lørdag 23. februar 2008

NATOs erobring av Kosovo

EDIT (26.april 08): Tidligere statsminister Ramush Haradinaj ble frikjent av krigsforbryterdomstolen i Haag og vendte hjem som en helt (Haradinajs onkel ble imidlertid dømt til seks års fengsel for tortur). Dommerne i Haag fant ikke gode nok bevis mot Haradinaj, samtidig beklaget domstolen at det "ikke hadde vært mulig å skape en atmosfære der vitner kunne føle seg trygge", skriver Bergens Tidende. Flere nektet plent å vitne mot den mektige Haradinaj, av frykt for represalier. Et nøkkelvitne omkom også i en bilulykke for saken kom opp.
Kosovo erklærte seg som kjent som uavhengig stat for noen dager siden. Jeg ser at mange sliter det politiske korttidsminnet. La oss derfor ta et tilbakeblikk på hendelsene som gjorde løsrivelsen fra Serbia mulig.

Inntil 1912 var Kosovo en provins i det ottomanske riket, under Balkan-krigene måtte en sterkt svekket sultan oppgi Kosovo som ble erobret og annektert av kongedømmet Serbia. Dermed ble Kosovo også en del av det Jugoslaviske kongedømmet dannet etter første verdenskrig og Titos jugoslaviske republikk etter andre verdenskrig.

Etter at Milosevic i praksis opphevet Kosovos selvstyre innenfor Serbia på slutten av åttitallet, strammet han grepet om Kosovo og undertrykte hardhendt politisk motstand. Under ledelse av Ibrahim Rugova innledet kosovoarene ikke-voldelig motstand (sivil ulydighet) mot Milosevics regime.



Milosevic taler ved 600 årsjubileet for slaget på Kosovo-sletten (1989). Talen markerer begynnelsen på den jugoslaviske tragedien.



Borgerkrigen begynner

I 1996 endret dette seg. Hashim Thaçi (ny statsminister i Kosovo) hadde bygget opp og organisert terrorgruppen UCK (KLA, Kosovo Liberation Army, bildet viser en UCK-gruppe våren 1998), og UCK innledet nå mindre terrorvirksomhet mot serbiske mål inne i Kosovo. UCK var til å begynne med totalt underlegen den tungt utrustede serbiske hæren og frem til 1998 besto UCKs virksomhet seg i stor grad av uprovoserte angrep på politistasjoner og sivile mål. UCKs virksomhet ble finansiert blant annet ved heroinsmugling og ved donasjoner fra kosovo-albanere i utlandet. UCK gjorde seg etter alt å dømme skyldig i drap på omkring tusen sivile, ødeleggelse av serbisk eiendom og kulturminner, og fordriving av kosovo-serbere. Da den albanske staten brøt sammen fant mye våpen og ammunisjon veien over grensen til UCK. Det ble gjort flere forhandlingsforsøk for å få slutt på voldelighetene.

I 1998 tiltok voldshandlingene. Våren 1998 forsøkte den serbiske hæren og innenriksstyrkene å gjenvinne UCK-styrte områder. Dette førte til en del sivile tap og flere tusen sivile ble fordrevet på grunn av kampene. Dette fortsatte utover høsten 1998 med opp mot 300.000 interne flyktninger (internt fordrevne pga krigshandlinger etc). De humanitære forholdene for befolkningen var katastrofale etterhvert som været ble kaldere og våtere utover høsten (bildet viser interne flyktninger høsten 1998). De serbiske myndighetene (hæren og innenriksstyrkene) hadde hovedansvaret for de miserable forholdene i et av Europas tettest befolkede områder.




På denne tiden signaliserte Richard Holbrooke (USAs utsending) at USA støttet UCK.

Det internasjonale presset for å få til en fredelig løsning økte og et observatørkorps fra OSSE kom på plass i løpet av høsten. Kravene var imidlertid rettet nokså ensidig mot Serbia og ikke mot UCK.


NATO trer inn

Massakren på 45 personer i landsbyen Racak ble et vendepunkt. Det er fortsatt uklart hva som egentlig skjedde, men serberne fikk raskt skylden og de fleste i vesten mente nå at en internasjonal fredsstyrke måtte på plass. Rambouillet-forhandlingene tok til i februar under ledelse av NATO. Forhandlingene begynte bra, men brøt sammen og endte med at USA, UK og den kosovo-albanske siden 18. mars signerte en avtale som Russland og Serbia protesterte mot. Det serbiske parlamentet godtok (23.mars) likevel kravene i avtalen med unntak av kravet om at NATO skulle ha fri adgang også til resten av Serbia m.m. Dagen etter begynte NATOs berømte 78-dagers bombing av Serbia.

Serbiske styrker begynte kort tid etter fordriving av kosovo-albanere, de fleste flyktet eller forsøkte å flykte til nabolandene Albania og Makedonia. Omkring 1 million kosovarer flyktet eller ble fordrevet i løpet av de 78 dagene (bildet viser flyktninger fra Kosovo på grensen til Makedonia).


Fasit

Etter mange års etterforskning antas det at disse hendelsene alt i alt kostet opp mot 10.000 mennesker livet. Av disse antas over 1000 sivile og samt noen hundre militære serbere å ha blitt drept av NATOs bomber. Videre muligens så mye som 1000 UCK-soldater. De resterende er sivile drept av den serbiske hæren og milits, tallene er imidlertid usikre fordi bare 2-3000 døde har blitt funnet i massegraver inne i Kosovo og det er usikkert hvor mange av disse som er ofre for krigsforbrytelser.

Det finnes altså ikke grunnlag for å hevde at det foregikk et folkemord i Kosovo, slik amerikanske ledere hevdet mens bombingen pågikk ("100.000 gutter og menn er forsvunnet"; Blair: "hideous racial genocide"). Den konservative Wall Street Journal oppsummerte dette slik: "War in Kosovo Was Cruel, Bitter, Savage; Genocide It Wasn't". Fasit er altså at det i Kosovo foregikk en borgerkrig eller kanskje mer presist en liten opprørskrig (bildet viser serbiske styrker i kamp mot UCK, Bukos nær Pristina), og at NATO, uten noen holdbar begrunnelse, i praksis intervenerte til fordel for den ene parten.

I ettertid vet vi imidlertid at over halvparten av kosovo-serberne (samt sigøynerne) har forlatt Kosovo pga trakassering og frykt. Omkring 1000 kosovo-serbere har blitt drept etter at NATO og FN tok over styringen. Disse overgrepene mot kosovo-serberne har skjedd til tross for et massivt internasjonalt nærvær. Kosovo står fortsatt i fare for å bli endelig etnisk renset for kosovo-serbere.


Bildet til venstre viser serbisk kvinne som flykter etter at mannen er drept av kosovo-albanere.

Thaci har altså lykkes med sin langsiktige plan. Han provoserte Milosevic tilstrekkelig til at ”det internasjonale samfunn” (USA og NATO) intervenerte til fordel for UCK og kosovo-albanerne. Han belønnes nå med statsministerposten og internasjonal anerkjennelse.

Vi kan spekulere over hvorfor USA mfl i mars 1999 hadde det påfallende travelt med å innlede bombingen av Serbia og serbiske stillinger i Kosovo. Forhandlingene i Rambouillet var fastkjørt, men det var ingen militære grunner til å bombe akkurat 24.mars. Vi vet imidlertid at NATOs femtiårsjubileum begynte få dager senere med et toppmøte i Washington. På toppmøtet ble også NATOs out-of-area strategi utformet. Historikerne får forske på om Kosovo-krigen en beleilig anledning for å endre NATOs strategi, men jeg synes det er en interessant hypotese. Kosovo-krigen var i alle fall begynnelse på slutten for Milosevic-regimet, så noe godt kom ut av en tvilsom krig.


Epilog

Mange sitter kanskje med det inntrykk at i Jugoslavia-krigene på 1990-tallet var serbere entydig verstinger. Bildet er langt mer sammensatt. For eksempel var Agim Çeku til i fjor statsminister i Kosovo. Før dette var han general i Kroatias hær og var blant annet en av arkitektene bak ”Operasjon Storm” der Kroatia gjenerobret Krajina i august 1995. Operasjon Storm medførte massakrer på flere hundre etnisk serbere og ca 200.000 etniske serbere flyktet fra sine hjem uten å kunne vende tilbake. Operasjon Storm innebar med andre en omfattende etnisk rensing. En kroatisk general, Ante Gotovina, sitter i Haag tiltalt for krigsforbrytelser, mens general Rahim Ademi (av kosovo-albansk opprinnelse) er stilt for retten i Kroatia. Det er mye som tyder på at også Agim Ceku var innblandet i krigsforbrytelser på samme måte som Ademi og Gotovina. Çeku overtok som statsminister i 2006 etter at Ramush Haradinaj trakk seg på grunn av krigsforbrytertiltale i Haag (bildet til venstre, Haradinaj i retten i Haag).

I ettertid virker det også som mange (inkludert Trond) blander sammen hendelsene i Bosnia og Kosovo. "Massedrapene i Srebrenica i 1995 førte til at serberne tapte sin rett for alltid. " skriver f.eks. Bergensavisen på ledereplass i dag. Er BA kunnskapsløse eller er de useriøse? Uansett er jeg oppriktig forbauset over slike utsagn: Srebrenica ligger i Bosnia og massakren ble utført av general Mladics bosnisk-serbisk milits (dels som en hevnaksjon etter at milits med base inne i Srebrenica hadde massakrert serbere i de omkringliggende landsbyene). Milosevic selv hadde ikke godkjent aksjonen og ble etter sigende rasende da han fikk høre om det. De overlevende muslimene fra Srebrenica flyktet til Serbia. Det er forstemmende at en presumptivt seriøs avis presterer å sause tingene sammen på denne måten.


Bildet: Kosovo-albanere flykter fra Kacanik sør i Kosovo (våren 1999).


I ettertid blir det gjerne sagt at NATO intervenerte for å stoppe den etniske rensingen i Kosovo. Dette er i beste fall en historieforvrengning og i verste fall blank løgn. Fordrivingen av kosovo-albanere startet i ly av NATOs bombing etter 24.mars 1999. NATO intervenerte for å tvinge Serbia (Milosevic) til en løsning på konflikten med UCK og til å gå med på internasjonalt militært nærvær i Kosovo.

Selv NATOs øverstkommanderende, general Wesley Clark (bildet til venstre sammen med Thaci, Ceku og Bernard Kouchner, sept. 1999), var helt klar på dette punktet. 27. mars 1999 innrømte han at det var "entirely predictable" (fullstendig forutsigbart) at volden mot den kosovo-albanske befolkningen ville tilta kraftig når NATO begynte sin bombing. Carnes Lord (tidligere rådgiver for Bush sr.) var tilsvarende klar: “though Western officials continue to deny it, there can be little doubt that the bombing campaign has provided both motive and opportunity for a wider and more savage Serbian operation than what was first envisioned.”

Ellers kan jeg anbefale "Wag the Dog", en profetisk film som kom ut bare et år før Kosovo-krisen nådde sitt maksimum. Filmen handler om en fiktiv amerikansk president som leier en Hollywood-produsent til å lage en fiktiv krig i Albania for å avlede oppmerksomheten fra en mulig men fiktiv sexskandale (noe mystisk som skal ha skjedd på presidentens kontor). Den virkelige sexskandalen (Lewinsky-saken) med en virkelig president (W.J. Clinton) ble offentlig kjent i slutten av janur 1998. Fiksjonsfilmen ble laget i 1997 og sluppet bare en måned før Lewinsky-spetakkelet begynte. Lewinsky-saken kulminerte sommeren 1998 og riksrett mot Clinton ble vurdert høsten samme år.

La meg til slutt minne om at Norge, gjennom NATO, også var involvert i denne krigen. Etter andre verdenskrig har Norge gått til krig to ganger, begge ganger med presten og kristenhumanisten K.M. Bondevik som statsminister. Norges engasjement til fordel for den ene siden tror jeg er hovedforklaringen på at vi i Norge fortsatt ikke har hatt en skikkelig gjennomgang av NATOs rolle og premissene for intervensjonen.

Sannheten er alltid (alltid) det første offeret i en krig.

9 kommentarer:

Anonym sa...

At det var mange rasshøll i den konflikten er det ingen tvil om, mendet foravrer ikke serberenbes emdtoder. Voldtekspatruljene råe og brutale fremferd i Bosniske områder er bevist. Dete r også tilfelle med etnisk rensing i Kosovo. Dette er ikke kun amrtikanerene som hevder.
Unge venstre og venstre har drevet nært sammerbeid og prosjekter i det tidligere Joguslavia og vi har gode vitnebeskrivelser.
Det var også oppserveatører i kosovo fra Norge før nato sin bombing så drap på koso albanerene hadde startet allerede.
Nå er verken kroatere elelr kosovoalbanere noen engler, men jeg føelr her at du tar litt lett på det som har skjedd.

Anonym sa...

Jeg prøver å balansere det ensidige bildet. På 1990-tallet var det betydelige anti-serbiske strømninger i Vest-Europa, dette var ikke bare anti-Milosevic (fortjent), men nærmest rasistiske holdninger til serbere generelt (helt ufortjent). Denne stemningsbølgen la etter mitt syn grunnlaget for NATOs Kosovo-krig.

Jeg har ikke nektet for drap på kosovo-albanere, men la meg minne om at UCK drev målrettet aksjoner med sikte på å provosere de serbiske myndighetene. La meg også minne om at UCK er ansvarlige for drap på opp mot 1000 personer (før NATOs inngripen), de fleste sivile serbere.

La meg også minne om at jeg skriver om Kosovo, ikke om Bosnia. Situasjonen og overgrepene i Bosnia var noe helt annet. Det var i all hovedsak andre aktører. Det blir altså feil å blande inn Bosnia, selv om frykten for en reprise var velbegrunnet.

Dersom du finner faktafeil, korrigerer jeg gjerne.

Anonym sa...

Takk for utmerket post! Jeg trengte denne oppklaringen!

Jeg har ikke sett Wag the Dog, men skal det nå: Den finnes på google video!

Anonym sa...

Du som er glad i å drive historisk revisjonisme har kanskje lyst til å bli opplyst om at Haag domstolen har frikjent Haradinaj for alle anklager om brudd på krigsskikk.

Videre hevder du "La meg også minne om at UCK er ansvarlige for drap på opp mot 1000 personer (før NATOs inngripen),"

Det er ikke riktig. I løpet av krigen ble det totalt drept 500 serbere og de fleste drap på serbere skjedde etter at krigen var over, dvs i det vakumet som oppsto fra serbiske styrker begynte å forlate Kosov til FN tok over. Denne tidsperioden er noen dager lang og førte dessverre til at noen desillusjonerte albanere som kom tilbake til et brent hus, drept far, mor, søster angrep de serberne de mistenkte sto bak massakrene eller i kraft av å være serbere var ansvarlige. Dette er trist, men det er enda tristere at du og mange andre serbiske nasjonalister blåser opp dette tallet, speseilyt når vi vet hva serberne gjorde og var kapable til å gjøre.

Her kan du lese om en av massakrene. Alt står ikke på den første siden så du må trykke litt fram og tilbake for å skaffe deg oversikt, men dette er kun en av massakrene...hva med alle de andre massakrene....

Anonym sa...

UCK drev en lavintensiv geriljakrig (inkludert små terroranslag og etnisk rensing) før NATO grep inn 24. mars 1999. Dette førte til anslagsvis 1000 drepte (tallet er noe usikkert), for det meste serbere og en stor del sivile (en del var vel også serbiske tjenestemenn).

Etter at NATO overtok styringen av Kosovo har omkring 1000 sivile serbere og sigøynere blitt drept, disse tallene er relativt sikre - jeg blåser ikke opp dette tallet, henter dem fra FNs og Human Rights Watch rapporter. Hvem som står bak er mer usikkert, men UCK eller andre kosovo-albanske grupper står bak det meste.

Dette er ikke revisjonisme, det er kalde fakta. Jeg er hverken serbisk eller nasjonalist.

Forøvrig prøver jeg å ikke blande sammen det serbiske regimet (Milosevic) og sivile serbere i Kosovo.

Jeg vet godt hva det serbiske regimet gjorde, jeg bare forsøker å gi et mer balansert bilde.

Jeg vet godt at Hardinaj er frikjent, men dette er ny info fra en av de siste dagene.

Anonym sa...

Det er helt på jordet å hevde 1000 serbere har blitt drept etter at NATO tok over. Du må nok fjerne en null fra tallet over for å komme frem til riktig antall.

550 serbere har blir drept i perioden 1998-2000, dvs både under Kosovo krigen og etter at NATO tok over.

Jeg er enig at vi bør ikke generalisere men det er en kjennsgjerning at serberne i Kosovo stemmer kun på SRS og SPS, partiene til krigsforbryterne Seselj og Milosevic og når Milosevic døde så hadde de tre dager med sorg i de serbiske landsbyene i Kosovo for mannen som førte til at de mistet all makt i Kosovo.

Så til linken som jeg visst glemte å inkludere i siste innlegg.

http://www.hrcberkeley.org/specialprojects/avillagedestroyed/thecase/thecase_perpetrators.html#prof

Trykk litt rundt for å få med deg alt

Til slutt så anbefaler jeg deg denne artikkelen skrevet av en serbisk forfatter hvor han forteller hvordan serbere så på albanere og da vil du skjønne mye mer enn du gjør nå.

http://www.signandsight.com/features/1582.html

Natta og god lesing :-)

Anonym sa...

Jeg vet ikke hvem som er helt på jordet, men tallene fra HRW er troverdige:
http://www.hrw.org/reports/2001/kosovo/undword.htm

HRW konkluderer med omlag 1000 ETTER at NATO tok over.

Hvem folk stemmer på driter jeg i.

La meg nok en gang gjenta at det er forskjell på Milosevics kriminelle regime (og dets håndtlangere) og serbere generelt, akkurat som det er forskjell på skurkene i UCK og albanere generelt.

Anonym sa...

Jeg går ikke uten videre med på at UCK var skurker da UCK ikke var noen enhetlig organisajson men besto av mange lokale generaler og de fleste av disse var idealister. Å komme til en konkulusjon om at UCK var skurker på bakgrunn av av noen enkelte medlemmer gjorde og som påberopte seg å være medlemmer(de fleste var selvutnevnte generaler) blir for drøyt. Det blir som å kalle Gutta på skauen for skurker fordi nazistene mente de var det.

Det faktisk ingen forskjell på Milosevics regime og dagens regime i Boegrad som når det gjelder albanere er verre en ja selv Milosevic. Serberne er uenige om mangt men når det gjelder albanere så er alle enige om at de bør tilintetgjøres. Siste dagers valgkamp viser dette best. Skal du vinne valg i Serbia så må du gå løs på albanerne og fortelle massene om at albanerne er den største trusselen mot den serbiske nasjonens eksistens.

Det er svært beklagelig at du ikke viser evne til å vurdere tingene selv men gjengir copy/paste serbisk propaganda.

DU hevder at formålet er å balansere litt, men da kan jeg fortelle deg at folk i Norge kjenner kun til den serbiske versjonen og ikke albanske. Hvor mange ganger har jeg hørt "inntil 1970 var Kosovo 100 % serbisk og så kom dere albanere ned fra fjellene og tok over". Du må dessverre bruke litt tid på å omskolere dine landsmenn.

Jeg har dessverre ikke tid til å diskutere noe mer. Ønsker deg alt vel og håper du prøver å se tingene fra flere synsvinkler.

Anonym sa...

Det var mange idealister i UCK, helt opplagt. Samtidig ble UCK dels finansiert av heroinsmugling og våpnene ble stjålet fra den Albanske hæren. UCK drev dels terrorvirksomhet (uprovoserte angrep). Derfor er det belegg for å kalle UCK for skurker.

I Norge har den albanske siden hatt mest sympati og Norge valgte sammen med USA åpenlyst UCKs side i 1998. Det er bare tull å hevde at vi i Norge bare kjenner den serbiske versjonen.

Jeg er ikke serber, og selv om jeg skulle være det forandrer det ikke saken.

Jeg har fått nok av den antiserbiske rasismen din. Heretter blir slikt søppel slettet.