Obiora: Fakta eller juss

Obiora-saken er nå hos Riksadvokaten til det som antakelig blir den siste behandlingen. I den opphetede offentlige debatten om saken har det slått meg at drøfting av sakens fakta og sakens juss sammenblandes. Politiet har monopol på bruk av voldsmakt mot sivile, denne voldsmakten skal kun brukes i en lovlig tjenestehandling for eksempel fordi en person etter gjentatte oppfordringer ikke vil følge politiets lovlige anvisninger. Jussen er altså grei og mange har derfor argumentert med at Obiora hadde seg selv å takke fordi politiet utførte et lovlig oppdrag. Men som FascistBaby skrev et sted så er jussen enkel og fakta vanskelig i denne saken, før den klare jussen kan anvendes må fakta være klare. Det følger også av reglene at politiets bruk av fysisk makt skal være rimelig, rimelig i denne sammenhengen må forstås som ”passelig” gitt den faren som skal avverges, den straffbare handlingen som skal forhindres eller lignende. Obiora skulle som kjent bare vises bort fra sosialkontoret. Sto den brutale behandlingen i et rimelig forhold til den faren Obiora representerte? Obioras strupehode ble knust på grunn av politibetjentenes hardhendte framferd. Bidro politimennenes framferd til en unødig opptrapping av konflikten?

”Når situasjoner eskalerer til basketak løper følgelig publikum større risiko for å utsettes for overdreven makt. Motstand mot politiet vil i politiets øyne forsvare bruk av fysisk makt” skrev forskeren Ragnhild Sollund i Dagsavisen. Dette generelle funnet tilsier at politimennene eskalerer konflikten uten grunn, slik tilfellet også kan være i Obiora-saken. Politiets instruks for bruk av fysisk makt inneholder forsiktige og fornuftige regler, men gode regler er ingen garanti for at politimennene ikke overdriver maktbruken i en konkret situasjon.

Dessuten, og det er kanskje det alvorligste i denne saken: Da Obiora var grundig passivisert og tjenestemennene ble oppmerksomme på at han var bevisstløs fraktet de ham liggende på magen og med håndjern på. På dette tidspunktet var Obiora overhode ikke en fare for omgivelsene, men likevel gjorde tjenestemennene ikke noe for å sikre at han pustet fritt.

Saken handler altså ikke om juss, det handler ikke om politiets rett til å bruke fysisk makt. Saken handler om fakta: Var maktbruken rimelig? Hva døde Obiora av? På hvilken måte forårsaket politimennenes handlemåte Obioras død? Burde politimennene forstått konsekvensene av deres handlinger?