Kjønnsforskeren Lorentzen sto naken tilbake etter besøk av Harald Eia. Halve landet kunne med egne øyne se at den sympatiske Lorentzen er en dilletantisk forsker, han er først og fremst en ideolog, en fundamentalist. For kort tid siden ble den usympatiske Nedkvitne sparket fra sitt professorat i historie. Så hvordan kan det ha seg at dilletanten Lorentzen får fortsette, mens den utmerkede forsker Nedkvitne blir sparket, spør Jon Hustad i Aftenposten. Lorentzen gikk endog til ufint angrep på Harald Eia personlig.
Ja, og hvorfor er det journalister og ikke forskerne selv som setter fingeren på svak forskning? Elster har kanskje rett, forskerne er for høflige mot hverandre.
Andre oppdateringer om Nedkvitne-saken: Morgenbladet, Universitetsavisa, Uniforum.
Pål Veiden om dilletanteri i universitetsadministrasjonen.
Bør denne turisten betale besøksbidrag?
for én time siden
7 kommentarer:
Harald Eia burde tatt en ny kikk på sine egne og Tufte Johansens krøssklepp-sketsjer fra noen år tilbake. Et formål om brudulje mer enn innsikt gjorde programmet verdiløst.
Enda verre er det at Eias kulturkjempende kamerater i fullt alvor mener at vi skal ta på alvor forskerkritikk basert på Eias krøssklepping.
Hva skal man bruke informasjonen om at at menn har mindre anlegg for empati enn kvinner til?
Kulturkjemperne her på berget har mer til felles med religiøse mørkemenn enn de virker å selv være klar over. Biologi som argument for politiske endringer - eller, i tilfellet Midøsten, konservering og legitimering av allerede etablert kultur.
Nå er det flere saker på bordet. Det vitenskapelige spørsmålet er om kjønnsroller til dels er arvelig eller om det er helt eller delvis sosialt skapt. Når man skal besvare slike spørsmål må man være fordomsfri. Hvilke politiske implikasjoner dette kan ha er jo høyst uklart.
Krøssklepping er en vanlig teknikk, men jeg synes ikke Eia brukte det manipulativt. Han brukte det mer som "60 minutes": Ulike "parter" intervjues utførlig om samme sak og disse stilles opp mot hverandre i "krøssklepping".
Kulturkjemperen Hustad mener i fullt alvor at Lorentzen bør få sparken basert på det Hustad så i Eias underholdningsprogram. Lorentzens forskning - uansett hvor høy kvalitet den nå enn måtte ha - er for kulturkjemperen totalt irrelevant.
Fordi Lorentzen framstod som han gjorde i Eias krøssklepp-sirkus.
Forskeren skal ikke dømmes på forskningen men på holdningene man anses for bevist gjennom et underholdningsprogram.
En ting er helt sikkert: det blir ikke flere forskere som er villige til å stige ned til allmuen etter den journalistiske metode som Eia her har etablert.
Spesielt ikke om man er ment å skulle kunne miste jobben om man klippes tilstrekkelig lite sympatisk av programlederen med hjernevask-agenda.
Såså. Hva Hustad mener innerst inne vet jeg ikke, men jeg oppfattet det mer som en spissformulering. Jeg selv mener heller ikke at Lorentzen skal sparkes fordi han er ideologisk og dilletantisk. Men det er grunn til ettertanke når fremragende forskere sparkes fordi de er usympatiske, mens håpløse forskere lever godt på å være politisk sympatiske. Det er ikke Lorentzen personlig som er problemet, men systemet som fremelsker syltynn forskning (gjennom rekruttering, tildeling av midler, oppretting av sentre, tildeling av stipendiater etc).
Forøvrig handlet ikke Eias program om Lorentzens egen forskning (som kanskje kan passere innenfor gitte rammer).
Jeg tror man bør være i stand til å kjempe Nedkvitne sin sak uten å begå karakterdrap på andre forskere. Spesielt ikke når karakterdrapet utelukkende baseres på informasjon framkommet i et krøsskleppet underholdningsprogram fra en kulturkjempende medfelle.
Enig i at det både er dumt om fremragende forskere sparkes fordi de er usympatiske og om det finnes håpløse forskere som lever godt på å utelukkende være politisk sympatiske.
Om det er behov for forskning som "analyserer hvilken betydning kjønn har i samfunnet"? Et spørsmål som besvarer seg selv.
Talar rør. Forblinda. Ideologifabrikk. Predarwinist. Nokon får skubbe han over kanten.
De to sakene er ekstremtilfeller, men illustrerer et problem ved universitetet. Lorentzens kategoriske avvisning av biologi er jo bare latterlig, og joda, Lorentzen er en akademisk lettvekter (det er ikke karakterdrap å si slikt, det er en nøktern konstatering av faktum).
Jeg sier ikke at Lorentzen skal sparkes, men jeg sier at forskningsfinansiering skal være basert på vitenskapelig kvalitet og ikke politiske sympatier.
Da er vi enige.
Å ytre et ønske om å sparke en forsker med basis i et program som ikke engang handlet om forskerens forskning tror jeg ikke er i en Nedkvitnesk ånd som - så vidt jeg har forstått - handler om faglighet, kunnskap og etterettelighet.
En blodsprengt meningsytring fra kulturkjemperen. Som følges opp av Asle Toje og Aslak Nore? Travle tider.
Legg inn en kommentar