"Rikets sikkerhet har mange fasetter" sa Erna Solberg på programmet Spekter (NRK2). Når noe er av hensyn til rikets sikkerhet kan forvaltningen gjøre sine vedtak (f.eks. å utvise en skjeggete gubbe på Tøyen) uten innsyn, hverken offentligheten eller den personen det angår får vite grunnlaget for forvaltningens vedtak. Heller ikke domstolene fikk se PSTs hemmelige bevismateriale mot Krekar.
Ved å si de magiske ordene "rikets sikkerhet" blir alt så mye enklere for politikere og forvaltning som vil slippe å bli kikket i kortene. Jeg ønsker ikke myndigheter som ikke ønsker å bli kikket i kortene og jeg er særdeles skeptisk til folk som driver med trylleord for å komme seg ut av en klemme.
Ved å si de magiske ordene "rikets sikkerhet" blir alt så mye enklere for politikere og forvaltning som vil slippe å bli kikket i kortene. Jeg ønsker ikke myndigheter som ikke ønsker å bli kikket i kortene og jeg er særdeles skeptisk til folk som driver med trylleord for å komme seg ut av en klemme.
2 kommentarer:
Jeg kan ikke skjønne at Krekars rettssikkerhet skulle vært truet. Han fikk prøvet vedtaket helt frem til Høyesterett, som på bakgrunn av de offentlig tilgjengelige kildene stadfestet av vedtaket fattet av Kommunaldepartementet i sin tid var korrekt.
Om Høyesterett hadde kommet til en annen avgjørelse, og sannsynligheten for det var vel større uten tilgang til det hemmelighetsstemplede materialet enn uten, så hadde Krekar fått bli i landet.
Dessuten så er ikke akkurat "rikets sikkerhet" et ord norske myndigheter har for vane å slenge rundt seg med for å bli kvitt brysomme elementer.
Bekymring over sånt er greit, men da bør bekymring være legitim. Praksis i Norge tilsier ikke at den er det.
Mitt siste innlegg var en spydig kommentar til intervju med Erna Solberg i NRKs dokumentar om Krekar. Poenget er prinsippielt: dersom politikerne kaster alt mulig opp i sekken "rikets sikkerhet" (Erna nevnte også norske selskaper) blir det helt meningsløst, særlig når forvaltningen og politikerne insisterer på at dokumentasjonen skal være hemmelig (som i Krekars tilfelle). Bruk av merkelappen "rikets sikkerhet" er et gammelt knep for unnslippe innsyn og kvitte seg med brysomme personer. Heldigvis har dette bare i liten grad ført til undergraving av rettssikkerhet i Norge, tilstanden er verre i land vi liker å sammenligne oss med. Men vi skal heller ikke være naive og tro at alt er OK i Norge.
Når det gjelder Krekar var jo han fratatt betydelig rettssikkerhet i og med at grunnlaget for utvisningen ble holdt hemmelig og de to lavere domstolene ikke tok stilling til selve faktagrunnlaget, bare til prosedyren (statsrådens rett til å fatte et slikt vedtak). Høyesterett korrigerte heldigvis dette bildet, selv om HR selvsagt ikke har særskilt ekspertise til å vurdere terrorfare og grunnlaget for HRs vurdering kun er "åpne kilder" (aviser, bøker etc).
Hemmelighold er alltid et dårlig tegn. Kanskje har PST og andre offentlige myndigheter saklig grunn for hemmelighold, men det er umulig for oss å vite nettopp fordi det er hemmelig. Vi må med andre stole blindt på tjenestemennene.
La meg forresten minne om at til og med krigshelten Svein Blindheim ble tiltalt for spionasje etter å ha snakket om forhold som allerede var kjent gjennom avisene.
La oss ikke være naive.
Legg inn en kommentar