Forsikring uten premie

Forsikring innebærer at en annen part mot betaling overtar en risiko. Prisen for at et forsikringsselskap skal påsta seg risikoen ved f.eks. vår bilkjøring kalles premie. Samtidig forplikter vi å følge trafikkreglene, ikke kjøre med promille etc.

Slik er det ikke for den mektige statsbanken DNB. "DNB legger til grunn for sine økonomiske prognoser at regjeringen vil stille opp med «tiltak for å sikre bankenes funksjonsmåte» dersom krisa i Europa forverres," skriver Klassekampen 16.desember 2011. Eller sagt på en annen måte: DNB forventer at skattebetalerne, uten kompensasjon, overtar en del av risikoen ved bankvirksomheten. På toppen av dette bryr DNB seg litt om trafikkreglene, de kjører faktisk mer uansvarlig enn før fordi staten (skattebetalerne) tar regningen.

- Warloe kommer styrket ut av dette

Partileder Erna Solberg mener det er riktig av Henning Warloe (H) å trekke seg, dette viser at han er en politiker med integritet.

- Når du er i en situasjon hvor det har foregått feilvurderinger så er det viktig å vise at man tar ansvar. Det ansvaret har Henning tatt, sier Solberg til Fædrelandsvennen.

Solberg tror ikke saken vil ramme Warloes langsiktige posisjon som politiker. Warloe vil etter dette komme styrket tilbake og er absolutt aktuell som partileder den dagen jeg gir meg, sier Solberg.

- Det har vært gjort uheldige vurderinger. Som Warloe har sagt har det vært gjort ting som ikke burde vært gjort. Det har det vært full åpenhet rundt. Summen av det som har kommet frem ble slik at Warloe tok det parlamentariske ansvaret, sier Solberg.

Flere Høyre-politikere i Hordaland sier til Aftenposten.no at de mener det kan være en fordel med en politiker som ikke har politiske verv.

- Min personlige mening er at Warloe bør velges som partileder. Etter alt som har skjedd, tror jeg at partiet vil slå ring rundt ham. Utenfor politikken kan han profilere partiets primærstandpunkter. Det vil styrke Hs profil. Men så må det samtidig være bare et tidsspørsmål før han kommer tilbake til politikken, skriver byrådsleder Monica Mæland, i en SMS til Aftenposten.no.


Nok en bergenser med rundt ansikt kommer styrket ut.
Lei seg er han også.

Den interessante innvandringsdebatten

Norsk innvandringsdebatt er i det store og hele uinteressant, ofte temmelig ekkel. Den nye boken av Sosial kapital i Norge (red Wollebæk og Segaard) er et viktig unntak. Norge er et land preget av tillit og solidaritet mellom fremmed personer: vi stoler på folk vi ikke kjenner fra før eller vet noe om. Svekker innvandring denne sosiale kapitalen? Dette er et interessant og viktig spørsmål fordi et minimum av felles normer og sosiale kjøreregler er et viktig lim i samfunnet. Bjørn Stærk har en interessant anmeldelse av boken, selv om Stærk antakelig har misforstått en del av innholdet, er hans kritiske merknader verdt å notere.

Det er også verdt merke seg at generalisert tillit og frivillig samarbeid lettest oppstår mellom person som speiler hverandre, som er demograpisk like (alder, stil, utseende etc). Dette er en antakeligvis en primitiv, irrasjonell mekanisme som gjør tillit og samarbeid på tvers av etniske skiller vanskeligere.

- Whale scientists censored

Norwegian scientists face barriers trying to publish research on minke whales in international journals. Rejections are politically or culturally motivated, contrary to fundamental principles of objectivity and integrity in research, writes Ole Torrissen (Institute of Marine Research), Dagens Næringsliv, March 7, 2012.

Institute of Marine Research has compiled evidence that antarctic mink whale has crossed the equator and migrated to the North Atlantic. Biology Letters, a leading scientific journal, rejected the paper because it is based on data from Norwegian and Japanese whaling. The editor of Biology Letters, Fiona Pring, claims that "it is universally accepted that Norwegian and Japanese whaling is unethical", but does not provide additional arguments or evidence support this claim.


Whale meat - inherently immoral?

Valens misforståtte boligpolitikk

Snorre Valen skriver seg varm om høyresidens ansvar for de galloperende boligprisene i Norge:

"....det enkeltstående mest urettferdige grepet i norsk politikk: Frislippet av boligmarkedet, med prismekanismer som fungerer helt hinsides og gjør at få i min generasjon har råd til egen bolig, om de ikke har foreldre med penger."

Problemet er som vi kan lese på Minerva at både diagnosen og adressaten er feil. Det er ikke avreguleringen som er hovedproblemet men at avreguleringen ikke matches med et balansert skattesystem. Egen bolig (inkludert fritidsbolig) er i dag skattefritt både når det gjelder inntekt og formue, dette har "venstresida" vært med på å bestemme. Skattefritaket for bolig innebærer en kontinuerlig subsidiering av eiere på bekostning av leietakere, leietakere har i hovedregel mindre inntekt enn boligeiere. "Det er sosial skeivfordeling med imponerende presisjon", skriver Valen. Helt riktig. Men skjevfordelingen er det politikerne som har skapt, ikke markedet.

Hunder fremfor muslimer?

I følge denne historien ser det ut til den falmede stjerne Brigitte Bardot liker hunder og sauer mer enn muslimer. Og jada, Bardot er ivrig tilhenger av Le Pen.

I likhet med gamle Adolf har hun mer omsorg
for hunder enn for sine medmennesker
- men for slike lepper tilgir vi alt!

- Jødene er oppdiktet

- Jeg ønsket å bryte ned forestillingen om eksistensen av et jødisk folk. Jødene utgjorde et religiøst fellesskap, men de har aldri eksistert som et folk, slik vi snakker om det tyske folk eller det norske folk, sier Shlomo Sand til Klassekampen (3.mars).

- Forestillingen om at jødene er et folk med felles opphav, og at de har en historisk rett på landet hvor Israel ligger, har ingen rot i virkeligheten. Derimot er det snakk om en rekke forskjellige grupper, som på ulike tidspunkt opp gjennom historien, har konvertert til jødedommen. Sand mener den jødiske mytologien et felles opphav, har banet vei for en rasistisk tenkemåte:- Det at palestinere i Israel ikke har samme rettigheter som jødene, er et eksempel på dette. Og derfor kan vi ikke kalle Israel for et demokrati, sier Sand.

Nasjonsbygging og fiendebilde

Utnyttelsen av den folkelige frykten for islam er utbredt, og mediene bidrar. Kulturelle bommer har gått ned, og den ekstreme høyresida, som før var antisemitter, har byttet parole: Nå bærer den med full åpenhet en antiislamsk og antiarabisk fane.

Kan vi sammenlikne rollen den politiske jødefrykten spilte i Europas nasjonsbygging med det preg islamofobien setter på kontinentet i dag? Fenomenene kan så absolutt ikke sidestilles, og vi vet alle at historien ikke gjentar seg. Men de deler likevel visse trekk.

fra Shlomo Sands kronikk "Fra jødehat til muslimhets", Klassekampen 3.mars

- Protestanter er ikke kristne

Den kristne troen startet som en jødisk sekt innen et trosunivers som var spesifikt for datidens jødedom. Den senere utviklingen gjorde kristendommen til noe annet enn Messias-troende jødedom. De første kristne jødene og de kristne etter Paulus trodde og praktiserte rett og slett ikke det samme.

Og hva med reformasjonen? Overgangen fra katolisismen til de ulike variantene av protestantisme, er så store - teologisk, institusjonelt og rituelt - at det er grunn til å snakke om ny(e) religion(er). Er det bare de opprinnelige jødekristne som er kristne, er det katolikkene, eller er det protestantene? For ikke å snakke om Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige?

(fra Lars Gules kronikk "Hva humanisme er...", Klassekampen 1.mars)

Mens de første "kristne" altså var en jødisk sekt, var de senere "kristne" snarere for "paulusianere" å regne. Skal vi trekke Gules resonnement videre er kanskje humanistene like kristne som protestanter og mormonere?

Den gamle tyskeren leder ikke en jødisk sekt.

Greed is good. Greed is right. Greed works.

Ayn Rand’s ideas have become the Marxism of the new right. It has a fair claim to be the ugliest philosophy the post-war world has produced. Selfishness, it contends, is good, altruism evil, empathy and compassion are irrational and destructive, writes George Monbiot.

Alan Greenspan og Ayn Rand hos president Ford.
Gordon Gekko til høyre.

- Høyrevridde er rett og slett dumme

Ifølge en ny studie er det en sammenheng mellom blant annet homofobi, lav intelligens og det å være høyreorientert. Undersøkelsen viser at folk med lav intelligens er mer tilbøyelige til å utvikle fordomsfulle og konservative politiske holdninger som voksne. Studien er utført av Hodson og Busseri* (Psychological Science, februar 2012).

I 2010 publiserte japanske Satoshi Kanazawa en studie i Social Science Quarterly som påviste at unge som identifiserer seg selv som «svært liberale», har en gjennomsnitts-IQ på 106. De «svært konservative» hadde bare 95.

(Fra Klassekampen 6.mars 2012.)

Se også: Engstelige personer er mer konservative og intolerante.

*Hodson og Busseris sammendrag:

We proposed and tested mediation models in which lower cognitive ability predicts greater prejudice, an effect mediated through the endorsement of right-wing ideologies (social conservatism, right-wing authoritarianism) and low levels of contact with out-groups. In an analysis of two large-scale, nationally representative United Kingdom data sets (N = 15,874), we found that lower general intelligence (g) in childhood predicts greater racism in adulthood, and this effect was largely mediated via conservative ideology. A secondary analysis of a U.S. data set confirmed a predictive effect of poor abstract-reasoning skills on antihomosexual prejudice, a relation partially mediated by both authoritarianism and low levels of intergroup contact. All analyses controlled for education and socioeconomic status. Our results suggest that cognitive abilities play a critical, albeit underappreciated, role in prejudice.

- Et herlig oppgjør med norsk konsensuskultur

Ja det er Finansavisens (3.mars) hovedkonklusjon om Hanne Nabintu Herlands bok Respekt (hennes forrige bok het Alarm!). På plussiden nevner anmelderen:

• tankevekkende og annerledes
• uredd debattant skyr ikke ømtålige tema
  

På minussiden:

• slurvefeil
• unyansert polemikk og stråmannsargumentasjon

Det som den ellers imøtekommende Åmås er "rystende svakt", "over stokk og stein" og "intet belegg" er i Finansavisen "slurvefeil" og "unyansert".

Terrorgjerde

Sikkerhetsbarriere: Israel-Palestina? USA-Mexico? DDR før 1989? Ikke godt å si.

Ni-ganger'n

Forslagene til Nasjonal transportplan ble lagt frem denne uken, denne planen omfatter tranport på skinner, vei, sjø og i luft i Norge.

Samtidig kan vi i DN (25.febr) lese at transport av tømmer på vei er ni (9) ganger dyrere enn båtfrakt. Dessuten er energiforbruket med lastebil 3-4 ganger så stort som på sjø. Sjøen ligger der og det kreves bare enkle investeringer i endepunktene (kai), mens veiene må bygges over skog og hei. En enkelt lastebil på 50 tonn medfører en slitasje på veien tilsvarende 1000 eller 10.000 personbiler. Stamveiene (E6, E16, E39, rv 3) et stykke fra storbyene er fulle av trailere, kanskje annethvert eller fjerdehvert kjøretøy. Så samfunnsøkonomisk vil det være en enorm gevinst å flytte mer tungtransport over på båt.


Tungtransport bør dra te sjøs .

Islamkritikkens tiår

Samtiden har lagt Bjørn Stærks interessante artikkel på nett. Det er en god anledning til å gjenta min påpekning av Bjørns små, men prinsippielt viktige feil:

• Stærk får det til å se ut som Fjordman og Bruce Bawer driver innvandringskritikk. Det er fullstendig misvisende. Det er folk som Fjordman, Bawer og Storhaug som gjør seriøs innvandrings- eller religionskritikk vanskelig, ikke de "politisk korrekte".
• Stærk skriver presist at problemet med mange "innvandringskritikere" er at "de kombinerer moderate og ekstreme ideer". Folk som Bawer sauser sammen relevante fakta med ville spekulasjoner - en god løgn inneholder som kjent alltid en kjerne av sannhet. Problemet er å skjelne det velfunderte fra galskapen. Stærk skriver f.eks. at Bawer har "mange gode observasjoner om konsekvensene av den naive multikulturelle toleransen i Norge...". Hvordan kan Stærk vite at observasjonene er gode eller riktige?
  
• Dessuten: De gode observasjonene gir troverdighet til galskapen og de ville konklusjonene. Man kan ikke gå ut fra at lesere har Stærks kritiske blikk og gode teft, eller at man tar seg bryet med å gjøre en slik kritisk gransking. Derfor tror jeg det er lett å bli revet med: En god løgn har alltid en kjerne av fakta - tilsatt en dose bekvemmelighet (vi vil helst tro på det som behager oss, f.eks. klimaendringene ikke er et problem eller ikke er menneskeskapte).