Hans Rustads syllogisme

1. Norge er vanstyrt. Den store innvandringen (særlig av muslimer) og derav følgende boligknapphet i Oslo er konkrete eksempler på vanstyret.
2. Vanstyret skyldes at offentligheten og ledende politikere ikke erkjenner problemene, de er virkelighetsfornektende.
3. Jens Stoltenberg er som statsminister de siste 8 årene ansvarlig for vanstyret, Stoltenberg er spesielt virkelighetsfornektende.
4. Dette gjør Stoltenberg uegnet som generalsekretær for NATO.

Foruten å være et ytterst underlig resonnement, er dette nok et eksempel på at enhver sak kan relateres til innvandring og muslimer. Hans Rustad og hans venner sitter i sitt ekkokammer og kommer frem til at Stoltenberg er uegnet som generalsekretær fordi kollektivtransporten i Oslo er underdimensjonert. Det Rustad med venner ser som det tydelige og objektive "store bildet", ser andre som konspiranoid sammensurium.

Ja det er verre enn som så. Selve ideen om at offentligheten og ledende politikere er "virkelighetsfornektende" bygger på at Hans Rustad (og noen få likesinnede) sitter på fasiten, altså at Rustads virkelighetsoppfatning er objektiv og uhildet, mens de fleste andre er forvirret og ikke vil eller ikke er i stand til å erkjenne den objektive virkelighet. Hans Rustad tildeler slik seg selv en opphøyet og ufeilbarlig posisjon, denne tilstanden kalles uformelt for "God complex". I det hele tatt minner Rustads (og hans venners) overbevisning om en religiøs glød.

Profet i eget land?

Anti-chavizt i forkledning

Civita-jyplingen Kristian Tonning Riise er bekymret for demokratiet i Russland og Venezuela. Det er det god grunn til. Det er alltid bekymringsfullt når politikere bruker strafferetten mot sine politiske motstandere, slik vi har sett i Ukraina, Egypt og Venezuela.

Men som vanlig underslår Riise nøkkelfakta: Den arresterte opposisjonslederen Leopold Lopez Mendoza er fetter av Thor Halvorssen Mendoza, sistnevnte er en kompis av Riise. Lopez Mendoza deltok for øvrig i kuppforsøket mot Chavez i 2002.

Riise driver altså ikke nøkterne observasjoner av tingenes begredelige tilstand, han bedriver  altså propaganda for sine anti-chavizt venner i Venezuela.

Smarte, unge, vakre men­nes­ker

Slik ser verden ut fra Mørkeloftet:

Under valg­kam­pen ble Stol­ten­berg kjørt frem som et sex­sym­bol. Det var noe nytt i norsk poli­tisk kam­panje å under­streke karisma og good looks. Kon­tras­ten til Erna Sol­berg var eks­tra stor. Stol­ten­berg og Gahr Støre illust­re­rer de arro­gante, smarte unge, vakre men­nes­kene som tror at trærne vil vokse inn i him­me­len, at his­to­rien all­tid beve­ger seg for­over, og at de er selv­skrevne til å styre den. De er han­kjønn, men er lite mas­ku­line.

Fakta:

• Jens Stoltenberg 55 år
• Jonas G. Støre 54 år
• Erna Solberg 53 år
• Børge Brende 49 år
• Siv Jensen 44 år
• Trine Skei Grande 44 år
• Ketil Solvik Olsen 42 år
• Knut Arild Hareide 41 år
• Ine Marie E. Søreide 37 år
• T. R. Isaksen 35 år

Ingen kan forveksle Solberg og Grande med fotomodeller, men den regjerende koalisjonen og deres støttespillere består altså av folk som er yngre enn Stoltenberg og Støre, Søreide og Isaksen er jo under 40. Ja, mange av dem er riktig så smarte og veltalende, Solvik Olsen, Søreide og Vidar Helgesen f.eks.

Hans Rustad ser spøkelser på høylys vårdag.Ikke noe nytt fra den kanten med andre ord.

Stoltenberg - Putins muldvarp i NATO

Jens Stoltenbergs fortid som KGB-agent gjør ham uegnet som generalsekretær i NATO, skriver Hans Rustad. Fint, da vet vi det.

Men Rustad fortsetter i en engelsk kommentar der han argumenterer for at Stoltenberg er uegnet som generalsekretær fordi:

But as the years have gone by and Nor­way has been trans­for­med from a homo­genous to a multi­na­tio­nal society, the press, poli­ti­cal and cul­tural life have coale­sced around a com­mon con­cep­tion of rea­lity, and woe to the per­son who dares cri­ti­cise them.

This con­cerns above all;  immi­gra­tion, and in par­ti­cu­lar eve­rything to do with Islam and Mus­lims, alt­hough a lot of Chris­ti­ans are arri­ving as well, from for­merly Eas­tern Europe as well as the Middle East and Africa. This situa­tion is no dif­fe­rent from most West-European countries, only it has a big­ger impact in a small coun­try, such as Norway.

Rustad fyller på med argumenter om boligbygging og infrastruktur i Oslo, så vel som pensjonssystemet i Norge.

Produsentene av dette himmelropende vrøvlet er det altså Bjørn Stærk i sin utrolige naivitet hyller som ytringsfrihetens og motkulturens fyrtårn.

Se ellers Dagbladets kommentar til Rustads vås.

Ytringsansvar

Arild Pedersen har anmeldt Politisk kompetanse. Grunnlovas borgar (red av Nils Rune Langeland):

I den andre bolken får vi artiklar om framveksten av ein kompetent statsadministrasjon i det nye Noreg, den perioden som omfattar Seips embetsmannsstat. Her skriv statsvitaren Håkon Evju leseverdig om utviklinga av og bruken av ytringsfridomen i Danmark-Noreg fram til 1814, særleg knytt til bløminga av nye tidsskrift, som føresetnad for innføringa av paragraf 100. Likevel er dei dansk-norske forfattarane medvitne om at dei har eit paternalistisk ytringsansvar andsynes makthavarane, om lag slik ytringsfridomen vert nytta i Kina og Iran i dag. 

Dette er relevant også for vår tids diskusjon om ytringsfrihet og ytringsansvar. Denne diskusjonen har nemlig en tendens til å se bort fra maktforholdene. Derfor er f.eks. svake eller utsatte grupper særlig beskyttet i lovverket. For 200 år siden (som i Kina og Iran i dag) ble det utvist ytringsansvar overfor myndighetene, man var altså servil og forsiktig i sin kritikk av myndighetene. Dessverre ser vi tendenser til det samme i dag, de som skriker høyest og mest prinsippielt om ytringsfrihet når det dreier seg om angrep på minoriteter blir plutselig balanserte med pro-et-contra når det dreier seg om myndighetene. Joda, også Kokkvold begynte å snakke om ansvar når det dreide seg om vår storebror.

Prinsippet burde altså være det motsatte: Radikal ytringsfrihet når det gjelder makthaverne, ytringsfrihet under ansvar når det gjelder privatpersoner og minoriteter.

Tybring-Gjeddes samvittighet

- For meg er det snakk om et personlig samvittighetsspørsmål, på linje med hva abort er for KrF. Vi kan tape noen slag om bompenger, handlingsregelen og så videre. Men jeg kan ikke sitte og se på at samfunnet forvitrer, mener Christian Tybring-Gjedde.

Det er altså avtalen mellom regjeringen og støttepartiene om asylpolitikk TG reagerer på, han har med andre ord ikke "samvittighet" til å være med på den asylpolitikken som er avtalt. Det er godt mulig TGs samvittighet fungerer på den måten, men for de fleste andre er det et samvittighetsspørsmål å gi asyl og opphold til de som trenger det. Er det synet av syrere og somaliere i gaten som gnager på TGs samvittighet?

Ekstrem forherligelse av voldsbruk

På Minerva, særlig i kommentarfeltet, skapes det et inntrykk av det egentlig er den norske venstresiden som er voldelig, på tross av overveldende empiri som viser det stikk motsatte.

Siste bidraget til empirien kommer fra Kjell Kjønli i Demokratene som truer Vepsens redaktør med bank.

Konrads lov om islam og muslimer

«As an online discussion grows longer, the probability of a comparison involving Nazis or Hitler approaches 1.»

Denne observasjonen kalles Godwin's law: Før eller senere vil en nettdebatt ende med en hitling. Derfor er det noen som praktiserer denne debattregelen: så snart noen drar inn Hitler eller nazister har de tapt debatten og tråden avsluttes.

Ved observasjon av og deltakelse i kommentarfelt og nettforum gjennom mange år, vil jeg lansere en ny: Jo lenger en nettdebatt varer desto mer sikrere er det at noen vil nevne muslimer, islam og islamisme og da vil debatten helt garantert spore av. Den som nevner islam har tapt.

Nå sist så vi det med all tydelighet på Minerva der utgangspunktet var en Akerhaugs anmeldelse av en bok om antirasisters voldsbruk mot antatte rasister/nynazister. Den aller første kommentaren der var fra trollet Nils Svendsen som umiddelbart brukte den klassiske "nazist=islamist".

Shoaib Sultan skrev en vennlig kommentar som klart tok avstand fra ekstremisme og voldsbruk. Reaksjonen fra det høyreradikale kommentarfeltet var det motsatte: Sultan ble da utrolig nok beskyldt for å være venstreekstrem islamist og tilhenger av voldsbruk.

Mit der Dummheit kämpfen Götter selbst vergebens.

Det finnes andre vinklinger enn muslimene og deres religion.

Rasisme og antirasisme

Politibetjenten Stein-Robin Kleven Bergh på Eidskog i Hedmark får beholde jobben tross en frisk rasistisk stil i uniform kombinert med privat iverksetting av Frps politikk. Han får naturligvis støtteerklæringer og hylles sikkert som en helt i ytringsfrihetens tjeneste. De hjelpeløse forsøkene i mitt eget kommentarfelt på å forsvare Berghs drittprat er ganske betegnende.

Samtidig, på Minerva,  kan vi lese om "Ekstrem forherligelse av voldsbruk", en mimrebok av ivrig antirasist. Akerhaugs anmeldelse skaper et inntrykk av at antirasister i Oslo drev med omfattende og grov vold. Dette er naturligvis overdrivelser og beskrivelse uten sans for proporsjoner, særlig på bakgrunn av at politisk vold i Norge i det store og hele er utført av høyreekstremister. Kommentarfeltet blir naturligvis helt forutsigbart og fullt av klassiske lavmål, der man godter seg over de fæle antirasistene og den syke venstresiden.

Slik har det blitt i Norge, mindre enn 3 år etter 22. juli: Rasistiske grobianer hauses opp som helter eller martyrer, antirasister avskrives som voldelige idioter.

Jeg er vist kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt...

Trollet Børre

Den sjarmerende Børre Bjerkland (48) står frem i VG (22.1.2012) og innrømmer at han er et skikkelig nett-troll.

– Men jeg blir hissig og vet det kan lønne seg å puste rolig inn og ut før jeg kaster meg over tastaturet. Faen, jeg er jo ikke 18 år. Jeg skjønner at det ikke alltid er like enkelt for folk å forstå at jeg egentlig er en godbamse som er snill som dagen er lang, sier han til VG.

 Godbamsen Børre slenger rundt veloverveide formuleringer som: «Send den feite dundra tilbake». eller: «For en ekkel jente» eller «Drit og dra Heidi, synspunktene dine over er EKLE og umenneskelige, og kalde ... Å forsvare at vaktene ikke gikk ut å hjalp en som ble voldtatt er SYKT rett og slett, og jeg håper dine medsøstre er flau over deg og dine meninger».

Rasistenes stillingsvern

Politimannen Stein-Robin Kleven Bergh får altså beholde jobben. Her er noen interessante betraktninger da saken ble offentlig kjent høsten 2013. Anders Giæver i VG 5. sept:

Når en polititjenestemann gir uttrykk for sjikane mot grupper eller enkeltpersoner han er satt til å beskytte, kan det stilles berettiget tvil ved om han er skikket til å utføre jobben på en tilfredsstillende måte. Og det hører altså til politiets oppgaver å skulle beskytte statsministeren. Men nok til å gi en mann sparken er det ikke, skal man tro jurister jeg har vært i kontakt med de siste dagene. 

 Krapyl-sitatet var åpenbart ikke et sleivskudd, Bergh har i flere år ført en tone som vi best kjenner nettopp fra dypet av kommentarfeltene. Det var ikke noe vakkert syn å få samlet alt på ett brett. Og advokat Wessel-Aas ble mer skeptisk: - Disse ytringene er i en helt annen liga, og gir absolutt arbeidsgiveren god grunn til å vurdere om politimannen gjennom sine offentlige ytringer har undergravet den tillit som han er avhengig av hos publikum som politimann, sa han til VG i går. Så en politimanns ytringsfrihet er ikke absolutt. Og det er et skjønnsmessig spørsmål hvilke type offentlige ytringer som påvirker jobben han gjør. Wessel-Aas mener det er rasistiske vitser som sprenger grensen.

Konklusjonen er uansett at det finnes begrensninger på hva en politimann i uniform kan si uten at det får konsekvenser for hans stilling, også innenfor rammen av Grunnlovens paragraf 100. Mange av de aktuelle Facebook-postene er flere år gamle. Berghs arbeidsgivere burde ha gitt ham en advarsel den gang om de ønsket å sparke han. 

- Muslimhets er ikke rasisme, sier rasistisk politimann

Politimannen Stein-Robin Kleven Bergh fikk beholde jobben etter avskjedssak. Berghs omtale av Jens Stoltenberg er bare toppen av isfjellet, Bergh har bl.a. på Facebook strødd om seg med sjarmerende kommentarer av denne type:

Hvordan ser man at muslim har sneket seg inn i himmelen? Jo, Tyren, væren, løven og steinbukken er halal-slaktet. Skytten er likvidert. Vekten er stjålet, jomfruen og tvillingene er voldtatt og karlsvogna mangler 4 felger!!!

Eller denne:

«Våren er kommet og asylsøkerne begynner å sykle langs veiene igjen. Pass godt på så du ikke kjører på dem. Det kan være din sykkel..» 

Bergh selv poengterer at dette ikke er rasisme og ytringene er fremsått som privatperson (til tross for at han opptrer i uniform): - At Antirasistisk Senter tillegger meg rasistiske holdninger det er helt vanvittig, sier Kleven Bergh.

Javel, når han sier det så!

I fjor fikk politimannen støtte fra Hans Rustad og Hege Storhaug. Det skulle borge for at det ikke finnes snev av rasisme i politimannens utsag.

Politi-rasist får beholde stillingen

Politimann Stein-Robin Kleven Bergh mister likevel ikke jobben etter at han kom med krasse uttalelser mot daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på sosiale medier, melder NTB.

 - Denne saken har handlet om mer enn bare meg. Den har handlet om ytringsfriheten i demokratiet vårt. Når saken har endt som den har gjort ville jeg ikke vært disse åtte månedene foruten, selv om det har vært tøft. Ytringsfriheten skal stå sterkt i Norge. I så måte håper jeg denne saken skaper presedens for hvordan ledere i statlige etater skal behandle tilsvarende saker i framtida, sier Bergh til avisa Glåmdalen (8. mars).

Denne siste kommentaren fra Bergh viser at han iallefall har frekkhetens nådegave i behold. Dette handler slett ikke om ytringsfrihet, han forsøker seg her på en bløff. Politimenn har ytringsfrihet og rett til å delta i politisk arbeid som alle andre. Berghs problem er at han drev politikk i uniform (noe som er eksplisitt forbudt), enda verre er at han drev politikk mens han var i tjeneste. At han ga uttrykk for god gammeldags rasisme gjør ikke saken bedre.

Så om noen skulle være i tvil: Bergh er et større krapyl enn Stoltenberg og han viser rasistiske holdninger, slike folk burde ikke gå i uniform.

Politimenn skal ikke drive politikk i uniform: 
"Bruk av uniform som deltaker i politisk sammenheng, 
i interessekonflikter, demonstrasjoner og tilsvarende tillates ikke" 
(Uniformsreglementet, kapittel 1).

Tybring-Gjedde - en politisk martyr

Det er vanskelig å gå fra rollen som selvutnevnt politisk martyr til å være politiker i et regjeringsparti. Likeledes er det vanskelig å gå fra å forkynne frihet til å praktisere den, skriver Pontus Kyander i DN 28/2:

Debatten [med Christian Tybring-Gjedde] skled raskt inn i det som lenge har vært hans mantra: Kritikk av og angrep på Frp er et angrep på ham personlig. Dette har ført til sykdom; han har mottatt drapstrusler og er blitt mobbet. Men det er ikke bare Tybring-Gjedde som er blitt mobbet. Hele Frp blir mobbet. At et stortingsparti i regjeringen blir "mobbet", er selvfølgelig en absurd påstand, spesielt siden partiets representanter selv går så hardt ut mot grupper som allerede i utgangspunktet er marginaliserte og sårbare.

Med dette som unnskyldning kan de si hva de vil om motstanderne, eller true dem med forskjellige strenge straffer. Personlig ble jeg på spøk utpekt som pedofil av Tybring-Gjedde i debatten - som et "eksempel" på hvor sårende det er når noen sier noe negativt om partiet. Den samme Tybring-Gjedde krevde at Universitetet i Bergen skulle irettesette en professor som hevdet at Frp-politikeren var fremmedfiendtlig. 

TGs sutring og regjeringens håndtering av "Kyander-saken" viser et parti med autoritære tendenser, et parti som snakker frihet men overhode ikke er i stand til å praktisere det selv.

The Act of Killing

NRK 2 viste i går den rystende dokumentaren The Act of Killing. om "utrenskingen" av  "kommunister" i Indonesia 1965-1966. Noen gullkorn ytret av intervjuobjektene gjengitt nedenfor.

En eller annen journalist/redaktør:

Vi endret svarene for å stille dem i et dårlig lys. Min jobb var å få folk til å hate dem.

En av massemorderne:

Drap er den verste forbrytelsen du kan begå. Poenget er å unngå å føle seg skyldig. Man må finne den rette unnskyldningen.

Begge replikkene uttrykker sentrale ingredienser ved folkemord: Bruk av massemedia til å skape den rette atmosfæren, og rettferdiggjøring av ugjerningene i mordernes hoder.