Islamofascism strikes back!

Bård Larsen mener på Minerva at islamofascisme er et kurrant og treffende begrep:

“Det viser vel egentlig bare at europeisk nyfascisme og jihadisme har mange ubehagelige berøringspunkter. Islamofascisme er et dekkende begrep for overlappingen.”

Den europeiske nyfascismen er dominert av fiendtlighet overfor islam og muslimer. Å kalle disse motsetningene for "overlappende" er mer enn underlig. At deler av militant islamisme har visse, ubehagelige likhetstrekk med tradisjonell fascisme er klart. Larsen viser dessuten til bl.a. Christopher Hitchens som belegg for begrepet, men han underslår at begrepet er kontroversielt og slett ikke kurrant i Norge. De siste 6 årene er uttrykket "islamofascisme" brukt 14 (fjorten) ganger i trykte aviser, til sammenligning er "islamisme" brukt flere tusen ganger (og Krekar er nevnt 6000 ganger).

Lars Gule bruker uttrykket i boken Islam og det moderne, men presiserer da at det ikke er synonymt fascisme men om «de fascist lignende trekkene ved den islamske fundamentalismen». Bernt Hagtvet bruker i kronikk i 2007 uttrykket, da med et spørsmåltegn bak.

Hovedproblemet er likevel "islamofascisme" har blitt kapret av de islamfiendtlige, særlig blant de ytterliggående. Blant disse har "islamofascisme" blitt fast sjargong (dog da i en langt videre betydning enn Gules og Hagtvets presise), oftest i henhold til formelen islam=islamisme=islamofascisme=nazisme. Noen smakebiter:

Viktig melding til alle som bryr seg om ytringsfrihet og å stoppe fremveksten av islamofascisme. Vi trenger deg til å lage videoer. Det finnes nesten ingen norske kritiske videoer på Youtube. Jeg oppfordrer alle som mener at nå er begeret fullt., hit men ikke lenger. Jeg oppfordrer de til å lage videoer. Hvis alle bidrar med minst en video så blir det mye til slutt.Last opp bilde av turbomuslimer (f.eks. Moyhadeen Mohammed), griser eller muhammed selv. Vær kreativ!

Fra Anti-Jihad Norge:

Noen har åpenbart utvist en langt større grad av medvirkning til de overfall, ran, voldtekter og drap som det islamofascistiske herrefolket såkalt ”beriker” oss med. Størst er graden av medvirkning fra politikerne, de såkalte ”ekspertene”, enten det nå er av det ene eller det andre slaget, biskopene og prestestanden, media og sist, men ikke minst den såkalte ”antirasist”-bermen.

Samme nettsted under overskriften "Jihadminister Anne-Grete Strøm-Erichsen":

Ingenting er egnet til å sjokkere lenger, det bare et spørsmål om tid før hun (eller en eventuell kvinnelig etterfølger) vil iføre seg slik hodebekledning også ved tilsvarende anledninger i Norge, av såkalt ”respekt” for det nye islamofascistiske herrefolket. Det såkalte ”Forsvaret” søker jo allerede spesielt etter kriminelle muslimske gjengledere til befalsskolene, med annonser på urdu.

Nettstedet "sterke meninger" kommenterer asylpolitikken:

Gang etter gang viser det seg nemlig at mens den såkalte ”humanitære stormakten” Norge har dørene på vidt gap for islamofascistiske voldsaper er norsk asyl og innvandringspolitikk ekstremt streng hvis de som søker tilflukt i Norge ikke har en pervers pedofil voldtektsmann, slavehandler, torturist og massemorder som forbilde.

Bård Larsen forsøker å vri seg unna med at diskusjon om ord er hårkløveri. Der tar han helt feil. Ord og språk skaper virkelighet ved at de innrammer og styrer vår tolkning av det som skjer rundt oss. Ord formidler ideer. Konsekvensene av dette er i verste fall svært alvorlige. Det er ikke likegyldig eller tilfeldig når Hege Storhaug kobler "quisling" med fromme muslimer som demonstrerer fredelig.

Larsen inisterer på å bruke et kontroversielt og svært omtrentlig begrep, enten forstår han ikke problemet eller så bruker han ordet bevisst for å skape en effekt. Dette blir spesielt påfallende når han setter dette i sammenheng med ordet "dødskult", som er blant de ekstremt islamfiendtliges favorittord. Hva er poenget med å trekke inn ekstremistenes retorikk og fremstille det som fakta eller gi det et anstrøk av noe respektabelt?

Bård Larsen vil belyse antisemittisme blant muslimer, det er et aktverdig og viktig tema, men argumentasjonen blir det motsatte av overbevisende når han selv trekker inn antimuslimsk retorikk.