Rikets rettssikkerhet

Høyesterett har nå stadfestet utvisningen av Krekar, skriver Aftenposten.

I motsetning til de to lavere instansen har Høyesterett tatt stilling til sakens fakta, altså bevisene mot Krekar, men uten å gå inn i det hemmelige materialet.

Høyesterett har altså gjort to ting:

1) Høyesterett har slått fast at domstolene kan overprøve forvaltningen og statsråden i slike saker. Her er jeg enig med advokat Harald Stabell i at dette er en seier for rettssikkerheten: Det skal ikke være mulig å gjøre politisk motiverte vedtak mot enkeltpersoner uten at personene kan kreve saken prøvd av retten. Med andre ord: Politikerne kan altså ikke gjøre vedtak etter forgodtbefinnende. "Forvaltningen må skjerpe seg" som Stabell sier akkurat nå på Dagsnytt Atten.

2) Høyesterett har lest aviser og Krekars bok (vurdert åpne kilder), og kommet til at Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet. Her er det verdt å merke seg at Riksadvokaten henla straffesaken mot Krekar selv når han tok hensyn til det hemmelig materialet. Dette må bety at beviskravene i utvisningsspørsmål er mye mindre enn i straffesaker. Denne delen av dommen av likevel underlig: Høyesterett består av landets fremste jurister, definitivt anstendige og kloke mennesker, men de har ingen særskilte kvalifikasjoner i vurdering av terrorfare. På dette området er dommernes kvalifikasjoner ikke bedre enn en hvilken som helst alminnelig intelligent lekmann. I dette spørsmålet er det bare domstolens uavhengighet som borger for en god beslutning. PST har nok bedre grunnlag for faglig vurdering i slike saker.