Bård Larsen, Civitas aldri hvilende kommunistjeger, går ikke glipp av noe. I mai var det partiet Rødts rare sengekamerater som var tema, partiet Rødt har anmeldt Ap for krigsforbrytelser samtidig som Rødt mottar støtte fra LO og dessuten gikk i 1.mai tog med samme gjeng. Tidligere i vår gikk Larsen opp i fistel over at Chavez-kritikeren Kristian Tonning-Riise selv ble kritisert.
Men så! I mai var det Kristian Tonning-Riises tur til å gå av skaftet fordi noen påpekte det faktum at hans venner i Oslo Freedom Forum har rare sengekamerater. I påpeke slike fakta er "brønnpissing" i følge den ikke utpreget saklige Tonning-Riise. En gjesteskribent på Minerva var mer nøktern og kalt kritikken av OFF for "virkelighetsfjern".
De enda mer liberale kaller det en kampanje mot OFF, mens den nasjonal-konservative Hans Rustad kaller det en heksejakt.
Hva kan vi lære av dette? At høyrevridde kan gå til sengs med hvem de vil? At høyrevridde kan lefle med anti-demokratiske aktører, men likevel kalle det "freedom"? Ja, dersom noen på venstresiden gjør slikt får de Bård Larsen på nakken. Uuuhuu.
Livssyn – en tur rundt kvartalet
for 7 timer siden
19 kommentarer:
Jeg tenker at om du leser Frank Rossaviks artikkel så ser du vel egentlig hva dette handler om: noen museumsvokteres siste krampetrekninger.
Kanskje vil det ta litt tid, men på sikt vil også UD bli renset for chavister. Det vil nok også universitetene. Det er visse grenser for hvor lenge disse institusjonene greier å gå i utakt med resten av verden.
En skikkelig politisk utrensking hadde du kanskje ønsket deg? Du er kanskje på linje med Thor Halvorssens anti-demokratiske venner?
Konrad: hvis man setter den heller kjedelige tenniskampen mellom Manifest og Civitas-klikkene til side; har det falt deg inn at arrangementet - som det er etablert at har minst et par deltagere som ikke egentlig bryr seg så mye om Chavez (ok, det store flertallet) - faktisk kan ha en demokratisk verdi selv om det ikke har fått eksplisitt godkjenning av Blindern alumniet for å bli gjennomført slik det står? Eller er det evig besudlet?
Utrenskning er et ord som generelt hører venstresiden til. Jeg ville heller kalle det omstrukturering, tilpasning til dagens situasjon, realitetsorientert omstilling eller noe annet vakkert.
Målet er ikke hevn eller utdeling av munnkurv, men å unngå at offentlige institusjoner fortsetter å være en yngleplass for anakronismer.
Greier raddisene å skaffe seg finansiering, så må de da gjerne opprette sitt eget radikale frihetsforum. (Freedom er enn så lenge ikke et registrert varemerke i Norge, så det tåles.)
Det er noe rørende ved å se på "Stalins venner" nå om dagen. De fleste rottene har for lengst forlatt den synkende skuta, men mot alle odds har noen få blitt igjen for å prøve og redde den synkende skuta - langt pokker i vold til havs.
Tenniskampen mellom Halvorssen (med hans venner på slep) og KK handler slett ikke om at det er mange fine og troverdige foredragsholdere på OFF, det er det jo ingen som bestrider. Så hva er poenget med å late som at debatten handler om det?
OFF er sikkert et arrangement med finge sider, hyggelige mennesker og det blir sikkert sagt mange riktige og viktige ting, men det gir jeg blanke F. Det er HRFs påfallende prioriteringer, Halvorssens agenda og fremforalt hans rare sengekamerater som er tema her.
Anonym kl 15:57 ønsker politisk utrenskning, det viser bare hvor anti-demokratisk anlagt Halvorssens sengekamerater er. QED.
OFF er sikkert et arrangement med finge sider, hyggelige mennesker og det blir sikkert sagt mange riktige og viktige ting, men det gir jeg blanke F.
Det er ganske åpenbart, og KK har heller ikke brydd seg om det. Forfriskende å se en innrømmelse av at ideologi er viktigere enn innhold.
I tillegg til alt jeg har sagt i kommentarfeltet, bør dere kanskje lese det jeg skriver, og det handlet om en sammenligning av den maniske kommunistjegeren Bård Larsen (en helt på høyresiden) og KKs jakt på Halvorssens antidemokratiske venner.
Joda, tissekonkurransen mellom høyre og venstre er selvfølgelig viktig den. Og assosiasjonene til document.no i tillegg, shit, det overskygger jo virkelig brudd på ytrings- og personlig frihet rundt om i verden.
Både Halvorssen og NHOs kommunistjeger Bård Larsen verkar i overkant oppøste over eige prosjekt. Det går rett og slett ikkje an å stole på at dei bringer heile sanninga til torgs.
Brumle:
Det er sikkert og visst. Problemet er at de later som de driver med "frihet", men så har de en konkret politisk agenda. Da Klassekampen sa høyt at Halvorssen seiler under falskt flagg ble de veldig sure. Folk som blir tatt med buksene nede opptre neppe rasjonelt og elegant.
Brumle/Konrad: Noen ganger er sannheten akkurat det som man ser. Noen ganger er en stein en stein. Hva ser du i Venezuela?
Jeg ser
* skyhøy kriminalitet
* massiv hjerneflukt
* energikrise, til tross for at landet bugner av energi
* misbruk av statens makt over media
* politisk bøllevirksomhet fra partiet i posisjon
(blant annet)
Noe av det som undrer meg mest mht. norske Latin-Amerika-diskusjoner, er den naive holdningen til mennesker som mange på venstresida har. INTET diktatur (fascistisk, nazistisk, kommunistisk, sosialistisk, nasjonalistisk, eller whatever) har kunnet fungere uten å ha hatt støtte av en betydelig del av folket. Selv i Nord-Korea finnes det en elite som lever fett. Selv ikke Røde Khmer kunne fungert uten en tilstrekkelig base av medløpere. (litt ubehagelig å tenke på).
Når det handler om Latin-Amerika later norske radikale til å tro at det er mulig å skru sammen en regjering som er renset for drittsekker. Man går liksom fra bedriten fascist-rasist-korrupsjonspregede styresett og rett inn i et hederlig sosialistisk nirvana.
Hvor skulle sosialistene finne alle disse hederlige menneskene hen? Har de ikke vokst opp i samme samfunn? Deler de ikke samme kultur? Gir ikke sosialister fordeler til egen familie?
Uansett latinamerikansk land kan du spørre en rasende demonstrant om årsaken til raseriet, og svaret vil handle om misbruk av makt, korrupsjon og nepotisme. Treffer du deretter vedkommende under roligere omstendigheter, finner du raskt ut at samme person ville betrakte kjente (familie, venner) som kom til makt som dårlige mennesker dersom de IKKE benyttet posisjonen til å hjelpe familien. Nepotismen stikker DYPT!
Nettopp fordi Latin-Amerika er så preget av nepotisme, er det ødeleggende når noen kveler de kritiske røstene. Mangelen på samfunnssinn kan kun bremses av ramaskrik.
Det er derfor Chavez har vært så negativ. Han har kvalt de kritiske røstene. Hadde motforestillingene kommet til orde, ville landet kanskje ikke hatt dagens mange kriser å slite med. Kanskje ville kritikken gjort at energisektoren hadde blitt bedre administrert etc.
Anonym:
Eg har aldri tatt bølga for Chavez, men tykkjer ein heller ikkje bør ramle i motsatt grøftekant. Der blant anna Civita ligg etter å utgitt eit verk med namn "Diktator i forkledning".
Tykkjer det bra at vi i Noreg slepp å einsidig støtte oss på denne typen propaganda frå høgrekanten.
http://www.klassekampen.no/61583/article/item/null/en-fortelling-om-chvez
Det er ikke noe galt i kritisere Chavez og hans etterfølger, og jeg har selv flagget flere kritiske merknader.
Problemet med Halvorssen og hans venner er at de lar pendelen svinge til den andre ytterligheten, noen av Halvorssens venner (og slektninger) gikk til det skritt å forsøke å avsette Chavez ved kupp. Det ville vært omtrent som Helge Lund i Statoil og Kjell Inge Røkke rottet seg sammen og fikk hjelp av forsvarssjefen til å avsette Stoltenberg. "Folkets protest felte presidenten" skrev Aftenposten (13.4.2002) om kuppet, det viste seg å være det reneste bullshit.
Chavez var åpenbart autoritær, men han var slett ingen diktator.
Men nok en gang: Halvorssens og OFF/HRFs hovedproblem er ensidigheten, de er bare opptatt av land med venstreorientert regjering (selv om de er demokratisk valgt).
"de er bare opptatt av land med venstreorientert regjering (selv om de er demokratisk valgt)"
Som nordmann er jeg altså ikke opptatt av arven etter Kekkonen, men derimot av hva det norske sosialdemokratiet har gjort etter krigen. Det er et emneområde som er mer enn bredt nok for meg, og jeg mener strengt tatt at det er nok å ta for seg av de siste 15 årene og - eller bare de siste par månedene.
La oss si at jeg som eksilnordmann i Davos forente krefter med andre, og stiftet et internasjonalt forum for å sloss mot økonomisk vanstyre: Ville det da være galt om jeg fokuserte på Jens? Ville jeg bli dum eller useriøs om jeg unnlot å omtale finske politikeres svin på skogen?
Jeg fatter fortsatt ikke dette allsidighetskravet. Det finnes bråter av internasjonale fora om både ditt og datt, men de færreste deltakere har vel ekspertise eller interesse for alle problemstillinger.
Det blir feil for meg. Kan jeg ikke bidra i et internasjonalt miljøforum med synspunter om virkningene av barmarkskjøring med skuter, så lenge jeg ikke sier like mye om erosjonsvirkningene pga. etableringen av en papirfabrikk i Paraguay?
Si hva du vil, Konrad, men du gir inntrykk av at du er snurt for at noen mobber (den døde) kameraten din.
Et minimumskrav for at kritikken din og kravet til allsidighet skulle ha noe for seg, må være at du kjenner til eksempler hvor folk som kjemper for frihet har blitt hindret i å delta på OFF fordi de ikke hadde en anti-chavez-agenda. Er det eksempler på at andre problemstillinger, som du etterlyser, har blitt tiet ihjel?
Chavez var slett ikke min kamerat. Chavez gjorde noen viktige og riktige grep, men han beveget også regimet i en autoritær retning. Som jeg har sagt 1 million ganger: Det var mye å kritisere Chavez for. Er dette så vanskelig?
Halvorssen kan mene det han vil og han kan forfølge den politiske agendaen han ønsker, det er helt OK. Men han later altså som at hans private tiltak er en slags allmenn menneskrettskonferanse, og det er det altså ikke, i tillegg får han legitimtet fra bla. UD.
Dette er ikke et krav allsidighet, men et krav om redelighet og åpenhet. Halvorssen og hans venner er ikke redelige, de seiler under falskt flagg.
Dersom du fortsatt ikke forstår poeng kan du lese dette:
http://konradstankesmie.blogspot.no/2013/06/thor-halvorssens-feige-agenda.html
Brumle: Jeg synes det skjer mye interessant i Latin-Amerika. Noe som er verdt å merke seg er hva som skjedde i Colombia under Uribe. Uribe var genuint populær, og i store trekk skyldtes det hans besluttsomme kamp mot de kreftene som nok er mest populære i Norge, nemlig FARC. Uribes popularitet baserte seg ikke på kjøp av fattige via "sosiale tiltak". Den baserte seg på hans knallharde kamp mot de som hevdet å tale de fattiges sak, men som gud og hvermann ser er et narkokartell.
Respekter dog dette: Uribe var så populær at det ville vært mulig for han å endre grunnloven for å sikre seg gjenvalg, slik som Chavez gjorde. Uribe gjorde det ikke. Han respekterte i stedet grunnloven og demokratiet.
Et annet punkt du kan tenke over, er at selv ikke nordmenn greier å snakke om Chavez uten at pulsen stiger. Han var en skikkelse som skapte dyp splittelse.
For at en nordmann skal forstå hva sånt reelt er, må han kanskje tenke på norsk historie. Vi har ingen virkelig erfaring, så vi må tenke kontrafaktisk. La oss si at NS hadde hatt 30 år ved makta.
Ikke partimedlemskap => Ingen karriere! Berufsverbot
Opposisjon => Kontante mottiltak
Partimedlemskap => Fremgang
La oss så si at landet hadde fått sin frihet tilbake 25 år senere enn reelt: Hele det politiske landskapet ville vært annerledes. Vi ville ikke hatt noe landssvikoppgjør. Vi ville i stedet hatt en betent verkebyll med straffefrihet for torturister. Vi ville hatt den situasjonen som man f.eks. har i Argentina og Chile.
Dét er blant annet arven etter Chavez. En stor del av befolkningen har i større eller mindre grad gjort en del bedritent arbeid. Allmenn rettsfølelse tilsier at de burde svare for dette, mens praktiske hensyn tilsier at det ikke kan skje.
Konrad: Du stiller krav om at det ikke skal være mulig å hevde at noen seiler under falsk flagg.
Hva med oljearbeidere som tar ordet solidaritet i sin munn?
Hva med fagbevegelse som støtter samme, men snakker om solidaritet med lavtlønnede?
Hva med bøndenes krav, i og med at de sier at de vil det beste for Norge?
Jeg kunne fortsette i ukesvis!
Jeg tror nesten at det er enklere at du kommer med eksempler på andre som uomtvistelig kun seiler under ekte flagg, og som ingen anklager får å snakke for sin syke mor.
Er du klar over at det er skrevet ganske mange sider om Mor Theresas tvilsomme motiver?
Hvem ER disse reneste rene som du later til å kjenne?
Hvis vi så går til disse forskerne som er så vrede, så synes jeg ikke at de riktig greier å få frem noen konsistens. Dette kan imidlertid skyldes at de ikke i samme grad som Hans Rustad i document.no har språket i sin makt.
Rustads verk Heksejakten på Oslo Freedom Forum fremstår som langt mer lesevennlig og overbevisende. Men jeg er altså åpen for at det kan skyldes at Rustad har hatt bedre norskundervisning på skolen.
Rustad er en tåkefyrste.
Fagforeninger og Bondelaget legger jo ikke skjul på at arbeider for egne interesser, i motsetning til Thor Halvorssen og hans anti-demokratiske venner.
Og dessuten: det er langt mer problematisk at klassekampen antyder at OFF er i motstrid til norsk utenrikspolitikk, enn at OFF har fått økonomisk støtte derfra.
At UD i det hele tatt har ansatt folk som anser det problematisk at noen har et annet syn på menneskerettigheter enn verdens verste diktaturstater, som vitterlig har satt seg tungt på FNs menneskerettighetsarbeid, er virkelig et tankekors. Er Norges syn på menneskerettigheter sammenfallende med disse statenes syn?
Halvorsen var kanskje ikke klar over det, men OFF har rammet raddisene midt i solar plexus (kollektivismen), og det er derfor de sutrer.
Neste år får vi håpe at også kongehuset vil glimre med sin tilstedeværelse på OFF.
Legg inn en kommentar