Edin Kadribegovic var ti år gammel da det gamle Jugoslavia begynte å gå i oppløsning, og kom fra Bosnia til Norge som flyktning. Denne uka debuterer han med boka «Jeg var et barn, det var krig».
I intervju med NRK P2 sier han at før krigen brøt ut var han ikke bevisst på om hvem som var serbere, kroater og muslimer i det sekulære Bosnia. Kadribegovic måtte nærmest spørre for å få klart svar på hvilken "etnisk" gruppe familien tilhørte. Langt på vei var det krigen som skapte og forsterket de etniske motsetningene:
Noen pulter står tomme i klasserommet. I friminuttet diskuterer elevene at fem av barna har flyttet til Beograd fordi de er serbere, og ramser opp hvem i klassen som er henholdsvis kroater, katolikker og ortodoks-kristne. Denne oppdelingen er ny for tiårige Edin: ««Men hva er vi» Selma så rart på meg. «Muslimer, vel.» Jeg rødmet. Hvorfor visste jeg ikke det? Ingen hadde fortalt meg det før.»I intervju med Aftenposten 29.mai 2011 sier han at Dayton-avtalen skapte fred, men sementerte samtidig de etniske motsetningen som krigen hadde skapt:
- De samme politikerne blir valgt om og om igjen, og hvorfor? De bruker krigen til å trekke frem gamle skremmebilder og spiller på det nasjonalistiske for å bli gjenvalgt fra sin gruppe. De sørger for å splitte folket slik at de selv kan beholde makt og privilegier. .... når det tillates at det spilles på de etniske skillelinjene i politikken, er det blitt slik. Alle i Bosnia er ikke nasjonalister, det er systemet, måten staten er bygget opp på og politikernes skremselspropaganda, som hindrer oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar