En ganske brysom religion

Den malaysiske politikeren Anwar Ibrahim deltok nylig på Oslo Freedom Forum. Fra DN (22.mai):

- Bør vi frykte de radikale islamistene i Malaysia?

- Nei. Jeg setter grensen ved dem som støtter bruk av terror og vold. Altfor mange mennesker i Vesten setter likhetstegn mellom radikalisme og voldsbruk. Personer med ekstreme religiøse synspunkter er ikke noe problem i seg selv. Jeg støtter ikke ekstremister, men jeg forsøker å engasjere dem. Problemene oppstår når man avviser dem i utgangspunktet, sier Anwar Ibrahim.

- Skal Vesten ha noe håp om å komme i dialog med den muslimske verdenen, må man starte med å engasjere, ikke med å avvise. USAs president Bush startet med å avvise og angripe muslimer av alle slag. Derfor har hans krig mot terror slått feil.

- Så hvordan starter man en dialog?

- Hvis du for eksempel sier at du ønsker frihet, er det et prinsipp alle kan forenes om. Men hvis du sier at politisk islamisme er det motsatte av frihet, ber du om bråk, for hvordan kan du vite at all politisk islam avviser frihet?
(...)
Anwar sier at nabolandet Indonesia, verdens største muslimske nasjon, har vist at det ikke er noen motsetning mellom islam og politisk demokrati. Siden Suharto-regimet falt i 1998, har landet hatt en rekke frie valg, senest ifjor. Fire presidenter har hatt makten etterhvert som folket har valgt og vraket.

- I Indonesia får alle delta i den politiske prosessen. Vil du ha sharialov? Det er bare å stille til valg. Vil du ha en islamsk stat? Still til valg. Alle meninger blir tolerert, også de mest ekstreme. Men da resultatet var klart etter valget ifjor, hadde de radikale bare fått et par prosent av stemmene. Indonesias eksempel viser at det er viktig å ha tillit til den demokratiske prosessen. Folk følger med og forstår. Folk er tolerante og har ingen sans for ekstremisme. Man må tro på massene, sier Anwar Ibrahim.



Hjelp, muslimene kommer.