torsdag 25. oktober 2007

Hva har Krekar gjort?

Alle mener at Krekar er en terrorist, en kriminell, og mange er overbevist om at han må kastes ut av landet.

Men hva har han egentlig gjort? NRK gir en god oversikt over saken, utdrag:

20. mars 2003 vert den irakiske kurdaren pågripen i Oslo for å vere medlem i ein terrororganisasjon. Lagmannsretten opphever fengslinga grunna mangel på bevis, men Økokrim held fram etterforskinga av mulla Krekar. Han blir tett overvaka.
30. oktober same året tek Økokrim ut ny sikting mot Krekar, men denne gongen vert siktinga halden hemmeleg.
25. november 2003 avgjer Justisdepartementet at Jordan ikkje har presentert haldbare bevis i narkotikaskuldingane mot Krekar. Departementet nektar å utlevere mannen som nokre månader tidlegare vart utvist frå Noreg, fordi han var ein fare for norsk tryggleik.
I desember 2003 skriv fleire større internasjonale aviser at mulla Krekar er den eigentlege leiaren av Ansar Al Islam.
2. juni 2004 utset Riksadvokaten avgjerda om å ta ut tiltale mot Krekar, og 15.juni legg Riksadvokaten vekk saka på grunn av manglande bevis.
22. november 2006 stadfestar Borgarting lagmannsrett utvisingsvedtaket, etter at mulla Krekar har anka avgjerda.

Nå har det i tillegg kommet frem at han har skrevet på en arabisk-språklig (eller kurdisk?) nettside.

Fasit: Han var eller er kanskje leder av en milits/terrorgruppe i Nord-Irak, men norsk rettsvesen har altså avvist eller henlagt saken mot ham pga manglende bevis.

Norsk rettsvesen vil altså ikke tiltale eller dømme ham for dette "kanskje" fordi ingenting er bevist, men regjeringen mener likevel det er grunnlag for å utvise ham.

Merkelig.

onsdag 17. oktober 2007

Store mørketall - udokumentert politivold?

Etter Obioras død mellom hendene på politimenn har det vært en intens debatt om politivold og særlig om enkelte politimenn som ser ut til å ha en tvilsom track-record. Flere vitnesbyrd særlig om Trond Volden, hovedmannen i både Obiora-saken og Baidoo-sake, har kommet frem, som denne hos Elvis Bling Laden:

"Jeg har blandt annet blitt arrestert av Trond Volden og hans kollega Harry et eller annet. Og jeg VISSTE de var innvolvert med en gang jeg leste om dette. Men fikk det først bekreftet nå. Nå skal dere får høre noe, han er ikke bare direkte nazist. Han er en gjennomført voldsmann! Når han arresterte meg var det en liten bagatell om at ei lampe ble knust i en utegarasje hos et kjøpesenter. Og vi så på det som en fillesak så vi blånektet. Derfor tok han og kollega med 5 stykker til Politikammeret. Glattcelle og hele pakka. Og de var SKIKKELIG agressiv og frekk. De prøvde å provosere oss. Og de var ikke forsiktig med håndjernene heller. Vanskelig å forklare med ord, men de var reint helvette og ha med å gjøre. Men dette er LANGT ifra hva jeg skulle komme til og oppleve et par måneder senere!"

Mer her.

tirsdag 16. oktober 2007

"Krigen om historien" - vår selektive hukommelse

Dagsavisen har en interessant artikkel på bakgrunn av boka «Vi sloss for Norge», av den tidligere Dagbladet-redakøren Arvid Bryne.

«Historikerne gjorde en ting etter krigen som ingen kunne gjøre etter dem: De forandret fortiden», sier krigshelten Svein Blindheim i Brynes bok. Dagsavisen illustrerer historikernes interesse for krigen med Albert Speers besøk hos Karl-Anders Hovden i 1971: «Speer anslo at innsatsen fra norsk næringsliv tilsvarte én million soldater på tysk side. Det er klart ingen ville høre den slags», fortalte Hovden da Dagsavisen intervjuet ham.

Det faktum at følgende episoder fra april 1940 er lite kjent i allmennheten illustrerer slagsiden ganske godt:

Værnes

I april 1940 hadde tyske styrker i Nordland prekært behov for flystøtte fra Trøndelag. Trondheim kommune sendte derfor 24. april 1940 ut en offentlig kunngjøring etter anleggsarbeidere til flyplassutbygging. Mens man i Oslo opprettet Administrasjonsrådet i aprildagene 1940, ble det i Trondheim dannet en Centralkomite for Trøndelag. I ledelsen satt Johan Cappelen og ordfører Ivar Skjaanes (A). Hans nære medarbeider var rådmann O. C. Gundersen, også A. Dessuten var Andr. Clausen (V) medlem av komiteen.

Både gjennom pressen og kringkastingen sender Centralkomiteen ut oppfordringer om at arbeidere "straks i dag" må melde seg til flyplassarbeid. Over 2000 arbeidsfolk meldte seg frivillig til innsats. Byråd i Trondheim, O.C. Gundersen, var en hovedmann i arbeidsutskrivingen til utbyggingen på Værnes. Nordmenn kom i flokk og følge, lokket med god betaling, tobakk og brennevin. Etter tre dager var arbeidsstyrken øket til nesten 3000 mann. Under norsk ledelse ble arbeidet fremskyndet, og trass i britiske flyangrep, ble flyplassen nesten omgående operativ for større langtrekkende fly.

Oberstløytnant R. Roscher-Nielsen trodde knapt sine egne øyne da han kom til Trondheim den 10. juni 1940 til kapitulasjonsforhandlinger med tyskerne, og fikk se busser og lastebiler full av arbeidsfolk som ankom Værnes flystasjon for å fortsette utbedringen av flyplassen for "die Luftwaffe". O. C. Gundersen ble etter krigen justisminister i Gerhardsens regjering, som justisministeren hadde han særlig ansvar for landsviksakene. Norsk bidrag til utbygging av Værnes mens norske styrker fortsatt kjempet ved Narvik ble ikke etterforsket.


Fornebu

På anmodning fra Wehrmacht satte Oslo formannskap 15. april i gang reparasjonsarbeid med 200 mann på Fornebu flyplass, mens kampene ennå raste i Sør-Norge. Dertil kom det store antall arbeidere som entreprenørene skaffet på anmodning fra Oslo formannskapet. De store tyske transportflyene fikk da mulighet til å fly fra Tyskland om Fornebu for opptanking og til Narvik med krigsmateriell.

søndag 14. oktober 2007

Frimodige Yttringer ere Enhver tilladte

§ 100. Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har viist, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.

Noe å tenke på for den som er forferdet over at Krekar skriver på et arabisk nettsted?

Rettssikkerhet for Krekar eller politisk spill?

Grunnloven:
§ 96. Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom.

Gjelder ikke dette for Krekar? Kanskje han er frittatt for rettssikkerhet fordi han har fjollete meninger?

EDIT: Dagsavisen skriver:
"Både tingretten og lagmannsretten aksepterte at departementet har instruksjonsrett i denne type saker. Dermed anerkjente tingretten samtidig at politiske avgjørelser vil måtte stå sentralt i avveiningene, og at avgjørelsen i denne saken i siste instans må tas av demokratiske organer, det vil si regjeringen.

Dette innebærer at verken tingretten eller lagmannsretten har foretatt en reell prøving av utvisningsvedtaket mot Krekar. De to rettsinstansene har avstått fordi bevismaterialet mot Krekar er hemmeligstemplet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST)."

De to lavere instansene har altså ikke tatt stilling til grunnlaget for utvisningen, altså om utvisningen er rimelig gitt den dokumenterte trusselen som Krekar hevdes å utgjøre. Retten har bare konkludert med at ministeren har rett til å ta slike beslutninger, eller med andre ord at det er åpning rent politiske vedtak. Vi vet at Washington har stor interesse i saken og det er god grunn til å mistenke at det ligger politiske hensyn til grunn. Dette vet vi ikke så lenge faktagrunnlaget er hemmelig.

Rettssikkerhet? Jeg begynner å tvile.

tirsdag 9. oktober 2007

Krekar: "Vesten tapte mot terror"

På nettstedet der Krekar er en flittig bidragsyter finnes overskrifter som "vesten tapte mot terror" skriver Aftenposten.

Er slike forferdelig ting som gjør Krekar til en fare for rikets sikkerhet? At han konstaterer et faktum, mener jeg. Slike meldinger kommer daglig til og med i amerikansk mainstreammedia.

Bør Krekar sendes ut?

En ting er sikkert: dødsstraff noe svineri, vi sender ikke folk til dødsstraff uansett hvor lite vi liker dem, og i hvertfall ikke pga tåpelige meninger eller propaganda på et eller annet tullete nettsted.

For det andre kan jeg ikke begripe at Krekar er en fare Norges sikkerhet ved at han sitter og koper i en leilighet på Tøyen, er det ikke farligere å sende ham ut av landet, der kan han jo både skyte og sprenge. Det verste han kan finne på på Tøyen er jo å snike seg unna trappevasken eller kanskje lage mat som lukter litt rart. Hva med å sette ham i fengsel uten tilgang til internett? Da vil han jo ikke kunne spre propaganda. Men vent, i Norge fengsler vi ikke folk uten at de har gjort noe straffbart, og hva har mr K egentlig gjort? Jeg bare spør.

fredag 5. oktober 2007

Obiora: Fakta eller juss

Obiora-saken er nå hos Riksadvokaten til det som antakelig blir den siste behandlingen. I den opphetede offentlige debatten om saken har det slått meg at drøfting av sakens fakta og sakens juss sammenblandes. Politiet har monopol på bruk av voldsmakt mot sivile, denne voldsmakten skal kun brukes i en lovlig tjenestehandling for eksempel fordi en person etter gjentatte oppfordringer ikke vil følge politiets lovlige anvisninger. Jussen er altså grei og mange har derfor argumentert med at Obiora hadde seg selv å takke fordi politiet utførte et lovlig oppdrag. Men som FascistBaby skrev et sted så er jussen enkel og fakta vanskelig i denne saken, før den klare jussen kan anvendes må fakta være klare. Det følger også av reglene at politiets bruk av fysisk makt skal være rimelig, rimelig i denne sammenhengen må forstås som ”passelig” gitt den faren som skal avverges, den straffbare handlingen som skal forhindres eller lignende. Obiora skulle som kjent bare vises bort fra sosialkontoret. Sto den brutale behandlingen i et rimelig forhold til den faren Obiora representerte? Obioras strupehode ble knust på grunn av politibetjentenes hardhendte framferd. Bidro politimennenes framferd til en unødig opptrapping av konflikten?

”Når situasjoner eskalerer til basketak løper følgelig publikum større risiko for å utsettes for overdreven makt. Motstand mot politiet vil i politiets øyne forsvare bruk av fysisk makt” skrev forskeren Ragnhild Sollund i Dagsavisen. Dette generelle funnet tilsier at politimennene eskalerer konflikten uten grunn, slik tilfellet også kan være i Obiora-saken. Politiets instruks for bruk av fysisk makt inneholder forsiktige og fornuftige regler, men gode regler er ingen garanti for at politimennene ikke overdriver maktbruken i en konkret situasjon.

Dessuten, og det er kanskje det alvorligste i denne saken: Da Obiora var grundig passivisert og tjenestemennene ble oppmerksomme på at han var bevisstløs fraktet de ham liggende på magen og med håndjern på. På dette tidspunktet var Obiora overhode ikke en fare for omgivelsene, men likevel gjorde tjenestemennene ikke noe for å sikre at han pustet fritt.

Saken handler altså ikke om juss, det handler ikke om politiets rett til å bruke fysisk makt. Saken handler om fakta: Var maktbruken rimelig? Hva døde Obiora av? På hvilken måte forårsaket politimennenes handlemåte Obioras død? Burde politimennene forstått konsekvensene av deres handlinger?

onsdag 3. oktober 2007

See no evil, hear no evil

Aftenposten har i dag en interessant reportasje om lovbrudd begått av tjenestemenn i politiet, f.eks.:

"1. oktober 2005 kl. 23: En kvinne ansatt ved Kripos brøt taushetsplikten da hun fortalte en annen om en person som hadde mistet førerkortet. Politikvinnen fikk 6000 kroner i bot."
Jeg synes det er fascinerende å sammenligne dette med konsekvensene av Obioras dødsfall. Politikvinnen begikk ikke noen stor overtredelse akkurat, men fikk likevel 6000,- i bot. Hva fikk Trond Volden for mishandlingen av Obiora? Ingenting så langt.

Annet eksempel fra samme artikkel:
"18.09.2006: En politikvinne ble dømt til samfunnsstraff for underslag av 182 000 kroner fra passkontoret ved en av byens politistasjoner. Saken gikk helt til Høyesterett, som satte straffen til 90 timers samfunnsstraff."
90 timers tvangsarbeid, men hun stjal tross alt 180.000,- Hadde hun mishandlet en arrestant slik at han døde ville hun fått klapp på skuldra for "godt arbeid".

Aftenposten har også intervjuet tjenestemennenes tillitsmann (ikke Arne Johannessen denne gang):
"Leder i Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, understreker at han er glad for at man får luket ut personer som ikke bør være i politiet."
Jeg er selvsagt enig med Bolstad. Vi trenger ikke politimenn som selv er kriminelle eller generelt upålitelige. Politimenn som er upålitelige bør ikke være i politiet, men hva med politimenn som ikke klarer å gjennomføre et rutineoppdrag uten å mishandle en bråkmaker slik at han dør? Eller som tar kvelertak på og legger en vaskehjelp i bakken fordi hun gjør jobben sin, og dertil sjikanerer hudfargen hennes? Bør ikke de også lukes ut?

Ja, for det er vel verre å mishandle folk og til og med forårsake dødsfall, enn å nappe noen tusenlapper fra kassa eller være litt løsmunnet i et svakt øyeblikk?

tirsdag 2. oktober 2007

Politisvada

Jeg tillater meg å sitere fra den utmerkede blogg "Glødende Glo":

"Under en demonstrasjon 18. mai der en politimann tok kvelertak på en demonstrant i lang tid, og høylydte røster protesterer på en slik brutal oppførsel hakker Fleming med nebbet igjen. Det morsomme her er at en fotograf fra Politiken var til stede og tok flere avslørende bilder, men Fleming ønsker ikke å kommentere bildene. Han ønsker ikke engang å få dem tilsendt, men kommer med den samme brutale svadaen som Johannesen og andre tilsvarende politipropagandister kommer med over hele verden. Stort sett dikter han, som hans like alltid gjør. Demonstrantene var de brutale. Demonstrantene besitter molotovcoctails og gud vet hva. Han trekker seg noe etter at Politikens folk har gitt han en grundig beskrivelse av hva talløse vitner sier, men han holder fast ved viktigste: Politimenn bør ta i bruk brutale midler for å holde kontroll på «bermen»."