Norge - en okkupasjonsmakt

Norge ble okkupert 9.april 1940 og kongen nektet å bøye av for tyske krav. Okkupasjonen er derfor en viktig del av vårt kollektive minne og ga oss et visst moralsk overtok på land som snudde kappen etter vinden (Sverige). Men: I over 10 år har Norge nå vært både krigsherre og okkupasjonsmakt. Edvard Vogt skriver i Morgenbladet:

Angrepskrig er også forbudt etter norsk lov. Grunnlovens paragraf 26 gir regjeringen bare rett til å innlede krig når dette er til «Landets Forsvar» og da bare når den norske regjering selv har den «høieste Befaling» over de norske styrker. Disse ufravikelige betingelsene forelå ikke i Kosovo og foreligger ikke i Afghanistan og Libya. Fra å ha vært okkupert er vi blitt okkupanter. Slik våre okkupanter gjorde Quisling til norsk regjeringssjef, slik har USA innsatt Hamid Karzai som afghansk regjeringssjef.
(...)
Når det gjelder Libya, brøt vi fra første stund det påberopte vedtak i Sikkerhetsrådet som krevde forhandlinger med Gaddafi med deltagelse av Den afrikanske union. Den flyforbudssonen som skulle innføres, har intet å gjøre med våre tusener av tonn med bomber mot bakkemål, med påregnelige drap på sivilbefolkningen.

Jeg kan ikke uten videre slutte meg til alt den gamle professoren og voldsforskeren skriver, men du verden, han setter fingeren på et ømt punkt. Vogt har øyensynelig lånte overskriften fra Gunnar Garbos kronikk i Klassekampen 2004, der skriver Garbo bl.a.:

For det første vet vi at USAs og Storbritannias angrep på Irak var hva folkeretten stempler som en forbrytelse mot freden. Angriperne gikk til krig uten FN-mandat, uten at Irak truet verken dem eller andre og uten sannferdig begrunnelse. Et slikt angrep utgjør, for å sitere Nürnberg-dommen fra 1946, ”den egentlige internasjonale hovedforbrytelse, som bare skiller seg fra andre krigsforbrytelser i det at den omfatter alt det onde som er oppsamlet i disse”.
(..)
Med norsk støtte undergraver den amerikanske okkupasjonsmakten nå for full kraft de prinsippene som vi kjempet for under den tyske okkupasjonen i Norge. Det gjelder for eksempel opphevelsen av politiske partier, stengningen av opposisjonell presse, avskjedigelsen av embedsmenn ansatt av landets lovlige regjering, oppnevningen av et regjeringsråd som vedtar de konstitusjonelle endringene okkupanten krever, opphevelsen av nasjonal markedsbeskyttelse og overdragelsen til amerikanske firma av kjempekontrakter som blir betalt med irakisk oljeproduksjon. Overfallsmakten organiserer nettopp en fullstendig omlegging av landets forfatningsmessige institusjoner – og tar seg selv betalt for det.

Vogt var 17 år mens Garbo var 16 år da Norge ble okkupert.


Free at last! Thank God Almighty!

Motstandsshelten Max Manus som livvakt for kronprinshelten.