Datalagringsdirektivet - ikke så farlig likevel?

Det omstridte datalagringsdirektivet kommer ikke til å innebære noen stor endring for hverken borger eller politi, mener Inger Marie Sunde ved juridisk fakultet, UiO.

- Hva er datalagringsdirektivet?

- En rettsakt som EU vedtok i 2006 og som innebærer en plikt til å lagre opplysninger om bruk av elektronisk kommunikasjon fra seks til 24 måneder. Dette gjelder trafikkdataene, som er dato, klokkeslett og varighet for en oppkobling. For epost, fast-, mobil- og ip-telefoni vil man også lagre hvilke nummer og adresser som har kontakt med hverandre. Hvor på internett du surfer, hva du skriver i eposten og hva du sier i telefonen, skal ikke lagres. For mobiltelefon skal også lokaliseringsdata, altså hvor du er når du ringer, lagres.

- Hva er nytt?

- Dette med lokaliseringsdata er det eneste helt nye. De andre opplysningene har internett- og telefonitilbydere tradisjonelt lagret for å kunne fakturere riktig.

- Hvorfor ønsker man direktivet?

- Det kommer som et motsvar på kommunikasjonsverndirektivet fra 2002, som ble gjennomført i norsk rett i 2003 og påla sletting av slike opplysninger. Dette gjorde politiet såpass bekymret at det har ønsket datalagring.

- Blir direktivet innført i Norge?

- Norge plikter gjennom EØS-samarbeidet å gjennomføre direktivet. Det har vært snakk om at direktivet gjelder kriminalitet, og ikke økonomi, og at det derfor faller utenfor det indre markedet. Irland tapte en sak basert på denne oppfatningen i Europa-domstolen i februar, og det må dermed anses avklart at direktivet omfattes av Norges EØS-forpliktelser. Om ikke alle landene har like lagringsregler, vil det være en ulempe for de tilbyderne som må konkurrere i et indre marked hvor det finnes noen tilbydere som slipper å lagre. Et veto vil heller neppe bli forstått ettersom vi ellers er med i Schengen-avtalen og deltar aktivt i politi- og påtalesamarbeidet i EU. Svaret er derfor ja, lagringsplikt kommer til å bli innført.

- Protestene har vært mange?

- Ja, dette er ingen populær politisk sak, men det vil ikke innebære noen stor endring for hverken politi eller borger. Foruten lokaliseringsdataene, gir Datatilsynet allerede i dag tillatelse til lagring i inntil fem måneder. Direktivet er hovedsakelig en lovmessig standardisering. Som minimum innebærer den at lagringstiden blir utvidet med n måned og lovpålagt. Motstanden handler nok mye om at dette er blitt en symbolsak for at personvernet er under press. Hvorvidt den leder til at vi i Norge kun får seks måneders lagring, og ikke to år som direktivet åpner for, gjenstår å se.

- Hvor kommer opplysningene til å lagres?

- Direktivet lar det være opp til det enkelte land å bestemme, men synes å forutsette at opplysningene lagres desentralisert hos den enkelte tilbyder, som for eksempel hos Telenor. Politiet vil kun få tilgang til utvalgte opplysninger ved samtykke fra en domstol etter de vilkår for personvern og rettssikkerhet som allerede gjelder i norsk rett.

- Hva vil direktivet bety for politiets arbeid?

- Regjeringens metodekontrollutvalg konstaterte i år at trafikkdata kom til direkte nytte i mer enn 40 prosent av sakene hvor de ble innhentet. Datalagringsdirektivet sørger i realiteten for at politiet får sikret muligheten til å innhente opplysningene for å bekjempe kriminalitet.

- Hvordan skal personvernet ivaretas?

- Opplysningene må behandles som personopplysninger og følge det lovverket som allerede finnes for beskyttelse av slike. Omtrent som bank- og helseopplysninger.

- Vil vi se misbruk av opplysningene?

- Alt som er lagret, kan misbrukes, men ut fra historikken i Norge kan jeg ikke se det. Ettersom trafikkdata tradisjonelt har vært lagret, handler det mer om hvilket demokratisk og rettslig system vi allerede har på plass. Det er viktig å påse at tilbyderne lagrer opplysningene på forsvarlig og profesjonelt vis.

- Hva synes du om debatten om direktivet?

- Terrorbekjempelse får all skylden for utviklingen rundt personvern og resulterer i et veldig forsvar for det. EUs ulike datatilsyn sørget for eksempel for en slettingsplikt med det nevnte kommunikasjonsdirektivet. Dette skremte politiet, som dermed krevde lagringsplikt. Både terrormyndigheter og personvernere reagerer altså i panikk, og vi får en tilspisset debatt.

Navn: Inger Marie Sunde.
Alder: 47 år.
Stilling: Doktorgradsstipendiat ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo og tidligere førstestatsadvokat i Økokrim.
Ekspert på: Internettkriminalitet.

[sakset fra DN 24.okt 09]
-----------
Konrads kommentar:
Dette er interessant faglig vurdering og Sunde er helt sikkert en skarpskodd fagperson, men jeg noterer samtidig at hun er tidligere førstestatsadvokat og ser kanskje saken mest fra politiets side.

Bakgrunn om Sunde:
NRK.
Sunde ble korrigert av Telenor 30.okt.

-------------------------------

Mer om DLD:

Helga Pedersens skremselspropaganda klarer vi oss uten.

Jon Wessal-Aas' tale under stiftelsesmøtet 3.nov

Se også Liberaleren.

Minerva sier nei.

Bore: Det handler om Høyres sjel.

Amos Keppler blir kvalm av Ap.

Vox: Føleri som argumentasjon.

Revitalisering av borgerrettene.

Nettmøte med Lars-Henrik Michelsen (Dagbladet).

Ap mener pussig nok at direktivet styrker personvernet.

Solhjell: Udokumenterte påstander fra Pedersen.