- HRS er islamfiendtlig

– Det blir feil å gi integreringsmidler til en organisasjon som bidrar til det motsatte, hevder Antirasistisk Senter.

av ÅSE BRANDVOLD (Klassekampen 11.juni 2010)

– Norske muslimer opplever stadig mer islamofobi. Samtidig gir staten støtte til en islamfiendtlig organisasjon.

Dette sa leder for Antirasistisk Senter Kari-Helene Partapuoli under overrekkelsen av en bred rasismerapport til statsråd Audun Lysbakken (SV) i går. Organisasjonen hun sikter til er Human Rights Service (HRS), som behandles i et eget kapittel i rapporten under overskriften «islamofobi».

Bidrar til det motsatte

– Det blir feil å gi statlig støtte for integrering og samhandling til en organisasjon, som etter vår oppfatning bidrar til det motsatte, sier Mari Linløkken i Antirasistisk Senter til Klassekampen.

Linløkken har vært redaktør for rapporten og koordinert innsatsen til de elleve organisasjonene som har bidratt, deriblant Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Hennes anbefaling til norske myndigheter er å seriøst vurdere om HRS oppfyller formålet til den tilskuddsposten de får statlig støtte fra, nemlig posten for landsdekkende innvandrerorganisasjoner, som arbeider for sosial inkludering og å sikre like muligheter, rettigheter og plikter.

Omstridte Bruce Bawer

I kapittelet om islamofobi hvor HRS har fått en framtredende plass trekker de blant annet fram en av HRS´ ansatte Bruce Bawer, som er en svært kontroversiell amerikansk skribent og forfatter. På sin blogg har han framført det han mener er løsningen på problemet med muslimsk dominans i Europa: «Europeiske myndigheter har en klar vei ut av dette marerittet. De har militære. De har politi. De har fengsler. De er i posisjon til å deportere flylaster med folk hver dag. De kan starte med å redde Europa i morgen.»

– HRS vil si at de driver rettighetsarbeid for muslimske kvinner. Men måten de omtaler muslimer på er generaliserende, og det rammer alle muslimer, sier Mari Linløkken til Klassekampen.

Hun vil ikke spekulere i hvordan vektleggingen av HRS vil tas opp i FNs rasismekomité. Men hun tror islamofobi er et tema de er opptatt av. Hun tror også at Bruce Bawer er kjent for komiteens medlemmer. Klassekampen er kjent med at sju av komiteens 18 medlemmer har bakgrunn fra land som er helt eller delvis muslimske, kan føre til at de fatter interesse for HRS´ islamkritiske virksomhet.

– Min erfaring er at hva norske organisasjoner spiller inn i stor grad legger grunnlag for hva komiteen kommer med, sa Lysbakken under presentasjonen og la til.

– På den måten har vi laget et ris til egen bak når vi har finansiert denne rapporten, sa Lysbakken.

Han har tidligere hatt det overordnede ansvaret for en gjennomgang Integrerings- og mangfoldsdirektoratet hadde av HRS hvor søkelyset var på eventuelle uetiske metoder. Gjennomgangen endte med at organisasjonen fortsatt fikk statlig integreringstilskudd.

– Er du enig med Antirasistisk Senter når de kaller HRS for en islamfiendtlig organisasjon, Audun Lysbakken?

– Jeg er enig i det overordnede perspektivet de har på islamofobi. Altfor ofte handler integreringsdebatten om det som ikke er integrering. Istedenfor å fokusere på for eksempel arbeid, fokuserer man på hijabdebatt. Det bidrar til å hausse opp en stemning som vi må kunne kalle islamofobi. Dette ser vi tendenser til i Norge. Men jeg vil ikke nå kommentere enkeltpunkter i rapporten. Vi får heller komme tilbake til spørsmålet om HRS.

– Lysbakken støtter oss

– Det seiler opp en voldsom ideologisk kamp i Europa, der frihetsverdier som ligger til grunn for det vidunderlige samfunnet vårt skal måtte bryne seg kraftig på krefter som avskyr den samme friheten som brakte dem hit. Et paradoks, men et brutalt faktum. HRS har siden oppstarten for 10 år siden valgt side: frihetsverdiene er ikke til forhandling.

Slik summerer Hege Storhaug opp sitt tilsvar til kritikken i en e-post til Klassekampen. Hun ønsket å presisere at hun i går ikke hadde mulighet til å gå dypt inn i innholdet i rapporten, fordi hun sto på reisefot. Hun ville heller ikke møte Klassekampen, men valgte å svare via e-post.

Storhaug hevder at ingen i Norge har jobbet mer for å løfte muslimske jenter og kvinnene inn i frihet enn HRS.

– Det skal vi fortsette med, og med oss på laget har vi blant andre Lysbakken som støtter HRS i at helseundersøkelser av jenters underliv skal gjeninnføres, skriver Storhaug.

Hun viser til at flertallet i SVs programkomité som Lysbakken ledet i 2008 gikk inn for obligatorisk underlivssjekk for alle norske skolebarn. Men da Klassekampen snakket med Lysbakken om obligatorisk underlivssjekk i forrige uke, sa han at en slik sjekk var uaktuell politikk for regjeringen. Lysbakken skal snart i gang med å evaluere resultatet av de frivillige undersøkelsene som retter seg mot enkelte risikogrupper.

Denne praksisen blir også kritisert i rapporten til FNs rasediskrimineringskomité for å snu et viktig rettsprinsipp på hodet, nemlig at du som forelder i et land hvor omskjæring praktiseres mer enn 30 prosent, er skyldig inntil det motsatt er bevist.

Ikke overrasket

Hege Storhaug er ikke overrasket over at rapporten har en slagside mot kritikk av islam, og legger til at det i FN-systemet jobbes intenst for å forby slik kritikk.

– At sterke politiske motstandere av HRS, som OMOD, Antirasistisk Senter og Mira-senteret har vært med å utarbeide rapporten, understøtter useriøsiteten. Grunntekstene i islam ruinerer daglig menneskers liv, slik grunntekster i kristendommen gjorde i tidligere tider. Ingen ble så vidt jeg vet definert som syke når kritikk mot denne religionen ble brakt til torgs, skriver Storhaug, som står fullt inne for sitatet sitt om Wilders.

– At jeg mener Wilders i mange uttalelser går for langt – som å forby koranen – får meg ikke til å mene at han skal få en offentlig munnkurv. Ytringsfriheten er hellig, mennesket er ukrenkelig, med det er ikke påståtte «profeter» eller «hellige» tekster. At islam har brakt med seg ubehag til Europa, er et uomtvistelig faktum – hvis man har fulgt med utviklingen og sentrale hendelser de siste årene med et ærlig og humanistisk blikk, skriver Storhaug.

----
sakset fra Klassekampen, gjengitt uten tillatelse