Ian Buruma er en klok og helbredende terapeut midt i Europas herjende identitetskrise. Den stødige NUPI-mann Henrik Thune har i Morgenbladet et meget interessant essay om Ian Burumas siste bok Taming the Gods. Jeg klipper godbiter:
Spørsmålet Buruma forsøker å finne ut av, er ganske enkelt: Hvordan kan det ha seg at en velhavende og tradisjonelt liberal europeisk samfunnselite er såpass alarmert over en relativt liten og økonomisk sårbar gruppe muslimer, mens man stort sett stiller seg likegyldig til ikke-muslimske religiøse praksiser og innvandring?Det er med andre god gammeldags nasjonalisme vi har med å gjøre. Thune fortsetter:
Buruma er grunnleggende sympatisk innstilt til alle dem som frykter forfall av liberale samfunnsverdier. Men han finner ingen overbevisende grunn til at islam, selv i sin mer konservative tapning, skulle være noen større provokasjon mot liberale verdier enn konservative og sekteriske kristne trossamfunn.
Og han har antagelig rett. For hvorfor er det sånn at europeiske liberalere stiller mannsterkt opp til forsvar for Muhammed-karikaturer som et ugjendrivelig uttrykk for ytringsfriheten, mens ingen bryr seg stort om nye lovforslag som forbyr å benekte holocaust eller det armenske folkemordet? Og hvorfor denne besattheten av hijab, men ikke av sikhenes turbaner, rastafarienes dreadlocks eller kristne sekters skjørtetvang?
(...)
Og det første [svaret] er ganske enkelt al-Qaida. I motsetning til hva vi ofte antar, er dette fenomenet ikke et uttrykk for tradisjonell islamsk kultur og sivilisasjon. Al-Qaida er et moderne, globalt politisk fenomen ikke ulikt venstreradikale politiske organisasjoner som Baader-Meinhof, som hovedsakelig spiller på unge menneskers identitetsløshet og radikalisme, ikke tradisjon.
(...)
De «innfødte» og «immigrantene» er forent, skriver Buruma, «i den samme frykten for identitetsløshet i den moderne verden». Debatten om hijab, minareter eller karikaturer oppleves som en debatt om ytringsfrihet og liberale prinsipper, men er dypest sett en identitetskonfrontasjon under dekke av liberalisme, mener han.
Men dermed blir det også uklart hvor mye av debatten som drives frem av faktiske problemer og konflikter i samfunnet, og hvor mye som beror på at den eksporteres og kopieres fra land til land som opportune partipolitiske strategier og markeringssaker, og som konfliktskapende og dramatisk mediestoff. (Selv mener for eksempel Buruma at spørsmålet om forbud mot hijab i skolen er en slik type eksportert debatt, som strengt tatt bare er prinsipielt forståelig innenfor rammen av en sekulær statsform, som den tyrkiske og den franske.)Thune glemte å nevne den "liberale" Bruce Bawer, hoffleverandør av propaganda og ideologisk søppel til Storhaugs HRS.
(..)
Hvordan havnet Hege Storhaug, Jon Hustad, Hans Rustad og Per Edgar Kokkvold på parti med Hallgrim Berg og nettavisen Magazinet i sitt syn på islam og muslimer?
De barbariske muslimene står igjen ved Europas porter? Slaget ved Wien, 1683.
12 kommentarer:
Ypperlige formuleringer.
Kan vel forøvrig slenge på Olav Versto også.
Listen over folk med islamtåke i hodet er dessverre lang. Olav Versto bør sendes hjem med AFP i hånden.
"Thune glemte å nevne den "liberale" Bruce Bawer"
Du dummer deg ut, Konrad, og attpåtil i en meget trygg retning. Ikke i at Bawer (også) leverer søppel, men i at han bare er liksom-"liberal". Les boken, så skal jeg ta deg mer seriøst. Inntil da bør du vurdere å høre på noen som har lest den, og som ellers er enig i kritikken din av Eurabia-konspirasjonene hans.
Folk er sammensatte. De kombinerer gode idealer med feilaktige verdensbilder - og omvendt. Og er det noe som kjennetegner de europeiske kulturkrigerne som har vokset fram de siste årene er det nettop at flere kombinerer solide liberale idealer med alt fra Islam-skepsis til fordommer og paranoia.
Å insistere på en verden hvor alle som frykter muslimer også er autoritære, kulturkonservative mørkemenn er ren latskap.
Vel, jeg har ikke hevdet at Bawer er konservativ mørkemann, men en som snakker om etnisk rensing kan bare kalles liberal i anførsel. Bawer er et av mange eksempler på folk som på falske premisser har snappet den liberale fane. Andre eksempler er nevnte Storhaug, Kokkvold, Onar Åm, Siv Jensen, Flemming Rose, PW Amundsen, Vebjørn Selbekk.
Fine idealer kan også lede til Auschwitz, og er derfor isolert sett uinteressante. Det er kasuistikken som er interessant.
Forøvrig er det svak argumentasjon å avvise en debattant bare fordi man ikke har lest den og den boken. Men jeg har stor respekt for de som faktisk bruker tid på det. Bawer har sjokkerende nok en PhD, dog i litteraturvitenskap (i lihet med den utskjelte Lorentzen), men det at han har klart å koke i hop noen bøker betyr jo ikke at han formidler sannhet ren og uforfalsket. En tekst er bare en tekst.
PS:
Bjørn - som flittig leser har du jo nå fått tips om Burumas bok, sikkert en fin balanse mot Bawers.
God påske
"men en som snakker om etnisk rensing kan bare kalles liberal i anførsel"
Du mener han oppfordrer til etnisk rensning? Den påstanden regner jeg med du kan understøtte?
Et av budskapene i While Europe Slept er nettop at muslimer _kan_ integreres godt i det europeiske samfunnet, og at multikulturalismen er et problem fordi den _forhindrer_ integrering. Løsningen er altså ikke å hive ut muslimene.
Ideene hans er ikke konsistente her, men akkurat det er en langt mindre alvorlig kritikk.
"Forøvrig er det svak argumentasjon å avvise en debattant bare fordi man ikke har lest den og den boken."
Tja, når du angriper en bestemt person for å være liksom-liberal, og noen så har lest en bok av denne personen (og en god del essays) som motbeviser denne påstanden, eller iallefall reduserer den betraktelig, så er det et godt argument å si: Les boken. Dvs., det første jeg sa var jo: Du tar feil, han mener a og b. Men du trodde meg ikke. Så da lurer jeg på hva som skal til.
Det var vel Bawer som snakket om å bruke hæren og sende flylaster sørøstover. Det kalles etnisk rensing.
Og hva er nå integrering? Integreringen i Norge er stort sett vellykket, sier f.eks. Clemet og Alexa Døving (se Fritanke). Mulikulturalisme hindrer (rask) assimilering, men er assimilering et mål?
Jeg har respekt for at du tar deg tid til å lese bøker av Bawer og andre, men jeg nøyer meg med pålitelige omtaler for å kunne konstatere at Bawer er en av disse liberalere som har latt liberaliteten gått til hodet på seg, dermed blir liberaliteten totalitær eller liksom-liberal som jeg kaller det.
Det at Bawer er ideologisk hoffleverandør til Storhaugs rasistiske tenketank bør få varsellampene til å lyse.
Som sagt tidligere: Bawer er ingen samfunnsviter (han er litteraturviter), han driver altså med løs synsing.
PS:
Bawer er også sterkt inspirert av den rabiate ekstremisten Bat Yeor. Nok en varsellampe.
Bawer koser seg med å formulere konklusjoner som dette:
"European officials have a clear route out of this nightmare. They have armies. They have police. They have prisons. They're in a position to deport planeloads of people everyday. They could start rescuing Europe tomorrow."
"Bawer er ingen samfunnsviter (han er litteraturviter), han driver altså med løs synsing."
Javisst. While Europe Slept er en eneste lang rant, med rantens styrker og svakheter. De gode delene er verdt å få med seg, bl.a. fordi de kolliderer med de dårlige: Tenkningen er ikke konsekvent, den bærer preg enten av et skifte av meninger underveis, eller av to motstridende impulser som veksler mellom å ha overtaket.
"PS: Bawer er også sterkt inspirert av den rabiate ekstremisten Bat Yeor. Nok en varsellampe."
Ja. Det nevnte jeg jo også i anmeldelsen. Så at Knut Olav Åmås anbefalte Bawer uten å påpeke dette - det er uforsvarlig.
"Bawer koser seg med å formulere konklusjoner som dette:
"European officials have a clear route out of this nightmare. They have armies. They have police. They have prisons. They're in a position to deport planeloads of people everyday. They could start rescuing Europe tomorrow.""
Utifra konteksten gjelder dette det som på godt frp'sk kalles kriminelle innvandrere, + religiøse ekstremister. Uten at jeg har lest alt Bawer har skrevet, (bl.a. ikke den siste boken hans), har jeg aldri sett noe som tyder på at han ønsker å hive ut alle Europas muslimer.
Poenget mitt er ikke å forsvare de dårlige sidene av det Bawer står for, men at det også finnes mange gode, som nyanserer bildet av en frådende islamofob.
Du sier at du stoler på andre som har lest boken. Min gjetning er at de har blitt for sinte av Eurabia-delen, og er for fastlåste i norske motpoler, til å legge merke eller bry seg om resten. Spesielt siden også resten er en knallhard kritikk av norsk og europeisk meningselite. Ingen slipper unna, og da er det vanskelig å erkjenne den gode kritikken, og lett å bare trekke frem det paranoide.
Les f.eks. sitatene jeg la ut i bloggen min. De er representative for det jeg liker i boken. Mange vil nok være _uenig_ i det han sier der også, men her befinner vi oss på et helt annet nivå enn Eurabia-konspirasjonene. Dette er verdifulle outsider-reaksjoner på norsk konsensus.
Jeg benekter ikke at Bawer kan ha noen gode observasjoner (f.eks. av den klamme offentligheten i Norge og andre land), men det skulle da ikke være nødvendig å lide seg gjennom løs synsing og konspiratorisk vås for å finne disse poengene (som man jo uansett med letthet kan oppdage selv ved å lese et par nummer av Dagbladet og Dagsavisen). Bawers metode består av synsing og overdrivelser, hvordan kan leseren vite hva som holder vann?
I sum holder jeg fast ved at Bawer er en falsk liberaler eller kanskje vi skal si liberaler gått bananas, i likhet med en del andre som har kapret frihetsbegrept.
PS:
Åmås' anbefaling av Bawer er pinlig. Åmås er superlærd intellektuell og burde være litt mer kritisk enn som så.
Om kontekst: Vel, uansett er en absurd overdrivelse. En liberaler vil ikke finne på å bruke hæren mot kriminelle og religiøs ekstremister.
Å være insipirert av Bat Yeor er nesten like ille som å være inspirert av Mein Kampf.
Legg inn en kommentar