Etter at i en tid har vært relativt stille rundt mulla Krekar, har den unge Mohyeldeen Mohammad igjen gjort livet deilig for Per Willy og Siv. Mohyeldeens latterlige opptreden var rene gavepakken til Frp. Marit Tjomsland sier det svært godt i Morgenbladet:
Denne gangen var det en eksponeringskåt valp fra Larvik som til norske media og politikeres elleville begeistring avfyrte startskuddet i form av noen velrettede ekstreme uttalelser levert i den hensikt å få akkurat det som skjedde til å skje. Mot et bakteppe av norske olympiske bragder hiver Fremskrittspartiet seg jublende på med nye runder om islamisering av landet og krav om forbud mot burka og niqab i norsk offentlighet. Samtidig intervjuer media, Morgenbladet inkludert, i god OL-ånd alle muslimer de kan oppdrive om hvordan de føler det nå. NRK P2 annonserte kvart på åtte en morgen før helgen «den ultimate oss versus dem-debatten», tror jeg beskrivelsen var. Jeg skrudde av.
(...)
En gutt jeg i sin tid gikk på videregående med gjorde omtrent det samme: reiste til utlandet en stund og kom hjem i oransje klær og sto på torget hver lørdag og fremførte lite melodiøse sanger sammen med noen andre oransjekledte. Min gamle skolekamerat hadde ganske spektakulære synspunkter på mange ting, men oppnådde ikke å snu Medie-Norge på hodet i en OL-uke av den grunn. Hvorfor ikke? Fordi han bare var en guttunge som hadde vært en tur i utlandet og sett lyset. Fordi han og den lille oransjefargede gruppen hans var ganske patetiske og ikke truet noen, selv om de inderlig ønsket å snu opp ned på alle folk som gad å høre på dem og på verden i sin alminnelighet.
Per Willy klarer ikke å skjule sin begeistring for unge, villfarne muslimer.
2 kommentarer:
For en barnslig blogg. Tiss og bæsj-retorikk hele veien.
Overhode ikke. Som du vil se er kommentarene helt presis og faktabasert. Du følger kanskje ikke med på nyhetene?
Legg inn en kommentar