Norsk innvandringsdebatt er i det store og hele uinteressant, ofte temmelig ekkel. Den nye boken av Sosial kapital i Norge (red Wollebæk og Segaard) er et viktig unntak. Norge er et land preget av tillit og solidaritet mellom fremmed personer: vi stoler på folk vi ikke kjenner fra før eller vet noe om. Svekker innvandring denne sosiale kapitalen? Dette er et interessant og viktig spørsmål fordi et minimum av felles normer og sosiale kjøreregler er et viktig lim i samfunnet. Bjørn Stærk har en interessant anmeldelse av boken, selv om Stærk antakelig har misforstått en del av innholdet, er hans kritiske merknader verdt å notere.
Det er også verdt merke seg at generalisert tillit og frivillig samarbeid lettest oppstår mellom person som speiler hverandre, som er demograpisk like (alder, stil, utseende etc). Dette er en antakeligvis en primitiv, irrasjonell mekanisme som gjør tillit og samarbeid på tvers av etniske skiller vanskeligere.
Journalistikk om høgreekstremisme får Humanistprisen 2024
for 7 timer siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar