DN - Dagens Nyttige idioter?

"Mye står på spill når politiets fremste dataetterforskere sendes inn på åsteder for å finne elektroniske nøkkelbevis. De siste ukene har et tyvetall spesialister jaktet spor som kan felle Sigrids drapsmann.To sko. En sokk. Og en mobiltelefon."

Dette er ingressen i DNs lange reportasje (lørdag 8/9) om politiets bruk av elektroniske spor. Fakta som presenteres er sikkert greie nok i og for seg. Men DNs journalist presenterer få motforestillinger til politiets perspektiv på elektroniske/digitale spor. Alt er i den gode saks tjeneste og journalisten har en imøtekommende innstilling. En gavepakke til forkjemperne for datalagringsdirektivet?

Kulturmarxistene og norske neocons

Nils Rune Langeland ligger i verbal krig med det «kulturmarxistisk sykkelnettverk på Majorstua» som visstnok styrer landet. En av disse kulturmarxistene er muligens Langelands kollega Slagstad som slår tilbake med samme vestlandske glede over aforistisk fynde. Dagbladets Michelet er muligens også en slik kulturmarxist som bruker sykkel i byen, selv om hun kanskje ikke bor på Majorstua. Kanskje har Langeland et lite poeng bak de empiriløse aforismene, like interessant er det norske neokonservative facebooknettverket. De norske neocons er en mangfoldig kategori, men la meg nevne noen kandidater i tillegg til Langeland selv:

• Jon Hustad og gjengen bak "Harde Fakta"
• Harald Eia og gjengen bak "Hjernevask"
• Bård Larsen, Alexandra Larsen og neo-McCarthyistene
• Nina Karin Monsen og ultra-tradisjonalistene
• Hans Rustad m/hoff 
• Christian Tybring-Gjedde (norsk rikmannssønn)

Her er det plass til flere! Bli "venn"!

Retten til å være en kødd

Nok en gang har en høyreradikal tulling begått en barnslig provokasjon, nok en gang benytter noen anledning til å hisse opp folk i Kairo og Libya, og nok en gang er det usual suspects ute: Document.no gir sharia skylden og sier "nok appeasement", Snoen er prinsippiell, Nils August Andresen er kunnskapsbasert og tenksom. 

Nok en gang må vi konstatere at Snoen har prinsippielt rett: Ytringsfriheten innebærer en rett (dog ikke en plikt) til å være en kødd i offentligheten. Denne retten utøver undertegnede titt og ofte. Jon Hustad er heller ikke fremmed for denne modus operandi, han  "prøver verken å være nøytral, hyggelig eller folkelig" skriver Morgenbladet. Bård Larsen benytter også denne retten, selv om han ytterst ukledelig furter når han får svar på tiltale.

På Jon Hustads høyt profilerte neo-con fløy er Nils Rune Langeland sist ute med sin særegne og uspiselige konspiranoia.

Kort sagt: Ytringsfriheten er ikke noe dannet teselskap.

Hvem er "de"?

Konrad driver ikke journalistikk, men nylig hørte jeg på en frimodig samtale mellom to voksne, fornuftige mennesker. Omtrent slik:
- De vil ikke jobbe
- Ikke kan de noe heller
- De driver med flerkoneri, likevel har de rett til familiegjenforening!
- Nå har de også brent den amerikanske ambassaden, jeg tror ambassadøren ble drept
- Ja, og de henger småkriminelle på torget, der borte
- Hvis de ikke steiner dem da
- Og nå har de gått helt amokk med bilbomber igjen, der nede.

Hvem er "de" der nede? Eller er "de" her, eller kanskje "der borte"? Men det er de, det gikk helt tydelig frem av samtalen.

Nils Rune Langelands konspiranoia

Nils Rune Langelands siste sleivspark er av det konspiranoide slaget:

HL-senteret på Bygdøy er ein av mange institusjonar som arbeider med å byggje ein transnasjonal skuldsivilsasjon for å legitimere innvandringa til Vesten.

Fra Langelands intervju med Dagbladet 15.juli 2011 (merk datoen):

- 10. juni 1099 var den dagen da korsfarerhæren brøt gjennom murene i Jerusalem under det første korstoget og satte i gang en massakre på muslimer. Da var krigen i gang. Og den krigen står vi i fortsatt. 

Korsfarerne var de første europeere og datoen 10. juni 1099 markerte et vendepunkt skal vi tro Langeland. Det hevdes også at Langeland har skrevet noe på Facebook om degenererte analfabeter fra Punjab.

Kollega Rune Slagstad mener på sin side at Langeland bare er en unge som gjør rampestreker for å få oppmerksomhet. Slik går dagene i akademia. Ja og i Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen naturligvis.

Surprise! Hans Rustad på Document.no tar Langeland i forsvar.

For å sitere mer fra intervjuet med Dagbladet:

Alle burde lære av de arbeidsomme pakistanske jentene. Men de kommer aldri til å knekke den europeiske koden. De kommer aldri til å forstå hva dette egentlig handler om. Det gjør ikke vi heller, intellektuelt, men vi bærer det med oss, erfaringsmessig.

For å sitere meg selv (september 2011): Hva sier han her? Ja, det tror jeg ikke han vet selv heller.

Men Langeland har glimtet til  med sine aforismer, det skal han ha.

- 100 barn dør hvert år av omskjæring i USA

"Et anslag på omskjæringsrelaterte dødsfall hos guttebarn i USA finner vi i Dan Bollingers artikkel(*). Her hevdes det at det i 2009 var 117 slike dødsfall i USA (9,01 dødsfall per 100 000 omskårne guttebarn). Dette utgjør omtrent 1,3 prosent av alle dødsfall blant guttebarn i USA. Forfatteren understreker at dette, i de fleste tilfeller, er selvvalgte dødsfall fordi de kunne vært unngått dersom inngrepet ikke var blitt gjort. Dette betyr at mannlig omskjæring utført på guttebarn har en reell risiko for dødelig utgang og at foreldre i dag tillates å utsette sine barn for en slik selvvalgt risiko i religionens navn." ...dette kunne vi lese på Fritanke.

- Omskjæring er et overgrep uansett kjønn. Det handler om små barns rettigheter. I USA dør 100 gutter hvert år etter omskjæring, uttalte Jenny Klinge (Sp) i sommer.

Men "100 døde" er bare en vandrehistorie påpeker Bjørn Gabrielsen (DN 10/9):

Men tallet er rent oppspinn, fremsatt i et obskurt tidsskrift av en psykolog ved navn Tom Bollinger. I sin artikkel, som Klinge direkte eller indirekte formodentlig har hentet tallet fra, skriver Bollinger selv at "av uforklarlige grunner ble ingen dødsfall grunnet omskjæring" rapportert i tallmaterialet han tok utgangspunkt i. Dette tolker han som bevis for at omskjæring medfører betydelig risiko, en konspirasjonsteori som i prinsippet bør få varselklokkene til å ringe hos leseren. Deretter sammenligner han antall døde jentebarn med antall døde guttebarn, og regner seg frem til at differensen skyldes omskjæring. Han tar ikke høyde for at guttebarn har høyere dødelighet enn jentebarn i samtlige kulturer, uavhengig av om de praktiserer omskjæring eller ikke. Den relative dødeligheten for guttebarn er, pikant nok, forøvrig vesentlig høyere i Norge enn i land som Israel eller USA, der omskjæring er utbredt. 

Både humanistene i Fritanke og seriøse politikere/journalister har bitt på agnet og sirkulert dette tallet 100 som om det var harde fakta. Tallet er imidlertid bare vill spekulasjon. Dette er mildt sagt pinlig for alle som ikke har tatt seg bryet med å sjekke så elementære fakta i en så følsom sak. Man kan nesten få inntrykk av at humanistene samt Klinge har vært så ivrige i sin kampanje at de har plukket opp alle argumenter du har funnet slengt langs veien. At humanistene driver en slik kunnskapsløs kampanje er spesielt nedslående.

Se også Leif Knutsens kommentar.

Max utslag!

Myter om muslimer

Fra Huffington post:

1. Muslimer har høyere fødselsrate - feil
2. Muslimer blir i flertall i Europa - feil
3. Muslimer blir en stor, isolert minoritet i USA - feil
4. Muslimer i vesten er like konservative som muslimer i Pakistan - feil
5. Muslimer er mindre lojale til USA enn andre amerikanere - feil
6. Muslimer er sinte på samfunnet - feil
7. Muslimer heier på terrorister - feil
8. Mohammed er det vanligste guttenavnet i Storbritannia - riktig (1% av nyfødte)

Gjør som Schjenken!

Erik Schjenkens sykdom er forårsaket av det som skjedde i Sofienbergparken 6. august 2007. Schjenken fikk dermed medhold i retten og han har rett på erstatning fra Gjensidige, melder Aftenposten.

Anbefalingen er klar: Tabbet deg kraftig ut på jobb? I alles påsyn? Kritisert i media? Ja, da bør du stå frem med fullt navn og bilde som "offer" slik at du får folkets sympati. Neste trinn er å kreve 1 eller kanskje 3 millioner i erstatning for at kritikken ikke var 100 % treffsikker (at navnet ditt ikke er nevnt er likegyldig, du er likevel ærekrenket, dessuten måtte du stå frem for å korrigere bildet som var skapt). Trinn nr 3 er altså å bli "syk" av "episoden" (den episoden der du avslørte at du gjorde jobben på en meget slett måte) slik at du kan få yrkesskadeerstatning.

For den som har glemt det: Ali Farah ble livstruende skadet i Sofienbergparken. Han fikk 300.000 kroner i erstatning. Offer lønner det seg i hvertfall ikke å være.

Hysj! Kritikk kan koste dyrt.

Bård Larsens retthaveri

Bård Larsen mfl har med rette kritiserte antikverte innslag i partiet Rødts program (dog bar Bård Larsens opprinnelige kritikk preg av dogmatikken fra tiden før dagens rødtere var født). Bård Larsen er ikke bare nostalgisk, men ikke så lite retthaversk: Et svakt innlegg fra Ola Innsett etterfølges et nesten like svakt innlegg fra Bård Larsen der han gnir seg i over å ha fått rett. Bård Larsen gir de aller mest retthaverske indirekte rett.

Arne Johannessen strikes back!

Politiet fikk hard medfart av Gjørv-kommisjonen, på toppen av at politiet ikke gjorde en strålende jobb 22.juli benyttet Arne Johannessen anledningen til å forhandle om overtid og reisetillegg (allerede kvelden 22.juli). 

Men en hardt presset AJ kan kunsten å slå tilbake, angrep er som kjent det beste forsvar. Nå har han hektet seg på Klassekampens kampanje mot byråkratisering og detaljstyring i offentlig sektor. "Kutt her!" Står det krigstyper på Klassekampens forside (5.9). Eller "Her må det kuttes!" som det står på PFs nettsider. Det er fin måte å avlede oppmerksomheten på det som er langt mer enn systemkrise i politiet, når den enkelte politimann også sviktet da det gjaldt som mest.

Tidligere har AJ møtt den betimelige kritikken på vanlig måte: Mer penger! Helt forutsigbart, det også.

Tåkelegg. Avled oppmerksomheten. 

Uslåelig.

Oslo tjener for lite på parkering

Oslo kommune tjenere mer på gebyr (bøter) enn på ordinære parkeringavgifter melder NRK: For alle bøtene kunne kommunen innkassere 111 millioner kroner. Til sammenlikning fikk kommunen inn 110 millioner kroner i billettinntekter.

I oppslaget fremstilles det som at Oslo kommune "tjener rått" på bøter, men det er å snu saken på hodet. Faktum er at det er for billig å parkere i Oslo, så kommunen kunne ha tjent mye på å ta reelt betalt for gateparkering. Nå er det stort sett fri gateparkering også innenfor ring 2. Pendlere kjører bil til jobb i sentrum og parkerer i gate. Det er ganske absurd i en by med godt utbygd kollektivnett. Parkeringspresset på gater både innenfor ringe 2 og ring 3 er for stort.


Bergen kommune har til sammenligning soneparkering der det er 24 timers generelt parkeringsforbud i sentrum, mens områdene nærmest sentrum har fri parkering bare om natten. Beboere får parkere mot en avgift på 3000 kr/år. Oslo kommune kunne tjent godt på en lignende ordning (gjerne med priser omkring 5000 kr/år), dette ville også redusert pendlertrafikken mot sentrum. Dessuten er det meningsløst at bygatene skal stilles gratis til disposisjon for parkering. Bygatene er kommunale veier og utgifter dekkes over kommunens vanlige budsjetter. I motsetning til staten har ikke kommunen inntekt fra egne veiavgifter. Derfor er det helt rimelig at Oslo kommune tar betalt.

Penger å tjene!

Røykeforbud inne, omskjæringsforbud ute

Passiv røyking er uten tvil svært skadelig særlig for barn. Likevel er det fullt lovlig å utsette egne barn for denne barbariske skikken som gir irreversible skader på barn i den mest sårbare perioden i livet. Det er også tillatt for gravide å røyke og drikke alkohol. Senterpartiet var imidlertid mest opptatt av forbud mot omskjæring av mindreårige gutter.

Det samme gjelder Humanetisk forbund.  Mye coolere å vedta noe med brodd mot jøder, muslimer og andre tullereligioner enn å vedta noe som rammer den røykende og drikkende hedning.

Knebler ansatte, men ikke ABB

- Frp hyller ansattes ytringsfrihet. Men ikke når partiet har makt, skriver Paul Bjerke i Klassekampen 30/8:

Noen tilfeldige eksempler: I 2011 het det i lederkontrakten som det Frp-styrte Fredrikstad holdt seg med: «Fagsjef/virksomhetsleder skal opptre lojalt til politiske og administrativt overordnete beslutninger og gi støtte til (min utheving) de valg og beslutninger som tas av fagsjef/kommunalsjef». Og da en rektor kritiserte Frp i lokalavisa, ble han innkalt til skolesjefen og kjefta opp.

På samme side (s.11) i Klassekampen kan vi samtidig lese at Per Sandberg (Frp) ikke vil kneble ABB:

- Å legge lokk på Breiviks kommunikasjon kan gi større skade og være med på å bygge opp de menneskene og organisasjonene som støtter ham. Med åpenhet er det lettere for politiet å følge med på og overvåke sympatisørene som ønsker å støtte hans ideer, sier Sandberg.

Har Frp overgått seg selv i inkonsistens? Interessante tider.

Mot Israel for fred (fra arkivet)

"MIFF" synes å være arbeidshypotesen i NRKs dekning av Israel-Palestina, kom det frem i Cecilie Hellestveits gransking i fjor:

De tre hendelsene Hellestveit konsentrerte seg om er Gazakrigen i 2008, det israelske valget året etter og flotiljen til Gaza i fjor.

– NRK har jevnt over en ganske bred nyhetsdekning. Men det er forskjeller mellom de ulike TV-redaksjonene. Noen av dem har en veldig tydelig narrativ. Der er palestinerne den svake part og det er Israel som må gjøre noe, sier Hellestveit til Journalisten.

Forskeren er overrasket over i hvor stor grad norske politikere, ikke minst den politiske ledelsen i Utenriksdpartementet, opptrer som eksperter og premissleverandører i NRKs dekning.

Hellestveit mente NRKs dekning langt på vei reflekterer den utenrikspolitiske konsensus i Norge, som igjen ligger nær synspunktene til Fatahs moderate fløy og den israelske venstresiden.

– NRK har et særlig ansvar for å tenke over hvilken grunn-narrativ de har, og se om den kan utfordres, fortalte hun Kringkastingsrådet. Hun understreket at denne narrativen er norsk, og ikke NRK-spesifikk.

Fredsforskeren mener den skarpe kritikken fra [den israelske] ambassaden faktisk har noe for seg:

– Israels kritikk er ikke helt revet ut av løs luft. Man kan ikke si at partene Israel og palestinere behandles likt. Men det skyldes ikke en intensjon om å svekke den ene parten.

Medieskapt islamfrykt

"Et klart overtramp" skrev Aftenposten på lederplass i februar 2010 etter IMDi hadde utgitt en rapport om hvordan mediene bidro til irrasjonell frykt for eller negativ holdning til islam og muslimer. Kritikken fra IMDi var helt berettiget, men Aftenposten, som selv har som oppgave å rette et kritiske søkelys, tålte ikke selv å bli utsatt for det samme. Redaktør Haugsgjerd responderte også på kritikken at vi må snakke mer om islam. Vi vår håpe hun har blitt klokere etterhvert.