fredag 9. november 2007

Krekar anno 1998

Allerede i 1998 skrev Strøksnes om Krekar i Aftenposten. Underlig at PST etc gjorde noe med saken først 4-5 år senere, joda PST leste artikkelen i Aftenposten og innkalte Strøksnes til "intervju".

Utdrag av artikkelen:

Maktkamp knuser drøm om Kurdistan
Aftenposten Morgen 23.02.1998
STRØKSNES MORTEN A.

Etter Gulf-krigen frigjorde kurderne i Nord-Irak seg fra Saddam Hussein. Milliarder av dollar skulle gjenoppbygge landet. Kurdernes gyldne sjanse var kommet. Siden er alt gått galt, og nå er Nord-Iraks skjebne mer usikker enn noensinne.

Møte med Talabani
Kurdistans patriotiske union ble dannet i 1975 som et resultat av indre stridigheter i KDP. Helt siden starten har Jalal Talabani vært den ubestridte leder. Han er en urban intellektuell sosialist, som står for sekularisering og moderne idéer, mot den mer føydale konservatismen som vanligvis forbindes med KDP, som styres av Barzani-klanen.Slik ser det ut på overflaten, men sannheten er ikke like enkel. For Kurdistan er på mange måter fortsatt et stammesamfunn der fiendskap og lojalitet går i arv. Under Talabanis polerte overflate skjuler det seg en knallhard maktpolitiker, noe det faktum at han ennå lever, er bevis på. Mange av hans motstandere gjør det ikke.Talabani tar imot meg i et festningslignende kompleks på en høyde midt i Suleimaniya. Videokameraene fra KPUs fjernsyn får meg til å undres på om det er jeg som skal intervjues. I Kurdistan er nesten all informasjon propaganda.

Talabani viser meg det nye fredsforslaget han har sendt til Massoud Barzani. Det innledes med "høystærede Barzani", og er fullt av gode hensikter - noe som kan sees som en bekreftelse på at Talabani er under militært, finansielt og politisk press. Han har behov for fred med KDP.På spørsmål om det kurdiske folk har skuslet bort en historisk mulighet, svarer Talabani bekreftende. Men han er ikke villig til å ta sin del av skylden:
- Uten borgerkrigen kunne vi ha kommet langt i gjenoppbyggingen av landet. Men hva kan vi gjøre når vår motpart samarbeider med fienden? Hva gjorde dere i Norge med Quisling? Alle nasjonale frigjøringsbevegelser har hatt indre motsetninger, sier han.

Støtte utenfra
I Kurdistan benyttes ordtaket "min fiendes fiende er min venn" flittig. KDP har fått støtte fra Irak og Tyrkia, og KPU har fått støtte fra Iran og PKK. Men Talabani benekter at han har støtte fra noen i hele verden.Til ryktet om at hans egen posisjon i partiet er svekket, svarer Talabani profesjonelt at KPU er et demokratisk parti som tåler intern opposisjon.
- Vi har overlevd i disse fjellene i tusenvis av år. Ingen har greid å knuse oss, og ingen vil greie det heller. Men kurderne vil fortsatt lide, avslutter Talabani den timelange samtalen vår.

Barzani har besvart brevet fra sin gamle Kalasjnikov-kamerat Talabani. I forrige uke møttes representanter for de to partene til innledende forhandlinger, og nye møter skal være i vente.Halabja ligger vakkert til, og på avstand gjennom den klare fjelluften ser stedet ubesudlet ut. Den 15. mars 1988 overtok KPU byen sammen med iranske styrker. Saddams hær ble påført store tap og sto i fare for å miste kontrollen over det viktige damanlegget i Darbandikan.

Gassangrep
Dagen etter fryktet legen Mudafar Kareem Murad og mange andre hva som kunne komme, for ryktene gikk. Han var på vei opp i fjellene med sin familie da angrepene kom. De kunne se bombene falle og den gulhvite gassen sive ut. På den to kilometer lange åpne veistrekningen som leder ut av Halabja mot fjellene i nord, skal 2000 mennesker ha mistet livet. Senere kom bulldozere og skyflet dem i grøften. Inne i den lille byen døde enda flere, og Halabja var bare en av mange landsbyer det ble brukt nervegass mot.

Organisasjonen Den islamske bevegelse har nå kontrollen over Halabja-området. Med sterk støtte fra Iran styrer den med strenge blikk og strenge straffer. Dans, musikk og andre ting kurdere knapt kan leve uten, er forbudt.Islamistene benytter stadig dynamitt mot ting de ikke liker: Bokhandler som selger kommunistlitteratur, ungdomsklubber der gutter og jenter møtes, kinoer og skjønnhetssalonger. Sjef for deres militære styrker, Mullah Krekar, er opplært i Afghanistan og har bodd i Oslo.Islamistene ser, i motsetning til befolkningen generelt, Kurdistan som et satsingsområde.

Et nytt Afghanistan?
Like sør for oss ligger Mesopotamia og sivilisasjonens arnested. Der sitter det nå en despot som verdenssamfunnet anser som en trussel mot alt som er sivilisert. Hva som vil skje dersom den irakske sentralmakten smuldrer opp, og et maktvakuum oppstår i Nord-Irak, vet ingen. Men hverken Tyrkia, Iran eller Vesten vil kunne godta en uavhengig kurdisk stat.I verste fall vil Nord-Irak kunne bli et nytt Afghanistan - men med betydelig større stormaktsinteresser på spill.

Kurderne ser allerede seg selv som offerlam på den internasjonale maktpolitikks slaktebenk - selv når det er deres egne maktglade politikere som holder øksen. Kilder i Mosul og Kirkuk-området, som grenser opp mot de frigjorte områdene i Nord-Irak, hevder at iraksk etterretning har utplassert lastebiler fulle av gifttønner i strøk dominert av etniske minoriteter. Og Saddam rumler sjelden med tomme tønner. Hvis USA skulle angripe Irak, og befolkningen forsøker å utnytte situasjonen til opprør, kan det virke som om han har sin avskjedshilsen klar.

---------------------

20.sept 2002 skrev Strøksnes følgende i Morgenbladet om den tidligere artikkelen i Aftenposten:

Norges nye erkeskurk
Innholdet i artikkelen var åpenbart interessant stoff for det som den gang het Politiets overvåkningstjeneste. Derfor ringte de og bad meg om en samtale i deres lokaler, i øverste etasje på politihuset. Jeg takket ja. Selvinnlysende nok hadde jeg ikke utelatt godbiter i artikkelen som jeg kunne servere overvåkningspolitiet. Jeg hadde ikke noe av betydning å gi dem som ikke stod på trykk. Hadde jeg hatt det ville jeg ikke fortalt det til dem – men arbeidet videre med informasjonen og solgt nye artikler. Allikevel var jeg interessert i å vite mer om hva Politiets overvåkningstjeneste visste, hvordan de tenkte og hva de var interessert i. De to kvinnene fra POT var hyggelige, men det var åpenbart for meg at de aldri hadde hørt om Mullah Krekar tidligere.

Det er forholdsvis enkelt å late som om man kan mye om noe, selv om man er temmelig blank. Det er langt vanskeligere å late som man er uvitende om et tema man egentlig kan masse om. Ingenting tyder på at det som nå heter Politiets etterretningstjeneste har holdt Mullah Krekar «under oppsikt» i mange år, slik de gir inntrykk av overfor journalister. De ble antagelig kjent med hans navn gjennom min artikkel, og tv-dokumentaren som ble vist for en måned siden fikk alarmklokkene til å ringe. Hvordan kunne ellers Krekar ha vært i Norge i begynnelsen av august – på Oslo politistasjon – uten at Politiets etterretningstjeneste foretok seg noe mot en mann som nå omtales som mistenkt for krigsforbrytelser?

-------------------------------
Note:
Talabani, Krekars gamle rival, er nå president i Irak, Barzani leder det kurdiske selstyret.

3 kommentarer:

vindheim sa...

Hyggelig at du har begynt å interessere deg for forholda i Sørkurdistan. Det blir litt misvisende å hevde at Krekar og Talabani er rivaler. Krekar har aldri vært annet enn en mindre statist i kurdisk politikk. Talabani respketers av alle irakiske kurdere, tilmed av sine fiender.

Strøksnes sine kunnskaper om området er - som han selv påpeker - nokså begrensede.

Konrad sa...

Vel dette er ikke noe nytt for meg, men Sørkurdistan interesserer meg egentlig ikke. Strøksnes poeng var at POT/PST var nokså talentløse, en freelancejournalist som ham visste mye mer enn POT/PST og de foretok seg ikke noe mot Krekar før 4-5 år senere.

Krekar er sikkert en statist i kurdisk politikk. Talabanis parti er i følge bl.a. Henrik Hovland motstandere av Krekars gruppe.

vindheim sa...

Motstandere av Krekars gruppe er nok de fleste kurdere som har hørt om ham.
Da Strømsnes skreiv sin artikkel var flere års blodig kaos iferd med å ta slutt. Det viktigste elemntet i dette var en fredsavtale mellom de to store kurderpartiene, PUK og KDP. Et annet element var en våpenhvile mellom islamistpartiet IMK og Talabanis PUK.

Dette førte igjen til at Krekar brøt ut av IMK, for å fortsette den væpnede kampen mot PUK og andre vantro. Det var derfor han opprettet Ansar al-Islam, inviterte al-Qaeda representanter til Irak og begynte opplæring av selvmordsbombere.