttet til den nå pågrepne Lommemannen.

Politiet har etter alt å dømme endelig pågrepet den beryktede Lommemannen. I følge nyhetsrapportene har den pågrepne antakelig holdt det gående med samme metode i så mye som 30 år. Selv om politiet altså har brukt lang tid, er det likevel en liten seier for politiets samordnete innsats de siste månedene.

Omtalen av saken har imidlertid blitt en smule hysterisk. Det har ikke manglet på krav om streng straff for Lommemannen, noen har til og med krevd at han må stenges inne så lenge han lever. Men så kommer altså advokat Tor E. Staff og sier at forholdene han er siktet for ikke er så alvorlige.

Kanskje på tide å ta en liten pause og tenke over om Staff kanskje har rett?

Ja for hva er mannen siktet for? Han er siktet for å ha lurt unge gutter til å beføle ham ved hjelp av lommetrikset. Har han voldtatt barn? Nei. Har han brutalt trengt seg inn i kroppsåpninger? Nei. Har han forårsaket fysiske skader og smerte nedentil? Nei.

Har han gjort noe ulovlig? Helt klart, han har involvert mindreårige i seksuelle handlinger.

Hvor stor skade kan vi så anta at Lommemannen har forvoldt? Her tror jeg faktisk Staff har et veldig godt poeng: I de fleste tilfellene er det ikke sikkert at barna engang forsto hva som foregikk. Har barna fått varige men av dette? Dette er vanskelig å si noe om, men dersom barna ikke forsto hva som forgikk må jo svaret bli nei. Staffs poeng er jo at vi nøkternt må vurdere alvorlighetsgraden, blant annet i form av varig skade, for å si noe om tiltak mot mannen dersom han er skyldig.

Min konklusjon er altså at Staff i det store og hele har rett. De fleste enkeltsakene Lommemannen er mistenkt for er beskjedne, muligens på grensen til det bagatellmessige. Det er det store omfanget av saker og den lange perioden som gjør dette alvorlig. Lommemannen er etter alt å dømme en tragisk figur som må beskyttes mot seg selv og samfunnet mot ham. Kravene om strengest mulig straff er derfor fullstendig ute av proporsjon, det samme er de voldsomme reaksjonene på Staffs utsagn.

Når Fabian Stang til og med vurderer å politianmelde Staff (muligens for å skåre politiske poeng) for at han gjør jobben sin, er det direkte fjollete og i verste fall skadelig for det åpne og frie samfunn. Uten folk som Staff beveger Norge seg i en ekkel retning, slik Pyrrho så presist skriver. Staff er en av Norges viktigste dissidenter, slik Knut Olav Åmås sier det.