Medieviteren Lars Audun Bråten anmelder norske filmanmeldere (skriver VG) og konklusjonen er: slakt. Jeg har ikke store problemer med å være enig. Bråten bruker eksempelet Funny Games som jeg har skrevet om tidligere.
VGs egen Jon Selås har heller ikke skjønt poenget ser det ut til, selv etter å sett både Hanekes smarte original og den amerikanske remaken: "...man mer føler seg som et forsøksdyr enn som publikummer. Og til slutt føler manipulert - i provoserende grad, " skriver Selås i sin anmeldelse. Funny Games viser ikke frem handlingen, den viser frem vår reaksjon på handlingen og den viser hvorfor vi reagerer som vi gjør. Selås er sint fordi han føler seg manipulert, ja nettopp, det er jo det film gjør! Men Funny Games manipulerer på en måte vi ikke er bekvem med, og viser derfor frem mainstream-filmens enda mer diskutable manipulering.
Nei, Selås, dette er ikke og forsøker ikke å være samfunnskritikk anvendt på "selvgode, trygghetsdesperate og overpriviligerte rikmanns". Filmen viser oss altså hva som skjer inne i hodene våre når vi ikke har en moralsk ramme som kan rettferdiggjøre volden. Mange anmelderne har intetanende bitt på det agnet Haneke har lagt ut, Jon Selås medregnet.
Bør denne turisten betale besøksbidrag?
for 10 timer siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar