torsdag 31. juli 2008

Karadzic: Resirkulert propaganda

EDIT: Les prof Campbells saklige og grundig drøfting av denne saken. Web-versjon av den vitenskapelige artikkelen her.

"Sårene rippes opp igjen" melder bl.a. Dagbladet og NRK i forbindelse med at rettssaken mot Radovan Karadzic ble innledet. NRK kjørte til og med de berømte bildene av en avmagret mann tilsynelatende bak piggtråd som "bevis" for Karadzic's grusomhet. Som jeg har skrevet tidligere er disse bildene klart misvisende og ble i praksis brukt som propaganda, en propaganda som var avgjørende for den sterkt antiserbiske stemningen i Europa og den skjeve fremstillingen av forholdene i Bosnia. Det er temmelig patetisk av NRK å kjøre disse bildene og historien om igjen når vi nå vet hva som faktisk skjedde i leiren. Dette er kanskje ikke så overraskende når vi ser hvilke andre elementære feil NRK til stadighet gjør, f.eks. har NRKs journalister gjentatte ganger hevdet at 200.000 eller 300.000 mistet livet i krigen i Bosnia når sannheten er 100.000. Det er særdeles underlig at landets viktigste nyhetskanal begår slike feil - enten de gjør det med vilje eller de gjør det med av mangel på kunnskap.

NRKs (og den øvrige mainstream medias) propaganda skiller seg fra Karadzic's underlige lille gruppe av forsvarere på to måter: Den har et brukbart grunnlag i fakta og den har stor gjennomslagskraft. Derfor er NRK og mainstream medias fremstilling av saken langt viktigere enn det vissvasset tåkedotter som Målmannen og Autonom lirer av seg. Det er selvsagt ille at det finnes folk som forsvarer, unnskylder eller benekter massakrer begått av Karadzic og hans menn, akkurat som det er ille at nynazister og andre fornekter holocaust. Utenom at det kanskje finnes en viss akademisk interesse for naturfenomen som Målmannen, er slikt først og fremst god underholdning for oss andre - Målmannen er så outrert at det er vanskelig å holde seg alvorlig.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Ytringsfriheten tillater deg å skrive slik om Karadzic og hans konsentrasjonsleier! Med det finnes også folk som benekter holocaust. Sant nok i enkelte land er det strafbart!

Anonym sa...

Serberne tar æren for 4 kriger!


Etter Titos død: «Føderalisering» av sentralmakten og det sentrale kommunistpartiets makt ­ fører til mindre effektiv behandling av sosiale/politiske/etniske motsetninger og av økende økonomiske ulikheter mellom delrepublikkene. Den økonomiske veksten, basert på utenlandslån, blir erstattet av utenlandsgjeld og inflasjon.
1989-90: Jugoslavia mister sin funksjon som buffersone i den kalde krigen.
Sent 1989: Det jugoslaviske kommunistpartiet oppgir sitt maktmonopol. Frie valg. Bosnia-Herzegovina og Makedonia står i en mellomstilling.
1991 (jun.-jul.): Slovenia og Kroatia erklærer seg uavhengige. Den jugoslaviske hæren (JNA), under serbisk kontroll, angriper Slovenia, men trekker seg raskt ut. Krig mellom kroater og serbere i Kroatia.
1991 (sept.): FN-våpenboikott av hele det tidligere Jugoslavia.
1992 (jan.-feb.): Våpenhvile i FN-regi i Kroatia. FN sender fredsbevarende styrker. De andre republikkene tvinges til å avklare forholdet til Jugoslavia. Kampene spres til Bosnia-Herzegovina, fordi området erklærer seg uavhengig og bosniske serbere svarer med å proklamere en egen republikk.
1992 (apr.-mai): Serbia og Montenegro oppretter Republikken Jugoslavia. Bosniske serbere begynner beleiringen av Sarajevo. EU og USA anerkjenner Bosnia-Herzegovina. Bosniske serbere overtar kontrollen over enhetene i den (serbisk-kontrollerte) jugoslaviske hæren stasjonert i Bosnia-Herzegovina.
1993 (mar.-mai): Bosniske kroater og bosniske muslimer innleder krig om de 30% av Bosnia-Herzegovina som ikke er under bosnisk-serbisk kontroll. FNs Sikkerhetsråd erklærer 6 «sikre soner» for bosniske muslimer: Sarajevo, Tuzla, Bihac, Srebrenica, Zepa og Gorazde.
1994 (mar.): Fredsavtale ­ og føderasjon ­ mellom bosniske muslimer og bosniske kroater (Washington-avtalen).
1994 (aug.): Serbias president Milosevic bryter kontakt med de bosniske serberne fordi de saboterer en fredsplan som innebærer en faktisk deling av Bosnia-Herzegovina mellom Kroatia og Serbia.
1995 (mai): En 4 måneders våpenhvile opphører. Kroatisk lynangrep på Vest-Slovenia. Kroatiske serbere svarer med rakettangrep på Zagreb. NATO-angrep på bosnisk-serbiske ammunisjonslagre. Bosniske serbere svarer med å ta FN-personell som gisler, og med rekettangrep på «sikre soner».
1995 (jul.): Bosniske serbere tar «sikre soner» Srebrenica og Zepa. Store kroatiske troppeforflytninger inn i Bosnia-Herzegovina. Kroatisk gjenerobring av kroatiske serberes selvproklamerte republikk i Krajina.
1995 (aug.): Ny fredsplan, i USA-regi. NATO forsøker å bombe bosniske serbere til forhandlingsbordet.

Anonym sa...

Til Anonym nr 1:
Du har tydeligvis ikke lest hva jeg skriver. Jeg har bare kommentert dette bildet (fra en fangeleir) som har sirkulert og spørsmålet om hva dette bildet egentlig viser og beviser. Hadde Karadzic UTRYDDELESESleire ala Birkenau-Auschwitz? Det har jeg ikke sett dokumentasjon på. Srebrenica var ingen konsentrasjonsleir.