- Ordføreren er til stede for befolkningen

― Christian Tybring-Gjedde syntes markeringen var ålreit, men at jeg ikke burde vært der fordi det er en legitimering av muslimers rett til krenkethet og raseri. Altså at jeg ikke kan støtte fredelige muslimer i Norge, fordi andre muslimer andre steder i verden har grepet til vold. Det er gammeldags, fordomsfull gruppetenkning. Det har man aldri gjort i forhold til kristne. Ahmadiyya-menigheten er ikke populær blant de andre muslimene i Norge, men jeg har vært flere ganger hos dem. Det er ikke å ta parti. Ordføreren er til stede for befolkningen når innbyggere har spesielle anledninger eller markeringer. Det har jeg tenkt til å fortsette med, sier Fabian Stang til Minerva (min utheving).

Bård Larsen derimot mener det hele var umusikalsk:

Det er ganske spesielt at Islamsk Råd valgte å demonstrere mot Muhammed-filmen, mens sakesløse utenlandske diplomater ble slått i hjel* og raseriet herjet. Det er umusikalsk og uproporsjonalt.

Også Alexandra Irene Larsen har forsøkt seg på denne tynne logikken. Opptøyene i Kairo kan nok være ute av proporsjon med den lille tullefilmen, men markeringen på Youngstorget var jo av helt andre proporsjoner såvidt jeg kunne bedømme. 

Men logikken til 2 x Larsen er mer enn snodig: Fordi noen et annet sted i verden fremmer sitt syn med vold, så kan ikke en person her i Norge fremme omtrent det samme synet på en fredelig og behersket måte. 

*Ja, og hvem sto egentlig bak drapet på Stevens?

Alexandra Irene Larsens "forskning"

På nettstedet forskning.no, "en nettavis med norske og internasjonale forskningsnyheter", resirkulerer Alexandra Irene Larsen sin BT-kronikk om den "uforsonlige profet". I likhet med andre i dette landet har Larsen ytringsfrihet, og har de siste årene benyttet ytringsfriheten til å drive en dårlig kamuflert anti-islamsk kampanje. Det har hun full rett til. Verre er det at hun bruker forskning.no og merkelappen "religionssosiolog" til å gi den politiske kampanjen et skinn av vitenskapelighet og objektivitet. Dette er rett nok ikke misbruk av ytringsfrihet, men det er helt klart misbruk av vitenskapen.

Gamle Max Weber har noen råd som Larsen burde tenke over:

• Som forsker skal du primært være forpliktet til "sannhet" som verdi og ikke se bort fra fakta som er ubehagelige for din egen politiske overbevisning.
• Du bør såvidt mulig unngå å bedra deg selv og andre ved innføre maskerte verdipremisser i form av tilsynelatende nøytrale begreper.
• Du bør delta i verdidiskusjoner for å klargjøre dine verdipremisser.
• Hvis du er universitetslærer bør du avstå fra å drive politisk propaganda fra kateteret.

Det fremste kravet til en forsker er intellektuell rettskaffenhet, i følge Weber. På dette punktet er det store, gapende hull hos Alexandra Larsen.

Valg mellom S*berg og S*berg

Er småpartienes langsomme forlis et tap for Norge? Er det småpartiene som passer på de viktige sakene? Ender vi i praksis med en uformell storkoalisjon Ap-H-Frp?

Les Indregards Toblokksdystopi.

- Vår overlegne kultur

Vi har klart å heve vår kultur til å bli overlegen stammesamfunnenes voldsbaserte kamp om makt. Det unike med vestlig kultur er friheten innbyggerne nyter, og da også friheten til å ytre seg på en måte som kanskje kunne komme til å krenke andre, skriver Alexandra Irene Larsen i BT 28/9.

Bakgrunnen er "Muhammed-bråket". Men det er uklart hva dette har med "stammesamfunnenes voldsbaserte kamp om makt" å gjøre. Er opptøyene i Kairo og Pakistan et utslag av "stammesamfunnenes voldsbaserte kamp om makt" slik Larsen synes å mene? Er det "stammene" som braker sammen i Kairos gater? Hva med andre verdenskrig? Den spanske borgerkrigen? Oppstanden i Ungarn 1956? Nord-Irland? Det greske militærdiktaturet? Vietnam-krigen? Okkupasjonen av Irak? Er ikke dette ferske eksempler på "voldsbasert kamp om makt"? Som vanlig har ikke Larsen belegg for sine vage antydninger.

Larsen mener også at dette handler om "kultur". Mens det for ikke lenge siden var god tone å hevde at den hvite "rase" var de andre overlegne, er det nå helt mainstream å hevde at vår kultur/religion er andre kulturer/religioner (synonym for islam/muslimer) overlegen. Er vår frihet virkelig et trekk ved vår kultur? Jeg trodde det var et trekk ved våre institusjoner, ved vår måte å organisere samfunn og politikk på. Og hva er dette "vestlige"? Hvilke land er med? New Zealand? Hviterussland? Ukraina? Tyskland (før/etter 1945)? Mener Larsen seriøst at vi er en distinkt og ensartet "kultur" over hele dette udefinerte området?

"Hver enkelt må ta ansvar for å tøyle sin egen krenkelse," skriver hun videre. I den overlegne kulturen hun selv mener å tilhøre er det altså den fornærmede som må vise ansvar, ikke den som fornærmer. Ja, dette er en kultur der bæsjevitsens forsvarer er en helt.

Alexandra Irene Larsen er sprekkeferdig av stolthet over vår sublime kultur. Det er ikke en spesielt imponerende posisjon å innta for en forsker og religionssosiolog.

ISLAMISERING!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Det er ikke skolens oppgave å legge til rette for organisert religionsutøvelse, skriver Hege Storhaug.

Ingressen gir inntrykk av at Storhaug vil gå inn i en prinsippiell drøfting, men neida, det er den skumle islam og de skumle muslimene det handler om. En og en muslim kan tåles, men muslimer i gruppe er veldig skummelt. Storhaug understreker at dette ikke handler om terrorfrykt. Nei dette handler om å "stå på det frie demokratiets side" i følge Storhaug.

En trussel mot demokratiet 

dersom det foregår et eget rom 
i skoletiden.

Dødsstraff for drap i Iran

Iran har i utgangspunktet bare 10 års fengsel for drap (nylig skjerpet til 30 år) - denne forbløffende opplysningen fremkommer i en kronikk av Arzoo Osanloo (Klassekampen 27/9). Offerets familie kan imidlertid kreve gjengjeldelse/oppreisning ved at den dømte henrettes i stedet. De relativt korte maksimumsstraffene har gjort at mange velger å benytte denne retten til gjengjeldelse. 

Dersom jeg forstår Osanloos kronikk rett er det store antallet henrettelser i Iran et resultat av denne privatiserte delen av Irans strafferett. Menneskerettsaktivister i Iran bearbeider derfor offerets familie i håp om at de avstår fra å benytte retten til gjengjeldelse. Denne bearbeidingen bygger på Islams lære om tilgivelse og nåde, istedet for de generelle menneskeretten.

Erstatningsrett.

Til kamp for bæsjevitsene

Vi var ganske sikkert mange som da karikaturstriden sto på som verst syntes det var forsmedelig at forsvaret av ytringsfriheten ikke var en kamp om retten til å skille sannhet fra løgn, men om retten til å fortelle en dårlig bæsjevits, om og om igjen. Men slik var det altså. 

Øyvor Dalan Vik konkluderer (i DN  29/9). Ja og slik er det igjen. Landets ledende intellektuelle bruker sitt blankpolerte analytiske verktøy til å si noe vektig om årets bæsjevits.

Den intellektuelle debatts episenter.

Forskjell på ytringsfrihet

«Hvis noen oppfordrer noen til å gjøre noe, så vil helt sikkert enhver gjøre det etter sitt ønske. En vil kunne ta en granat i hånden og planlegge en martyrhandling. En annen vil kunne ta en kniv med seg i hånden og si: Jeg lover, hvis jeg ser en nordmann, skal jeg drepe ham. Hvordan skal jeg kunne vite hva slags reaksjon det vil være?»

Dette sa mullah Krekar og ble følgelig dømt av Oslo tingrett. En rekke andre som har sagt verre ting har blitt frikjent: Nynazisten Sjølie, bloggeren Berge og politikeren Håvar Krane.

Kom Krekar med en trussel eller en frimodig ytring? Uansett: Jeg har ikke registrert en eneste ytringsfrihetsfundamentalist som har talt Krekars sak.

- Islamofascisme og islamofobi i symbiose

"Er de dumme, disse muslimene som protesterer igjen? Som lar seg provosere? Skjønner de ikke at hensikten med denne filmen om Muhammed nettopp er å provosere? Man kan lure. For den reaksjonen vi har sett fra en del muslimer i det siste, er ganske stupid.

Så synes mange å tro at muslimer flest likevel støtter demonstrasjonene fordi de selv føler seg støtt og såret over filmen som hetser profeten Muhammed. Men det vet vi egentlig lite om. En del muslimer er slett ikke særlig såret eller krenket, andre mener det er galt å håne profeten, men bryr seg ikke om å protestere. Og noen er helt klare på at det er galt å gi filmen oppmerksomhet og å protestere mot den - nettopp fordi slik hån er noe deres gud vil ta opp med dem som håner og hetser på dommens dag. Nei, muslimer flest er nok ikke stupide.

Nettopp denne nyanserte holdningen hos muslimer flest, understreker ekstra tydelig det reaksjonære og dumme i voldsreaksjonene. Det gjør likevel ikke voldshandlingene mindre alvorlige. Mennesker har blitt drept og mange skadet. Flertallet av de drepte og skadde er nok likevel å finne blant de voldelige demonstrantene selv.

Protestene har blitt mest voldelige der de som krever konflikt for å oppnå oppmerksomhet om egen organisasjon og sak, har stått bak uroen. Slik sett uttrykker denne konflikten godt hvordan ekstremister på begge sider trenger hverandre for å få bekreftet sine virkelighetsoppfatninger. Islamofascisme og islamofobi inngår i et symbiotisk forhold, de henter næring fra hverandre.

De islamofobe som står bak den usedvanlig dårlige og hetsende filmen om Muhammed, hevder at islam er en voldsreligion, med en profet som var skyldig i krig, voldtekt, pedofili, overgrep og drap på motstandere." 

- Lars Gule i Klassekampen 27.sept (utdrag)


Torkel Brekke skriver tilsvarende (Dagbladet):

Jeg synes det var fantasiløst av Islamsk Råd Norge å organisere demonstrasjon mot Muhammed-filmen, skriver Torkel Brekke. Det er ingen ting galt ved å erkjenne at man blir lei seg av en film. Men man kan faktisk gjøre mer konstruktive ting, enn å ta i mot rollen man blir tildelt i en fortelling som blir laget av en skrullete filmskaper i USA og en skrullete TV-personlighet i Egypt.

Kortslutning

Munch-samlingen må få det museet den burde hatt for mange, mange år siden. Den krevende og utmattende prosessen knyttet til plassering av et nytt museum er uheldig, skriver Edvard Munchs etterkommere i Dagbladet.

Dette er en god illustrasjon på en vanlig kortslutning i denne saken: Det haster med å erstatte det nedslitte museet på Tøyen, derfor må vi øøøhhh akseptere "Lambda", nok et stygt bygg sentralt i Oslo. En klassisk lokaliseringsdebatt er altså låst til en like klassisk arkitekturdebatt, selv om dette er to adskilte beslutninger fremstilles det som en.

Logikk: Tøyen er nedslitt derfor må 

vi få et skjev blikkboks midt i byen.

Alexandra Irene Larsens bløff avslørt

I Morgenbladet 21. september har stipendiat i religionshistorie Alexandra Irene Larsen et forvirrende innlegg om islamisme og blasfemi.

Ul-Qadri sier bare det vi i Vesten vil høre, men i virkeligheten har han tvilsomme holdninger, og støtter blant annet dødsstraff for blasfemi, hevder hun. Samtidig påstår hun at den flerkulturelle avisen Utrop «ved flere anledninger» har «støttet og fremmet» ul-Qadri. Dette er feil. Og det hadde vært lett for Larsen, som er forsker, å finne ut dette ved å gjøre et enkelt nettsøk.

.... skal hennes kritikk ha troverdighet i fremtiden, må presisjonsnivået heves betraktelig.

Dette skriver Are Vogt Moun (redaksjonsleder i Utrop) som svar på Alexandra Irene Larsens innlegg i Morgenbladet.

Mer bullshit

I BT (28.9) skriver Alexandra Irene Larsen nok en kronikk med samme innhold, men litt andre ord enn kronikken i Aftenposten og Vårt Land:

Samtlige vestlige land skal tydeligvis påta seg ansvaret for ytringer fra enkeltborgere, men når relativt store folkegrupper dreper og ødelegger i muslimske land, blir de omtalt som marginale grupper som ikke representerer islam, og som det muslimske samfunn som helhet ikke skal ta ansvaret for. Det mangler logikk.

Hvem er det som har sagt at "samtlige vestlige land skal påta seg ansvar"? Dette er en stråman som Larsen dikter opp for at hennes egen polemikk skal gi mening. Det mangler logikk. 

Videre:

Vi må huske at den samme mobben mange nå støtter som «krenkede», er grupper som forfølger og dreper kristne, og som systematisk spotter jødedom og kristendom i statlig regi.

Hvem er disse "mange" som støtter mobben? Biskop Kvarme og ordfører Stang har jo tvertimot understreket støtten til ikke-vold. Kvarme og Stang uttrykte sympati med norske muslimer, borgere i Oslo, hva har det med "mobben" i Kairo å gjøre? Selv uttrykker jeg ofte sympati med palestinerne i deres vanskelige situasjon, som hovedsakelig skyldes Israels politikk. Betyr det at jeg "støtter" palestinsk "mobb" som sprenger israelske skolebarn i lufta?

Larsen klarer heller ikke å legge skjul på tilfredsheten ved å tilhøre en overlegen kultur:

Vi har klart å heve vår kultur til å bli overlegen stammesamfunnenes voldsbaserte kamp om makt. Det unike med vestlig kultur er friheten innbyggerne nyter, og da også friheten til å ytre seg på en måte som kanskje kunne komme til å krenke andre.

Det snodige er da at Larsen ikke vil tildele f.eks. Fabian Stang denne ytringsfriheten der den er "malplassert".

Alexandra Irene Larsen knebler ytringer

Alexandra Irene Larsen synes det ikke passer seg å kritisere ytringer når folk har blitt drept (påstanden gjentas i en liknende kronikk i Fædrelandsvennen):

Om muslimer kun hadde blitt skuffet over enkeltpersoners ytringer, kunne man tatt debatten om hva som er anstendig ironi og ikke. Når mord av uskyldige har funnet sted blir en slik debatt malplassert.

Dette står i skarp kontrast til hva Alexandra Irene Larsen (samme person) skrev kort etter 22/7:

Å undertrykke offentlig åpen debatt om innvandring og islam kan føre til mer vold og mer sosial uro (...) Selvfølgelig skal vi alle være oppmerksom på og motarbeide rasisme der den eksisterer, men det er særdeles uheldig å prøve å kneble en åpen debatt om de problematiske sider ved integrering og innvandring slik vi har sett tendenser til i Norge. 

Etter 22/7 skulle altså det faktum at uskyldige var drept ikke legge noen demper på debatten. Da var det spesielt viktig å fortsette å debattere den type problemer ABB mente å se i det norske samfunn og som ledet ABB til Utøya. Da var det slett ikke "malplassert", til tross for ABBs uhyrlige handlinger. Det er imidlertid ingen som har blitt drept i Norge som følge av filmen "Innocence of Muslims", likevel mener Larsen at nå i denne situasjonen må vi virkelig bruke finfølelse, i fjor sommer derimot var finfølelse ikke et tema.

12. august 2011 benyttet Larsen også anledningen til å understreke at det tross alt er kristne som trakasseres mest. En nokså sprek tolkningen av den lille flisen av statistikk hun da la frem.

Uansett: Alexandre Irene Larsens retoriske krumspring er like gjenomskuelige som klar høstluft.

Gjennomsiktig.

- Muslimer bør kokes levende for å hindre ekstremisme

Ikke nok med det: Amon Rautiainen hevdet det ville være patriotisk å henrette statsminister Jyrki Katainen  og finansminister Jutta Urpilainen. Les mer om politisk small-talk i Finland, her er mer på engelsk.

Ekstreme metoder for... øhh 

å fordrive ekstremisme.

Ytringsfrihet på tomgang

Kortfilmen "Innocence of Muslims" og noen muslimers reaksjoner på den har nok en gang fått ytringsfrihetsfundamentalistene til å lukte blod. Til tross for pompøse påstander om "kulturkamp" er den rituelle tilbedelsen av ytringsfriheten like uinteressant som før. Og akkurat som sist gang er den lille filmen en dårlig valgt markør for ytringsfriheten. Joda, denne "filmskaperen" er i sin fulle rett til å fornærme i øst og vest. Joda, muslimer har rett til å bli fornærmet, såret og sinte, selv om Tybring-Gjedde mener det ikke er en menneskerett å være såret. Og joda, Fabian Stang har lov å uttrykke sin sympati med disse muslimene, og nei, Stang fraterniserer ikke med ekstremister.

Problemet er at ytringsfrihetsfundamentalistene (også de som seiler under falsk flagg som Tybring-Gjedde og Alexandra Irene Larsen) nok en gang har valgt en tullete sak som prøvestein. Det hadde vært langt mer troverdig om det dreide seg om trusler mot ytringer som betyr noe. F.eks. USAs føderale myndigheter som bruker dirty tricks for å stoppe Wikileaks. Eller drap på journalister i Russland - i Putins Russland er jo ytringsfriheten i praksis marginal pga vold, trusler og Putinske inngrep. Eller England med sitt antikverte lovverk både når det gjelder pressefrihet og injurier.