Baumols jernlov

Jon Hustad i Dag og Tid (16.mars) tar opp et poeng liberalere og høyre-folk av rent ideologiske grunner nekter eller ikke makter å innse:

Baumol tok utgangspunkt i utøvande kunst då han laga lova. Han peika på at det i 1967 kravdest like mange personar som på 1800-talet til å framføra ein klassisk strykekvartett. Det er ikkje alt som kan gjerast meir effektivt. Baumol sa det om lag på denne måten: Aukande pris på velferdstenester som det er vanskeleg å gjera rimelegare gjennom produktivitetsvekst, er ei sterk drivkraft bak veksten i offentleg sektor og fører nær automatisk til at den offentlege og lågproduktive delen av økonomien aukar.

Hustad siterer også SSB

«Et moment (...) er at produksjonen i offentlig forvaltning, som omfatter undervisnings- og helsetjenester, er arbeidsintensive produksjonsgrener hvor kostnader og priser øker mer enn gjennomsnittet i økonomien. Siden etterspørselen etter disse tjenestene øker mye når man blir rikere, vil sektorer som produserer disse tjenestene øke sin andel av samlet verdiskaping regnet i løpende priser. Det ser vi skjer i land som har ulike måter å organisere produksjonen av slike tjenester på, dvs. uavhengig av om den skjer i privat eller offentlig regi.»

Mer om Baumol i WP.