NRK 2 viste i dag søndag 18.november en sjokkerende dansk dokumentar. 21 år gamle Jens Arne Ørskov døde 21. juni 2002 mens han ble pågrepet av politiet.
Pågripelsen, dødsfallet og etterforskningen er skremmende likt Obiora-saken:
- Ørskov ble anholdt for bagatellmessige forhold
- han døde av oksygenmangel da han ble lagt i mageleie mens politimennene holdt ham nede med benlås og et kne i ryggen
- politimennene ga ham ikke førstehjelp da de merket at han var livløs
- etterforskningen la delvis skyld på offeret (han kjempet i mot)
- dokumentaren påpeker utilstrekkelig vurdering av obduksjonsmaterialet og tvilsomme konklusjoner
- etterforskningen undersøkte ikke om de aktuelle tjenestemennene hadde vært involvert i tidligere klagesaker
- saken er kun vurdert av påtalemyndigheten selv, ikke av en domstol
- politi og påtalemakt beskytter politikorpset mer enn de bidrar til oppklaring
- påtalemakten renvasker politimennene
I TV-dokumentaren påpekes det blant annet at man i USA har opplevd mange dødsfall ved bruk av mageleie og politiet forsøker derfor å unngå denne metoden. Mageleie er særlig farlig for overvektige personer (magen presser mot lungene) og for opphissede personer. Uavhengige rettsmedisinske eksperter er derfor sikre på at Ørskov døde av oksygenmangel pga mageleie, altså at han ble drept av politimennene som pågrep ham og presset ham hardt ned i bakken. Alt dette i følge den danske dokumentaren "Hevet over mistanke".
"Nå har det kommet nye og fellende bevis" skriver NRK i omtalen av programmet. Vi får håpe Riksadvokaten også ser TV.
Bør denne turisten betale besøksbidrag?
for 5 timer siden
16 kommentarer:
glimrende jobbet - vi har publisert artikkelen din i leftpunch med link til sida di.
JR
Utmerket.
Den danske saken er som sagt slående lik Obiora-saken. Både når det gjelder selve pågripelsen og politiets iver etter å frikjenne politimennene (nedtoning av ubehagelige fakta etc). I mitt innlegg gjenga jeg kun noen høydepunkter, detaljene som ble avdekket i dokumentaren var skremmende. Danmark er tross alt et land vi kan sammenligne oss med.
"Han var en skikkelig feiting, bra vi ikke fikk ham inn på kammeret" sa en av politimennene på radio til operasjonssentralene. Da denne respektløse replikken falt lå Ørskov allerede død foran føttene på politimannen.
Kach sa...
Interessant var også ekspertenes klare holdning til mageleie og benlås under pågripelser. At de alle var så entydig avisende til denne formen for pågripelsesteknikk fordi "alle" vet at det er farlig og at det kan medføre risiko for død. "Det er kjent i all internasjonal forskningslitteratur" sa de. Det ble vist til at New York-politiet i sin opplæring og instruksjonsvideo (en video vi fikk se klipp av) tar klart avstand fra mageleie med benlås nettopp fordi dette er så farlig.
Videre ble det pekt på at det å gjøre sterk motstand i mageleie er en naturlig reaksjon som skjer når en er i ferd med å miste pusten i den stillingen. Å legge mer vekt på, presse den pågrepne enda sterkere ned, øker faren for alvorlige konsekvenser.
Det var også interessant å se den irske og den engelske eksperten som ganske enkelt slo det åpenbare og innlysende fast: "Når politiet pågriper noen, har de ansvar for personens velferd, ve og vel". "Hvis noe skjer som går ut over den pågrepnes helse, er det politets som har ansvaret".
Så enkel er vel egentlig Obiora-saken.
Obiora ble pågrepet og lagt i mageleie med benlås av fire tjenestemenn. Han døde av kveling. En kveling som ble utført av politiet gjennom deres adferd og valg av metode. Altså er de personlig ansvarlige for sine handlinger. Derfor også ansvarlige for Obioras død.
For ordens skyld: Nürnberg-domstolen etter 2. verdenskrig slo ettertrykkelig fast det individuelle ansvar, at man ikke kan skjule seg bak "ordre", "system", "opplæring" etc. Mennesket er ansvarlig for sine egne handlinger. Polititjenestemennene som pågrep Obiora er ansvarlige for hans død og bør i ethvert demokratisk land med en selvstendig dømmende makt, stilles for retten og få sitt ansvar prøvet juridisk.
konrad-jeg oppfordrer deg til aktivt mobilisere til nye og store Obiora-demonstrasjoner.
En flott og kortfattet oppsummering, uten unødig snikk-snakk.
Paralellene til Obiora-saken, med "neger-tegninger" på politistasjonen i Trondheim, viser at respektløshet faktisk kan bli ett spørsmål om liv og død.
Man står ikke over ett lik og sier: "Præhæhæhæ" eller liknende.
Jeg oppfordrer gjerne til demonstrasjon og markering, dog forblir jeg anonmym så handlingsrommet er lite.
En annen dansk sak som er relevant å sammenligne med, men som ikke har med rasisme å gjøre, er Benjamin-saken fra 1992. Benjamin Schou som kom fra miljøet i Ungdomshuset, kastet en flaske på en politibil på rådhuspladsen nyttårsaften 1992. Han ble deretter lagt i benlås (mageleie, hvor armer og bein blir lagt i jern) og hadde en politimann oppå seg, med kneet i nakken. Benjamin døde av hjertestopp, og ble gjenopplivet senere på sykehuset. Dessverre fikk han hjerneskade og har ligget i respirator siden. Københavns politi ble i 1995 dømt til å betale 1.4 mill i erstatning i Østre Landsret.
Takk Sara, meget relevant sammenligning. Obiora-saken kan ha med rasisme å gjøre, men det handler først og fremst om politivold og hvordan denne blir godkjent av våre myndigheter og dertil applaudert av tåkehoder på den politiske høyreside.
Jeg mener at det er nødvendig å se Obiora-saken i et rasismeperspektiv,ikke bare fordi jeg er ganske sikker på at volden politiet utøvde mot Obiora var rasistisk motivert, men reaksjonene fra stort sett alle, fra Johannessen, Marum til Killengreen har vært hårreisende i sin komplett manglende vilje og evne til å diskutere temaet (rasisme i politiet) saklig og seriøst.
Rasisme handler om makt og avmakt, og det at politiet utøver vold mot andre grupper i samfunnet, deriblandt narkomane, gjør ikke denne saken mindre rasistisk i min mening.
Det ligger selvfølgelig noen andre viktige diskusjoner her også - rettspolitiske prinsipper ift politiets etterforskning av seg selv, en større debatt vedrørende politiets stilling og funksjon i samfunnet generelt, osv.
Helt enig i at det er mye som tyder at behandlingen av Obiora var rasistisk motivert (helt sikker kan man aldri bli). Verre er det at politiet selv og tjenestemennes tillitsvalgte stritter i mot seriøs diskusjon om rasisme i politiet, det kan vi også være enige om.
Ar rasisme ganske sikkert er en del av Obiora-saken er det vanskelig å komme utenom. Men det handler nok i større grad som en kultur eller tradisjon der mennesker tillegges ulik verdi.
I boomerangsakene i Bergen handlet det om "narkiser". I Obiora-saken om "en neger", i eksempelet fra Danmark om en "feiting" og i det aller siste og ferske potensielle eksempelet fra Os utenfor Bergen handlre det om "fylliker" eller "narkiser".
I nesten alle slike sakerofrene en eller annen "utgruppe". har et eller annet ytre trekk eller adferd som skiller dem fra det konforme flertallet. Det er neppe tilfeldig.
Kac:
Veldig viktig poeng der. Jeg er ikke i tvil om at politiet har lavere terskel for brutal behandling av utgrupper som alkiser, narkiser, sosialklienter og negre.
Dette skyldes noen grunnleggende men primitive psykologiske mekanismer (som enhver psykologistudent lærer første året), men det kan også skyldes usunne holdninger (rasisme f.eks.) og kultur som får utvikle seg i en tett integrert etat med sterk korpsånd.
Noen har foreslått "klassisme" som fellesbetegnelse for nedlatende holdninger til folk langt nede på den sosioøkonomiske rangstigen.
Mange år efter episoden huskes Benjamin stadig i det venstreorienterede miljø, der under demonstrationer m.v. ofte har brugt kampråbet Husker du Benjamin? mod politiet, men også politiet hævdes at have brugt tilråbet for at minde de anholdte om hvor galt det kan gå, hvis man ikke adlyder.
Legg inn en kommentar